• No results found

Håndbok N400  Utgave 2011 Side 132 

5.2 Konstruksjonsregler

5.2.1 Generelt 

5.2.1.1  

Bruer skal ha riktig vertikal‐ og horisontalkurvatur for en lastsituasjon med alle  permanente laster, se pkt. 5.1.2.2. 

5.2.1.2  

Det skal legges vekt på vedlikeholdsvennlige konstruksjoner. Alle konstruksjonsdeler  skal utformes med sikte på god og hensiktsmessig vannavrenning. Detaljer utformes slik  at vannlommer ikke oppstår. Det skal være god tilgjengelighet for inspeksjon og 

vedlikehold av alle eksponerte flater. 

5.2.2 Statisk system og fugeplassering 

Vedlikehold og reparasjon av fugekonstruksjoner kjennetegnes ved høye kostnader og  store ulemper for trafikantene. Det skal derfor velges statisk system og fugeplassering  som er optimal mht. framtidig vedlikehold.  

Antall fugekonstruksjoner pr. bru skal minimaliseres eller unngås helt. Videre skal en  minimalisering av antall fuger prioriteres foran en minimalisering av antall lagre dersom  det må velges mellom disse. 

5.2.2.1 Fugefrie bruer 

Fugefrie bruer (landkarløse‐ eller landkarfrie bruer, integral bridges osv.) karakteriseres  ved at de er uten fugekonstruksjon og at landkarvinger er støpt i ett (monolittisk) med  overbygningens endetverrbærer. 

Fugefri bruende kan understøttes av søyler, veggsøyle, skiver, peler osv. avhengig av  grunnforhold. Opplegget kan plasseres under endetverrbæreren eller litt inn under  overbygningen slik at enden blir utkraget; se pkt. 5.2.3 mht. begrensninger. Forbindelsen  mellom over‐ og underbygning kan utformes monolittisk, med betongledd eller med  lager. 

Brutypen skal ha overgangsplater iht. pkt. 5.3.7.5 ( s.  ). 

5.2.2.1.1   

Betongbruer med totallengder opptil 80 m utformes som fugefrie bruer under 

forutsetning av fastholding noenlunde på midten. Med fastholding i én ende er grensen  40 m. 

5.2.2.1.2  

For andre materialer eller samvirkekonstruksjoner kan grenser for totallengder  beregnes/ vurderes basert på temperaturutvidelseskoeffisienter, materialets 

reaksjonsevne mht. temperaturendring og anbefalt maksimal lengde for betongbruer i  pkt. 5.2.2.1.  

BRUPROSJEKTERING  5 Generelle konstruksjonskrav 

5.2 Konstruksjonsregler 

Håndbok N400  Utgave 2011 Side 133 

5.2.2.2 Bruer med fuger 

Betongbruer med totallengder større enn 80 m, se pkt. 5.2.2.1.1, skal prosjekteres med én  eller to fuger (brufuge eller fugekonstruksjon). For andre materialer eller 

samvirkekonstruksjoner gjelder grensene iht. pkt. 5.2.2.1.2. Fugene skal plasseres ved  landkar, dvs. plassering ute i spenn eller over pilar er ikke tillatt. Unntatt fra kravet er: 

‐ Hengebruer, der plassering ved tårn tillates. Forutsetningen er at eventuelle  viadukter fastholdes ved landkar og at bevegelsene tas opp i fuge ved tårn. 

‐ Ferjekaibruer, se egne regler i pkt. 6.8 (s. ). 

‐ Bevegelige bruer, se egne regler i pkt. 6.3 (s. ). 

Bruer med totallengde opptil 400 – 500 m skal prøveprosjekteres med fastholding i  lengderetning i den ene enden og med fuge i den andre. Unntatt fra dette kravet er  buebruer med delvis over‐/ underliggende og underliggende kjørebane. 

I fastholdingsenden kontrolleres det for de horisontale deformasjonene som oppstår i  nivå med slitelaget når bruenden roterer om opplagringen, for følgende 

lastkombinasjoner: 

1. Trafikklasten alene, i ugunstigste stilling på overbygningen for rotasjon om horisontal lagerakse (opplagerlinjen), og med lastfaktor 0,7. Eventuelle sentrifugale effekter av trafikklasten inkluderes. Tillatt deformasjon er 7 mm.

2. Maksimal vindlast alene, for rotasjon om vertikal akse (fastlageret), og med lastfaktor 0,5. Tillatt deformasjon er 10 mm.

To‐fugeløsningen velges hvis deformasjonskravene overskrides. Fundamenterings‐

forholdene kan også være begrensende for én‐fugeløsningen pga. behov for opptak av  store forankringskrefter. Fugetypebehov for én‐fuge‐ og to‐fugeløsninger skal vurderes. 

Hvis én‐fugeløsningen må ha en komplisert, vedlikeholdskrevende fugekonstruksjon  med bevegelige deler, kan to‐fugeløsningen med enkle fingerfuger foretrekkes. 

Fastholdingsenden skal ha samme løsning som beskrevet i pkt. 5.2.2.1.  

5.2.2.3 Fuger og lavbrekk 

For bruer med lavbrekk gjelder følgende: 

‐ Fuger eller overgang bru/fylling tillates ikke plassert i området 10 m til hver side  for et lavbrekk 

‐ Fuger skal plasseres så langt unna lavbrekket at de blir liggende ca.0,20 m høyere  enn en tilsvarende tenkt fuge i lavbrekket 

5.2.3 Utkraget overbygning forbi endeopplegg 

Maksimal tillatt utkraging av overbygning forbi endeopplegg er 2,5 m, målt parallelt  med bruas senterlinje fra ende overbygning til horisontal rotasjonsakse (opplagerlinjen)  på søyler eller lagre, se figur 5.1. 

BRUPROSJEKTERING  5 Generelle konstruksjonskrav 

5.2 Konstruksjonsregler 

Håndbok N400 Utgave  2011 Side 134 

Figur 5.1‐ Tillatt utkraging av bruoverbygning 

5.2.4 Inspeksjonsrom i kassetverrsnitt 

5.2.4.1 Generelt 

For kassetverrsnitt generelt, som forutsettes tilgjengelig iht. vanlige inspeksjonsrutiner,  er kravet til gjennomgående fritt rom B x H = 1,0 x 2,0 m, se figur 5.2. Kravet gjelder  kassetverrsnitt brukt i bjelkebruer, buebruer, rigler mellom søyler, i tårn for henge‐ og  skråstagbruer ol. 

Figur 5.2‐ Inspeksjonsrom i kassetverrsnitt 

5.2.4.2 Konstant kassehøyde 

For bjelke‐ og buebruer med konstant kassehøyde og total kasselengde L < 100 m, er det  generelle kravet senket til minste fri høyde H = 1,6 m. For L > 200 m gjelder det generelle  minstekravet på H = 2,0 m. For mellomliggende verdier kan det interpoleres lineært. 

Forutsetningen er dør iht. kravene i begge bruender, se pkt. 7.2.8 ( s.  ). Hvis bare den  ene enden har dør, dvs. den andre har luke i bunnplata, halveres kasselengdene over. 

Figur 5.3 viser løsning med én dør. 

BRUPROSJEKTERING  5 Generelle konstruksjonskrav 

5.2 Konstruksjonsregler 

Håndbok N400 Utgave  2011 Side 135 

Figur 5.3 ‐ Fri høyde for inspeksjon i kassetverrsnitt med konstant høyde 

5.2.4.3 Variabel kassehøyde 

For bjelke‐ og buebruer med variabel kassehøyde, gjelder følgende for området c av  innerspenn: 

‐ Med kasselengde L < 200 m og c < 50 m er det generelle kravet senket til minste  fri høyde H = 1,6 m. Forutsetningen er et område a > 10 m i hver ende av spennet  med H > 2,0 m. Videre at avstanden mellom områdene a og c, dvs. b < 25 m får et  lineært høydeforløp, se figur 5.4. 

‐ Med kasselengde L > 400 m, gjelder det generelle kravet til minste fri høyde   H = 2,0 m over hele lengden. 

‐ Med kasselengde 200 < L < 400 m finnes kravet til minste fri høyde i c‐området  ved å interpolere lineært. 

Forutsetningen er dør iht. kravene i begge bruender, se pkt. 7.2.8 ( s.  ). Med tilkomst via  dør i én ende og luke i den andre, halveres kasselengdene. Figur 5.4 viser løsning med  én dør. 

Figur 5.4 – Fri høyde for inspeksjon inni kassetverrsnitt med variabel høyde 

5.2.5 Tilkomst til lagre 

I områder ved lagre skal konstruksjoner utformes med tilstrekkelig fri åpning for å sikre  tilgjengelighet ved inspeksjons‐/vedlikeholdsarbeider. 

Følgende krav gjelder for høyde H avhengig av dybde D, se figur 5.5 til 5.8: 

BRUPROSJEKTERING  5 Generelle konstruksjonskrav 

5.2 Konstruksjonsregler 

Håndbok N400 Utgave  2011 Side 136 

D <  400 mm:   H  ≥  200 mm  400 mm   ≤  D   ≤  1200 mm:  H   ≥ 0,5 D  D > 1200 mm:   H   ≥ 600 mm 

Størrelse på H vurderes spesielt for konstruksjoner med glidelagre som har store  bevegelser. 

Figur 5.5 ‐ Krav til frihøyde ved lagre – 1 sidig tilk/ fastlager 

Figur 5.6 ‐ Krav til frihøyde ved lagre – 2 sidig tilk/ bevegelig lager 

BRUPROSJEKTERING  5 Generelle konstruksjonskrav 

5.2 Konstruksjonsregler 

Håndbok N400 Utgave  2011 Side 137 

Figur 5.7 ‐ Krav til frihøyde ved lagre – 1 sidig tilk/ bevegelig lager 

Figur 5.8 ‐ Krav til frihøyde ved lagre – 2 sidig tilk/fast ell. bev. lager 

5.2.6 Tilkomst til fuger 

Fuger skal være lett tilgjengelige for inspeksjon. 

Under fugekonstruksjonen i hele dens lengde skal det være tilgjengelighet for 

inspeksjon. Inspeksjonsrommet skal ha et tverrsnitt på min. b x h = 1000 mm x 2000 mm,  se figur 5.9. Hvis rommet bygges inn i landkaret, skal det dreneres og tilgjengelighet  sikres med låsbar dør. Spalter under brua, mellom overbygning og landkar som gir  adgang til lukkede rom og avsatser, skal tettes med netting e.l. for å hindre fugler og dyr  i å komme inn, se figur 5.7. 

For fugekonstruksjoner nær bebyggelse skal undersiden bygges inn for å begrense  eventuell fugestøy. 

BRUPROSJEKTERING  5 Generelle konstruksjonskrav 

5.2 Konstruksjonsregler 

Håndbok N400 Utgave  2011 Side 138 

Figur 5.9 ‐  Fugerom 

5.2.7 Tilkomst rundt søyler inntil vegg 

Ved overgang bru/fylling kan søyler være plassert nært inntil frontmur. Se f.eks.  

figur 5.1 foran, samt figurene 5.10 og 5.11.  

For å sikre tilkomst for drift og vedlikehold gjelder følgende krav: 

a) Avstand mellom søyler, uavhengig av søyleform og dimensjoner, ≥ 1,0 m b) Avstand mellom søyler og vegg:

    A ≥  0,6 m + B/2 – R (parametre framgår av figur 5.10 og 5.11)      Gjelder opptil en øvre verdi på 1,0 m 

Figur 5.10 ‐ Tilkomst rundt sirkulære søyler 

BRUPROSJEKTERING  5 Generelle konstruksjonskrav 

5.2 Konstruksjonsregler 

Håndbok N400  Utgave 2011 Side 139 

Figur 5.11 ‐ Tilkomst rundt avlangt søyletverrsnitt 

5.2.8 Landkarvinger 

For landkarvinger orientert parallelt med kjøreretningen, skal vingeavslutningen føres  minimum 500 mm inn i den horisontale delen av fyllingskjeglen. Vingedybden ved  avslutningen skal være minimum 500 mm målt i forhold til ok slitelag, se figur 5.12. 

For vinger med lav kantdrager skal utformingen være iht. pkt. 1.2.4.3.  

Frontmur på landkarløse bruer og tilsvarende konstruksjonsdel på skivelandkar skal på  luftsiden ha en minimum dybde på 800 mm under fyllingsnivå. Kravet gjelder også  vingene generelt, se figur 5.12. 

Figur 5.12 ‐ Landkarvinger 

BRUPROSJEKTERING  5 Generelle konstruksjonskrav 

5.2 Konstruksjonsregler 

Håndbok N400 Utgave  2011 Side 140 

5.2.9 Overgangsplater 

Dette punktet omhandler geometrikrav. For krav til dimensjonering, se pkt. 5.3.7.5. 

5.2.9.1 Generelt 

For å redusere ulempene ved eventuelle setninger i overgang til vegfylling, skal bruer og  andre konstruksjoner forsynes med overgangsplate iht. følgende minimumsregler: 

For vegtyper planlagt for hastigheter over 50 km/t, skal det brukes overgangsplate når  fyllingshøyden F inntil bruenden er større enn 3,0 m. Fyllingshøyden regnes fra  overkant (ok) landkarsåle eller setningsfri fast grunn til ok slitelag. Overgangsplaten  skal ha en lengde L på minimum 4,0 m målt vinkelrett på oppleggsaksen. 

For vegtyper planlagt for hastigheter 50 km/t eller lavere, samt gangveger, kan lengden  reduseres til minimum 3,0 m. For øvrig gjelder bestemmelsene foran. 

For vegtype driftsveger kreves ikke overgangsplater. 

Kravene foran gjelder både tradisjonelle landkar og skivelandkar. 

Landkarløse bruer skal alltid ha overgangsplater.For løsmassetunneler, kulverter e.l. 

med tilnærmet firkanttverrsnitt og veg over, gjelder reglene for den aktuelle vegtype, se  foran. Overgangsplaten kan sløyfes når fyllingshøyden, fra ok konstruksjon til ok  slitelag, er minimum 1,5 m ved tillatt fartsgrense ≤ 50 km/t og minimum 2,5 m ved tillatt  fartsgrense > 50 km/t. Det kreves ikke overgangsplater for tilsvarende konstruksjoner  med avrundet tverrsnitt, f.eks. sirkulært eller ellipseformet. 

For løsmassetunneler, kulverter og tunnelportaler (trafikk inne i løpet), fundamentert på  peler eller ved lignende metode, kreves overgangsplate i bunnplatens ender iht. reglene  for den aktuelle vegtype, se foran. Høydekravene gjelder fra berg eller setningsfri, fast  grunn. Se for øvrig figur 5.13 og 5.14. 

Hvis fyllingen inntil en konstruksjon er bygd opp av lette masser (ekspandert  polystyren, lettklinker etc.), skal det brukes overgangsplate uansett fyllingshøyde. 

5.2.9.2 Krav til fyllingshøyde over overgangsplate 

Ved belegning (membran og slitelag) direkte på konstruksjonen, skal høyden H fra ok  overgangsplate til ok konstruksjon være ≥ 0,2 m og ≤ 1,0 m i platens oppleggsakse. 

Dersom trekkerør for kabler plasseres oppå overgangsplate, gjelder høydekravet ≥ 0,2 m  fra ok trekkerør eller ok betong for innstøpning av de samme rør. For konstruksjoner i  fylling, f.eks. kulverter med rektangulært tverrsnitt og med overfyllingshøyde D ≥ 0,3 m,  kan ok overgangsplate ligge i samme nivå som ok konstruksjon i platens oppleggsakse. 

5.2.9.3 Krav til bredder og fall 

Overgangsplatens utstrekning i vegens tverretning skal være slik at den dekker under  skuldrene uten å komme i konflikt med rekkverksstolper, lysmastfundament etc. Platen  kan videre sløyfes under midtdeler for å unngå samme konflikt. 

Ok overgangsplate skal ha fall på (10 ± 5) :100 fra opplegget. 

BRUPROSJEKTERING  5 Generelle konstruksjonskrav 

5.2 Konstruksjonsregler 

Håndbok N400 Utgave  2011 Side 141 

Figur 5.13 ‐ Overgangsplate for konstruksjon uten overfyllmasser  med belegning direkte på takplate 

Figur 5.14 ‐ Overgangsplate for konstruksjon med overfyllmasser 

BRUPROSJEKTERING  5 Generelle konstruksjonskrav