1.1. Aldri har så mange hatt stemmerett ved et valg i Norge
Ved høstens kommunestyre- og fylkestingsvalg vil 4,2 millioner innbyggere ha stemmerett. Det er særlig økning blant dem mellom 67 og 79 år. Samlet sett er det en økning på rundt 185 000 personer siden forrige lokalvalg i 2015. 260 000 ungdommer har kommet i stemmerettsalder siden siste lokalvalg. Av de som hadde stemmerett i 2015, har 133 000 dødd. 82 000 utenlandske statsborgere med
stemmerett har utvandret. 89 prosent av dem med stemmerett ved høstens valg kunne også stemme forrige gang.
Tabell 1.1 Kommunestyre- og fylkestingsvalget. Stemmeberettigede, etter år og grupper av stemmeberettigede
2011 2015 20191
Beregnede stemmeberettigede i alt 3 798 561 4 016 624 4 202 016
Nye stemmeberettigede 18-19 år2 127 161 130 642 127 799
Nye stemmeberettigede 18-21 år3 258 155 251 566 258 551
Stemmeberettigede norske statsborgere med
innvandrerbakgrunn 181 800 226 800 293 500
Stemmeberettigede utenlandske statsborgere 207 000 313 000 388 998
1 Per 7. august 2019
2 Nye stemmeberettigede grunnet oppnådd alder i forhold til forrige Stortingsvalg.
3 Nye stemmeberettigede grunnet oppnådd alder i forhold til forrige lokalvalg.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
1.2. Færre kommune- og bystyrer
133 av kommunene har under 2 500 stemmeberettigede – ved forrige kommune-valg var det 168. I år skal det velges representanter til 356 kommune- og bystyrer. I 2015 var det 428 kommune- og bystyrer, viser statistikken over personer med stemmerett ved kommunestyre- og fylkestingsvalget. Reduksjonen i antall
kommune- og bystyrer skyldes kommune- og regionsreformen. Reformen, slik den er vedtatt av Stortinget, blir fullført 1. januar 2020, men høstens valg gjennomføres som om sammenslåingene allerede har skjedd og det innebærer at:
• 121 kommuner slås sammen til 47 nye kommuner.
• Antall fylker blir redusert til 11, Oslo inkludert.
• Antall fylkesting blir redusert fra 18 til 10.
Figur 1.1 Antall kommuner etter antall stemmeberettigede i kommunen. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015-2019
1Per 7. august 2019
Kilde: Kommunestyre- og fylkestingsvalget, personer med stemmerett, Statistisk sentralbyrå.
0 20 40 60 80 100 120 140
8 Statistisk sentralbyrå
Stor variasjon i antall velgere i kommunene
Det er stor variasjon i folketallet i Norges kommuner, og følgelig blir det derfor også stor variasjon i antall velgere i de ulike kommunene. I 2015 var det 50 kommuner med under 1 000 stemmeberettigede, i 2019 er det 37. Antall kommuner med over 60 000 stemmeberettigede har økt fra 7 til 11. Selv om reformen har redusert antall småkommuner noe, er det fortsatt under 5 000 velgere i flertallet av kommunene.
Større andel av velgerne bor i folkerike kommuner
En større andel bor i folkerike kommuner ved valget i 2019 sammenliknet med 2015. Det skyldes at antall småkommuner er redusert, men også at folketallet generelt går opp i de mest folkerike kommunene.
Figur 1.2 Andel stemmeberettigede etter kommunestørrelse. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015-2019
1 Per 7. august 2019
Kilde: Kommunestyre- og fylkestingsvalget, personer med stemmerett, Statistisk sentralbyrå.
1.3. Mennene i flertall i 6 av 10 kommuner
For første gang siden allmenn stemmerett ble innført er mennene i flertall i et Norsk valg. Ser vi på landet som helhet er det et svært knapt flertall med 50,1 prosent av velgerne. Tidligere var det altså et knapt flertall av kvinner. I 6 av 10 kommuner er det flest menn ved valget til høsten 2019.
Figur 1.3 Antall kvinner og menn i fylkestingsvalget inkludert Oslo. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019
1 Per 7. august 2019
Kilde: Kommunestyre- og fylkestingsvalget, personer med stemmerett, Statistisk sentralbyrå.
0 5 10 15 20 25 30 35 40
Statistisk sentralbyrå 9
Størst andel menn er det i Lebesby i Troms og Finnmark, her er 57 prosent av velgerne menn. I 29 kommuner er det et lite flertall av kvinner. Hamar i Innlandet er den kommunen med størst andel kvinner med 52 prosent. Det er «kvinneflertall»
i fire av fylkene: Oslo, Vestfold og Telemark, Innlandet og Viken.
1.4. Flere eldre velgere før valget
Færre velgere under 20 år
Ved valget til høsten vil det være litt færre førstegangsvelgere enn sist, i og med at det er en liten nedgang i antallet 18- og 19-åringer med stemmerett.
Figur 1.4 Stemmeberettigede etter kjønn og aldersgrupper. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011-20191
1Per 7. august 2019
Kilde: Kommunestyre- og fylkestingsvalget, personer med stemmerett, Statistisk sentralbyrå.
Størst økning blant de mellom 67 og 79 år
Generelt er det en økning i antallet stemmeberettigede blant dem mellom 25 og 79 år. Men den er størst i aldersgruppen 67 til 79 år, i 2019 blir det nesten 70 000 flere i denne aldersgruppen. Dette betyr at samlet sett blir det flere middelaldrende og eldre som har stemmerett enn tidligere. Gjennomsnittsalderen til de stemme-berettigede øker litt fra valg til valg.
1.5. Flere med innvandrerbakgrunn kan stemme
Flere utenlandske statsborgere har stemmerett
Fra 1983 har utenlandske statsborgere som har hatt lovlig opphold i minst 3 år og nordiske borgere som har lovlig opphold per 30. juni, stemmerett i kommunestyre- og fylkestingsvalgene.
Etter EU-utvidelsen i 2004 økte arbeidsinnvandringen til Norge og dermed også antall utenlandske statsborgere med stemmerett. Ved høstens valg er 9 prosent av de stemmeberettigede utenlandske statsborgere, en økning på 1 prosentpoeng siden 2015.
0 200 000 400 000 600 000 800 000 1 000 000 1 200 000 1 400 000 1 600 000
18-19 år 20-24 år 25-44 år 45-66 år 67-79 år 80 år eller eldre Menn 18-19 år Menn 20-24 år Menn 25-44 år Menn 45-66 år Menn 67-79 år Menn 80 år eller eldre Kvinner 18-19 år Kvinner 20-24 år Kvinner 25-44 år Kvinner 45-66 år Kvinner 67-79 år Kvinner 80 år eller eldre
2011 2015 2019
10 Statistisk sentralbyrå Figur 1.5 Antall stemmeberettigede etter innvandringskategori. Kommunestyre- og
fylkestingsvalget 1999-20191
1Per 7. august 2019
Kilde: Kommunestyre- og fylkestingsvalget, personer med stemmerett, Statistisk sentralbyrå.
Flere norske borgere med innvandrerbakgrunn har stemmerett
Antallet norskfødte med innvandrerforeldre i stemmerettsalder har økt fra rundt 34 000 i 2015 til 47 000 ved høstens valg. Også antallet innvandrere som har blitt norske statsborgere, har økt siden forrige kommune- og fylkestingsvalg.
Til sammen har antallet stemmeberettigede norske borgere med
innvandrerbakgrunn økt fra 237 800 i 2015 til rundt 289 000 i 2019, en økning fra 6 til 7 prosent blant alle de stemmeberettigede. Borgere av andre EU-land kan komme til Norge for å arbeide, og det er blant land som Polen og Litauen vi ser den største økningen av stemmeberettigede utenlandske statsborgere Det blir om lag 40 000 flere stemmeberettigede fra Øst-europeiske EU land. Blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre som er norske borgere, er den største økningen blant dem med landbakgrunn fra Afrika og Asia. Her er det blitt 27 000 flere stemmeberettigede de fire siste årene.
0 500 000 1 000 000 1 500 000 2 000 000 2 500 000 3 000 000 3 500 000 4 000 000 4 500 000
2019 2015 2011 2007 2003 1999
Utenlandske statsborgere Innvandrere, norske borgere
Norskfødte med innvandrerforeldre, norske borgere Norske statsborgere uten innvandrerbakgrunn
Statistisk sentralbyrå 11 Figur 1.6 Antall stemmeberettigede norske statsborgere med innvandrerbakgrunn og
utenlandske statsborgere etter landbakgrunn. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011-20191
1Per 7. august 2019
Kilde: Kommunestyre- og fylkestingsvalget, personer med stemmerett, Statistisk sentralbyrå.
0 40 000 80 000 120 000 160 000
Nord Amerika og Oseania - 2019 Nord Amerika og Oseania - 2015 Nord Amerika og Oseania - 2011 Sør og Mellom-Amerika - 2019 Sør og Mellom-Amerika - 2015 Sør og Mellom-Amerika - 2011 Asia med Tyrkia - 2019 Asia med Tyrkia - 2015 Asia med Tyrkia - 2011 Afrika - 2019 Afrika - 2015 Afrika - 2011 Ikke EU-land i Øst-Europa - 2019 Ikke EU-land i Øst-Europa - 2015 Ikke EU-land i Øst-Europa - 2011 EU-land i Øst-Europa - 2019 EU-land i Øst-Europa - 2015 EU-land i Øst-Europa -2011 Vest-Europa utenom Norden og Tyrkia - 2019 Vest-Europa utenom Norden og Tyrkia - 2015 Vest-Europa utenom Norden og Tyrkia - 2011 Norden - 2019 Norden - 2015 Norden - 2011
Antall stemmeberettigede Utenlandske statsborgere
Norske statsborgere med innvandrerbakgrunn
12 Statistisk sentralbyrå