1 Endringer som ikke fremgår av tabellen: Da Stortinget behandlet St.prp. nr. 59 (2007-2008) Tilleggsbevilgninger og ompriorite-ringer i statsbudsjettet 2008 ble bevilgningen på post 64 økt med 7,5 mill. kr til 1 511,5 mill. kr.
(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap
2007 Saldert
budsjett 2008 Forslag 2009 21 Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet,
kan overføres 6 313 7 718 8 058
60 Innbyggertilskudd 34 465 548 37 215 812 46 531 818
61 Distriktstilskudd Sør-Norge 310 661
62 Nord-Norge- og Namdalstilskudd 1 220 161 1 269 995 1 384 069
63 Småkommunetilskudd 824 414 855 763 964 791
64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572, post 641 1 497 034 1 504 000 1 636 000
65 Hovedstadstilskudd 300 000
66 Veksttilskudd 218 492
69 Kommunal selskapsskatt, kan nyttes under post 60 5 160 036 5 374 865
90 Forskudd på rammetilskudd 53 316
Sum kap. 571 43 226 822 46 228 153 51 353 889
Post 21 Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet
I 2002 ble det opprettet en egen post knyttet til kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet.
Kjøp av data og ulike tjenester knyttet til drift av inntektssystemet blir finansiert over post 21.
Midlene fra post 21 blir også brukt til å initiere forskning og innhenting av kunnskap, hovedsaklig innenfor det kommunaløkonomiske området.
Gjennom Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) blir det rapportert om hovedtrekk i økonomi og tjenesteyting i kommunene. TBUs drift blir finansi-ert over post 21.
Det legges også til grunn at posten kan brukes til å finansiere utredninger og større utviklingspro-sjekter innenfor departementets ansvarsområde, herunder midlertidige utredningsstillinger i depar-tementet knyttet til tidsbegrensede prosjekter.
For 2009 foreslår departementet en bevilgning på vel 8 mill. kr på denne posten, en økning på 0,3 mill. kr fra 2008.
Post 60 Innbyggertilskudd
Det blir bevilget et innbyggertilskudd til kommu-nene. Størrelsen på innbyggertilskuddet blir fast-satt ut fra differansen mellom de samlede rammeo-verføringene og summen av postene 61-66. Det inntektsutjevnende tilskuddet og utgiftsutjevnin-gen inngår i post 60. Siden 2002 inngår også innde-lingstilskuddet i innbyggertilskuddet til kommu-nene.
Innbyggertilskuddet blir i utgangspunktet beregnet som et likt beløp per innbygger til alle kommuner. Deretter blir tilskuddet justert for hver enkelt kommune etter følgende faktorer:
1. omfordeling av skatteinntekter gjennom inn-tektsutjevningen
2. omfordeling gjennom utgiftsutjevningen basert på kostnadsnøklene for kommunene
3. omfordeling gjennom korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler
4. omfordeling gjennom inntektsgarantiordnin-gen, for systemendringer, oppgaveendringer, innlemming av øremerkede tilskudd, befolk-ningsnedgang og endringer i kriteriedata 5. omfordeling på grunn av inndelingstilskuddet 6. forsøk med oppgavedifferensiering
Fra 2003 ble innbyggertilskuddet og utgiftsutjev-ningen beregnet med utgangspunkt i befolknings-tall per 1. januar i budsjettåret. Dette innebar en ordning med oppdatering av innbyggertilskuddet og utgiftsutjevningen midt i budsjettåret, i henhold
til befolkningstall pr. 1. januar i budsjettåret. Fra 2009 avvikles denne ordningen for kommunene, og innbyggertilskuddet, inkludert utgiftsutjevnin-gen, baseres på befolkningstall pr. 1. juli året før budsjettåret. Det er kun for befolkningstallene og alderskriteriene at telledatoen endres. For de andre kriteriene er telledato som tidligere. Dette betyr at oppdateringen av rammetilskuddet til kommunene gjennom budsjettåret avvikles.
Inntektsutjevning
Inntektsutjevningen skal utjevne forskjeller i kom-munenes skatteinntekter. Det inntektsutjevnende tilskuddet beregnes fortløpende sju ganger i året når skatteinngangen foreligger. Beregningen av inntektsutjevningen dokumenteres på Kommunal-og regionaldepartementets internettsider for løp-ende inntektsutjevning.
I 2005 ble inntektsutjevningen for kommunene lagt om til en symmetrisk utjevning. Regjeringen la i kommuneproposisjonen 2009 opp til en opptrap-ping av utjevningsgraden i inntektsutjevningen.
Utjevningsgraden vil bli trappet opp over en tre-årsperiode, fra 55 til 57 pst. i 2009, fra 57 til 59 pst. i 2010 og fra 59 til 60 pst. i 2011. I 2009 får derfor kommuner med skatteinntekter over landsgjen-nomsnittet et trekk på 57 pst. av differansen mel-lom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet, mens kommuner med skatteinntekter under lands-gjennomsnittet får kompensert 57 pst. av differan-sen mellom egen skatteinntekt og landsgjennom-snittet. Det er ingen endringer i tilleggsutjevnin-gen. For å skjerme kommuner med lave skatteinntekter, får kommuner med skatteinntek-ter under 90 pst. av landsgjennomsnittet en til-leggskompensasjon på 35 pst. av differansen mel-lom egen skatteinntekt og 90 pst. av landsgjennom-snittet. For en nærmere omtale av endringer i inntektsutjevningen, vises det til kommuneproposi-sjonen 2009, kapittel 6.
Fra 2005-2008 inngikk kommunenes inntekter fra selskapsskatten i inntektsutjevningen (jf. kap.
571, post 69 Kommunal selskapsskatt). Fra og med 2009 avvikles den kommunale selskapsskatten.
Inntektsbortfallet ved avvikling av den kommunale selskapsskatten foreslås kompensert ved at kom-munene får en økt andel av skatten fra personlige skatteytere.
For å redusere forskjellene kommunene i mel-lom, og å øke forutsigbarheten i kommunenes inn-tekter, legges det opp til en endring i skatteandelen til kommunene, jf. kommuneproposisjonen 2009.
Skatteandelen reduseres fra 47,2 pst. (2008-nivå) til 45 pst. (2009-nivå) av kommunesektorens samlede inntekter.
Kostnadsnøkkelen for kommunene
Det er foretatt to tekniske justeringer i kostnads-nøkkelen for kommunene i forhold til i 2008. For det første er det tatt hensyn til at den delvise inn-lemmingen av vertskommunetilskuddet til psykisk utviklingshemmede reverseres. Vekten på kriteriet psykisk utviklingshemmede over 16 år er derfor vektet noe ned. For det andre er rammetimetallet på barnetrinnet utvidet med til sammen fem uketi-mer à 60 minutter f.o.m. skoleåret 2008/2009. I 2009 får denne omleggingen helårsvirkning, og kostnadsnøkkelen er derfor korrigert for dette.
Tabell 3.12 viser kostnadsnøkkelen for kommu-nene i 2009.
Inntektsgarantiordningen
I forbindelse med nytt inntektssystem for kommu-nene, innføres det fra og med 2009 et nytt inntekts-garantitilskudd som erstatning for den tidligere overgangsordningen. Hensikten med tilskuddet er å gi kommunene en mer helhetlig skjerming mot
plutselig svikt i rammetilskuddet, og dermed øke fleksibiliteten og forutsigbarheten i inntektssyste-met. Reduksjonen i rammeoverføringer fra et år til det neste begrenses til et bestemt beløp per inn-bygger.
Inntektsgarantitilskuddet tar utgangspunkt i endringen i det totale rammetilskuddet på nasjo-nalt nivå, målt i kr per innbygger, og er utformet slik at ingen kommuner skal ha en beregnet vekst i rammetilskuddet fra et år til det neste som er lavere enn 300 kr under beregnet vekst på landsba-sis i kr per innbygger (før finansiering av selve overgangsordningen). Ordningen finansieres ved et likt trekk per innbygger i alle landets kommu-ner. Endringer som omfattes av inntektsgarantitil-skuddet er systemendringer, oppgaveendringer, innlemming av øremerkede tilskudd, befolknings-nedgang og endringer i kriteriedata.
Endringer i skatteinntektene, herunder bortfall av selskapsskatten, eller inntektsutjevningen omfattes ikke av inntektsgarantitilskuddet.
Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler
I utgiftsutjevningen i inntektssystemet er det en korreksjonsordning basert på antall elever i stat-lige og private skoler. Ordningen tar hensyn til at antall elever i statlige og private skoler varierer mellom kommuner. Korreksjonsordningen funge-rer slik at kommuner som har relativt mange elever i statlige og private skoler får et trekk gjen-nom utgiftsutjevningen. Motsatt får kommuner med relativt få elever i statlige og private skoler et tilskudd gjennom utgiftsutjevningen. Satsene for trekk fastsettes årlig. Satsene var uendret i perio-den 1994-2002, men er gradvis økt fra og med 2003.
Satsene for spesialskoler og opphold videreføres på reelt samme nivå i 2009 som i 2008, mens de øvrige satsene øker fra 2008 til 2009. Trekksatsene ligger under gjennomsnittskostnaden pr. elev på landsbasis. Trekksatsene bør ligge under gjen-nomsnittskostnaden ettersom marginalkostnaden knyttet til en elev oftest er lavere enn gjennom-snittskostnaden. For nærmere omtale vises det til Beregningsteknisk dokumentasjon (Grønt hefte).
Tilbakeføringen av trekket i korreksjonsordningen skjer etter andel av kostnadsnøkkelen.
Inndelingstilskudd
Inndelingstilskuddet er en del av post 60 til kom-munene, og blir gitt til kommuner som slår seg sammen. Tilskuddet skal sikre at kommuner som slår seg sammen, ikke får reduserte statlige over-føringer som følge av kommunesammenslutnin-Tabell 3.12 Kostnadsnøkkel for kommunene
Kriterium Vekt
Basis 0,025
Innbyggere 0-5 år 0,023
Innbyggere 6-15 år 0,312
Innbyggere 16-66 år 0,119
Innbyggere 67-79 år 0,085
Innbyggere 80-89 år 0,133
Innbyggere 90 år og eldre 0,049
Andel skilte og separerte 16-59 år 0,038 Andel arbeidsledige 16-59 år 0,011
Beregnet reisetid 0,016
Reiseavstand til nærmeste sonekrets 0,010 Reiseavstand til nærmeste nabokrets 0,011
Dødelighetstall 0,025
Ikke-gifte 67 år og over 0,025
Innvandrere 0,005
Psykisk utviklingshemmede 16 år og
over 0,062
Psykisk utviklingshemmede under 16 år 0,004
Urbanitetskriterium 0,042
Landbrukskriterium 0,005
Sum 1,000
gen. Inndelingstilskuddet består av det basistil-skuddet som kommunene fikk før sammenslutnin-gen, i tillegg til eventuelle distriktspolitiske tilskudd som kommunene mottok før sammenslut-ningen. Tilskuddet blir beregnet det året kommu-nene gjennomfører sammenslutningen, og blir senere justert med pris- og lønnsvekst de påfølge-nde årene. Kommuner som gjennomfører en sam-menslutning, vil motta fullt inndelingstilskudd i ti år. Tilskuddet vil deretter bli trappet gradvis ned. I 2009 mottar kommunene Re, Bodø, Aure, Vinda-fjord og Kristiansund inndelingstilskudd.
Forsøk med kommunal oppgavedifferensiering
Fra 2004 har det pågått flere forsøk med oppga-vedifferensiering i kommuner. Flere av forsøkene innebar en omdisponering mellom budsjettposter.Det ble redegjort for budsjettmessige konsekven-ser av forsøkene i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2003-2004) Forsøk med oppgavedifferensiering mv.
Følgende pågående forsøk berører inntekts-systemet for kommunene:
Båtsfjord kommune har fått ansvaret for videre-gående opplæring. Det er derfor overført midler fra kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 60 Innbyggertilskudd til kap. 571 Rammetil-skudd til kommuner, post 60 InnbyggertilRammetil-skudd.
Budsjettforslaget er basert på at forsøksperioden er utvidet med to år, dvs. ut skoleåret 2008/2009.
Fire bydeler i Oslo kommune har i forsøksper-ioden overtatt ansvaret for arbeidsmarkedstiltak for personer med sosialhjelp som hovedinntekts-kilde og for personer på introduksjonsstønad. Det er derfor overført midler fra kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, post 01 Driftsutgifter og kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 76 Tiltak for arbeids-søkere til kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd.
Budsjettforslaget bygger på videreføring av for-søket i to bydeler.
Post 61 Distriktstilskudd Sør-Norge
Fra og med 2009 opprettes et nytt distriktspolitisk tilskudd i Sør-Norge. Tilskuddet tildeles kommu-ner i Sør-Norge som har en gjennomsnittlig skatte-inntekt de siste tre år som er lavere enn 120 pst. av landsgjennomsnittet, som ligger i sone IV eller sone III i det distriktspolitiske virkeområdet, og som ikke mottar Nord-Norge- og Namdalstilskudd eller småkommunetilskudd. Alle kommuner i sone IV kan få støtte, mens kommuner innenfor sone III
får tilskudd dersom den samfunnsmessige utviklin-gen er svak. Samfunnsmessig utvikling måles ved en distriktsindeks, som gir et uttrykk for utviklin-gen i tilgjengelighet, demografi, arbeidsmarked og inntekt. Kommuner i sone III som har en indeks lavere enn 35 får fullt tilskudd, mens kommuner i sone III med indeks mellom 35 og 46 mottar redu-sert tilskudd.
For en nærmere omtale av det distriktspolitiske virkeområdet, se kommuneproposisjonen 2009.
Distriktstilskudd Sør-Norge gis med én sats per kommune og én sats per innbygger. Satsene i 2009 vil være som foreslått i kommuneproposisjo-nen 2009. Tilskuddet beregnes ut fra folketallet pr.
1. januar året før budsjettåret.
Post 62 Nord-Norge- og Namdalstilskudd Inntektssystemet skal bidra til å støtte opp under viktige regionalpolitiske målsettinger som å sikre bosetting og levedyktige lokalsamfunn i alle deler av landet. Som et ledd i regional- og distriktspolitik-ken ønsker regjeringen at kommuner i Nord-Norge skal sikres muligheter til å gi et bedre tje-nestetilbud enn kommuner ellers i landet. Regje-ringen ønsker også å bidra til en høy kommunal sysselsetting i et område med et konjunkturavhen-gig næringsliv. Kommuner i Nord-Norge får derfor et eget tilskudd. Fra 2009 får i tillegg 14 kommuner i Namdalen (Namsos, Namdalseid, Snåsa, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Over-halla, Fosnes, Flatanger, Vikna, Nærøy og Leka) tilskudd etter samme sats som Nordland, siden de bl.a. sliter med fraflytting, og i stor grad har de samme utfordringene som kommuner sør i Nord-land. Nord-Norge- og Namdalstilskudd blir utbetalt som en lik sats per innbygger for alle kommunene innenfor hvert fylke. Departementet tilrår at sat-sene for Nord-Norge- og Namdalstilskudd til kom-munene for 2009 blir prisjustert. Tilskuddet bereg-nes med utgangspunkt i folketallet pr. 1. januar året før budsjettåret. Tabell 3.14 viser satsene for Nord-Norge- og Namdalstilskuddet i 2009 for kom-muner.
Tabell 3.13 Satser for distriktstilskudd Sør-Norge (i kr)
Sats Sone IV Sone III
Pr. kommune (1 000 kr) 3 202 481-2 402
Pr. innbygger (kr) 752 113-564
Post 63 Småkommunetilskudd
Omleggingen av inntektssystemet for kommunene innebærer at det tidligere regionaltilskuddet vide-reføres som et småkommunetilskudd. Småkomm-unetilskuddet blir i 2009, på samme måte som regi-onaltilskuddet i 2008, gitt til kommuner som har færre enn 3200 innbyggere. I det tidligere regional-tilskuddet fikk kommuner med mellom 3000 og 3200 innbyggere redusert tilskudd. Ved komite-merknad til kommuneproposisjonen 2009 ble det påpekt at en slik avkorting av småkommunetils-kuddet i takt med økende innbyggertall vil føre til at noen kommuner mellom 3000 og 3200 innbyg-gere ville ha tjent på å motta distriktstilskudd Sør-Norge, og at det vil gi noen uheldige fordelingsef-fekter. Dette følges opp av regjeringen ved å fore-slå å gi fullt tilskudd til alle kommuner som har mindre enn 3200 innbyggere.
For å få småkommunetilskudd må kommunen i tillegg ha en gjennomsnittlig skatteinntekt de siste tre år som er lavere enn 120 pst. av landsgjennom-snittlig skatteinntekt siste tre år, mot skatteinntek-ter under 110 pst. av landsgjennomsnittet siste skatteår for det tidligere regionaltilskuddet. Dette gir en større stabilitet med hensyn til hvilke kom-muner som er berettiget til småkommunetilskudd fra år til år.
Kommuner i tiltakssonen (alle kommuner i Finnmark og sju kommuner i Nord-Troms) vil få tilskudd etter forhøyet sats. Regjeringen følger opp komitemerknad til kommuneproposisjonen 2009 om ulik behandling av kommuner i tiltakssonen.
Alle kommuner i tiltakssonen i Nord-Troms gis for-høyet sats hvis de oppfyller kriteriene for å motta småkommunetilskudd.
Satsene for småkommunetilskuddet for 2009 vil være prisjusterte satser med utgangspunkt i det tidligere regionaltilskuddet. Tilskuddet beregnes med utgangspunkt i folketallet pr. 1. januar året før budsjettåret.
Post 64 Skjønnstilskudd
Kommunal- og regionaldepartementet fordeler årl-ig en del av rammetilskuddet til kommuner og fyl-keskommuner etter skjønn. Fordelingen etter skjønn må ses i sammenheng med fordelingen etter objektive kriterier i de faste delene av inn-tektssystemet. Det samlede skjønnstilskuddet for kommuner og fylkeskommuner for 2009 inklusive kompensasjon for omlegging av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift foreslås satt til 2 526 mill. kr.
Skjønnstilskuddet til fylkeskommunene er nærmere beskrevet under kap. 572, post 60.
Skjønnstilskudd til inntektssvake kommuner i Sør-Norge
Ved behandlingen av kommuneproposisjonen for 2009 ba et flertall av medlemmene i kommunal- og forvaltningskomiteen i en egen merknad regjerin-gen: «følge ekstra nøye med på situasjonen i skatte-svake kommuner i Sør-Norge som ikke får del i dis-triktstilskuddet».
På bakgrunn av dette foreslår regjeringen at skjønnsrammen til kommunene utvides med 100 mill. kr, som skal gå til fordeling til inntekts-svake kommuner i Sør-Norge. Det foreslås at utvi-delsen finansieres gjennom veksten i frie inntekter, og at skjønnsrammen for 2009 dermed settes til 1 636 mill. kr. Fylkesmannen skal fordele de 100 mill. kr til kommuner med lavt nivå på de frie inntektene, etter fylkesrammer gitt av departemen-tet.Tabell 3.17 viser departementets forslag til fyl-kesrammer. Fylkesrammene er beregnet på Tabell 3.14 Nord-Norge- og Namdalstilskudd til
kommuner
Kommuner i: Kr pr. innbygger
Nordland og Namdalen 1 523
Troms 2 921
Finnmark 7 135
Tabell 3.15 Satser for småkommunetilskuddet (1 000 kr)
Område Beløp pr. kommune
Kommuner i tiltakssonen
(Finnmark og Nord-Troms) 10 857
Øvrige kommuner 5 535
Tabell 3.16 Skjønnstilskudd til kommuner og fylkeskommuner 2009
(1 000 kr)
Kommunene 1 636 000
Fylkeskommunene 890 000
Landet i alt 2 526 000
grunnlag av kommunenes nivå på de korrigerte frie inntektene i 2007. Ved beregning av fylkesram-mene er kommuner som vil motta regionalpoli-tiske tilskudd i 2009 holdt utenom beregningene, og det er videre tatt hensyn til omfordelingseffek-ter grunnet omlegging av skatteelementene i inn-tektssystemet fra 2009.
Kommunene
Den samlede skjønnsrammen for kommunene inklusive kompensasjon for omlegging av ordnin-gen med differensiert arbeidsgiveravgift er for 2009 1 636 mill. kr. Ved fastsettelsen av rammene for 2009 er det tatt utgangspunkt i rammene for 2008. Disse rammene er korrigert for endringer i særskilte tilskudd fra inneværende år til neste år, samt enkelte andre endringer som omtales under.
– Tidligere har basisrammen blitt regnet ut fra skjønnsrammen eksklusive kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kompensasjon for end-ringer i inntektssystemet, særskilte tilskudd og skjønnsmidler som fordeles av Kommunal- og regionaldepartementet gjennom året. Fra og med 2009 innlemmes kompensasjon for endrin-ger i inntektssystemet, tilskudd til språkdeling, og et særskilt tilskudd som tidligere har gått til Nannestad kommune og Ullensaker kommune inn i basisrammen. I tillegg økes basisrammen
med 8 mill. kr i forhold til kommuneproposisjo-nen 2009. Med de nevnte endringene utgjør basisrammen for 2009 om lag 1 036 mill. kr.
– Endringer i inntektssystemet: Kompensasjonen til kommuner som har skatteinntekter lavere enn 110 pst. av landsgjennomsnittet og som samlet tapte mer enn 360 kr pr. innbygger på endringer som ble gjennomført i inntektssyste-met i løpet av perioden 2002-2006. Fra og med 2009 innlemmes kompensasjon for endringer i inntektssystemet i basisrammen. Kompensasjo-nen videreføres på samme nominelle nivå som i 2008 og utgjør 213,8 mill. kr.
– Fra og med 2009 innlemmes tilskudd til kom-muner med store utgifter som følge av regelen for språkdeling (bokmål/nynorsk) i basisram-men. Tilskuddet er prisjustert fra 2008 til 2009 og utgjør 23,2 mill. kr.
– 2008 er det siste året Ullensaker og Nannestad mottar ekstraordinært skjønn i forbindelse med Gardermoutbyggingen. Totalt har kommunene mottatt 735,5 mill. kr, hvorav 387 mill. kr har vært gitt som lån som skal tilbakebetales i 20 like store avdrag fra 2009. I tråd med kommune-proposisjonen 2008 øker departementet fra og med 2009 skjønnsrammen til Fylkesmannen i Akershus med et beløp tilsvarende avdragene fra kommunene, 19,4 mill. kr.
– Innenfor skjønnsrammen er det satt av tilskudd til utviklings- og utredningsprosjekter («pro-sjektskjønn»). I kommuneproposisjonen 2009 ble det varslet at det ville bli avsatt 70 mill. kr til slike prosjekter. Kriterier for tildeling av pro-sjektskjønnsmidler er omtalt i kapittel 3.4 i kommuneproposisjonen 2009. Det er igangsatt flere prosjekter som finansieres over pro-sjektskjønnet, bl.a. Kvalitetskommuneprogram-met, Økoløft, Grønne energikommuner og Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken.
Lokale utviklingsprosjekter kan også finan-sieres over prosjektskjønnet. Departementet har, som i 2008, satt av midler i budsjettet for 2009 til forsøksprosjektet med elektronisk stemmegivning, e-valg. Det er satt av 10 mill. kr innenfor rammen for prosjektskjønnet i 2009 og disse skal bl.a. dekke utgifter til innkjøp av data-teknisk og eventuell annen kompetanse, utar-beiding av kravspesifikasjoner og deler av sys-temutviklingskostnader. Deler av midlene vil gå til avlønning av personell i departementet.
– Da ordningen med differensiert arbeidsgiverav-gift ble lagt om i 2004, ble kommunene kompen-sert gjennom en økning i skjønnstilskuddet.
Mange kommuner fikk pr. 1. januar 2007 tilbake samme nivå på satsen for differensiert arbeids-giveravgift (DAA) som de hadde før omleggin-Tabell 3.17 Fylkesvis fordeling skjønnstilskudd til
inntektssvake kommuner i Sør-Norge
(i mill. kr) Fylkesramme
Østfold 20
Akershus 2
Hedmark 12
Oppland 11
Buskerud 7
Vestfold 12
Telemark 7
Aust-Agder 5
Vest-Agder 5
Rogaland 4
Hordaland 3
Møre og Romsdal 6
Sør-Trøndelag 4
Nord-Trøndelag 2
Sum 100
gen av ordningen. For disse kommunene har kompensasjonen for økning i satsen de har mot-tatt i perioden 2004 til 2006 falt bort. Kommuner som kun delvis får gjeninnført redusert sats for DAA beholder en forholdsmessig andel av kom-pensasjonen. Kompensasjonen til kommuner med økt DAA-sats var i 2008 på 327,1 mill. kr.
Kompensasjonen for økt sats for DAA i 2009 er oppjustert med forventet lønnsvekst i kommu-nesektoren på 5 pst. Dette gir en samlet kom-pensasjon på 343,5 mill. kr i 2009.
– Det tildeles 100 mill. kr til inntektssvake kom-muner i Sør-Norge, jf. punkt over.
Post 65 Hovedstadstilskudd
I forbindelse med nytt inntektssystem for kommu-nene er det foreslått at det også innføres et hoved-stadstilskudd til Oslo over kapittel 571. Dette er begrunnet med at Oslo har spesielle oppgaver og utfordringer som hovedstad. Oslos sammensatte funksjoner både som hovedstad, regionalt senter og lokalsamfunn setter store krav til planlegging og samordning. Det foreslås at Oslo kommune i 2009 får 300 mill. kr i hovedstadstilskudd.
Post 66 Veksttilskudd
Kommuner med høy befolkningsvekst kan på kort og mellomlang sikt finne det vanskelig å tilpasse tjenestetilbudet til en voksende befolkning, og det
kan være problematisk å finansiere de nødvendige investeringene uten at det går på bekostning av tje-nestetilbudet. Fra 2009 blir det innført en egen vekstkompensasjon til kommuner med særlig høy befolkningsvekst. Veksttilskuddet tildeles kommu-ner som gjennom den siste treårsperioden har hatt en gjennomsnittlig årlig vekst ut over 175 pst. av gjennomsnittlig årlig vekst på landsbasis. I tillegg må kommunene ha skatteinntekter under 140 pst.
av landsgjennomsnittet. Tilskuddet er tidsbegren-set, og gis i den perioden kommunene har størst vekst. Det er i den samme perioden kommunene vil ha de største utfordringene med tanke på tilpas-sing av tjenestetilbudet. Tilskuddet tildeles som et fast beløp, kr 40 000 pr. nye innbygger ut over vekstgrensen.
Post 69 Kommunal selskapsskatt
Som foreslått i kommuneproposisjonen blir den kommunale selskapsskatten avviklet fra 2009. Det blir derfor ikke tildelt midler over post 69 for bud-sjettåret 2009.
Post 90 Forskudd på rammetilskudd
I forslag til vedtak bes det om Stortingets sam-tykke til at det kan utbetales inntil 250 mill. kr i 2009 som forskudd på rammetilskudd til kommu-nene for 2010.