Komorbiditet og gjennomsnitt i depresjon

de fire gruppene med ulikt mønster av komorbiditet, finner vi at den gruppen som er i lavrisikogruppen for depressive plager og heller ikke har PTSS (NeiD­NeiP) har omtrent samme gjennomsnitt i depressive plager, som gruppen som er lavrisiko depresjon, men rapporterer PTSS (NeiD­JaP).

På samme måte har ungdommene med depresjons­

nivå over den subkliniske grenseverdien betydelig høyere gjennomsnitt i depresjon, uavhengig av hvor­

PTSS og depresjon

JaD-JaP NeiD-JaP JaD-NeiP NeiD-NeiP

0 10 20 30 40 50

JaD-JaP NeiD-JaP

JaD-NeiP NeiD-NeiP

Figur 4. Prosentandel uten noen symptomer (NeiD­

NeiP) med bare depresjon eller PTSS (JaD­NeiP; NeiD­

JaP) og med komorbid depresjon og PTSS (JaD­JaP).

vidt de har PTSS eller ei (Figur 5). Det ser altså ikke ut til at tilstedeværelsen av PTSS øker risikoen for depressive plager blant deltakerne i UngKul­studien.

Når vi undersøker endringer i depresjon over tid, finner vi at de ungdommene som på T1 har lavt nivå av depressive plager, men rapporterer ett eller to symptomer på PTSS, rapporterer signifikant høyere gjennomsnitt i depresjon på T2 (18) enn de ungdom­

mene som hadde lavt nivå i depresjon uten PTSS (14).

Ungdommer som allerede hadde depresjon over den subkliniske grenseverdien på T1 har imidlertid samme nivå i depresjon på T2 enten de hadde komorbid PTSS eller ei (Figur 6).

Det er ikke mange studier som har undersøkt sammen­

hengen mellom depresjon og enkeltdimensjoner av PTSD. Men funn fra én slik studie viser at det er den fysiologiske aktiveringen, ikke påtrengende minner eller unngåelsesatferd, som forsterker effekten av en samtidig depresjon (Rubacka et al., 2008). Dette kan være årsaken til at vi ikke finner signifikante sammen­

henger mellom forekomst av PTSS i form av påtreng­

ende minner, og nivå i depresjon blant våre deltakere.

Unntaket synes altså å være at PTSS på T1 ser ut til å predikere høyere depresjonsskåre på T2, men bare hos ungdommer som har lav depresjonsskåre på T1.

0 10 20 30 40 50

JaD-JaP JaD-NeiP

NeiD-JaP Nei-D

Nei-P

Figur 5. Gjennomsnittlig depresjonsskåre på T1 hos ungdommer som verken har depresjon eller PTSS (NeiD­NeiP), som har enten bare depresjon (JaD­NeiP) eller bare PTSS (NeiD­JaP) eller som har komorbid depresjon og PTSS (JaD­JaP)

Figur 6. Gjennomsnitt i depresjon på T2 hos ungdommer som på T1 verken har depresjon eller PTSS (NeiD­NeiP), som har enten bare depresjon (JaD­NeiP) eller bare PTSS (NeiD­JaP) eller som har komorbid depresjon og PTSS (JaD­JaP)

0 10 20 30 40 50

JaD-JaP JaD-NeiP

NeiD-JaP NeiD-NeiP

6.1 Bakgrunn

Ungdommer som opplever en opphopning av lang­

varige belastninger i hverdagen sin, har økt risiko for å utvikle depresjon (DeLongis, Folkman & Lazarus, 1988).

Hvordan man mestrer sine utfordringer kan imidlertid ha stor betydning for effekten av slike belastninger på psykiske plager. Mens noen oftere benytter aktive, problemløsende mestringsstrategier, foretrekker andre å unngå å tenke på problemene, for eksempel ved å søke underholdning eller andre aktiviteter som kan få tankene bort fra det som er vanskelig. Hvilke mest­

ringsstrategier man velger avhenger både av ressurser hos en selv, som grad av selvtillit eller optimisme, men også av hvilke ressurser som finnes i miljøet rundt. Det å ha tilhørighet i og tilgang på sosiale nettverk som kan yte støtte og hjelp, både praktisk og følelsesmessig når man trenger det, er en av de viktigste ressursene i miljøet (Cohen & Wills, 1985). Disse ressursene kan bidra til at man kommer gjennom vanskelige perioder uten å utvikle depressive plager.

Hvilke type mestringsstrategier man benytter, vil også avhenge av hva slags belastninger man er utsatt for. Problemer med å forstå fagene på skolen krever annen problemløsning enn bekymringer for familien som befinner seg i krigsherjede områder i utlandet.

Våre studier har vist at enslige flyktninger benytter mange ulike mestringsstrategier (Christoffersen, 2007), og betydelig flere både aktive og unngående strate­

gier enn andre norske ungdommer, både med og uten innvandrerbakgrunn (Seglem, Oppedal & Røysamb, 2011).

6.1.1 Mestringsintervjuet

Intervjuet vi har benyttet bygger på ungdomsver­

sjonen av Private Theory Interview (PTI) (Ginner, Werbart, Levander & Sahlberg, 2001). Dette er et semistrukturert intervju der hovedhensikten er å få informasjon om hvordan ungdommene håndterer problem ene som oppstår i hverdagen. Intervjuet vekt­

legger deres subjektive oppfatninger av

•

Hvilke problemer de står ovenfor

•

Hvilke forestillinger de har om hvordan disse problemene har oppstått

•

Måten de håndterer disse problemene på

•

Hvordan de tror de vil håndtere tilsvarende problemer senere i livet

Intervjuene er lest og analysert i sin helhet, men siden vi fokuserer på spørsmål knyttet til problemer og mest­

ring i denne rapporten, har vi særlig analysert svarene knyttet til spørsmål nummer en og tre i intervjuguiden, som er beskrevet over.

6.2 Resultater

I denne delen av rapporten vil vi beskrive og drøfte informasjon fra intervjuer vi har gjort med noen av deltakerne i EM­prosjektet om hvilke belastninger de opplever i hverdagen, og hva de gjør for å løse dem.

Hensikten er å illustrere med ungdommenes egne ord hva slags vanskeligheter de opplever som mest utfordrende i hverdagslivet, og hvordan de oppfatter sine muligheter til å løse disse problemene. Navnene vi benytter i denne delen er fiktive. Vi analyserte inter­

vjuene med bakgrunn i følgende problemstillinger

•

Hvilke problemer forteller ungdommene at de har

•

Hvilke mestringsstrategier forteller de at de tar i

•

brukHvem søker ungdommene sosial støtte hos når de har problemer

•

Hvordan opplever de betydningen av sosial støtte 6.2.1 Ungdommenes problemer

Vi tok utgangspunkt i ungdommenes problemer for å undersøke hvordan de beskriver at de håndterer problemer i hverdagen, og for å se på hvilke ressurser i nettverkene sine de forteller at de tar i bruk. Noen av ungdommene tar kun opp ett problem i intervjuene, mens andre nevner opp til fem problemer. Problemene kan i hovedsak knyttes til fem ulike hovedområder:

1. Savn/ensomhet. 22 av de 32 ungdommene (68 %) vi intervjuet nevnte spesifikt at de hadde problemer i hverdagen som enten var knyttet direkte til savn av familiemedlemmer eller at de føler seg ensomme i Norge. Problemene er også knyttet til bekymringer for familie i hjemlandet når det gjelder deres helse,

Mestring og sosial støtte

sikkerhet eller andre forhold. Ungdommene forteller oss at savnet og/eller ensomhetsfølelsen ofte er så omfattende at den går ut over flere andre områder i livene deres, særlig når det gjelder søvnkvalitet og konsentrasjon på skole eller jobb.

2. Kultur/språk. 20 av ungdommene (62 %) oppgir språklige og kulturelle utfordringer i møte med det norske samfunnet som noen av sine belastninger.

Mange av ungdommene har eller har hatt problemer med å lære seg norsk. Særlig forteller noen at det er vanskelig å lære seg norsk når de blir plassert i inn føringsklasser med andre som heller ikke snakker norsk. I tillegg forteller de om problemer med å få kontakt med nordmenn. De forteller også om utfordringer knyttet til ulike former for sosial kontroll fra sine egne etniske nettverk her i Norge. Noen av ungdommene nevner også problemer med å få venner, eller at de har konflikter i vennerelasjoner.

3. Økonomi/utdanning/jobb. 13 av ungdommene (40 %) angir problemer med å få fulltids­ eller deltids­

jobb, problemer fordi de ikke kommer inn på studiene de ønsker eller usikkerhet rundt valg av studieretning.

Problemer knyttet til familienes forventninger om at de skal hjelpe til økonomisk, eller ungdommenes eget ønske om dette, hører inn under denne kategorien.

Herunder faller også avveiingen mange av ungdom­

mene gjør mellom det å fortsette på skole, eller å gå over i en jobb der de kan tjene penger for å forsørge familien.

4. Bosituasjon. 7 av ungdommene (22 %) forteller at de har problemer knyttet til sin nåværende bo­ og omsorgssituasjon, for eksempel at de må flytte til en kommune de ikke ønsker å bo i eller at de må flytte ut av et bofellesskap fordi de har nådd en viss alder.

(Oppedal, Jensen og Seglem, 2009). Problemene kan også være knyttet til konflikter i hjemmet eller konflikter med omsorgspersoner de bor sammen med.

5. Helseutfordringer. 7 ungdommer (22 %) oppgir relativt store belastninger i form av kroniske sykdommer, eller hemmende forbigående skader og sykdommer som eksempelvis ryggproblemer eller en brukket arm. Utfordringer knyttet til graviditet hører også inn her.

Tabell 2. Antall som oppgir ulike belastninger Type belastning Antall (%)

Savn/ensomhet 22 (68 %)

Kultur/språk 20 (62 %)

Økonomi/utdanning/jobb 13 (40 %)

Bosituasjon 7 (22 %)

Helseutfordringer 7 (22 %)

6.2.2 Ungdommenes mestringsstrategier Analysen av de 32 intervjuene viser at følgende mestringsstrategier i størst grad blir benyttet av ungdommene, uavhengig av type problem:

1. Aktiv problemløsing innebærer at ungdommene setter i verk konkrete tiltak for å bedre situasjonen sin, inkludert å søke emosjonell, informativ eller instrumentell sosial støtte. Eksempler på annen aktiv problemløsing er å søke familiegjenforening, sende penger til familie i hjemlandet, at de selv prøver å bruke lite penger her i Norge, at de jobber hardt med skolearbeidet eller at de aktivt søker jobb.

2. Kognitiv restrukturering. Denne mestrings­

strategien innebærer at ungdommene reduserer de vanskelige følelsene knyttet til problemene de står overfor ved for eksempel å tenke at andre har det verre enn dem selv, ved å prøve å tenke positivt, ved å orien­

tere seg mot fremtiden eller ved å lage forklaringer eller unnskyldninger for problemene de har.

3. Distraksjon innebærer at ungdommene gjør noe aktivt for å distrahere seg selv fra problemene sine, slik som for eksempel å trene, høre på musikk, holde på med pc eller være sammen med venner.

4. Å løse problemene selv er en strategi som flere ungdommer spesifikt nevner. De forteller oss at siden ingen kan hjelpe dem med problemene deres må de håndtere problemene selv eller lære seg å leve med dem.

6.2.3 Type problem og de ulike mestringsstrategiene

Hvordan ungdommene håndterer problemene sine varierer med type problem og hvilken situasjon de oppstår i. Analysene våre viser forskjeller i bruken av mestringsstrategier når det gjelder hvordan de takler savn/ensomhet sammenliknet med de andre prob­

lemene. Selv om ungdommene søker sosial støtte for alle problemene de nevner, ser vi at dette er den klart viktigste mestringsstrategien når det gjelder problemer knyttet til savn/ensomhet. Men når det gjelder emos­

jonell sosial støtte, som for eksempel å prate med noen om problemene sine, er mange usikre på hvorvidt det faktisk hjelper. Ungdommene er derfor av den oppfat­

ning at de i tillegg må løse disse problemene på egen hånd. I den grad ungdommene tar i bruk aktiv problem­

løsing for å takle savn og ensomhet, involverer dette som regel å jobbe for å søke om familiegjenforening.

Kategorien kultur/språk omfatter både problemer knyttet til det å lære norsk og tilpasning til det norske samfunnet (akkulturasjon). Når det gjelder problemer knyttet til det å lære norsk, er det å søke hjelp og støtte fra lærere/leksehjelpere eller annen form for aktiv problemløsing som å jobbe hardt med skolearbeidet, som ungdommene benytter seg av. Det er særlig når de opplever moralske dilemmaer som bunner i verdiforskjeller mellom opprinnelseskulturen og norsk kultur, at de finner det mest hensiktsmessig å løse

problemene selv. Eksempler på slike moralske dilem­

maer er jenta som synes det var problematisk at ingen andre enn hun selv kunne bestemme om hun skulle ha overnattingsbesøk av kjæresten eller ei, eller jenta som ikke visste hvordan hun skulle håndtere at hun ble møtt med kritiske blikk fra voksne menn fra sitt hjemland på grunn av klesdrakten sin.

Felles for problemer som faller inn under katego­

riene økonomi/utdanning/jobb, bosituasjon og helseut-fordringer er at dette er problemer som ungdommene i større grad søker støtte til fra hjelpeapparatet, og i mindre grad tenker at de må løse på egenhånd. Når det gjelder bosituasjon er naturlig nok barnevernet eller flyktningtjenesten ofte involvert. Når det gjelder problemer som har med strukturelle forhold som opplevd diskriminering på arbeidsmarkedet å gjøre, ser vi at de fire ungdommene som nevner dette

Sosial støtte

Aktiv problem­

løsing

Kognitiv restrukturering

Distraksjon Løse problemene selv

Savn/ensomhet x x x x

Kultur/språk x x x x

Økonomi x x x x

Bosituasjon x x x

Helseutfordringer x x x x

Tabell 3. Mestringsstrategier i forhold til problem kategori

spesifikt, tar i bruk kognitiv restrukturering for å mestre følelsene knyttet til dette problemet. For eksempel er det tre ungdommer som forteller at de opplever å bli diskriminert i hverdagen. Alle tre sier at de likevel ikke tror nordmenn er rasister, men bortforklarer de diskriminerende handlingene med at de tror nord­

menn er redde for det ukjente, eller skylder på at de selv ikke har gode nok norskkunnskaper. Når de søker sosial støtte i forbindelse med valget om hvorvidt de skal gå videre på skole eller få seg en jobb, gjør de det helst hos personer de har et nært og fortrolig forhold til. Dette gjelder også for savn og ensomhet. For de fleste av ungdommene er det viktig å tenke positivt om situasjonen sin her og nå, og samtidig se positivt på fremtiden. Flere av dem er imidlertid svært tydelige på at de må jobbe hardt for at livet skal bli bra.

6.3 Sosial støtte som mestringsstrategi.

Sosial støtte betegner generelt den hjelp og støtte mennesker mottar fra sine nære omgivelser. Man kan søke sosial støtte på ulike måter, ved å be noen om informasjon og opplysninger, ved å be om direkte hjelp i form av penger eller tjenester eller man kan prate med folk for ”å lette på trykket”. Det er vanlig å kategorisere ulike typer sosial støtte i forhold til den funksjonen den har (Taylor et al., 2004):

•

Informativ støtte: hjelp til å forstå, og informasjon om hva som er problemet

•

Instrumentell støtte: direkte hjelp i form av ulike varer og tjenester, som for eksempel økonomisk hjelp

•

Emosjonell støtte: forsikringer om at man er en person som er verdifull og blir satt pris på I analysen av intervjuene har vi fokusert på hvilke vurderinger ungdommene har gjort når det gjelder om de skal søke sosial støtte eller bruke andre mestrings­

strategier når de står overfor et problem i hverdagen.

Da vi stilte ungdommene mer spesifikke spørsmål om betydningen av sosial støtte, var det særlig tre vurde­

ringer som gikk igjen:

•

At det ikke hjelper, og at det derfor ikke er hensiktsmessig

•

At det er fint å søke sosial støtte for praktiske ting, men at de holder personlige ting for seg selv

•

At det er bra å søke sosial støtte og at det hjelper uansett

Enslige mindreårige har ofte blitt betegnet som ”tause”.

Hjelde (2004) har studert den tausheten ungdommene formidler både i forhold til hjelperne, andre voksen­

personer og også i forhold til forskeren som studerer dette feltet. Hun fant at ungdommene er påfallende tause og vaktsomme og viste vegring mot å inngå i

Problem Sosial støtte fra

Savn/

ensomhet Kultur/språk Økonomi Bosituasjon Helseutfordringer

Familie

Norge 6 4 1 1

Familie hjemland 4 2 2

Kjæreste 1 1 1

Venner 6 5 3 4 3

Ansatte flyktningtj./

barnevern 1 2 1 3

Lærer /leksehjelp 14 2 2

Psykolog/

lege 3 1 2

Verge 1

Flyktningguide 2 1

Andre 1 6 2 1

Ingen 4 3

Tabell 4. Antall deltakere som søker støtte hos ulike personer for ulike problemer

nære, personlige relasjoner, spesielt overfor voksne.

Hun argumenterer for at tausheten er knyttet til alder og identitet, tilpasning og til traumatiske opplevelser.

Våre funn viser at mange ungdommer ikke synes det er noe vits i prate med noen om problemene sine, for det hjelper likevel ikke.

I den videre analysen har vi valgt å belyse ungdommenes vurderinger av å snakke om proble­

mene sine, med utgangspunkt i tre betegnende utsagn fra dem:

•

Hvorfor skal jeg snakke når ingen kan hjelpe meg med problemene mine

•

Jeg holder personlige ting for meg selv

•

Når jeg snakker med noen om det jeg tenker på, blir jeg lettere

6.3.1 ”Hvorfor skal jeg snakke når ingen kan hjelpe meg med problemene mine?”

Uavhengig av om ungdommene synes det er godt å snakke eller ikke, nevner mange at de opplever at det å snakke om problemene ikke gjør at problemene blir løst. Flere av ungdommene oppfatter problemene som uløselige. Når det i tillegg gjør vondt å snakke om dem, velger noen å la være. Som nevnt i det foregå­

ende kapittelet, er disse uløselige problemene særlig knyttet til savn og bekymringer for familie i utlandet og ensomhetsfølelse her i Norge.

Samira er 19 år og har vært i Norge i syv av dem.

Hun har en syk mor som bor i hjemlandet, og familien forventer derfor at hun sender penger hjem. Samira forteller at hun har lite penger, og at hun må jobbe ved siden av skolen for å ha nok penger til å klare seg selv. Hun skulle ønske hun hadde råd til å sende penger til familien, så hadde hun sluppet å bekymre seg så mye for dem. Samiras opplevelser fra hjem­

landet, fra flukten og fra de første årene her i Norge preger henne sterkt, og gamle og nye problemer forsterker hverandre. Hun gråter da hun forteller oss om de utfordringene hun har i hverdagen. Tidligere gikk hun til psykolog i et forsøk på å bearbeide erfaringene, men Samira forteller oss at hun ikke synes det hjalp:

På grunn av fortiden min jeg har gått hos psykolog.

Men så tenkte jeg at det ikke hjelper å snakke og sånn.

Så jeg bare slapp av, jeg bare, nei jeg skal ikke gå mer.

Så nå går jeg ikke hos psykolog og sånne ting. Det blir to, det blir tre år siden. Jeg er ferdig med det.

Hvor lenge gikk du til den psykologen?

Jeg gikk bare ett år.

Og hvorfor sluttet du?

Jeg vet ikke, jeg bare snakket og snakket og så følte jeg liksom, er jeg dum eller jeg snakker jeg for en person

som... de kan ikke gjøre noe, vet du. De bare hører, men de kan ikke gjøre noe med det. Så jeg bare, hva er det vitsen med det at jeg går dit da?

Kunne du tenke deg at den psykologen kunne gjort noe annet for at du skulle få det bedre?

Ja, gi noen råd og sånne ting da. Tips som jeg kan få det litt bedre med. Men... så hun kunne ikke gjøre noe med det, så jeg bare, okay.

Så du fikk ikke noe råd eller veiledning av den psykologen?

Nei, ingenting. Så jeg bare gikk, gikk der hver uke, en gang i uken. Og så bare snakke med dem, og så kom hjem. Og det er samme opplevelsen, det er ikke noen forskjell. Og, hva er vitsen?

Samira søkte først og fremst informativ og instrumen­

tell støtte av psykologen, men følte ikke at hun fikk den hjelpen hun trenger. Emosjonell støtte søker hun hos kjæresten sin. Hun ønsket at psykologen kunne gitt konkrete råd om ting som ville ha hjulpet henne i hverdagen.

Også Mehdis historie viser ungdommenes erfaringer med det offentlige hjelpeapparatet. Mehdi er 18 år og har vært i Norge i fire år. I likhet med Samira føler han på et forsørgeransvar for familien i hjem­

landet. Han ønsker derfor å jobbe fremfor å gå mer på skole. Mehdi forteller at kommunen ikke vil gi ham økonomisk støtte dersom han slutter på skolen. Han føler derfor at de som jobber i barnevernet egentlig ikke bryr seg om han, fordi de ikke kan hjelpe til med det som egentlig plager ham mest:

Føler du at du holder det veldig mye inne selv eller søker du hjelp hos andre, snakker med andre?

Det er jo litt forskjellig, men… hvis jeg, men det er jo, de, sånn som jeg tenker sjøl, ikke sant, de bryr seg ikke veldig mye om deg. Hva du tenker eller hvordan du, hvordan du har det...men jeg har jo prøvd å si til dem det har jeg har vanskeligheter med.

Hvem da?

Personalet som jobber... Jeg har ikke pappa eller mamma her, så jeg må jo snakke med de som jobber på barnevernet. Stort sett, de bryr seg ikke om det. Så da sier jeg... hva er vitsen med å snakke med dem… de ikke kan hjelpe?

Mehdi forteller at han snakker med fetteren sin og sine beste venner om ting som er vanskelige i livet sitt. Han synes det hjelper. Historien hans illustrerer at mestringsstrategien som innebærer å løse problem ene på egen hånd, kan være basert på negative erfaringer der de for eksempel har bedt om hjelp for problemene, men ikke fått den hjelpen de føler de trenger. Tillit og opplevd genuin omsorg fra hjelpernes side er vesentlig for opplevelse av emosjo­

nell støtte. Om man opplever støtte avhenger både

nell støtte. Om man opplever støtte avhenger både

In document Etter bosettingen: Psykisk helse, mestring og sosial integrasjon blant ungdom som kom til Norge som enslige mindreårige asylsøkere (sider 21-0)