Trondheim kommune har valgt å benytte et klimabudsjett som styringsverktøy for å oppnå kutt i klimagassutslipp og andre vedtatte klimamål. En informant beskriver at “Det er et budsjett som ikke egentlig handler om penger i utgangspunktet, men om CO2 eller klimagassutslipp”, poenget er altså ikke at budsjettet skal være i balanse pengemessig, men med tanke på klimagassutslipp.
Utslippsrammen er kjernen til klimabudsjettet, der settes det grenser for utvikling av klimagassutslipp i Trondheim fremover. Utslippsrammen beskriver tre ulike scenarier for utvikling i klimagassutslipp i Trondheim, som er illustrert i figuren nedenfor.
Empiri
Figur 2: Referansebane, tiltaksbane og målbane for økonomiplanperioden (Trondheim kommune, 2021d)
Det første scenarioet er referansebanen. Det scenarioet viser hva som vil skje fremover hvis ikke flere tiltak gjennomføres, og er hovedsakelig basert på iverksatt nasjonal klimapolitikk (Trondheim kommune, 2021d). Tiltaksbanen er et scenario som viser hvordan tiltakene som kommunen har planlagt samlet sett vil bidra til å redusere klimagassutslippene i den gjeldende handlings- og økonomiplanperioden (Trondheim kommune, 2021d). Målbanen er det siste scenarioet og illustrerer hvor mye utslippene må reduseres dersom kommunen skal nå bystyrets vedtatte mål for utslippsreduksjoner i 2023 og 2030 (Trondheim kommune, 2021d). Det er vanskelig å få en eksakt beregning av utslippene, og de faktiske utslippene vil mest sannsynlig avvike fra scenariene som er illustrert i figuren ovenfor (Trondheim kommune, 2021d). Utslippsrammen er likevel et viktig rammeverk for kommunen som legger grunnlag for et målrettet arbeid med klimatiltakene.
Trondheim kommune må samarbeide med sine interessenter slik at klimagassutslippene blir i tråd med målbanen fremfor referansebanen (Trondheim kommune, 2021d).
Klimabudsjettet inkluderer 36 ulike tiltak, der noen av de er kvantifisert mens noen av de ikke er mulig eller hensiktsmessig å kvantifisere. Det er også et skille mellom tiltak knyttet til direkte utslipp og indirekte utslipp. Tiltakene som er beskrevet i klimabudsjettet skal bidra til å nå
klimamålene som er vedtatt av bystyret i kommunen. I tillegg blir ansvar for klimatiltak fordelt gjennom budsjettet, og ansvar for gjennomføring er som regel tildelt et kommunalt tjenesteområde.
I tabellen nedenfor har vi utarbeidet et eksempel på hvordan et utdrag fra et klimabudsjett kan se ut, basert på to kvantifiserte tiltak som inngår i kommunens klimabudsjett for 2021-2024. Tabellen viser en forventet utslippsreduksjon som følge av tiltaket fra 2021-2024, hvem som er ansvarlig for gjennomføring og rapportering av tiltaket og gjennom fargekodingen fremgår kommunedirektørens vurdering av risikoen for at forventet utslippsreduksjon ikke blir nådd. Grønn fargekode tilsvarer lav risiko og oransje tilsvarer middels stor risiko.
Sektor: klimagassutslipp i Trondheim, kvantifisert (Trondheim kommune, 2020a) og tabell 2: Årlige utslippsreduksjoner for 2020 i tråd med målbanen for 2030 (Trondheim kommune, 2019).
Informantene forteller at økonomi, klima og miljø ikke har vært koblet sammen tidligere, men at de nå har blitt koblet sammen gjennom klimabudsjettet. Det har vært et viktig steg for kommunens
Empiri klimaarbeid at det har blitt en del av kommunens viktigste styringsdokument, budsjettet i handlings- og økonomiplanen.
“Klimabudsjettet for Trondheim kommune er et eget kapittel i det store budsjettdokumentet. Første gangen vi fikk det inn var i 2018, og det i seg selv var et stort løft. Tidligere så har det som har omhandlet klima vært i klimaplanen og tilhørende handlingsprogram, men nå får vi løftet det inn i det som er det viktigste instrumentet og det viktigste dokumentet for kommunen, nemlig budsjettet.” (Leder 1)
“Tanken med å ha et klimabudsjett er for det første å få inn et eget kapittel i handlings- og økonomiplanen som er kommunens viktigste styringsdokument. Det er et forsøk på å ta i bruk de styringsverktøyene som man har brukt i alle år på økonomi og finanssiden, inn i klimaarbeidet.” (Rådgiver 1)
Det at klimabudsjettet har blitt integrert i kommunens budsjett i handlings- og økonomiplanen sikrer oppfølging ved at klimaarbeidet blir fulgt opp gjennom budsjettprosessen. Det gir en mulighet til å følge opp tiltakene i forbindelse med den ordinære økonomirapporteringen og ved bruk eksisterende rapporteringsverktøy.
“Nå har vi tatt det til et nytt nivå, og det er en del av økonomirapporteringen, slik at vi tre ganger i året skal rapportere på fremdriften samtidig som det blir rapportert på økonomi og budsjett, og da blir det med indikatorer enten de er kvantifiserbare eller om de beskrives verbalt.” (Leder 1)
Det blir utarbeidet indikatorer for klimabudsjettet som kommunen kan benytte til å vurdere hvordan klimagassutslippene vil utvikle seg for de viktigste utslippskildene; veitrafikk, energiforsyning og annen mobil forbrenning, i påvente av utslippstallene fra Miljødirektoratet (Trondheim kommune, 2021d). Indikatorene er ikke koblet opp mot hvert enkelt tiltak, men er utformet slik at de måler ulike faktorer som påvirker utslippsutviklingen i kommunen, og er ment for å supplere utslippsdataene de får fra Miljødirektoratet. En av informantene kommer med to eksempler på slike indikatorer: “Vi teller antall biler vi kjøper, og så har vi en oversikt over hvor mye diesel vi bruker
hvert år. Det måler vi ved å registrere hvor mange liter vi kjøper hvert år.” Ved å få løpende data på indikatorene, vil det være lettere å vurdere hvordan kommunen ligger an sammenlignet med budsjettert utslippsmengde. Dette gjør at de har mulighet til å oppdatere klimabudsjettet med nødvendige revideringer, som situasjonsbeskrivelser, tiltakstabeller og tiltaksanalyse underveis i den årlige budsjettprosessen (KS, 2021e).
Det at klimabudsjettet inkluderes i budsjettprosessen bidrar til å styrke posisjonen til klimaarbeidet i kommunen. Informantene legger vekt på at klimabudsjettet vil bidra til å ansvarliggjøre kommunens enheter i større grad, slik at det blir tydeligere hvilke tiltak som skal gjøres og hvem som er ansvarlig for å gjennomføre tiltakene, samt hvor mye utslippskutt tiltakene medfører. En av informantene beskriver at “[...] Det blir lettere å se, man gjør det mer synlig hva som faktisk skal gjøres og hvor mye det koster.” Ansvarliggjøringen gjelder ikke bare på enhetsnivå, og evaluering og oppfølging av hvert enkelt tiltak kan også knyttes opp mot en enkelt ansatt.
Når det skal rapporteres på tiltakene får hver enkel enhet ansvar for å rapportere inn status på tiltakene de har arbeidet med. En informant forteller at “[...] Når tidsfristen for rapportering kommer så må vi skrive status på tiltakene, om det er i gang og om det er i rute.” En rapporteringsansvarlig på enheten samler inn og får oversikt over samlet status på tiltakene, og deltar på møter med miljøenheten som det rapporteres til. Det er også ulike rapporteringsrutiner innenfor hver enhet, og en informant forteller at kommunens byggeprosjekter har sluttevaluering etter endt prosjekt, samt flere evalueringer underveis i prosjektene etter hvert som deres entreprenører og leverandører rapporterer inn utslippene.
“Det er en sluttevaluering når prosjekter er ferdig. Det er også en evaluering etter at et bygg har vært i drift i to år, for å se om alle parameterne som underbygger klimabudsjettet er tatt hensyn til. Ansvarlig for byggeprosjektene får også en rapportering fra entreprenører og leverandører månedlig.” (Leder 5)
Etter at alle enhetene har rapportert inn til miljøenheten blir det utarbeidet en samlet rapport for kommunen som sendes til bystyret. Videre skal klimabudsjettet evalueres, og evalueringen av klimabudsjettet er viktig for utviklingen av neste års budsjett. Kommunen må vurdere blant annet
Empiri om innsatsen må intensiveres, omprioriteres, eller om det trengs nye tiltak. Informasjonen og vurderingene som gjøres danner et grunnlag for utarbeidelsen av neste års klimabudsjett.
Klimabudsjettet skal være et dynamisk styringsverktøy som er stand til å integrere nye tiltak ved årlig revisjon (Trondheim kommune, 2021d). Dette er en kontinuerlig prosess, da kommunen hvert år rapporterer, evaluerer og følger opp, som en del av årshjulet.