Variasjoner i havklimaet inntreffer på tidskala fra dager til Pr. Slike kan ha stor betydning for menneskets bruk av det marine miljmet og fiskemsursene. HavforskningsinstiMtet ser
d
p4 mulighetene kr P varsle havmiljoendringer.
Meteorologene har i over hundre &r varslet væ- ret med stadig økende treffsikkerhet. I dag er det vanskelig å tenke seg et samfunn hvor slike vars- ler ikke finnes.
Når
det gjelder havet er man så- vidt kommet i gang med å se på mulighetene for å varsle fremtidige tilstander.En stor del av samfunnets næringsvirksomhet er knyttet til havet. Disse aktivitetene har behov både for n~yaktige beskrivelser av nå-tilstanden i havet såvel som varsler for hvordan denne vil utvikle seg i fremtiden. Slike varsler kan strekke seg fra noen dager opp til år.
Et eksempel på slike klimavarsler er det arbei- det som nå pågår for å varsle fenomenet som kalles «El Nino» i Stillehavsregionen. Detie be- grepet, som betyr Jesusbarnet på spansk, ble opp- rinnelig brukt av fiskere langs kysten av Peru og Ecuador på en varm havs-m som dukket opp omkring juletider og som førte til at fisken fm- svant for en kortere periode.
I enkelte år kunne denne havstrømmen være spe- sielt varm og da kunne fisket stoppe i opp til et halvt år.
Senere er man blitt oppmerksom på at slike kraf- tige «El Nino»-begivenheter som for eksempel den man hadde i 1982-83, ikke bare Wket inn på det lokale klimaet og livet i havet, men hadde en effekt også på det globale klimaet. I tillegg til en rekkke negative effekter på fiskeriene og marine organismer i Stillehavsregionen, medførte 1982-83 *El Nino» også endringer i monsunnedbøren med wrke og skogbrann i In- donesia og Australia og ekstreme værforhold i den vestlige delen av USA. Det er beregnet at
tapet i verdensøkonomien av denne begivenhe- ten utgjorde over 8 milliarder dollar.
uEl Niilom-fenomenet i Stillehavsregionen hen- ger sammen med storstilte trykkvariasjoner i at- mosfæren. Via slike er det o g d en kobling til havklimavekstingene i v k farvann. Forskjellen i lufttrykket mellom Island og Azorene har vist seg å være en god indikator på klimavariasjonene i Nordgst-Atlanteren.
Endringer i volum og varmeinnhold til det at- lantiske vannet som Golfstømrnen transporterer inn i våre havområder er den viktigste årsak til havklimavariasjoner. Drivkreftene for slike fluk- tuasjoner i den atlantiske innswmmingen er variasjoner i den atmosfæriske sirkulasjonen. De temperaturendringene slike variasjoner medfi rer kan ha store effekter på fiskebestandene ved at de påvirker rekruttering, individuell vekst og geogransk fordeling av bestandene. Dersom vi kan varsle slike klimaendringer, vil dette kunne ha en vesentlig betydning for forvaltningen av fiskebestandene.
Titandmapporter og kortsiktig varsling, dvs fra dager til uker, har stor interesse f.eks. for skips- fart, oljevirksomhet og fiskeoppdrett. Som et eksempel på dette vil vi nevne varsiingtjenesten for skadelige alger langs norskekysten. Denne tjenesten er et samarbeid mellom Havf-gs-
instituttet, Fiskeridllektaatet og Oceanor. I den tiden av året hvor mulighetene for skadelige al- ger er til stede sendes det ut ukentlige meldinger om algesituasjonen. Figur 5.16 viser et eksempel på en slik melding. Denne legges også ut på globalt nettverk for ' " g, kvalitetskontroll
miw;rpport
og distribusjon av data og dataprodukter fra ha-
-
Forvaltning og utvikling av kystsonen vet tii et bredt spekter av brukergrupper. GOOS-
Vurdering og varsling av havets heise- skal hovedsaklig bygge på allerede igangsatte tilstand (Forurensning)aktiviteter og observasjonssystemer og har fem
-
Marinmeteorologisk og oseanografiskinnsatsmoduler: varslingtjeneste
Overvåking,vurdenng og varsling av klimaendringer
Overvåking og vurdering av levende marine ressurser
Et globalt GOOS må bygge på nasjonale eiler regionale systemer. Det er etablert en europeisk komponent, EuroGOOS, som skal ivareta den europeiske dimensjon i GOOS. Her er
ALGEINFO
Genereil tekst:
Det er lite alger i Skagerrak, mens lokale oppblomstnnger av kilalger og/eller Emiliania huxleyi forekommer fra Rogaland til Finnmark.
Oppblomstringen av kalkflagellaten Emiliania huxley er stort sett p3 tilbakegang langs hele kysten med unntak for Vestedlen.
Prymnesium parvum p5vises i lave konsentrasjoner i Ryfyike.
Alger som kan bære i seg gifter og gjere skjell uegnet til konsum, ser n& ut til 6 være p2 tilbakegang flere steder langs kysten.
Omradet Finnmark-Vikna (1 -2)
E. huxleyi har g& tilbake p3 tielgelandskysten og opp- blomsuingen er n i mest intens i Vesteden. Kiselalger (Chaetocems og Skeletonema) har fartsatt lokale oppblomstringer flere steder i Nordland og Troms.
O m W t Vikna-Stad (2-3)
Forekomstene av Emiliania huxleyi har ikke forand- ret seg vesentlig siden forrige uke. Mengden av kiselalger (Chaetocem) har derimot ekt i Trond- heimsfjorden og spesielt utenfor Freya hvor det lokalt kan være tette bestander.
O m W t Stad-Flekkefjord (34)
B& loiselalger og E. huxleyi blomstrer fottsatt i omr(idet. Prymnesium pavises fortsatt i lave konsentrasjoner i Hyis/Sandsfjordsysternet. Det har MeR obsetvert ded villfisk og registrert indikasjoner p3 gift i vannet fiere steder i Hyis-/%-emet.
Omradet Flekkefjord-Hvaler (4-5) Det er sm& algemengder i Ytre Oslofjord og p2 Skagerrak-kysten med tallmessig dominans av smil fiagellater og monader.
I hele omriidet, bortsett fra Indre Oslofjord, har det vært s d forekomster av alger som
Figur 5.16. Eksempel på ukentlig algemelding
Excample of a weekly algal information sheet.
H a v f e g s i n s t i t u t t e t , Det norske meteomlo- giske institutt og Nansensenteret medlemmer. I Norge foregår det allerede en rekke GOOS til- knyttede aktiviteter fra flere institusjoner. For å sikre en nasjonal koordinering av disse, ble det i januar 1997 dannet en nasjonal komite;
norGOOS. Her vil etterhvert aile relevante nor- ske institusjoner delta. For tiden har Havforskninginstituttet formannsvervet og se- kretariatet for norGOOS
Begrepet aoperasjonell oseanografi» dukker nå
ofte opp i GOOS sammenheng. Med dette me- ner vi enhver fast, kontinuerlig og rutinemessig datainnsamling fra havet som resulterer i utgi- velsen av et regelmessig produkt som varsler, tilstandsrapporter eller langtidstrender. I årene som kommer vil vi sannsyniigvis se en rivende utvikling innen dette feltet hvor vi vil være kon- tinuerlig oppdatert om situasjonen i havet. Sam- tidig vil vi få frem en rekke nye tilstands- og varslingsprodukter som vil bidra til en bedret forvaltning både av havmilj8et og fiskeressur- sene.