Uansett om de stemte eller ikke, fikk alle som deltok i undersøkelsen spørsmål om hvor de fikk vite at de hadde stemmerett'. I tillegg til å gjengi hovedresultatene for hele gruppen, vil vi noen steder også peke på eventuelle forskjeller mellom de som stemte og de som ikke stemte.
Dette spørsmålet ble ikke stilt i 1987, det ble da bare spurt om man hadde familie med stemmerett.
Vi har derfor ikke mulighet for noen sammenlikn-ing her.
Flest har fått informasjon fra familie, venner eller kjente
Tre informasjonskilder skiller seg ut med hensyn til informasjon om stemmerett: Familie, venner eller kjente, norske aviser og radio og fjernsyn.
Som vi ser av teksttabell b, er det størst andel som oppgir at de har fått informasjon fra familie, ven-ner eller kjente. Deretter følger norske aviser og radio og fjernsyn. Svært få har fått vite om stem--meretten på arbeidsplassen eller i skolen2.
Det er størst forskjell mellom de som har stemt og de som ikke har stemt i andelene som har fått informasjon fra norske aviser og radio og fjernsyn.
Minst forskjell er det i andelene som har oppgitt at de har fått informasjon gjennom skole, på arbeids-plassen eller fra familie, venner eller kjente.
Tabell b. Utenlandske statsborgeres kilder for informasjon om stemmeretten, etter hvorvidt de stemte eller ikke. Prosent Sources by which foreign citizens received information about their right to vote, by whether they voted or not. Per cent
Kilder for informasjon
Utenlandske statsborgere
Alle Stemt • Ikke stemt Differanse
stemt/ikke stemt
Fjernsyn 23 27 19 8
Norske aviser og radio 31 38 24 14
1nnvandrermedier 7 9 5 4
Familie, venner eller kjente 35 36 35 1
Innvandrerorganisasjon 5 6 4 2
Utlendingsdirektoratets brosjyre/plakat 6 8 4 4
Valgmateriell fra partier 11 12 9 3
Kommunens innvandrerkontor/
flyktningekonsulent 4 6 3 3
Offentlig kontor, helsestasjon,
bibliotek 6 8 4 4
Valgregistreringskort 8 10 7 3
Informasjon gjennom skole 2 2 2 0
Informasjon på arbeidsplass 0 0 0 0
Annen informasjon 10 12 8 4
Jf. spørsmål 5 i vedlagte spørreskjema (vedlegg) og tabell 5, 6, og 7. Tabellene 6 og 7 viser resultatene for henholdsvis de som stemte og de som ikke stemte.
2 De som stemte har gitt flere svar enn de som ikke stemte (1,6 mot 1,2 i gjennomsnitt), noe som fører til at andelene er større for de som stemte enn for de som ikke stemte på samtlige alternativer.
26
Informasjonskilder Materiell fra parti Innvandrerkontor
Figur 11. Kilder for informasjon om stemmerett, etter kjønn. Prosent Sources for information about the right to vote, by sex. Per cent
10 20 30 40 50
Prosent
Kvinner har i større grad enn menn fått infor-masjon fra familie, venner eller kjente
Den største forskjellen mellom menn og kvinner finner vi i andelen som har fått informasjon om stemmeretten fra familie, venner eller kjente. Det er flere kvinner enn menn som oppgir denne Idl-den. En noe større andel kvinner enn menn har også fått vite om stemmeretten ved hjelp av valg-kort, det vil si kort som ble sendt ut til alle med stemmerett. Derimot er andelen som har fått infor-masjon via fjernsyn, utlendingsdirektoratets valg-brosjyre eller plakat, valgmateriell fra partier og kommunens innvandrerkontor noe mindre for kvinner enn for menn.
Forskjellen mellom de som stemte og de som ikke stemte er større for menn enn for kvinner, noe som innebærerer at det er større sammenheng mellom hvor man har fått informasjon fra og valg-atferd for menn enn for kvinner.
Blant de som stemte er det størst forskjell mellom menn og kvinner i andel som har fått informasjon fra fjernsyn, utlendingsdirektoratets valgbrosjyre eller plakat, innvandrermedier og valgmateriell fra partier. Det er også flere menn enn kvinner som oppgir at de har fått informasjon fra innvandreror-ganisasjoner og kommunens innvandrerkontor eller flyktningekonsulent. Størst overvekt for kvin-ner finkvin-ner vi i andel som har fått informasjon fra familie, venner eller kjente (tabell 6).
Yngre velgere har i større grad enn eldre fått informasjon fra familie, venner eller kjente Når det gjelder sammenhengen mellom alder og informasjonsmottak, går det et hovedskille mellom
de tre yngste og de tre eldste aldersgruppene. Den viktigste informasjonskilden i de tre yngste alders-gruppene er familie, venner eller kjente (50, 40 og 36 prosent). Andelen som sier de har fått vite om stemmeretten via innvandrermedier er også noe større i disse gruppene. Den yngste aldersgruppen skiller seg for øvrig ut ved at andelen som oppgir å ha mottatt valgmateriell fra ett eller flere partier er større enn i de øvrige gruppene (15 prosent).
For de tre eldste aldersgruppene er den hyppigst angitte informasjonskilden norske aviser og radio (38, 40 og 33 prosent).
Det er her ikke særlig forskjell mellom de som stemte og de som ikke stemte, tendensen er den samme for begge gruppene.
Ingen klar sammenheng mellom utenlandske statsborgeres utdanningsnivå og hvor de fikk vite om stemmeretten
Det er ingen entydig sammenheng mellom utdan-ningsnivå og hvor man har fått informasjon fra.
Imidlertid er det en større andel av de med utdan-ning på lavere universitetsnivå som oppgir å ha fått informasjon fra norske aviser og radio enn i de øvrige gruppene (37 prosent). Gruppene med utdanning på lavere gymnasnivå og høyere univer-sitetsnivå oppgir dessuten i noe større grad enn andre å ha mottatt informasjon fra fjernsyn (27 og 25 prosent). Ellers er det små forskjeller.
Heller ikke når vi skiller mellom de som stemte og de som ikke stemte, finner vi klare forskjeller som ser ut til å henge sammen med utdanningsnivå.
Ikke-vestlige statsborgere har i større grad enn vestlige fått vite om stemmeretten ved hjelp av medier/organisasjoner for inn-vandrere
Uansett nasjonalitet, er det størst andel som har fått informasjon om stemmeretten via familie, venner eller kjente, norske aviser og radio eller fjernsyn. Det er likevel visse forskjeller mellom gruppene. Blant annet er det en klart større andel ikke-vestlige enn vestlige borgere som oppgir å ha fått informasjon fra innvandrermedier, innvandrer-organisasjoner, Utlendingsdirektoratets valgbros-jyre eller plakat, valgmateriell fra partier og
innvandrerkontor.
Ser vi på de enkelte nasjonalitetsgruppene, er det en større andel i gruppen Asia ellers enn i de
øv-,
rige gruppene som oppgir at de har fått informa-sjon gjennom fjernsynet eller innvandrermedier (35 og 21 prosent). Andelen som oppgir å ha fått informasjon via norske aviser og radio er minst i gruppen Afrika/Sør-Amerika (23 prosent), mens nordiske statsborgere i mindre grad enn de øvrige oppgir å ha fått informasjon fra familie, venner eller kjente (30 prosent).
Av de ulike nasjonalitetene skiller spanjolene seg klarest ut, ved at de i langt mindre grad enn andre oppgir å ha fått informasjon fra fjernsyn og norske aviser og radio (begge 9 prosent). Derimot oppgir spanske statsborgere i større grad enn andre at de har fått vite om stemmeretten av familie, venner eller kjente (55 prosent). Personer fra Pakistan har størst andel av samtlige som har fått informasjon fra innvandrerorganisasjoner, mens personer fra Sri Lanka i større grad enn andre har fått infor-masjon fra Utlendingsdirektoratets valgbrosjyre eller plakat (22 prosent). Sistnevnte gruppe oppgir også i større grad enn de øvrige at de har fått informasjon fra kommunens innvandrerkontor eller flyktningekonsulent. Når det gjelder valgma-teriell fra partier, skiller tyrkiske og vietnamesiske
statsborgere seg fra de øvrige ved at de i større grad oppgir denne kilden.
For ikke-europeere er det et klart skille mellom de som stemte og de som ikke stemte ved valget når det gjelder hvorvidt man har fått informasjon via fjernsynet. De som stemte oppgir i langt større grad enn de som ikke stemte at de har fått infor-masjon om stemmeretten gjennom fjernsynet. Med unntak av statsborgere fra Nord-Amerika og Oceania, oppgir også de som stemte i denne gruppen i større grad enn de som ikke stemte at de fikk informasjon fra innvandrermedier, Utlendingsdirektoratets valgbrosjyre eller plakat og valgmateriell fra partier. For de fleste gruppene er det også en større andel av de som stemte enn
av de som ikke stemte som oppgir at de har fått informasjon fra norske aviser og radio.
Utenlandske statsborgere som kom sist til Norge oppgir i mindre grad at de har fått informasjon fra norske aviser og radio Utenlandske statsborgere som kom til Norge etter 1985 oppgir i mindre grad enn de øvrige at de fikk vite om stemmeretten gjennom norske aviser og radio (i overkant av 20 prosent). Samtidig har de som innvandret etter 1987 i størst grad av samt-lige mottatt informasjon fra Utlendingsdirektora-tets valgbrosjyre eller plakat og fra kommunens innvandrerkontor eller flyktningekonsulent (12 og 11 prosent).
De som kom til landet før 1969 og som har vært her lengst, oppgir i mindre grad enn de andre gruppene at de har fått informasjon fra rermedier, familie, venner eller kjente og innvand-rerorganisasjoner. Denne gruppen har i størst grad av samtlige mottatt informasjon fra norske aviser og radio (40 prosent).
Utenlandske statsborgere bosatt i Nord-Norge har i størst grad fått vite om stemmeretten av familie, venner eller kjente
Hvor man bor i landet ser ikke ut til å ha noen stor betydning for hvor man har fått informasjon fra. Personer som er bosatt i Nord-Norge har imidlertid en større andel som har fått
informasjon av familie, venner eller kjente (45 prosent) enn personer bosatt andre steder. De som er bosatt i Trøndelag skiller seg ut ved å ha den største andelen av samtlige grupper som har fått informasjon fra fjernsyn og norske aviser og radio (32 og 40 prosent), mens de som bor i
Oslo/Akershus i større grad enn andre har fått informasjon fra valgkort (15 prosent).
Utenlandske statsborgere som har besvart skjemaet på urdu skiller seg klarest ut når det gjelder hvor man har fått informasjon fra Det ser ut til å være sammenheng mellom skjema-språk og hvor man har fått informasjon fra. De som har besvart spørreskjemaet på urdu skiller seg klarest ut på flere av alternativene, men også for andre språkgrupper er det til dels store utslag.
Urdu-språklige har de høyeste andelene av alle som oppgir å ha fått informasjon gjennom fjernsyn (47 prosent), norske aviser og radio (43 prosent), innvandrermedier (33 prosent), familie, venner eller kjente (48 prosent) og innvandrerorganisa-sjoner (23 prosent). De som har besvart skjemaet på tamil har de høyeste andelene som har oppgitt Utlendingsdirektoratets valgbrosjyre eller plakat (22 prosent) og kommunens
innvandrer-kontor/flyktningekonsulent (40 prosent) som informasjonskilde. Tyrkiskspråklige har den
28
høyeste andelen som har oppgitt valgmateriell fra partier (27 prosent), og den nest høyeste andelen som har oppgitt fjernsyn som kilde (36 prosent).
Etter urduspråklige har engelsk- og spansk-språklige høyest andeler som har svart familie, venner eller kjente (begge 42 prosent).
De som har besvart skjemaet på norsk eller engelsk har en klart lavere andel enn de øvrige som oppgir innvandrermedier, innvandrerorgani-sasjoner, Utlendingsdirektoratets valgbrosjyre eller plakat, valgmateriell fra partier og kommunens innvandrerkontor eller flyktningekonsulent.