Resultatene fra vår undersøkelse tyder på at samtaleterapi med kvinner utsatt for ærerelatert vold er et verdifullt tilbud. Mange strever med alvorlige psykiske plager som følge av det de har vært utsatt for og valg de har sett seg nødt til å ta. Klientdeltakerne uttrykker at terapien har hatt stor betydning i deres liv og at de opplever bedring på en rekke områder. Flere forskere har uttrykt at man ikke kan ta for gitt at tradisjonell samtaleterapi er en passende tilnærming i møte med alle klienter, spesielt fordi selve terapimodellen er sterkt forankret i den vestlige kulturs verdensbilde (Sveaass, 2002; Van der Weele, 2014). Denne
undersøkelsen viser imidlertid at mange kan nyttiggjøre seg spesifikke terapiintervensjoner i konteksten av en trygg terapirelasjon. Resultatene tyder på at terapirelasjonen kan være av enda større betydning enn vi forventet. For mange av kvinnene er terapeuten en viktig støtte i perioder preget av ensomhet og store belastninger. Ved at terapeuten viser tilstedeværelse, omsorg og aksept kan kvinnene få korrigerende emosjonelle erfaringer. Dette kan også bidra til at de blir tryggere på å utforske forhold til andre også utenfor terapirommet.
Terapeutene er på flere måter villige til å utfordre den ”tradisjonelle” terapeutrollen i arbeidet med denne gruppen, ved bl.a. å være mer tilgjengelige og fleksible i sine arbeidsmetoder.
Dette fremstår som et viktig ledd i allianseetableringen og som nødvendig for å møte det omfattende hjelpebehovet mange av kvinnene har. Terapeutene forteller at de er mer personlige og aktive enn de ofte er i andre terapier. Samtidig løfter de frem viktigheten av å reflektere rundt sin rolle som terapeut og finne balansen mellom å være personlig og
profesjonell.
Det kan være krevende å stå i problemstillingene og dilemmaene som ofte oppstår i arbeidet med denne gruppen. Terapeutene kan få følelsesmessige reaksjoner som oppleves belastende og kan vanskeliggjøre det terapeutiske arbeidet. Samtidig belyser undersøkelsen at det finnes gode måter å håndtere dette på; for eksempel veiledning, tverrfaglig samarbeid og arbeid i team. Terapeutene fremstår engasjerte i sitt arbeid, og beskriver det som svært meningsfullt og givende.
På mange måter ser det ut til at familievernet kan være en god hjelpeinstans for denne gruppen, da mange av kvinnene trenger hjelp til å løse problemer med familien. Flere av terapeutene forteller at de strever med å inkludere familien i arbeidet selv om de anser dette
52 som viktig. Noen har imidlertid fått det til i større grad i samarbeid med politiet. Resultatene våre tyder på at dette er et viktig samarbeid, og at det bør videreutvikles.
Samtidig har mange av kvinnene behov for et individuelt tilbud som ofte innebærer et
omfattende psykoterapeutisk arbeid. Man kan hevde at dette arbeidet ikke nødvendigvis ligger innenfor familievernets ansvarsområde. Det ser imidlertid ut til at et ordinært tilbud om
psykisk helsehjelp innen spesialisthelsetjenesten, med de rammene de har, kanskje ikke passer denne gruppen. Videre tyder undersøkelsen på at mange som møtes med et individuelt fokus i terapi, med vektlegging av symptomer og medisinsk oppfølging, ikke føler seg forstått. Et familieperspektiv i terapien, også i de individuelle samtalene, kan derfor ha stor betydning for etablering av den terapeutiske alliansen.
Samlet sett tyder våre funn på at mange kvinner utsatt for æresrelatert vold har behov for et samtaleterapeutisk tilbud der de får arbeidet med sine psykiske plager, samtidig som de blir møtt med forståelse for familiens betydning. Det kan være avgjørende med rammer som muliggjør en større tilgjengelighet hos terapeuten og kontinuitet i behandling til tross for uteblivelse fra samtaler. Vi mener at et viktig fokusområde for Regjeringens fremtidige handlingsplaner er kartlegging av hvordan et psykisk helsetilbud bedre kan tilpasses denne gruppen. Dette er viktig både for å gi et verdig behandlingstilbud og for å ivareta terapeutene som arbeider med denne problematikken.
53
Litteraturliste
Ahlberg, N., & Duckert, F. (2006). Minoritetsklienter som helsefaglig utfordring. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 43(12), 1276-1281.
Allen, J. G. (2001). Traumatic relationships and serious mental disorders. England: Wiley.
Anstorp, T. & Benum, K. (2014). Hva trenger terapeuten for å gi god traumebehandling? I T.
Anstorp & K. Benum (red.), Traumebehandling: Komplekse traumelidelser og dissosiasjon (s. 19-38). Oslo: Universitetsforlaget.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. (2011). Handlingsplaner mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelser 2012. Hentet fra
https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/bld/tvangsekteskap/handlingsplan.pdf Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. (2013). Handlingsplan mot
tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013-2016. Hentet fra
https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/bld/ima/tvangsekteskap/handlingsplan _2013.pdf
Barne- og likestillingsdepartementet. (2007). Handlingsplan mot tvangsekteskap 2008-2011.
Hentet fra
https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/bld/planer/2007/handlingsplan_mot_t vangsekteskap_2007.pdf
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. (2012). Tvangsekteskap og æresrelatert vold: En veileder til barnevernstjenesten. Hentet fra
https://www.bufdir.no/Global/nbbf/vold_overgrep/Veileder-tvangsekteskap_barneverntjenesten.pdf
Barne-, ungdoms og familiedirektoratet. (2016a). Rapportering fra krisesentertilbudene 2015 (2016/11). Hentet fra
https://www.bufdir.no/Global/Rapportering_fra_krisesentertilbudene_2015.pdf Barne-, ungdoms og familiedirektoratet. (2016b, 20. april). Æresrelatert vold. Hentet fra
https://www.bufdir.no/vold/Tvangsekteskap_og_aresrelatert_vold/Kunnskap_og_ressu rser/Aresrelatert_vold/
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. (2018). Årsrapport 2017: Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse(01/2018). Hentet fra
https://www.bufdir.no/Global/Arsrapport_2017_Kompetanseteamet_mot_tvangsektes kap_og_kjonnslemlestelse.pdf
Benum, K. (2012). Når tilknytningen blir traumatisert. I T. Anstorp, K. Benum, & M.
Jakobsen (red.), Dissosiasjon og relasjonstraumer: Integrering av det splittede jeg (s.
22-41). Oslo: Universitetsforlaget.
Benum, K. (2014). Tidlig traumatisering og heling i den terapeutiske relasjonen. I T. Anstorp
& K. Benum (red.), Traumebehandling: komplekse traumelidelser og dissosiasjon (s.
52-76). Oslo Universitetsforlaget.
Benum, K., & Halvorsen, M. S. (2013). Terapeuten som emosjonelt anker. I K. Benum, E. D.
Axelsen, & E. Hartmann (red.), God psykoterapi: Et integrativt perspektiv (s. 219-244). Oslo: Pax Forlag A/S.
Berg, B. L. (2009). Qualitative Research Methods: for the Social Sciences (7. utg.).
California: Pearson.
Berge, T. (2005). Sekundær traumatisering, vikarierende traumatisering og omsorgstretthet.
Tidsskrift for Norsk psykologforening, 42(2), 125-127.
Bergset, K. (2009). Systemisk familieterapi som kulturkompetanse: familieterapeutar si oppleving av systemisk familieterapi som fagleg bakgrunn for tverrkulturell dialog
54 (Masteroppgave, Diakonhjemmet Høgskole). Hentet fra
https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/98198/MASTERGRADSOPPG
%C3%85VE%20KARI%20BERGSET%5B2%5D.pdf?sequence=1
Bjørlo, N. K. (2014). Æresrelatert vold. I K. Narud (red.), Vold mot kvinner (s. 135-158).
Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Bokollektivet. (2017). Håp smaker mango: En bok for jenter som har levd vanskelige liv og for de som vil hjelpe dem. Oslo: Oslo Krisesenter.
Bordin, E. S. (1979). The generalizability of the psychoanalytic concept of the working alliance. Psychotherapy: Theory, Research & Practice, 16(3), 252-260.
doi:10.1037/h0085885
Brandon, J., & Hafez, S. (2008). Crimes of the Community: Honour-based violence in the UK. London: Center for Social Cohesion
Braun, V., & Clarke, V. (2006). Using thematic analysis in psychology. Qualitative Research in Psychology, 3(2), 77-101. doi:10.1191/1478088706qp063oa
Bredal, A., & Orupabo, J. (2008). Et trygt sted å bo: Og noe mer (2008/7). Hentet fra
https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/bld/tvangsekteskap/r_2008_7_trykk.p df
Bremer, S., Brendler-Lindqvist, M., & Wrangsjö, B. (2006). Ungdomar och hedersrelaterat våld: Om transkulturellt behandlingsarbete. Stockholm: Rädda Barnen.
Brinkmann, S. & Tanggaard, L. (2010). Interviewet: Samtalen som forskningsmetode. I S.
Brinkmann & L. Tanggaard (red.), Kvalitative metoder: En grundbog (s. 29-54).
Danmark: Hans Reitzels Forlag.
Bye, M. T., Eggebø, H., & Thunem, G. (2016). Sikkerhets- og familiearbeid for unge utsatte for tvangsekteskap og æresrelatert vold (2016:3). Hentet fra
http://www.kun.no/uploads/7/2/2/3/72237499/sikkerhets_-_og_familiearbeid.pdf Collins, S., & Long, A. (2003). Working with the psychological effects of trauma:
consequences for mental health-care workers - a litterature review. Journal of Psychiatric and Mental Health Nursing, 10(4), 417-424. doi:10.1046/j.1365-2850.2003.00620.x
Coons, P. M., & Bowman, E. S. (2001). Ten-year follow up study of patients with dissociative identity disorder. Journal of Trauma & Dissociation, 2(1), 73-89.
doi:10.1300/J229v02n01_09
Courtois, C. A. (2004). Complex trauma, complex reactions: Assessment and treatment.
Psychotherapy: Theory, Research, Practice, Training, 41(4), 412-425.
Courtois, C. A. & Ford, J. D. (2009). Treating complex traumatic stress disorders: An evidence based guide. New York: Guilford Press.
Courtois, C. A., Ford, J. D. & Cloitre, M. (2009). Best Practices in Psychotherapy for Adults.
I C. A. Courtois & J. D. Ford (red.), Treating Complex Traumatic Stress Disorders (s.
82-103). New York: Guildford Press.
Denzin, N. K. & Lincoln, Y. S. (1994). Handbook of Qualitative Research. California, US:
Sage Publications Inc.
Drozdek, B. & Wilson, J. P. (2007). Are we Lost in Translations: Unanswered questions on trauma, culture and posttraumatic syndromes and recomendations for future research. I B. Drozdek & J. P. Wilson (red.), Voices of Trauma: Treating Survivors across
Cultures. Nederland: Springer.
Elakkary, S., Franke, B., Shokri, D., Hartwig, S., Tsokos, M., & Püschel, K. (2014). Honor crimes: review and proposed definition. Forensic Science, Medicine, and Pathology, 10(1), 76-82. doi:10.1007/s12024-013-9455-1
55 Farber, B. A. & Metzger, J. A. (2009). The Therapist as Secure Base. I J. H. Obegi & E.
Berant (red.), Attachment Theory and Research in Clinical Work with Adults (s. 46-71). New York: The Guilford Press.
Figley, C. R. (1995). Compassion fatigue: Coping with secondary traumatic stress disorder in those who treat the traumatized. New York: Brunner-Routledge.
Frank, J. D. (1973). Persuation and healing: A comparative study of psychotherapy.
Baltimore: John Hopkins University Press.
Gelso, C. J. & Hayes, J. A. (1998). The psychotherapy relationship: Theory, research, and practice. US: John Wiley & Sons Inc.
Gill, A. (2009). Honour killings and the quest for justice in black and
minority ethnic communities in the UK. Criminal Justice Policy Review, 20(4), 475-495.
doi:doi/abs/10.1177/0887403408329604
Gill, A. K., Begikhani, N., & Hague, G. (2012). 'Honour'-Based violence in Kurdish communities. Woman's Studies International Forum, 35(2), 75-85.
doi:10.1016/j.wsif.2012.02.001
Gullestad, S. E. & Killingmo, B. (2013). Underteksten: Psykoanalytisk terapi i praksis (2.
utg.). Oslo: Universitetsforlaget
Hartmann, E. (2013). Hva er virksomt i psykoterapi? Integrering av klinisk og
forskningsbasert kunnskap. I K. Benum, E. Axelsen, & E. Hartmann (red.), God psykoterapi: Et integrativt perspektiv (s. 21-41). Oslo: Pax Forlag A/S.
Havig, A. K., Hagen, A., & Willert, S. (2006). Psykoterapi med demokratiske verdier i kulturmøtet. Psyke & Logos, 6(1), 419-431.
Helman, C. G. (1990). Culture, Health and Illness. London: Wright.
Henry, W. P., Strupp, H. H., Schacht, T. E. & Gaston, L. (1994). Psychodynamic Approaches.
I A. E. Bergin & S. Garfield (red.), Handbook of Psychotherapy and Behavior Change (s. 467-509). New York: John Wiley & Sons Inc.
Herman, J. L. (1992). Complex PTSD: A syndrome in surviviors of prolonged and repeated trauma. Journal of Traumatic Stress, 5(3), 377-391. doi:10.1007/BF00977235 Hill, C. E., Thompson, B. J., & Williams, E. N. (1997). A guide to conducting consensual
qualitative research. The Counseling Psychologist, 25(4), 517-572.
doi:10.1177/0011000097254001
Holt, G. K. (2000). Så mye å ta tak i: En kvalitativ undersøkelse av psykologers opplevelse av arbeid med flyktninger og innvandrere (Hovedoppgave). Psykologisk institutt, Oslo.
Holt, T., & Monstad, J. L. (2006). Meningsfullt, men tidkrevende: en kvalitativ studie av psykologers arbeid med flyktninger (Hovedoppgave). Psykologisk institutt, Oslo.
Holt, T., Nilsen, L. G., Moen, L. H. & Askeland, I. R. (2016). Behandlingstilbudet for barn som er utsatt for og som utøver vold og seksuelle overgrep (6/2016). Hentet fra https://www.nkvts.no/content/uploads/2016/06/Rapport_6_2016_Nett.pdf
Hossain, S. & Welchman, L. (2005). 'Honour': Crimes, Paradigms and Violence Against Women. London: Zed Books.
Hydle, I. & Bredal, A. (2014). Dialog i saker om kollektiv æresrelatert vold mot barn og unge.
I M. S. Kaya & H. Fauske (red.), Innvandrere på utsiden av samfunnet (s. 159-186).
Lillehammer: Abstrakt forlag AS.
Justis- og beredskapsdepartementet. (2017). Retten til å bestemme over eget liv:
Handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2017-2020. Hentet fra
https://www.regjeringen.no/contentassets/e570201f283d48529d6211db392e4297/hand lingsplan_retten-til-a--bestemme-over-eget-liv.pdf
56 Jørgensen, H. & Van der Weele, J. (2009). Vold i storfamiliekontekst: Erfaringer fra
Alternativ til Vold.I K. Eide, N. A. Qureshi, M. Rugkåsa, & H. Vike (red.), Over profesjonelle barrierer (s. 60-80). Oslo: Gyldendal akademisk.
Keats, D. M. (2000). Interviewing: A practical guide for students and professionals. UK:
Open University Press.
Kierkegaard, S. (1994). Synspunktet for min forfatter-Virksomhed. I S. Kierkegaard (red.), Samlede værker. København: Gyldendal.
Kleinman, A. (1988). The illness narratives. US: Basic Books.
Knappskog, K., & Helgesen, H. (2008). Psykologen og den fremmedkulturelle klienten: En kvalitativ studie(Hovedoppgave, Det psykologiske fakultet). Hentet fra
http://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/3173/51998530.pdf?sequence=1 Kvale, S. & Brinkmann, S. (2017). Det kvalitative forskningsintervju (3 utg.). Oslo:
Gyldendal Akademisk.
Lund, E. C. (2012). Terapeuters reaksjoner i møte med sterkt traumatiserte klienter. I T.
Anstorp, K. Benum, & M. Jakobsen (red.), Dissosiasjon og relasjonstraumer:
Integrering av det splittede jeg (s. 247-261). Oslo: Universitetsforlaget.
Modum Bad. (2017). Tilbake til nåtid. Norge: Arena Media AS.
Nadim, M. & Orupabo, J. (2014). Miljøterapi med unge utsatt for tvangsekteskap og æresrelatert vold (2014:13). Hentet fra
https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2389283/Rapport_2014%2b13_
nett.pdf?sequence=3&isAllowed=y
Nielsen, F. (2011). Tværkulturel konfliktmægling. København: Hans Reitzels Forlag.
Nissen-Lie, H. A. (2013). Teknikk eller relasjon i psykoterapi: En uhensiktsmessig dikotomi?
I K. Benum, E. D. Axelsen, & E. Hartmann (red.), God psykoterapi (s. 316-337).
Oslo: Pax forlag A/S.
Norcross, J. C. (2011). Psychotherapy relationships that work: Evidence-based responsiveness. New York: Oxford University Press.
Pachankis, J. E. & Goldfried, M. R. (2007). An integrative, principle-based approach to psychotherapy I S. T. Hofman & J. Wienberger (red.), The Art and Science of Psychotherapy (s. 50-68). New York: Routledge.
Pearlman, L. A. & Saakvitne, K. W. (1995). Trauma and the Therapist: Countertransference and Vicarious Traumatization in Psychotherapy with Incest Survivors. New York: W.
W. Norton.
Salole, L. (2013). Krysskulturelle barn og unge: Om tilhørighet, anerkjennelse, dilemmaer og ressurser. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.
Sexton, L. (1999). Vicarious traumatisation of counsellors and effects on their workplaces.
British Journal of Guidance & Counselling, 27(3), 393-403.
doi:10.1080/03069889908256279
Skogøy, E. (2008). Arbeid med voldsutsatte kvinner med minioritetsbakgrunn. Hentet fra https://www.nkvts.no/content/uploads/2015/08/veileder_voldsutsattekvinner_minoritet sbakgrunn1.pdf
Sveaass, N. (2002). Psykoterapeutisk allianse: Generelle perspektiver og noen refleksjoner om allianse i en transkulturell terapirelasjon. Nordisk Psykologi, 54(1), 27-44.
Sveaass, N., & Johansen, L. E. E. (2006). Drømmen bortenfor: Traumatiserte flyktningers møte med psykologisk behandling. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 43(12), 1282-1291.
Sveaass, N., & Reichelt, S. (2001). Engaging refugee families in therapy: Exploring the benefits of including referring professionals in the first family interviews. Family Process, 40(1), 95-114. doi:10.1111/j.1545-5300.2001.4010100095.x
57 Thagaard, T. (2013). Systematikk og innlevelse: En innføring i kvalitativ metode (2 utg.).
Oslo: Fagbokforlaget.
United Nations Population Fund. (2000). Lives Together, Worlds Apart: Men and Women in a Time of Change. Hentet fra
https://www.unfpa.org/sites/default/files/pub-pdf/swp2000_eng.pdf
Van der Kolk, B. A., Roth, S., Pelcovitz, D., Sunday, S., & Spinazzola, J. (2005). Disorders of extreme stress: The empirical foundation of a complex adaptation to trauma. Jounal of Traumatic Stress, 18(5), 389-399.
Van der Weele, J. (2014). Kultursensitiv traumebehandling. I T. Anstorp & K. Benum (red.), Traumebehandling: Komplekse traumelidelser og dissosiasjon (s. 163-181). Oslo:
Universitetsforlaget
Wikan, U. (2003). For ærens skyld. Oslo: Universitetsforlaget.
Wikan, U. (2008). Om ære. Oslo: Pax forlag A/S.
Øyen, M. Ø., & Åsheim, A. (2010). Terapi i åpent landskap: En kvalitativ studie av erfarne psykologers refleksjoner rundt psykologisk arbeid med flyktninger (Hovedoppgave, Psykologisk institutt). Hentet fra
https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/17935/HELTxFERDIGxHOVEDOPP GAVE.pdf?sequence=1&isAllowed=y
58
Vedlegg
Vedlegg 1: Intervjuguide klienter
Intervjumal klientdeltakere
Dette er et semistrukturert intervju. Vi gjør oppmerksom på at vi vil stille oppfølgingsspørsmål til deltakernes svar der vi anser dette som hensiktsmessig.
Kan du fortelle hva det var som gjorde at du oppsøkte hjelp?
Hvordan var det for deg å be om hjelp?
Snakket du med noen andre, venn eller familie, om at du ønsket å søke hjelp?
Har du noen i ditt private nettverk du kan søke støtte hos?
Hvem har du vært i kontakt med i hjelpeapparatet?
Hvor lenge har du gått i behandling?
Hadde du noen tanker om det å gå i terapi før du startet?
Hvordan synes du det er å gå i behandling?
Opplever du at det å snakke med en behandler eller hjelper er nyttig for deg?
‐ Hvis ja; kan du fortelle litt mer om hva du har opplevd som nyttig eller viktig for deg?
‐ Hvis nei; hva tenker du er grunnen til det?
Hvilke temaer har vært spesielt viktige for deg i samtalene?
Er det noe du tenker har vært negativt/vanskelig med å gå i behandling?
Har det vært vanskelig for deg å stole på behandleren din?
‐ Hva har vært vanskelig?
‐ Har terapeuten din sagt eller gjort noe som har gjort det lettere for deg å stole på han/henne?
Har du opplevd at det har vært vanskelig for den du snakker med å forstå noen av de tingene strever med? (Kanskje fordi disse har å gjøre med andre tradisjoner osv.)
Dersom du ikke har norsk som hovedspråk - har det å snakke norsk i behandling vært vanskelig, eventuelt har dere vurdert å benytte tolk?
Kan du komme på noen vendepunkter eller viktige hendelser i løpet av din kontakt med behandleren?
Hvordan synes du forholdet og kontakten mellom deg og terapeuten din er?
59 Synes du at du takler noen ting bedre nå enn før du startet i behandling? I så fall, hva?
Har terapeuten din bidratt til samarbeid med de andre i hjelpeapparatet?
Er det noe mer du ønsker å fortelle oss som kan være av interesse for oss når det gjelder å forstå hvordan samtaler med behandlere kan være nyttig for deg og andre som strever med liknende problemer?
60 Vedlegg 2: Intervjuguide terapeuter
Intervjumal terapeutdeltakere Dette er et semistrukturert intervju. Vi gjør oppmerksom på at vi vil stille oppfølgingsspørsmål til deltakernes svar der vi anser dette som hensiktsmessig.
Kan du fortelle kort om din bakgrunn og erfaring som terapeut?
Hva slags erfaring har du med behandling med kvinner utsatt for æresrelatert vold?
Hvordan har du bygget opp din kunnskap på dette feltet?
Hva tenker du kan være viktig i terapi med denne klientgruppen?
‐ Hva kan være virksomt i terapien?
‐ Terapiretninger/tilnærminger?
‐ Viktige temaer?
Er det noen erfaringer du har gjort deg som du vil trekke frem som særlig nyttige?
Er det noe du tenker er spesielt viktig å huske på eller tenke på i arbeid med denne klientgruppen?
Er det noen særlige dilemmaer du vil trekke frem fra arbeidet på dette feltet?
Hvordan opplever du arbeidet med denne klientgruppen sammenlignet med andre klienter utsatt for vold i nære relasjoner?
Hva tror du klientene opplever som nyttig i terapien?
Hva slags erfaring har du med tverrfaglig samarbeid i arbeidet med denne klientgruppen?
Opplever du at klientenes kulturelle kontekst har innvirkning på behandlingen?
‐ Hvis ja; på hvilken måte?
Har det hendt at du har vært i kontakt med klienters øvrige familie?
Har det hendt at du har vært redd på vegne av klienten?
Har det hendt at du har vært bekymret for din egen sikkerhet når du har jobbet med dette?
Hvordan påvirker det deg personlig å jobbe med denne type problematikk? (Egne følelsesmessige reaksjoner?)
Hvem kan du snakke med om dette?
Har du noen tanker om hvordan opplæring knyttet til behandling av kvinner utsatt for æresrelatert vold kunne styrkes, slik at flere behandlere ble tryggere på dette?
61 Har det hendt at det har vært behov for bruk av tolk i behandlingen? I så fall, hvordan har det fungert?
Er det noe mer du ønsker å fortelle oss som kan være av interesse for oss å vite når det gjelder å forstå hvordan terapisamtaler/behandling kan være nyttig for å hjelpe kvinner utsatt for æresrelatert vold?