Foucault (1999) bruker begrepet klassifisering i flere sammenhenger. Han skriver bl.a. om klassifisering av mennesker, noe som kan skje ved observasjon, inndeling og analyse. Det
29
Foucault skriver om klassifisering kan tolkes som en prosess der den som overvåker skiller ut og kategoriserer individer ut i fra likheter og forskjeller. Samfunnet klassifiserer og
kategoriserer ved å trekke linjer mellom det som er normalt og ikke normalt. På den måten opptrer samfunnet som overvåkere med makt til å stigmatisere de som overvåkes (Olsen, 2013).
I følge Jenkins (2000) dreier klassifisering seg om identifisering på bakgrunn av likheter og forskjeller. Han beskriver to måter å klassifisere på: 1) Enkeltindividet eller gruppen
indentifiserer seg selv i en interaksjon mellom individet eller gruppens forståelse av seg selv og andres forståelse av dem. Det kan f.eks. skje ved at en elev sammenligner egne resultater med medelevenes. Han eller hun kan da komme til å kategorisere seg selv som «en som ikke kan noe» fordi resultatene «alltid» er svakere enn hos de andre. 2) Individet eller gruppen innpasses i omgivelsenes fastsatte stereotypier eller kategorier. En slik måte å kategorisere på kan skje ved at elever plasseres i kategorien «svake elever» av lærerne fordi de presterer svakt i fag. Et annet eksempel kan være at eleven, i medelevenes øyne, ikke er så god til å spille fotball. Elevene har klassifisert sin medelev. Dette markeres ofte med at han eller hun er sistevalget på laget.
Germeten (2008) skriver om klassifisering og klassifiseringens makt. Hun skriver om ulike maktteknologier der «distribuering» er en av dem. Hun sier at distribuering handler om fordeling og spredning der læreren har makten. I et klasserom opererer ulike former for distribuering sammen med tilpasset opplæring og differensiering. Det handler om hvordan lærere opererer med sin selvbestemte distribusjon; individualisering og kollektivisering.
Eksempler på det kan være de ulike måter å plassere elevene i et klasserom. Dette knyttes igjen til synet en har på opplæring: individualistisk der elevene sitter hver for seg og jobber selvstendig eller et sosialkonstruktivistisk syn der kommunikasjon mellom elevene er viktig.
Det er viktig at klasserommet preges av begge måter å jobbe på. Overdreven individualisering kan i sin ytterste konsekvens føre til f.eks. mye en til en undervisning. En til en undervisning har ofte vært mye brukt i spesialundervisningen. På den annen side kan overdreven bruk av kollektivisering føre til at individuelle behov blir oversett. Germeten (2008) trekker her fram overdreven bruk av læreboka som et eksempel på det. Da presenterer forfatteren sitt
distribusjonssystem av innholdet uavhengig av rammebetingelser som individer, grupper eller klasser representerer. For å oppnå tilpasset opplæring bør det derfor være en balanse mellom individualisering og kollektivisering.
30
Panoptismen, stigma og klassifisering er begreper som knyttes til negative sider ved måter å møte mennesker på. Dette er nok også realiteten for mange elever i ulike klasserom. Stigma og klassifisering er knyttet til en makt som forvaltes av en annen, men også av en selv i samspill med andre. Denne makten kan føre til negative konsekvenser dersom den brukes ukritisk. Begrepene panoptismen, stigma og klassifisering vil bli knyttet opp mot funn som er presentert i kapittel 4.
31
3 Metode
Problemstillingen «Hvilken sammenheng er det mellom lav måloppnåelse og elevers opplevelse av faglig inkludering?» var utgangspunktet da metode for denne studien skulle velges. Å velge metode innebærer å foreta noen veivalg for å søke svar på studiens
problemstilling. I dette kapittelet presenteres og drøftes de ulike valg som er gjort i forhold til vitenskapsteoretisk plattform, valg av metode for datainnsamling og utvelgelse av
informanter. Videre drøftes reliabilitet, validitet og spørsmål om generalisering. Dette er momenter som sier noe om studiens kvalitet. Forskningsetikk er sentralt, og vil også bli drøftet. Tilslutt presenteres og drøftes valg av analysemetode for datamaterialet.
Vitenskapsteoretisk plattform 3.1
Den vitenskapsteoretiske plattformen for denne studien er fenomenologi. I kvalitativ forskning peker begrepet fenomenologi på interesse for å forstå sosiale fenomener ut i fra aktørenes egne perspektiver (Postholm, 2011). Samtidig er det et ønske om å beskrive verden slik det oppleves av aktørene selv. Dette foregår ut i fra en forståelse om at den virkelige virkeligheten er den mennesker oppfatter (Kvale og Brinkmann, 2010). Fenomenologisk forskning har fokus på hvordan individer opplever en bestemt type fenomen eller livserfaring.
Hensikten er å finne essensen i opplevelsen, det viktigste alle opplever. Gjennom samtaleintervju forsøker forskeren å danne seg et bilde av det individet har opplevd og hvordan det er opplevd (Ringdal, 2013). Forskeren forsøker med andre ord å ta perspektivet til det fenomen som undersøkes. For å få kunnskap om hvordan elevene erfarer fenomenet faglig inkludering i sin skolehverdag, vil det være naturlig å se det fra deres perspektiv. Å se det fra elevenes perspektiv, vil igjen være mulig ved å spørre dem selv.
Kvalitativ metode 3.2
Med utgangspunkt i valg av fenomenologi som vitenskapsteoretisk plattform for denne studien, er det naturlig å velge kvalitativ metode som metode for datainnsamling. En
kvalitativ metode innebærer å gå i dybden og ikke i bredden. Det betyr at en studerer få, eller kanskje bare ett miljø i sin helhet, med alle dets nyanser (Repstad, 2007). Målsettingen ved kvalitativ forskning er å beskrive et fenomen og dens kompleksitet knyttet til et bestemt fokus eller problemstilling. Fenomenet er en del av en virkelighet hvor menneskelige prosesser eller problemer forskes på. Målet for forskningen er å få fram deltakernes perspektiv (Postholm,