Kriterier for godkjenning av forsøk

I det følgende foreslår departementet kriterier som må være oppfylt, for at departementet skal kunne godkjenne forsøk etter integreringsloven § 38. Kriteriene er i stor grad basert på gjeldende rundskriv om forsøk etter introduksjonsloven. Departementet foreslår enkelte endringer sammenlignet med rundskrivet. Bakgrunnen for dette er at integreringsloven

§ 38, i motsetning til introduksjonsloven § 27, åpner for økonomiske forsøk og for innskrenkinger av rettigheter og utvidelse av plikter etter integreringsloven.

I rundskrivet om forsøk er det krav til hva søknader om forsøk må inneholde.

Departementet foreslår ikke å forskriftsfeste krav til søknaden. Departementet vil likevel vise til at de foreslåtte kriteriene for å kunne få godkjenning, sammenholdt med

forvaltningsrettslig regler om opplysning av saken, tilsier at departementet kan kreve at søknaden underbygger at kriteriene er oppfylt.

13.3.2.2 Formålet med forsøket

Departementet kan med hjemmel i integreringsloven § 38 godkjenne unntak fra loven og forskriftene etter loven i forbindelse med tidsavgrensede pedagogiske, økonomiske eller organisatoriske forsøk. Hensikten med slike forsøk er å etablere et erfaringsgrunnlag for å finne ut om nye eller alternative pedagogiske, økonomiske eller organisatoriske løsninger kan bidra til at flere deltagere gjennomfører formell utdanning innenfor rammene av introduksjonsprogrammet eller går over til videre utdanning eller arbeid etter

introduksjonsprogrammet eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Fra 1. august 2017 har det for eksempel vært forsøk med modulstrukturert opplæring for voksne på nivået under videregående opplæring. Kommunene som er med på forsøket, har fått fritak fra gjeldende bestemmelser i introduksjonsloven.

Gode forsøk kan bidra til nødvendige fornyelser og forbedringer i regelverket på

integreringsområdet. Samtidig er departementet opptatt av at forsøksordningen ikke skal oppfattes og benyttes som en ordinær unntakshjemmel, eller få karakter av å være en dispensasjonsadgang. Departementet foreslår derfor at det i forskriften fastsettes som et

Side 43 av 82

kriterium for godkjenning at formålet med forsøket må være å finne bedre løsninger enn dagens regelverk med sikte på at flere enn i dag får gjennomført formell utdanning innenfor rammene av programmet og at andelen deltagere som går over i arbeid eller utdanning etter introduksjonsprogrammet eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap skal øke. Det er dermed bare aktuelt med forsøk dersom utprøvingen kan gi grunnlag for regelendringer, som i tur kan bidra til at flere deltagere gjennomfører utdanning eller går over i videre utdanning eller arbeid. Det kan ikke innvilges forsøk i tilfeller hvor

begrunnelsen bare er at de vanlige reglene ikke passer eller er vanskelig å oppfylle i den situasjonen man står overfor.

13.3.2.3 Fordelene med forsøket må veie opp for ulempene

I merknaden til integreringsloven § 38 i Prop. 89 L (2019–2020) framgår det at de

samlede fordelene ved forsøksordningen må veie opp ulempene som inngrepet i rettigheter etter loven medfører. Departementet foreslår at dette kriteriet fastsettes i forskriften.

Kriteriet innebærer at det må sannsynliggjøres at det man kan oppnå med forsøket, jf.

formålet som nevnt i punkt 13.3.2.2, vil ha en større positiv effekt for deltagerne enn ulempene ved at det gjøres unntak fra reglene i integreringsloven med forskrifter. Jo større inngrep det gjøres i individuelle rettigheter og plikter, desto større må også fordelene ved forsøket være. Det vil også ha betydning om rettighetene innskrenkes på en varig måte, eller om det settes vilkår slik at deltageren kan få oppfylt rettigheten dersom vilkåret oppfylles. Det er i så fall klart at det ikke kan fastsettes urimelige vilkår. I forarbeidene til integreringsloven vises det til at det for eksempel kan være aktuelt med forsøk med redusert introduksjonsstønad i en periode mot å motta det resterende beløpet når deltageren oppnår sine mål.

13.3.2.4 Forsøkene skal ikke hindre oppfyllelse av plikter, mulighet for fritak eller mulighet for permanent oppholdstillatelse eller statsborgerskap I samsvar med det som er lagt til grunn i gjeldende rundskriv, foreslår departementet et krav som skal hindre at forsøkene har urimelige negative konsekvenser for deltagerne i introduksjonsprogrammet eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap. For det første foreslår departementet at det fastsettes i forskriften at forsøket ikke må føre til at deltagerne ikke kan oppfylle sin plikt til å delta i opplæring eller gå opp til avsluttende prøver. Opplæringen er sentral for deltagerens mulighet til å oppnå kompetanse i norsk og samfunnskunnskap, noe som er viktige forutsetninger for å kunne delta i utdanning, arbeid og samfunnslivet for øvrig. Oppfyllelse av plikten til å delta i opplæringen og muligheten til å ta avsluttende prøver, har dessuten betydning for deltagerens mulighet til å oppfylle vilkårene for permanent oppholdstillatelse eller statsborgerskap. Det vil derfor være urimelig om forsøket hindrer deltagerne i å delta i opplæringen og gjennomføre

avsluttende prøver. Av samme årsak foreslår departementet at det fastsettes i forskriften at deltagelse i forsøket ikke må føre til at deltagerne ikke kan få fritak fra pliktene etter ordinære regler om det. Til sist foreslår departementet at det fastsettes i forskriften at forsøket ikke må føre til at deltagerne ikke kan oppfylle vilkårene for henholdsvis permanent oppholdstillatelse eller statsborgerskap.

Side 44 av 82

At deltageren hindres eller ikke kan gjøre noe, omfatter for det første tilfeller hvor deltagerne fratas mulighetene juridisk eller fysisk. Men det er ikke tilstrekkelig at det er juridisk og fysisk mulig for deltagerne å oppfylle plikten til opplæring mv. Deltagerne må også ha en rimelig mulighet.

Kriteriet er ikke til hinder for at det gjennomføres økonomiske forsøk med

insentivordninger knyttet til introduksjonsstønaden. Selv om en deltager kan oppleve at for eksempel midlertidige reduksjoner i stønaden kan gjøre det vanskeligere å

gjennomføre opplæringen, vil ikke deltageren anses å være hindret dersom det er satt vilkår som det er mulig for deltageren å oppfylle og som det er rimelig å kreve at oppfylles.

13.3.2.5 Forsøket kan ikke innebære unntak fra saksbehandlingsregler som skal ivareta den enkeltes deltagers rettssikkerhet

Departementet foreslår at det fastsettes i forskriften at forsøket ikke kan innebære unntak fra saksbehandlingsregler som er gitt av hensyn til deltagernes rettssikkerhet, og

departementet ikke finner at dette hensynet ivaretas minst like godt ved den

framgangsmåten det søkes om samtykke til. Dette er tilsvarende kriterium som gjelder for forsøk etter forsøksloven. At det ikke kan gjøres inngrep i den enkeltes rettssikkerhet følger også av gjeldende rundskriv om forsøk etter introduksjonsloven.

Ettersom det i forsøkene etter integreringsloven § 38 kan gjøres unntak fra deltagernes individuelle rettigheter og plikter, er det ekstra viktig at rettssikkerheten til deltagerne ivaretas. Saksbehandlingsregler som skal ivareta deltagernes rettssikkerhet vil typisk være regler om fremgangsmåten med avgjørelser som gjelder den enkelte deltager. Hensikten med slike regler er å beskytte den enkelte mot forskjellsbehandling, urettferdighet og urimelige avgjørelser. Departementet anser det ikke som aktuelt med regelendringer som fratar deltagere slike sentrale rettssikkerhetsgarantier. Det er derfor heller ikke aktuelt å gjennomføre forsøk med slike unntak uten at det samtidig innføres krav om annen framgangsmåte som ivaretar deltagernes rettssikkerhet minst like godt.

Selv om det ikke kan gjennomføres forsøk som fratar deltagerne rettssikkerhet, kan det juridiske grunnlaget for avgjørelsen endres ved at forsøkene kan innebære innskrenkinger av rettighetene og utvidelser av pliktene til deltagerne.

13.3.2.6 Forsøket kan ikke innebære unntak fra kommunens plikt til å registrere nødvendige opplysninger i personregistre

Departementet foreslår at det fastsettes i forskriften at forsøket ikke kan innebære unntak fra kommunens plikt til å registrere nødvendige opplysninger i Nasjonalt

introduksjonsregister (NIR) eller andre personregistre med hjemmel i integreringsloven.

Dette følger også av gjeldende rundskriv om forsøk etter introduksjonsloven.

Registreringen av opplysninger er nødvendig for at offentlige organer kan ivareta sine oppgaver på integreringsfeltet, noe som har stor betydning for den enkelte som har rettigheter og plikter etter integreringsloven. Videre er slik registrering et viktig grunnlag for videreutvikling av ordningene og utarbeidelse av statistikk. Det åpnes derfor ikke for unntak fra krav til registrering i personregistre.

Side 45 av 82

Departementet vil for øvrig understreke at kommuner ikke kan påregne endringer i NIR eller andre personregistre tilpasset deres konkrete forsøk. I tilfeller hvor eksisterende personregistre ikke åpner for registrering av nødvendige personopplysninger i forsøket, må kommunen selv sørge for registrering og behandling av personopplysninger som er nødvendige for gjennomføring, monitorering og evaluering av forsøket.

13.3.2.7 Forsøket må evalueres og evalueringen må rapporteres til departementet

Hensikten med forsøk er å etablere et erfaringsgrunnlag for å finne ut om nye eller alternative pedagogiske, økonomiske eller organisatoriske løsninger kan bidra til at flere deltagere går over i arbeid eller utdanning etter introduksjonsprogrammet eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap. For at forsøkene skal kunne gi et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere behovet for fornyelser og forbedringer i regelverket på integreringsområdet, bør forsøkene evalueres.

Departementet foreslår derfor at det fastsettes i forskriften at forsøket må evalueres og at evalueringen rapporteres til departementet. Det foreslås at kravet fastsettes som et

kriterium for godkjenning. Dette betyr at det på søknadstidspunktet må være en plan for evalueringen. Departementet foreslår ikke at det stilles krav om at evalueringen må gjennomføres av et uavhengig forskningsmiljø, men understreker at det må være en evaluering som gir et godt grunnlag for departementet til å vurdere effekten av forsøket.

13.3.2.8 Andre kriterier

Departementet har også vurdert om det bør stilles krav om at kommunen fastsetter forskrift om hvilke regler som fravikes og hvilke regler som eventuelt erstatter disse i forsøksperioden. Det vises til at det i forsøksloven § 5 er et slikt krav. En fordel med at kommunen fastsetter en slik forskrift, vil være at forskriften blir kunngjort og at det dermed vil være tilgjengelig hvilke regler som gjelder og ikke i forsøksperioden. På den annen side vil deltagere etter integreringsloven antagelig i liten grad forholde seg direkte til forskriftene og kommunen må uansett sørge for informasjon om forsøket til dem det berører. Departementet mener dessuten at det er lite hensiktsmessig at kommunen skal vedta en slik forskrift da det er departementet gjennom godkjenningen av forsøket som bestemmer hvilke regler som kan fravikes og hva disse eventuelt skal erstattes med. Det er heller ikke krav om dette etter gjeldende rundskriv om forsøk etter integreringsloven.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at det ikke stilles krav om at kommunen fastsetter forskrift om hvilke regler som gjelder i forsøksperioden.