• No results found

I denne oppgaven har målet vært å analysere selskaper og bransjer sine lokaliseringsvalg i Stavanger-regionen og innvirkningen lokalisering har på økonomiske prestasjoner. For å undersøke dette er Stavanger-regionen inndelt i egendefinerte lokasjonskategorier.

Det er tydelige forskjeller i bransjestrukturen blant lokasjonskategoriene. Sentrumslokasjonene er preget av bransjer med generelt mindre selskaper både når det kommer til salgsinntekter, verdiskapning og ansatte. I disse lokasjonene er det en relativt jevn fordeling av ansatte mellom de ulike bransjene. I motsetning til sentrumslokasjonene er Forus, Sola/Tananger,

Randaberg/Dusavik og Stavanger randsone sterkt preget av den svært lønnsomme og

dominerende utvinningsbransjen. Her er graden av urban diversitet lavere, og det er en skjevere fordeling av de ansatte. Det er i disse lokasjonene man finner de største bedriftene, samtidig som det også er her mesteparten av de økonomiske verdiene blir skapt. Næringsparken Forus ligger midt i hjertet av regionen og er den dominerende lokasjonen for økonomisk aktivitet.

Vi har estimert et sett med økonometriske paneldatamodeller med salgsinntekter, verdiskapning, lønnskostnader og driftsmargin som avhengige variabler. I modellene er forklaringsvariablene størrelsen på selskapene målt ved antall ansatte, lokalitet, næring og ulike variabler som kan fange opp agglomerasjonseffekter. Etter at vi har kontrollert for næring, men før vi kontrollerer for agglomerasjonseffekter, finner vi at selskaper på Forus har de sterkeste økonomiske

prestasjonene målt ved salgsinntekter, verdiskaping og lønnskostnader.

De økonometriske paneldatamodellene indikerer at det kan være betydelige

agglomerasjonseffekter blant lokasjonene i regionen. I lokasjonene med mange ansatte bidrar

disse effektene til økte verdier for økonomiske måltall. Dette er effekter som kan være med på å

gjøre Stavanger-regionen mer attraktiv, og som kan være av interesse for selskaper som vurderer

å etablere seg i regionen. Resultatene kan også være til nytte for offentlige planleggere og andre

aktører i forbindelse med næringsutvikling.

70 Selv om oppgaven har avdekket at næringsstruktur og agglomerasjonseffekter er faktorer som påvirker lokasjonenes økonomiske prestasjon, er det fremdeles mange ubesvarte spørsmål som ikke er fokusert på i denne oppgaven. Det kan være interessant å gjøre liknende analyser i større skala som for eksempel på et nasjonalt nivå mellom de største byene, hvor effektene av

næringsstruktur og agglomerasjon kanskje kommer tydeligere frem. Det kan også være

interessant å se på flere økonomiske nøkkeltall og andre forklarende variabler.

71

Kilder

Accuracy Hamstermap. (2017). Hentet fra http://hamstermap.com/geocoder.html

Blomgren, A., Quale, C., Austnes-Underhaug, R., Harstad, A. M., Fjose, S., Wifstad, K., . . . Hagen, S. E. (2015). Industribyggerne 2015 (Vol. Rapport IRIS - 2015/031.).

Carroll, A. B. (1991). The pyramid of corporate social responsibility: Toward the moral management of organizational stakeholders. Business Horizons, 34(4), 39-48. doi:

10.1016/0007-6813(91)90005-G

Friedman, M. (2007). The social responsibility of business is to increase its profits Corporate ethics and corporate governance (s. 173-178): springer berlin heidelberg.

Fu, S. & Hong, J. (2011). TESTING URBANIZATION ECONOMIES IN MANUFACTURING INDUSTRIES: URBAN DIVERSITY OR URBAN SIZE? Journal of Regional Science, 51(3), 585-603. doi: 10.1111/j.1467-9787.2010.00702.x

Heij, C., de Boer, P., Franses, F. H., Kloek, T. & van Dijk, H. K. (2004). Econometric methods with applications in business and economics. Oxford: Oxford University Press.

Isaksen, A. (2014). lokaliseringsteori. Hentet fra https://snl.no/lokaliseringsteori

Jacobsen, D. I. (2005). Hvordan gjennomføre undersøkelser? : innføring i samfunnsvitenskapelig metode (2. utg. utg.). Kristiansand: Høyskoleforl.

Mala, S. (2016, 30. november). Opec enige om oljekutt. Petro.no. Hentet fra http://petro.no/opec-enige-oljekutt/44189

McCann, P. (2013). Modern Urban and Regional Economics: Oxford University Press.

NAV. (2017). Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hentet fra

https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Statistikk/Arbeidssokere+og+stillinger+-+statistikk/Hovedtall+om+arbeidsmarkedet

72 Norsk Petroleum. (2017). Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren, 1971-2016.

Hentet fra http://www.norskpetroleum.no/okonomi/statens-inntekter/

Official Journal of the European Union. (2003). COMMISSION RECOMMENDATION of 6 May 2003 concerning the definition of micro, small and medium-sized enterprises.

(20.5.2003).

Parr, B. (2002). Agglomeration economies: ambiguities and confusions. Environ. Plan. A, 34(4), 717-731. doi: 10.1068/a34106

PoliceAnalyst.com. (2012). The Poor Man’s Proximity Tool: The Haversine Formula. Hentet fra http://policeanalyst.com/the-poor-mans-proximity-tool-the-haversine-formula/

Porter, M. (1998). Clusters and the new economics of competition. Harvard Business Review, 76(6), 77-90.

Porter, M. E. (1990). The competitive advantage of nations. London: Macmillan.

Reve, T. & Jakobsen, E. W. (2001). Et verdiskapende Norge. Oslo: Universitetsforl.

Snyder, C. & Nicholson, W. (2012). Microeconomic theory : basic principles and extensions (11th ed. utg.). Australia: South-Western Cengage Learning.

Statistisk sentralbyrå. (2009). Standard for næringsgruppering (SN). Hentet fra http://www.ssb.no/klass/#!/klassifikasjoner/6

Statistisk sentralbyrå. (2017). Lønn, alle ansatte. Hentet fra

https://www.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/Define.asp?subjectcode=&ProductId=&

MainTable=Lonnansatt02&nvl=&PLanguage=0&nyTmpVar=true&CMSSubjectArea=ar beid-og-lonn&KortNavnWeb=lonnansatt&StatVariant=&checked=true

Studenmund, A. H. (2006). Using econometrics : a practical guide (The Addison-Wesley series

in economics, 5th ed. utg.). Boston, Mass: Pearson Education.

73 Thagaard, T. (2009). Systematikk og innlevelse : en innføring i kvalitativ metode (3. utg. utg.).

Bergen: Fagbokforl.

Thorsnæs, G. (2015). Forus. Hentet fra https://snl.no/Forus

Tveterås, R., Rørheim, J.-E., Gjelsvik, M., Fitjar, R. D. & Asheim, B. T. (2016). Stavanger-regionen og IKDP Forus – næringsutvikling og lokaliseringsattraktivitet Interkommunal kommunedelplan (IKDP).

Wooldridge, J. M. (2013). Introduction to econometrics (Europe, Middle East and Africa edition.

utg.).

.

74

Appendix

1 – Oversikt over negative observasjoner

Salgsinntekter:

Lønn:

Verdiskapning:

2 – Frafall

SI 34 -2551559 1.36e+07 -7.91e+07 -1000 Variable Obs Mean Std. Dev. Min Max . sum SI if SI < 0

lønn 271 -287583 2962001 -4.72e+07 -1000 Variable Obs Mean Std. Dev. Min Max . sum lønn if lønn < 0

verd 7,289 -1.53e+07 4.15e+08 -3.42e+10 -1000 Variable Obs Mean Std. Dev. Min Max . sum verd if verd < 0

Variabel Full populasjon Frafalte selskaper etter begrensning Prosentvis frafall

Sum salgsinntekter 858 716 729 000 14918201000 1,74 %

Sum lønn 73 598 559 000 2632312000 3,58 %

75

3 – Antall selskaper fordelt på lokasjon og bransje

4 – Sum salgsinntekter 2015

Antall foretak 1 - Stav S 2 - Stav rand 3 - Forus 4 - Sand S 5 - Randa/Dusavik 6 - Sola/Tan 7 - Sand omegn 8 - Ryfylket 9 - Jørp/Tau 10 - Bry/Kle/Ål Total

0 - Udefinert 5 16 3 1 1 4 3 0 0 1 34

1 - Jordbruk mm. 0 8 0 0 1 6 17 2 2 7 43

2 - Utvinning mm. 12 17 81 2 11 21 7 1 5 5 162

3 - Industri 22 84 76 8 21 38 60 4 29 85 427

4 - Elektrisitet mm. 0 9 2 0 0 3 1 0 0 2 17

5 - Vann, avløp mm. 0 6 3 0 2 1 4 0 1 3 20

6 - Bygg og anlegg 49 168 98 29 52 61 154 13 40 130 794

7 - Varehandel mm. 122 261 232 96 43 93 129 11 36 144 1167

8 - Transport/lagring 27 24 20 9 12 30 32 2 7 17 180

9 - Overnatting mm. 93 45 17 30 3 14 15 3 13 33 266

10 - Info og kommunikasjon 64 88 67 18 6 18 22 1 4 23 311

11 - Finansiering og forsnking 18 45 17 3 3 4 7 1 3 5 106

12 - Fast eiendom 89 190 56 34 20 38 57 8 23 63 578

13 - Faglig tjenesteyting mm. 201 473 237 63 59 97 153 10 23 132 1448

14 - Forretnings tjenesteyting 53 97 77 9 25 34 32 4 12 32 375

15 - Offentlig adm. 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1

16 - Undervisning 23 20 8 10 4 7 10 0 3 10 95

17 - Helse og sosial 39 73 32 19 6 22 33 2 7 26 259

18 - Kulturell virks. 11 22 4 2 3 3 11 0 1 5 62

19 - Annen tjenesteyting 23 36 13 21 7 6 7 2 5 23 143

Total 852 1682 1043 354 279 500 754 64 214 746 6488

76

5 – Gjennomsnittlig årslønn fra SSB

(Statistisk sentralbyrå, 2017)

77

78

79

80

81

82

83

84

85

86

87

88

89

90

91

92

93

94

95

96

97

98

99

100

101

102

103

104

105

106