Kontaktetablering og formidling av elever til NAV-veilederne

Det at NAV-veilederne har fått egne kontorplasser på skolen oppleves som positivt i samt-lige lokalprosjekter, og begrunnes eksempelvis slik:

«Det har gjort at terskelen for å ta kontakt med NAV veileder har vært lav for ele-vene. Den øvrige elevtjenesten har også dratt nytte av den plasseringen da det har vært lett å henvise elever, drøfte saker eller invitere NAV-veileder med på elevsam-taler. Det har også vært viktig å dele/ få generell informasjon om hvordan NAV og andre tjenester fungerer og hvilke elevtilbud som finnes, både internt på skolen og utenfor» (rektor).

NAV-veilederne deltar som nevnt rutinemessig på møter med elevtjenester, der det også tas opp saker rundt enkeltelever som sliter med skolegang og der det koordineres og samordnes nødvendig bistand til disse elever. En NAV-veileder:

«Skolen har vært tydelig at jeg skal være plassert i ressursteamet og vi sitter i samme gang. Det har vært veldig positivt og det har vært inkluderende. Jeg har blitt en del av teamet. Alle rådgivere har vært flink til å formidle elever til meg. De har vært flinke til å tenke NAV med en gang. Det er særlig økonomi som de har sendt til oss.»

Vi har ikke stilt spørsmål om henvisningsrutiner direkte, men på spørsmål som dreide seg om tverrfaglig samarbeid med skolens elevtjenester, fikk vi også en del opplysninger om henvisning og formidlingsrutiner. Disse tyder på at sosialpedagogiske rådgivere er de samarbeidspartnerne som NAV-veilederne har hatt tettest kontakt med og som pleier å formidle elever til NAV-veilederne. Sosialrådgivere tar kontakt med NAV-veiledere når det gjelder enkeltelever som kan trenge NAV-bistand. NAV-veilederne har møter med de ak-tuelle elevene alene eller sammen med rådgiver, helsesøster og/eller foresatte. Andre fora for formidling er klasselærerråd, møter med kontaktlærere, rådgivere og andre elev-tjenester.

Her følger et par eksempler på hvordan dette håndteres i praksis:

Ved Godalen vgs. går NAV-veilederne ved skolestart gjennom inntakslistene sammen med sosialrådgiver. Der retter man blikket spesielt på elever med høyt fravær og dem som henvises fra PPT og via OT, og noen av elevene blir kontaktet av NAV-veilederne. Ellers formidles nye elever til NAV-veilederne i hovedsak fra sosialrådgiverne i forbindelse med møter i det sosialpedagogiske teamet der saker blir drøftet og der det gis felles informa-sjon.

«Noen av elevene blir kontaktet av NAV-veilederne ut fra den informasjonen som foreligger om dem. Skolens miljøarbeider og yrkesrådgiver er viktige ressursperso-ner for flere av elevene NAV-veilederne arbeider med. De ser eleven oftere i skole-miljøet og kan gi nyttig informasjon» (Årsrapport Stavanger 2014-15).

I tillegg kan blir NAV-veilederne bli «koblet på» elevsaker på klasselærerrådsmøte. På Go-dalen skole holdes disse cirka hver 4. uke. Her samles avdelingen og elevlistene gjennom-gås: «På disse møtene kommer nyttig informasjon om elevene. Møtene ser vi som en god arena hvor vi kan få koble oss tidlig på de aktuelle elevsakene,» kommenterer NAV-veilederne i sin årsrapport for 2014.

Også i Tromsø kan NAV veileder delta i klasselærerråd etter forespørsel fra kontaktlærer eller på eget initiativ. Her drøftes det saker om enkelte elever med behov for tilretteleg-ging på skolen og eventuelle tiltak/oppføltilretteleg-ging fra NAV veileder. Men det påpekes også:

«Fordi alle klasselærerråd avholdes samtidig, er det vanskelig å rekke over alle ak-tuelle elevsaker. Det kan være hensiktsmessig å velge en avdeling, eller et tema pr.

gang som for eksempel gi bistand til elever som ikke får lærlingplass» (Årsrapport Tromsø 2014-15).

Ved noen av skolene som har flere NAV-veiledere, er disse koblet opp mot klasseteam i forskjellige avdelinger og for eksempel tildelt de klassene som har mer utfordringer enn andre. Tanken er at det skal være mulig å få raskt og direkte kontakt med rådgiverne eller kontaktlærere i disse klassene, dersom det er elever som kan ha behov for NAV-bistand.

NAV-veilederne både på Stovner vgs. og på Hellerud vgs. har ukentlige møter med rådgi-verne, miljøarbeider og minoritetsrådgiver for å fordele saker seg imellom. Avdelingsleder kommer inn i bildet når fravær er for høyt og utskriving vurderes, og dessuten ved alvorli-ge atferdsproblemer, rus og kriminalitet. NAV veilederne kan også bli invitert til møter med kontaktlærer, avdelingsleder og rådgiver for de enkelte klassene, der det tas opp elevsaker og de kan bli invitert til lærerrådsmøter der elevenes faglige utfordringer er i fokus. I tillegg får NAV-veilederne henvendelser fra avdelingsledere, SaLTO-koordinatorer og OT-kontakter i bydelene. Vi har ikke undersøkt nærmere hvilke av disse møtene som først og fremst handler om henvisning av elever og hvilke dreier seg om oppfølging eller generell erfaringsutveksling.

Det at sosialrådgiverne utgjør NAV-veiledernes nærmeste samarbeidspartnere på skolen, betyr imidlertid ikke at ikke også lærere og andre skoleansatte henviser elever til NAV:

«NAV veilederne opplever å ha blitt gjort kjent slik at flere og flere lærere henvender seg direkte med elevsaker,» heter det i en årsrapport og i en annen årsrapport opplyses det:

«Både rådgivere, kontaktlærere og andre på skolen kan henvise elever til NAV veileder, og elever kan også henvende seg på egenhånd.»

Men selv om NAV-veilederne møter både lærere/kontaktlærere, ledere, ulike rådgiverne og andre i skolenes elevtjenester og kan få formidlet elever fra ulike hold, er sosialrådgi-verne ofte bindeleddet mellom kontaktlærere og NAV-veilederne. Direkte kontakt og henvisning til NAV-veileder fra kontaktlærer ser ut til å være mindre vanlig. En kontaktlæ-rer sier:

«Jeg har noen elever som har vært innom NAV-veileder, men er litt usikker på rol-len. Jeg har vært på trekantmøter og informert om eleven, og rådgiver peiler da eleven inn i forhold til hvem som kan være relevant for oppfølging: NAV-veileder, helsesøster eller liknende. Det er for eksempel en elev som føler stort ansvar for sin psykisk syke mor. Moren får ikke støtte fra det offentlige. De har ikke økonomi.

Rådgiverne vil i denne saken ikke ha kompetanse til å gå inn i denne familiesitua-sjonen. Det er helt klart en NAV-oppgave. De kan dra på hjemmebesøk. Komman-dolinjen ligger hos rådgiver som sluser videre. Lærere lurer litt på hva NAV-veilederne bidrar med. Det er vanskelig for dem å gi informasjon til elevene om dem. Det er behov for at kontaktlærerne visste mer om hva NAV-veiledernes rolle er.»

NAV-veilederne har riktignok et mandat som ligner mandatet til skolens sosialrådgiverne, men en avgjørende forskjell er at NAV-veiledere har flere andre virkemidler, for eksempel

kan NAV bistå de unge med økonomi, bolig og også hjelpe familiene deres dersom det trengs. Usikkerheten om NAV-veilederens rolle blant lærere, som denne kontaktlæreren gir uttrykk for, indikerer at nettopp dette er et tema som må tas opp og informeres om internt på skolen til alle ansatte, også lærerne.

NAV-veilederne får også direkte henvendelser fra elever. Ved Jessheim vgs. har elevene for eksempel mulighet til å ta direkte kontakt med NAV-veileder via «Drop in» på faste dager og i skolens lunsjtid. Dette informeres det om på skolens oppslagtavler rundt om på skolen. I årsrapporten utdypes dette slik:

«Det er varierende hva elevene søker hjelp til når de oppsøker NAV-veilederne på kontoret, men eksempelvis kan det dreie seg om hjelp til å finne riktig skjema på NAV.no, hjelp til å søke deltidsjobb, veiledning rundt stønad om bidrag for den som er under 18 år og søknader om utstyr fra hjelpemiddelsentralen. En del synes å stikke innom bare for å få en prat med en «voksen» som kan lytte til dem og ut-fordringene de har.»

Også ved de andre skolene kan elevene ta direkte kontakt med NAV-veilederne, enten på kontoret, telefon, eller når de «vandrer rundt på skolen», i gangene og kantinene. Men hvorvidt elevene er kjent med dette tilbudet og benytter seg av det, varierer:

«Det at NAV-veilederne er en del av elevtjenesten innebærer at elevene blir kjent med at de kan kontakte NAV-veilederne for hjelp og informasjon. Men vi så at det var veldig få som tok kontakt og at de elevene som NAV-veilederne jobbet med, er blitt formidlet fra rådgiver og kontaktlærer. Men elevene har brukt det lite til nå.

Det første året måtte vi bruke for å bli kjent med hverandre. Tjenesten ble mer kjent for elevene og kanskje har henvendelsene økt» (rektor).