5.2 KRAV OG OPPFØLGING AV PLATTFORMSJEFENES KOMPETANSE
5.2.1 Krav og ansvarsforhold i tilknytning til kompetanseutvikling
I ConocoPhillips finnes det en rekke dokumenter som omhandler krav til plattformsjefenes kompetanse. Av disse fremgår det at rammebetingelsene til målkravene er hjemlet i ulike Ptil forskrifter. Dette å være seg i første rekke Styringsforskriften § 14 (2010), Rammeforskriften § 12, 18, 21 (2010) og Aktivitetsforskriften § 21, 22 (2010). Kort oppsummert så uttrykker disse forskriftene at ConocoPhillips til en hver tid er ansvarlig for å sikre at de har tilstrekkelig og kompetent personell til å ivareta og utføre aktiviteter i alle faser av virksomheten i henhold til helse-‐, miljø-‐ og sikkerhetslovgivningen. I tillegg skal personellet kunne håndtere fare-‐ og ulykkessituasjoner (ConcocoPhillips, 2013b). For å etterleve myndighetskravene blir det opplyst i flere av selskapets styringsdokumenter at de følger Norsk olje og gass19 sine retningslinjer og anbefalinger til hvordan olje-‐ og gassindustrien kan håndtere ulike krav og problemstillinger (ConcocoPhillips, 2011a;
ConocoPhillips, 2013a). Dette medfører blant annet at ConocoPhillips forholder seg til anbefalingene som er gitt i ”Dokument 002” som omhandler retningslinjer for sikkerhets-‐ og beredskapsopplæring av offshore personell (Norsk olje og gass, 2014).
Med utgangspunkt i Ptil sine forskrifter og Norsk olje og gass sine retningslinjer har ConocoPhillips utarbeidet en rekke styrende dokumenter og matriser (ConcocoPhillips, 2011a, 2013a, 2013b; ConocoPhillips, 2013a, 2013b) som blant annet tar for seg målkrav til plattformsjefenes kompetanse. Kompetansemålmatrisene skal i utgangspunktet være
”levende” dokumenter som fortløpende oppdateres med nye eller endrede mål.
Prosedyreeier og ansvarlig for å sikre at kravene til opplæring, kompetanse og bemanning følges er Manager Resource & Competency20. Til syvende og sist er det likevel plattformsjefene ute på de respektive installasjonene som sitter med det endelige ansvaret for å påse at personellet har nødvendig kompetanse. Alle definerte kompetansemål i selskapet har en eier som er ansvarlig for å definere hvilke stillinger og roller målkravet
19 Norsk olje og gass er en interesse-‐ og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskaper og leverandørbedrifter på norsk kontinentalsokkel. Norsk olje og gass er en landsforening i Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO (Norsk olje og gass, 2014).
20 Senteret kalt Resource & Competency er et helt nytt konsept som fortsatt er i utviklings-‐ og
implementeringsfasen. Dette senteret har som nevnt ansvar for å sikre at alle som skal utføre arbeid for selskapet har eller får nødvendig opplæring og trening slik at de til en hver tid innehar tilstrekkelig kompetanse.
gjelder for. Eieren er også ansvarlig for å kvalitetssikre det faglige innholdet. På bakgrunn av dette befinner eierskapet og ansvaret for de ulike kompetansemålkravene seg hos mange forskjellige sentere (ConcocoPhillips, 2011a). Som en konsekvens av denne ordningen eksisterer det noe uklarhet i forhold til hvilke krav som er gjeldene. I tillegg verserer det også ulike formuleringer av målkravenes titler og innhold i forskjellige dokumenter. Denne måten å organisere og formalisere ansvaret for kompetansemålkravene på oppleves derfor av nesten samtlige informanter i landorganisasjonen som for differensiert og uklart:
Vi gjør altfor mye dobbeltarbeid! Vi springer alle etter den samme ballen!
En av informantene mener sågar at uklare krav og eierforhold kan føre til svikt i oppfølgningen og virke hemmende på læring ved at det kan oppstå usikkerhet om hva som er forventet kompetanse eller gjeldene prosedyrer. En av plattformsjefene understreker betydningen av klare ansvarsforhold og krav på denne måten:
For å lykkes med kunnskapsoverføring på arbeidsplassen er det viktig med tydelig ledelse og forventninger. Jeg mener at det er viktig at man vet hvorfor og hvilke krav som stilles til HMS slik at egenlæringen går mer automatisert fordi den ligger der.
Det som derimot er helt klart er at det stilles mange kompetansemålkrav til plattformsjefene og noen av disse som målene om system-‐ og prosedyreforståelse er gjeldene for alt ledene personell offshore (vedlegg 5). Disse målene har blitt definert med utgangspunkt i både eksternt regelverk som myndighetskrav, bransjekrav og etter interne behov i ConocoPhillips (ConcocoPhillips, 2011a, 2013a, 2013b).
Som et ledd i kompetanseutviklingen er det et krav om at alt ledene personell offshore må gjennom en endringsledelsesprosess eller Management of change prosess (MOC-‐prosess) for å avdekke mulige gap eller mangler i kunnskapen (ConcocoPhillips, 2013a). For å kunne gjennomføre MOC-‐prosessen og for å ha kontroll på kompetansen til de ansatte i selskapet blir alt som kan dokumenteres med godkjent sertifikat, kursbevis eller signerte
kursdeltakerliste registrert i SAP21. I tillegg blir også dokumentert eller bekreftet erfaringsbasert kompetanse registrert i dette systemet (ConcocoPhillips, 2011a). Som en del av denne prosessen stilles det også særskilte krav som kun er gjeldene for plattformsjefer i ConocoPhillips. Ut fra de forskjellige dokumentene som vi har fått tilgang på har vi i tabell 5-‐
1 satt sammen noen av kompetansekravene i tilknytning til systemkunnskap, beredskap og krisehåndtering som stilles til plattformsjefene. For komplett matrise se vedlegg 5.
Kompetansekrav til plattformsjefer i ConocoPhillips Merknader
Grunnleggende beredskapsopplæring NOG, 1. Linje.
Grunnleggende beredskapsledelse 3 dagers OLF kurs.
Internt CopNo kurs beredskap Del 1 og del 2.
Samhandling og ledelse ved prosesstekniske hendelser Delta som observatør.
OIM grunnkurs 2 dager.
Grunnleggende regelverkskompetanse Grunnkurs i Ptils regelverk -‐ 2 dagers kurs.
Grunnleggende skadestedslederkurs 3 dagers CopNo kurs.
Kjennskap til well integrity Delta på intern kurs i brønnintegritet.
Granskningskompetanse Delta på 3 dagers granskingskurs.
Overlapp med eksisterende OIM Ca. 1 ukes overlapp. Deltatt på øvelser.
Ledertrening i beredskap og krisehåndtering (OIM-‐kurs) 5 dagers kurs med avsluttende eksamen.
Beredskapsledelse repetisjon 2 ganger i året.
Grunnleggende Search & Rescue kurs
Tabell 5-‐1 Eksisterende krav relatert til systemkunnskap, beredskap og krisehåndtering (ConcocoPhillips, 2013a, 2013b; ConocoPhillips, 2013a, 2013b)
Begynnelsen på formaliseringen av de spesifikke kravene skissert i kompetansematrisen (vedlegg 5) startet tilbake i 2002 og er basert på en av plattformsjefenes egne erfaringer. I den senere tid har kravene blitt videreutviklet, men det påpekes likevel av så og si samtlige plattformsjefer, samt flere av informantene i landstillinger at det er ønskelig med en ytterligere formalisering av kravene for å unngå for store variabler i kompetansenivået. Det stilles nemlig ikke spesifikke krav til annen form for utdannelse eller erfaringsbakgrunn utover myndighetskravene til beredskapskompetanse og kravene i matrisen for å kunne bekle stillingen som plattformsjef i ConocoPhillips. Mange av informantene mener blant
21 SAP er en programvare som er myntet på regnskap og økonomi, samt ordrebehandling, lagerstyring, logistikk, produksjon og personalbehandling.
annet derfor at det bør utvikles et eget lederutviklingsløp eller ”OIM curriculum” som mer konkret forteller hva plattformsjefene skal kunne, hvem som har ansvaret for de ulike prosessene, samt hvordan og hvorfor målene skal nås. En av informantene i landorganisasjonen uttaler følgende om hvordan dette arbeidet oppfattes i dag:
Det vi selvfølgelig følger er minimumskravet i forhold til beredskapsledelse, altså myndighetskravene, og du kan kanskje noe om beredskap etter å ha vært på et kurs, men det sier egentlig ikke noe om kompetansen. Vi vet mye om hva vi synes en OIM burde kunne før han blir det, men vi tar det i dag helt på hælen. Det er ikke satt i system! Dette kan vi bli bedre på!
Selskapet har allerede startet på denne prosessen, og i slutten av 2013 ble det innført et OIM kurs som kalles ”Ledertrening i beredskap og krisehåndtering” med krav til testing og godkjenning av egnethet i beredskaps-‐ og krisehåndteringssituasjoner. Informantene er unisont enige om at dette er en positiv tilvekst som er med på å heve kompetansen og skape en felles plattform. Flere av informantene ønsker sågar at kurset bør gjennomføres oftere da det oppleves som en god arena for kunnskapsoverføring og kompetanseutvikling. I tillegg mener samtlige av plattformsjefene at kurset bør inngå i en tidligere fase i lederutviklingsløpet for både å kunne inkludere, men også for å screene potensielle kandidater. En av informantene i en høyere lederstilling i selskapet uttaler følgende om kravet til egnethet og beredskapskompetanse:
Det er beredskapsoppgaven som er det aller, aller viktigste at OIMen har kontroll på. Han må kunne foreta sikre vurderinger underveis i hverdagen i forhold til de arbeidsoppgavene som pågår og ha beredskapsplanen og samtlige aktiviteter godt drillet inn i tilfelle hendelser.
Denne oppfatningen støttes også av alle plattformsjefene hvorpå en av dem sier:
Det er lett å gli gjennom de vanlige kursene! I dette nye kurset blir en testet i litt mer utprøvende scenarioer som krever andre typer egenskaper som ikke ellers er så lett å avdekke. Bra dette har kommet nå og at nye OIM kandidater må gjennom en slik opplæring før de tiltrer, og ikke i etterkant slik som for meg.
Til tross for alt det positive er det en hake ved OIM-‐kurset som to av informantene har bitt seg merke i. Dette er at metodikken og verktøyene som anvendes ikke er tilpasset systemene ConocoPhillips benytter på sine installasjoner. Informantene tenker da spesielt på bruken av tavle i stedet for RTL22 og opplever at dette medfører en svekkelse av kursets overføringsverdi og mulighetene for å dele erfaringer. Årsaken til ulikhetene mener informantene skyldes at kurset er nytt og manglende kommunikasjon og samarbeid internt i organisasjonen.