Utbyttet av Lektor2 i form av interesse for realfag og interesse for realfaglige utdanninger og yrker ble illustrert for alle elevrespondentene i figur 5.1 og figur 5.2. Resultatene tydet på delte oppfatninger blant elevene. Noe av dette kan være knyttet til ulike personkjennetegn. I figur 5.5 blir det tydelig at elevenes faglige selvvurdering er en viktig faktor i denne diskusjonen.
57
2,95
Jente Gutt Ungdomsskole VGS Karakter 1, 2,
eller 3 Karakter 4, 5 Kjønn (Cohens d = 0,36) Klassetrinn (Cohens d = 0,57) Karakternivå (Cohens d = 0,31) Selvvurdering i fagene (Cohens d
= 1,21)
Økt interesse for realfag grunnet Lektor2
Note: Forskjellene i gjennomsnitt er angitt med Cohens d. Forskjellene er signifikante på 0.01-nivå.
Figur 5.5: Elevenes gjennomsnittsverdier på samlevariabelen «økt interesse for realfag» etter kjønn, klassetrinn, karakternivå og faglig selvvurdering.
Tilsvarende resultater fremkom også i analyser av samlevariabelen «økt interesse for realfaglig utdanning og yrke» (figur 7.13, vedlegg 2), som består av fire spørsmål knyttet til elevenes interesse for å velge realfag i utdanning eller karriere innenfor realfag, samme næring eller samme bedrift som Lektor2-læreren (tabell 7.2, vedlegg 1). To ting er fremtredende: For det første er forskjellene mellom ungdomsskole- og videregåendeelever middels store med tanke på om Lektor2 har økt interessen for realfag (Cohens d = 0,57) og for realfaglig utdanning og yrke (Cohens d = 0,54). Størst forskjell er det likevel dersom man tar utgangpunkt i elevenes faglige selvvurdering; om de liker og om de anser seg selv som flinke i realfag generelt og fagene inkludert i Lektor2-prosjektene spesielt. Her er forskjellene store, både med tanke på økt interesse for realfag (Cohens d = 1,21) og interessen for utdanning og yrke innenfor realfag (Cohens d = 1,20).
Forskjellen i faglig selvvurdering kaster lys over de varierende resultatene illustrert i figur 5.1 og figur 5.2. Elevene med lav faglig selvvurdering bidrar i stor grad til å øke antallet negative svar. For å studere dette nærmere, er det i figur 5.6 skilt mellom de 109 elevene med faglig selvvurdering under skalaens midtpunkt og de 535 elevene som ligger over skalaens midtpunkt. Én variabel fra hver av de to samlevariablene er valgt ut for å illustrere forskjellene: «Undervisningen ga meg lyst til å lære mer realfag» og «Undervisningen økte interessen min for å velge realfag videre i min utdanning».
49 % Undervisningen ga meg lyst til å lære mer realfag (Snitt:
1,9)
Undervisningen økte interessen min for å velge realfag videre i min utdanning (Snitt: 1,7)
Undervisningen ga meg lyst til å lære mer realfag (Snitt:
3,5)
Undervisningen økte interessen min for å velge realfag videre i min utdanning (Snitt: 3,4)
Lav faglig selvvurderingHøy faglig selvvurdering
Uenig - Verken uenig eller enig - Enig Note: Skala fra 1 («uenig») til 5 («enig»). Gjennomsnittsverdi i parentes.
Figur 5.6: Elevers grad av enighet i utsagn knyttet til resultatet av Lektor2-undervisningen i form av lyst til å lære realfag og interesse for realfaglig utdanning. Elevene er gruppert etter faglig selvvurdering.
Her fremhever vi to observasjoner fra figur 5.6. For det første rapporterer gruppen av elever med lav faglig selvvurdering at de ikke har hatt utbytte av Lektor2 i form av økt lyst til å lære realfag eller økt interesse for utdanning i realfag. I snitt er det bare 1 av 13 slike elever som er mer positive enn nøytrale eller negative til at Lektor2 har økt deres interesse på disse måtene. Man kan med andre ord ikke slutte fra dette datamaterialet at undervisningsopplegg knyttet til praktiske anvendelser i
arbeidslivet er særlig virkningsfullt for elever som ikke er særlig interessert i fagene.
Videre viser figur 5.6 at i gruppen av elever med høy selvvurdering er resultatene noe bedre enn det som fremgår av figur 5.1 og figur 5.2. Blant disse er omtrent halvparten på den øverste halvdelen av skalaen når det gjelder lysten til å lære mer realfag og økt interesse for realfaglige utdanningsvalg.
Resultatene er altså bedre dersom man kun inkluderer de 535 elevene som er over skalaens midtpunkt på samlevariabelen «faglig selvbilde». Denne gruppen utgjør 76 prosent av elevene.
Hovedbildet som tegnes, er dermed: For den fjerdedelen av elevene som ikke var interessert i utgangspunktet, betød Lektor2 lite med tanke på interesse for realfag og realfaglige utdanninger. For de resterende tre fjerdedelene er omtrent halvparten på den positive siden av skalaen med tanke på Lektor2s betydning for slike interesser.
I lys av Lektor2s målsetting om økt rekruttering til realfag, kan man stille spørsmål vedrørende målgruppen for slik rekruttering. De som rapporterer lav faglig selvvurdering – kanskje er det ikke troverdig at disse skal rekrutteres til realfagene? På den andre siden av skalaen var det totalt 88 elever svarte «enig» både i uttalelsen om at Lektor2 hadde økt deres interesser for å velge realfag videre i utdanningen og for en karriere innenfor realfagene. Denne gruppen, som utgjør hver åttende elev, hadde en gjennomsnittsverdi på samlevariabelen «økt interesse for realfag» på 4,4 og på «økt interesse for realfaglig utdanning og yrke» på 4,3. Dette er høye gjennomsnittsverdier. For å studere kjennetegn ved disse elevene, er disse i tabell 5.1 sammenlignet med den samlede gruppen av elevrespondenter.
59
Tabell 5.1: Kjennetegn ved den samlede gruppen elevrespondenter og de 88 elevene som svarte «enig» på to uttalelser knyttet til Lektor2s resultat i form av interesse for realfaglig utdanning og karriere.
«I forrige termin fikk jeg denne karakteren i dette faget / ett av disse fagene»
I denne sammenhengen trekker vi fra tabell 5.1 frem at andelen som Lektor2 ser ut til å inspirere, er størst i Vg2 og Vg3. Disse er overrepresentert med 21 prosent i gruppen av de 88 mest inspirerte elevene. Det fremgår også av tabellen at de 88 elevene ikke skiller seg stort fra de resterende med tanke på karakternivå. Like mange elever på et middels karakternivå som på et høyt nivå oppgir å ha blitt inspirert av Lektor2. Med tanke på rekruttering til realfag, er dette relevante resultater for
diskusjonen av målgruppen for rekruttering. Mens utfordringen med de på et høyt karakternivå er å overbevise dem om at realfag er et godt utdanningsvalg, må de på et middels karakternivå også overbevises om at de er faglig sterke nok. I den grad Lektor2 inspirerer til valg av realfag, ser dette ikke ut til å være forbeholdt de på et høyt karakternivå.