- Premisser for bærekraftig mobilitet i mellomstore byer?
6.1 KONSEPTUELLE LØSNINGSFORSLAG
For å svare på de foreslåtte premissene vil det i denne delen av oppgaven presenteres mulige konsept som er tilpasset Arendal.
Konseptene er på et overordnet nivå, og fleksible i bruk. Det vil si at det finnes flere måter å løse dem på, avhengige av stedets ressurser.
Det er valgt å ikke komme med konkrete fysiske løsninger i denne oppgaven. Dette fordi hovedfokuset har vært på å komme frem til premisser for bærekraftig mobilitet.
Konseptene er delt inn i sosio - kulturelle, fysiske og funksjonelle, og er kort presentert til vestre. En fyldigere beskrivelse vil bli presentert på de kommende sidene.
Diagrammet på neste side illustrerer hvordan tiltakene svarer på premissene.
Etter å ha presentert de ulike konseptene vil det komme anbefalinger til hvilke konsept som bør prioriteres på de ulike delområdene. Prioriteringene er basert på det datamaterielet som er samlet inn for denne oppgaven, som for noen av områdene ikke er fyldig nok.
INFORMERING OG SØMLØSHET HOLDNINGER
BÅT TETTHET MEDVIRKE
PARKERING DELE
BUSS
SYKKEL UTVIKLE LOKALSENTER
BIL
SOSIO - KULTURELLE
FUNKSJONELT FYSISK
Et annet mulig tiltak kan være en applikasjon inspirert av den en finner for røykesluttere.
Her kan en velge hvilken faktorer en er mest opptatt av. Eksempel kan være hva naboen gjør, miljø eller økonomi og dermed få motivasjon som er tilpasset de verdiene og holdningene en finner hos ulike mennesker.
For å endre meningen med reisene må dette kombineres med å fremheve andre verdier ulike transportmidler har som opplevelsesverdi eller helsegevinst.
HOLDNINGER
Slik det kommer frem av premissene er det helt nødvendig med en holdningsendring om en skal oppnå bærekraftig mobilitet i mellomstore byer. En holdningsendring inkluderer blant annet å ikke la bilen være standardinstilling, og endre måten en ser og forholder seg til bilen. Det er først og fremst de med lav inntekt og utdanning som kjører kollektivt i Arendal i dag. Dette kan gir assosiasjoner som noen mulig ikke vil forbindes med, og dermed være utslagsgivende for at transportmidlet ikke valges. For å få til en holdningsendring er slike fordommer nødt til å endres.
Å endre holdningene til et helt samfunn er en tidkrevende prosess som krever aktiv handling og langsiktig planlegging.
Her må en starte allerede i barnehage og barenskole og deretter jobbe aktivt med ulike kampanjer, informering og motivasjon for alle brukegrupper. Holdningene er derimot iferd med å endre seg. Det ser en blant annet av det innsamlete datamaterialet, hvor flere ytrer et ønske om å redusere bilbruken av hensyn til blant annet miljø og egen helse.
Likevel er det også en lang vei å gå før den etablerte bilkulturene er endret.
Trekker en parallellen til synet på røyking gikk det fra å være trendy til å bli harry i løpet av en tretti års periode. Omstillingen
tok tid og krevde store kampanjer og generelt opplysning av samfunnet om hvilke helseskadelige effekter røyken hadde på samfunnet og egen helse.
Lignende kampanjer kan også gjøres i Arendal, men med en positiv innramming av problemene. Dette ved å trekke frem hvilke fordeler som følger med en reduksjon av bilbruken. Kollektivselskapet AKT jobber aktivt med dette i dag, hvor de trekker frem de positive sidene ved å kjøre kollektivt.
Det er mer motiverende å endre holdninger om en ser at endringene fører til synlig handling (Stoknes, 2015). Det er det som gjøres i arbeidet med Bypakke Arendal i dag hvor bilistene betaler for å bedre kollektivtilbudet og forholdene for gående og syklende. Det er da viktig at disse midlene brukes på nettopp dette. Ikke bygging av nye bilveier, for å unngå kulturell og politisk polarisering som er lite motiverende for en holdningsendring (Stoknes, 2015).
En holdningsendring krever at både kommune, næring og privatpersoner går aktivt inn for en endring. Mulige tiltak er parkingday, ” sykle til jobben” – aksjoner (noe som også trekkes frem i kommuneplanen) og generelt dulting i en retning av en mer bilfri hverdag.
MEDVIRKE
Lokal medvirkning fra beboerne på de ulike stedene i Arendal inngår i premisset om å ha en god koordinering og kommunikasjon i alle ledd. Her må en tenke kreativt for å nå ut til alle, slik at mangfoldet av ulike stedsoppfattelser kommer frem i lyset.
I dag er den vanligste medvirkningsmetoden å ha åpne planmøter hvor befolkningen kan delta ved å si sin mening. Dette finnes det mange eksempler på i Arendal i dag. På slike møter er det derimot ofte de samme menneksene som kommer, og en vil derfor ikke nå ut til alle ledd.
Utfordringen blir derfor å fange opp dem som ikke ønsker å delta på slike møter.
Nøkkelen er å tilby et lavterskeltilbud hvor en kan komme med bidrag. Dette kan for eksempel være å opprette en anonym medvirkningsnettside, ta i bruk metoder som barnetråkk eller lignende aktiviteter. Dette kan også kombineres med holdningskampanjer eller annen informering.
DELE
Slik det kom frem av diskusjonen er en i Arendal avhengig av å tenke kreativt når det kommer til utnyttelse av de strukturene og ressursene en har tilgjengelig. Det oppfordres derfor til å etablere en sterkere dele- kultur, som erstatter standarden å eie.
Gode naboskap og kommunikasjon mellom naboer gir et godt grunnlag for et dele- samfunn. Dette peker seg spesielt ut som gode kvaliteter på områdene His og Myra.
Det gode sosiale miljøet trekkes her frem som spesielt med disse bostedene.
Løsningene som her foreslås er for eksempel en bilgarasje hvor et nabolag deler et visst antall biler. En slik ordning gir tilgang på bil de gangene det er absolutt nødvendig, men som vanligvis benytter andre alternativer.
Det foreslås også å lage samkjøringsgrupper mellom nabolag, eller etabelere ordninger inspirert av über og Blabla car. Disse ordningene går ut på å registrere seg de gangene en har ledig plass i bilen. Et slikt tiltak vil skape et enda tettere naboskap. Ved å la leie være det nye eie vil en også redusere de sosiale ulikhetene for dem som ikke har råd til å eie sin egen bil.
Å sette mennekset i senteret for
planleggingen, inkluderer også å redusere parkeringsmulighetene. Dette for å gjøre det mindre attraktivt og tilgjengelig å benytte seg av bilen til for eksempel arbeid. Det er derimot viktig at dette gjøres gradvis. Fjerner en litt og litt er det mindre brutalt enn å fjerne alt på en gang.
Det var bra de fjernet parkeirngen her, etter det har folk strømmet til!
PARKERING
Det er også viktig at arealene som fjernes brukes til et bedre formål. Dette for at befolkningen ser at parkeringsarealene kan brukes til nye formål. Før en fjerner mulighetene til å parkere bør en kunne tilby gode alternativer til å bruke bilen.
For å redusere parkeringsmulighetene inne i bysentret, er det mulig å etablere innfartsparkeringer for pendlere fra for eksempel Saltrød.
Konseptet fortetting går ut på å fortette der hvor det er hensiktsmessig og i nærheten av kollektivknutepunkt eller andre lokalsentre.
Fortettingen vil først og fremst anbefales i sentrum og tilby en blanding av ulike funksjoner, som bolig, arbeid og fritid.
Fortettingen bør skje med kvalitet, som blant annet betyr å ha god kjennskap til både historie, byggetradisjon og dagens bruk av materiele. I tillegg til en nøye overveiing av hvor tett det er nødvendig å ha det i en by som Arendal. Forettingskonseptet skal bidra til å hindre videre byspredning som i Arendal har vært tendensene de siste årene.
TETTHET
BIL
Selvom det er ønskelig å redusere bilavhengigheten i Arendal er det lite realistisk å se for seg en totalt bilfri by med det første. Slik det ble nevnt under holdninger, er dette en omstillingsprosess som krever lang tid.
Konsept bil går derfor ut på at det i de tilfellene hvor en er avhengig av å bruke bilen, burde gå over til å bruke mer klimavennlige løsninger. Det innebærer blant annet å oppfordre til bruk av el- bil eller mindre plasskrevende biler.
Konsept bil fungerer også godt i kombinasjon med konsept dele, ettersom bilen da bidrar til fleksibilitet og samordning. Det er da snakk om å bruke de eksiterende bilene på en smartest mulig måte.
Det er viktig å presisere at meningen med dette konseptet er å gi bedre alternativ til den tradisjonelle bilen, kun når det er helt nødvendig å benytte seg av bil. Meningen er ikke at dette skal ta over for satsingen på kollektiv, sykkel og gange.
LOKALSENTER
Slik det kommer frem av samtlige føringer så legges det vekt på at det skal tilbys daglige behov innenfor kort avstand til hjemmet uansett bosted. I følge Øksenholt (2016) bør en tilstrebe 5 minutters områder, som vil sin dagligvare innenfor 450 meter. Dette avhenger av en viss gjennomstrømning av mennesker for å få et stort nok kundegrunnlag. I følge Øksenholt er dette 3–5000 mennesker.
500 METER
For samtlige av områdene regnes 500 meter som god tilgang til kollektivholdeplass, noe som indikerer at dette er en avstand en er villig til å gå før bilen velges. Konsept lokalsenter går derfor ut på å tilby
dagligvarebutikk og holdeplass innenfor en 500 meters radius fra boligområdene. Dette for å redusere reisebehovet. Det er viktig å legge til at det lokalsenteret må balansere mellom å tilby et tilstrekklig tilbud, men samtidig ikke utkonkurrere bysentrum.
Selvkjørende busser er i dag under utvikling.
Når dette kommer på markedet er det en gave for byer som Arendal. Midler som i dag går til å lønne bussjåfører kan da brukes til å sette inn flere busser med hyppigere avganger.
BYTT
BUSS
Utfordringene når det kommer til busstilgang i Arendal er det manglende tettheten og kundegrunnlaget til å kunne tilby et optimalt busstilbud som kan konkurrere mot bilen. I Arendal regner flertallet avgang fire ganger i timen som god tilgang på kollektivtransport og med en avstand på maks 500 meter holdeplass.
Mange av bussrutene kjører i dag med store busser som ikke er mer enn halvfulle. Det anbefales derfor å sette inn mindre busser på de mer avsidesliggende linjene med sømløse overganger til andre busser og transportmidler. Skal det lønne seg å benytte buss og ikke bil, er en avhengig av å sikre god fremkommelighet på veien, men også til holdeplassene.
Det betyr blant annet at holdeplasser har god tilknytning til omkringliggende sykkel- og gangnettverk og med godt vedlikehold som for eksempel brøyting av holdeplassene om vinteren. Å bedre busstilbudet gir også bieffekt til blant annet en økt andel gangturer og sykkel, det bør derfor legges tilrette for at det er lettere å ta med seg sykkel på bussen.
RASKT FYSISK AKTIVITET PRAKTISK FRITID BÅT
Store deler av Arendal ligger med tilknytning til sjøen, men er lite brukt som transportåre i dag. Kommunen legger i kommuneplanen frem et ønske om å bygge videre på den maritimeprofilen og utvide fergetilbudet.
Dette svarer på premisset om å ha god kjennskap til stedlige ressurser for å bedre dra nytte av eksisterende strukturer.
Å bruke båt som transportmiddel er derfor et uutnyttet potensiale hvor fergetilbudet er svært begrenset i dag. Båt krever ikke bygging av ny vei og heller ikke mye vedlikeholdsarbeid. Å reise med båt vil også bidra til å styrke Arendals identitet som gammel sjøfartsby. I tillegg gir det en nærhet til naturen, med en frisk og en god opplevelse.
Konseptet åpner opp for muligheten til å leie egen båt, samkjøre med andre eller benytte fergetilbud til faste rutetider som det er godt informert om. I tillegg foreslås det å etablere tjenester som überbåt eller båtutleie. Her kan en åpne opp for muligheten til å benytte ulike båttyper til ulikt formål, noe som kan gi fleksibel og variert bruk som kan tilpasses ulike anledninger.
ENKEL Å TA
MED PÅ BUSS FRAKTE BARNA TIL BARNEHAGEN
RASKT OG ENKELT STORHANDELEN EL - SYKKEL SYKKEL
Både nasjonale, regionale og kommunale mål ønsker en økt satsning og bedre tilrettelegging for sykkel. Konsept - sykkel innebærer derfor å bedre tilretteleggingen for sykkel i form av sykkelfelt med et særlig fokus på både den fysiske og følte tryggheten.
I tillegg foreslås det å gjøre sykkelen mer tilgjengelig for de som ikke eier sin egen.
Dette ved å etablere bysykkel- ordning eller lignende i utleietjenester. Slike ordninger bør plasseres i tilknytning til kollektivknutepunktene. Det foreslås også å la sykkelen få større fokus i byen og legge til rette for flere sykkelparkeringer.
For at det å velge sykkel skal være enkelt og praktisk foreslås det å etablere
sykkelverksteder i byen hvor en har tilgang på sykkelpumpe og lappesaker. Dette finner en gode eksempler på i blant annet Nederland.
Slike verksteder bør plasseres i tilknytning til boligområder, dagligvarebutikk, skoler og lignende. I likhet med tilbudet av ulike båter til ulikt formål bør det også tilbys leiesykler som oppfyller ulike behov og ønsker.
ETT SYSTEM - FLERE VALG
transport- applikasjonen. På den måten kan ruten planlegges på forhånd av hendelsen, uten at brukerne trenger å foreta seg noe.
En slik applikasjon åpner også opp for muligheten til å for eksempel legge inn en chat- funksjon, som kan gjør det lettere for folk å samkjøre eller låne hverandres transportmidler. Ved å legge inn andre funksjoner som for eksempel belønningsordninger åpner en opp for mer personliggjøring og motivasjon for å endre reisevanene.
GOD OG TILGJENGELIG INFORMASJON
EN BILLETT FOR ALLE TRANSPORTMIDLER CHAT- GIR MULIGHET
TIL KOORDINERING
KALENDER FOR PERSONLIGGJØRING
BELØNNING FOR MOTIVASJON
PÅLITELIG INFORMASJON OM AVGANGER
TYDELIGE KART OVER RUTE OG AVSTANDER
INFORMERING OG SØMLØSHET
En bedre informering om dagens tilbud av transportmidler er nødvendig for å oppfylle premissene for bærekraftig mobilitet. For å gjøre det enklest mulig for brukerne, bør alle de overnevnte konseptene ses på som en helthet. Dette for å åpne opp for enkle løsninger med sømløse overganger mellom transportmidlene.
Dette svarer på premisset om å ha ett system med flere muligheter for å sikre fleksible og praktiske løsninger. Et slikt system forutsetter at alle de ulike aktørene er åpne for et samarbeid.
Det er flere måter å løse dette på. Den mest effektive løsningen som de fleste storbyene benytter seg av i dag, er en applikasjon som kobler alle de mulige transportmidlene sammen.
Dette gjøre det enkelt for brukeren ved å få forslag til reiseruter, en billett til alle transportmidlene og sanntid om avganger.
Den nye teknologien som legges frem av
”mobility as a service ” (side 47) foreslår at brukerne kan legge inn fremtidige hendelser i en kalender som er koblet sammen med