Ettersom prosjektet Grefsen stasjons er et såpass stort prosjekt med et stort antall forskjellige arealbrukskategorier i umiddelbar nærhet, har dette ført til at det har blitt tatt i mot med blandete følelser. Dette har kommet frem blant annet gjennom offentlig ettersyn, høringsperioder, ulike avisartikler i lokale aviser, under saksbehandling og gjennom en klagesak.
En del av kompleksiteten til dette prosjektet ligger i at prosjektområdet kan karakteriseres som indre by, mens prosjektområdet samtidig grenser til den ytre by hvor det i dag eksisterer en annen
bebyggelsestypologi. Samtidig ligger prosjektområdet svært gunstig til i forhold til overordnet infrastruktur som kollektivtransport, noe som igjen taler for en bedre utnyttelse av arealet, enn områder som ikke har like god kollektivdekning.
Bemerkningene og kommentarene som har kommet inn i forbindelse med høringsrunder og offentlig ettersyn har hatt et stort spenn i omfang og handlet om flere forskjellige temaer. Det har kommet bemerkninger fra både naboer, private bedrifter og offentlige organer.
Ved en gjennomgang av saksbehandlingspapirene (Oslo kommune 2011a) ser man hva beboere i nærområdet har reagert på. Mange av naboene har vært redde for støy, ødelagt sikt, dårligere
lysforhold og økt trafikkmengde. Naboer øst for prosjektet har vært bekymret for at utbyggingen vil ødelegge solforholdene for dem, og dermed skyggelegge deres tomt, og argumentert med at
prosjektet dermed vil gå utover deres eiendommer. Naboer har også argumentert mot prosjektet ettersom de mener at bebyggelsen vil danne en mur mot ringveien noe de opplevde vil forringe området visuelt. De har også i forlengningen av dette uttrykt sin bekymring for at denne "muren" vil reflektere trafikkstøy fra
motorveien over til den andre siden hvor disse naboene bor.
Naboene har også argumentert for at et prosjekt på denne størrelsen vil føre til økt trafikk i et allerede overbelastet område.
Naboområdet i øst består av villastrøk
Mye av kritikken til prosjektet har også kommet frem underveis i lokalavisen "Nordre Aker budstikke". Her har naboer uttalt seg og skrevet leserinnlegg på kreative måter. Den 7. september 2006 kom denne protestvisen på trykk som illustrerer hvordan en av naboene opplevde de
kommende planene (Nordre Aker Budstikke 2006):
"På Grefsen man store tårn vil bygge Og disse blir til liten hygge;
For folk i hele Nordre Aker
Gi oss bedre behandling i slike saker!
Som vanlige borgere, er vi uten makt?
Har vi ingenting vi skal ha sagt?
Er det riktig å sette opp høyhus stygge så etablerte områder kommer i skygge?
Grefsen Stasjonsby et "LANDEMERKE"!!
Mot dette har vi protester sterke;
Vi foretrekker heller grønne åser Og ikke høyhus som utsikten låser.
Vår bydel har allerede støy og bråk Vi ønsker ikke mere ståk,
Mer trafikk, og pressede barnehager Som 1000 nye leiligheter lager.
Vi ber våre politikere tenke nytt Selv om utbygger vil føle seg snytt.
Det er her og nå det kan gjøres om Siden får dere historiens dom!
Nordre Aker budstikke 7 september 2006
Flere av disse naboene som var sterkt uenig i planene for Grefsen stasjon mobiliserte seg og dannet etterhvert en aksjonsgruppe. Denne aksjonsgruppen jobbet for å stoppe planene og eventuelt få til en annen type utbygging på området (Oslo kommune 2011a).
Lokalavisen "Nordre Aker budstikke" har underveis dekket saker om prosjektet og også skrevet flere artikler som omhandler denne aksjonsgruppens syn. Avisen ytret etterhvert egne meninger om hvor de står i saken. I en leder skriver avisen 8. mars 2007 (Nordre Aker budstikke 2007):
"Etter å ha vært til stede på folkemøtet forrige tirsdag håper Nordre Aker Budstikke at de vinner frem, de som ønsker utredning. I likhet med de fremmøtte innbyggerne i Bydel Nordre Aker lot vi oss ikke berolige veldig av utredningen fra Plan- og Bygningsetatens side. Verken når det gjelder støy, utsikt eller trafikkløsninger. Vi tror ikke det blir vellykket med en
sammenhengende "mur" langs Ringveien."
Leder, Nordre Aker budstikke, 8. mars 2007
Gjennom interne prosesser foregår det også en avklaring innad i kommunen. Flere offentlige etater var her bekymret for barnehagedekningen og antall skoleplasser i bydelen. Det har også vært omdiskutert om hvorvidt et godshus som ligger langsmed t-banelinjen skal bli bevart eller ikke.
Oslo sporveier, samt forslagsstilleren ønsket dette huset revet. Oslo sporveier ønsket dette på grunn av sikkerhetsmessige årsaker, mens utbygger ønsket dette for å ikke måtte innlemme bygget i planene. Byantikvaren ønsket dette godshuset bevart. Det hadde fargekode gult på en bevaringsliste som betyr at huset ikke formelt er vernet, men har samtidig en viss bevaringsverdi. Dette huset ble besluttet at ikke skulle bevares og er i dag revet (Oslo kommune 2011a).
Det har også vært diskutert hvordan trafikkavviklingen skal foregå og hvordan den skulle knytte seg opp mot eksisterende infrastruktur. I de opprinnelige planene skulle den sydligste delen av
prosjektet få inn- og avkjøring langsmed t-banelinjen i Hans Nielsen Haugesgate. Dette ble kritisert for å kunne bidra til at det ble kødannelser for nærme inn- og avkjørselen til ring tre (Oslo
kommune 2011a)
Andre diskuterte temaer har dreid seg om hvilket antall parkeringsplasser prosjektet trengte. Denne diskusjonen har utgangspunkt i at prosjektområdet ligger med så god dekning av kollektivtrafikk at noen har ment at området ikke har behøvd så mange parkeringsplasser som p-normen tilsier (Oslo kommune 2011a).
Det har også vært diskutert hvorvidt det skal bli etablert en ny gangbro over banene og motorveien, om det skal etableres en ny undergang, eller om dette ikke skal være med i planene i det hele tatt (Oslo kommune 2011a).
Oppvekstvilkårene for barn og unge er det også noen som har påpekt at kan bli dårlige som følge av støy og forurensning fra banene og motorveien. Som en følge av dette har det også vært diskutert
hvor og hva slags støydempingstiltak som burde gjennomføres. Antall barnehager og hvor mange barn det skal være plass til i disse er et annet diskutert tema (Oslo kommune 2011a)
I tillegg benyttet Jernbaneverket sin innsigelsesrett med bakgrunn i sikkerheten til prosjektet ettersom prosjektet lå så nære jernbanen. Denne innsigelsen ble senere trukket (Oslo kommune 2011a)