Kabelformidling etter digitaliseringen

Ett hett tema for lokal-TV bransjen har bestått i videreformidling av signaler fra RiksTV til kabelnett. Under et år i forkant av digitaliseringen, oppdaget Norsk Forbund for lokal-TV at lokalstasjoner selv måtte mate kabelstasjoner med signaler, noe som tidligere ble gjort automatisk av Norkring (Heftøy: 14.01.2008).NFL (senere MBL) reagerte kraftig på situasjonen, og i brev til KKD refererte fagsjef Halvar Borse til stortingets lovnad om at lokal-TVs interesser skulle bli ivaretatt under analog slukking (jfr.st.meld.nr. 44, (2002-2003); Innst.S. 128 (2003-2004) ; Konsesjon 2006). MBL krevde derfor en utsettelse av den analoge slukkingen inntil en mer fornuftig løsning var kommet på plass (Heftøy: 31.01.2008), men dette ble ikke innfridd. TV-Vest i Rogaland var den første digitaliserte lokal-TV stasjonen og de måtte selv stå for kostbar dobbeldistribusjon til kabelnett via analogt nett i begynnelsen (Heftøy: 24.04.2008).

Begrunnelsen for at RiksTV ikke går med på å videreformidle signaler gratis, er fordi kabelselskapene representerer en konkurrerende plattform. I tillegg har RiksTV

kostnader med å omforme signalene fra MPEG4 standard til MPEG2 i kabelnett (Borse 2008 a: telefonintervju). Ansvaret for videreformidling har dermed blitt lagt i lokal-TVs kurv, det verserer forskjellige løsninger på formidlingen. MBL og RiksTV har blitt enige om en videreføringsavtale, der RiksTV viderefører signaler mot betaling

(Heftøy:26.02.2008 ; Borse 2008a:telefonintervju).

Svein Ove Søreide hos RiksTV vedgår at det har vært en konflikt mellom lokal-TV og RiksTV angående kabelformidling. På spørsmål om hvorfor det ble en strid rundt kabelformidling, kommenterer Søreide:

”Det er et spørsmål det er vanskelig å ta stilling til. […]Post og Tele var involvert i saken, vi vant. Vi mener vi har strekt oss langt for å gi lokal-TV bedre vilkår.

[…] Konflikten dukket sent opp på grunn av tekniske utfordringer” (Søreide 2008: telefonintervju).

Lokal-TVs ambisjoner om å sende i loop medfører en ekstrakostnad for RiksTV, i tillegg til andre kostnader ved videreformidling av signaler.

”[…]vi vil gjerne på alle måter hjelpe lokal-TV med å få en lett overgang til digital distribusjon, men det handler også om hvem som skal bære kostnadene og hvordan vi praktisk sett skal gjøre det. Det er mange kabelnett her i landet, og vi måtte løse ganske mange utfordringer med kostnad og ressursbruk” (Søreide 2008:telefonintervju).

RiksTV mener dermed å ha ryggen fri i kabelstriden, og at de av konkurransemessige årsaker ikke vederlagsfritt ønsker å overføre signaler til en konkurrerende plattform.

Søreide antyder at lokal-TV egentlig bør se seg fornøyd med premissene som foreligger i det digitale bakkenettet, sammenliknet med den analoge hverdagen:

”Det vi ikke skal glemme, er at den store fordelen for lokal-TV er at de har fått mye bedre sendenett og det koster ingenting. Sånn som det har fungert før har det kostet dem mange penger” (Søreide 2008: telefonintervju).

RiksTV tar ikke betalt for signaler verken inn eller ut fra Lokal-TV,

distribusjonskostnaden omfatter bare kostnadene med å få lokal-TV signaler fram til RiksTV (Søreide 2008: telefonintervju). Økonomidelen inkluderer en oversikt over endring i distribusjonskostnader.

Til tross for at de står på motsatt side av konflikten, utrykker Halvor Borse forståelse for RiksTVs stilling i striden:

”I en digital verden er det ikke lenger våre signaler, men RiksTVs. Og da må vi frigjøre fra den andre enden og til kabel, for så å betale RiksTV vederlag for dette. […] forhandlingene startet jo med virkelig store summer, så egentlig mener jeg ar vi har fått et forholdsvis rimelig vederlag. Men der veldig stor forskjell fra stasjon til stasjon fordi vi har stor forskjell på kabeldekningen”(Borse 2008a:

telefonintervju).

I følge Borse har kun fem stasjoner avtale med RiksTV om videreformidling høsten 2008, og de fleste stasjonene har funnet videreformidlingsløsninger på eget vis. For TV-Nord koster det 85.000 i året å videreformidle signaler til kabelnett via fiber og egne dekodere (Andersen 2008b: epost). Om RiksTVs videresendingstilbud, kommenterer Andersen at det ikke et alternativ for TV-Nord ettersom det koster for mye:

” […] de har kommet fram til en løsning der de skal ha veldig mye penger for det, så for oss er det uaktuelt” (Andersen 2008a:intervju).

Fra og med starten på 2009 har TV-Nord vært tilgjengelig både i analoge og digitale kabelnett.

5.1.5. Oppsummering

For å besvare hvordan teknologi som drivkraft er med å påvirke rammevilkårene til lokal-TV, må de teknologiske omveltningene digitaliseringen fører med seg

oppsummeres og sees i lys av en større helhet.

EPG og potensielle flaskehalser som for eksempel kanalpakker i bakkenettet, er med å styre kundenes oppmerksomhet. I det analoge bakkenettet har verken EPG eller

kanalpakker gjort seg gjeldende som flaskehals. Kapasitetsknapphet fungerte da som den største flaskehalsen. Teknologi har sånn sett påvirket konkurransemessige forhold i distribusjonsplattformen ved å tillate nye flaskehalser å gjøre seg gjeldende mens gamle forsvinner.

Nye tjenester i kjølvannet av PVR teknologi har ikke slått til for fullt i den norske kringkastingssektoren, og det er foreløpig for tidlig å si noe om endrede bruksmønster.

Undersøkelser fra England tyder imidlertid på at nye tjenester påvirker brukervanene, og at teknologi er med å forme fremtiden til kringkastere. For de kommersielle

kringkasterne kan reklamespoling svekke inntektsgrunnlaget.

Den digitale teknologien endrer kapasiteten i bakkenettet. Dekningen blir betraktelig bedre, og distribusjonskostnadene synker. Når lokalstasjoner selv må bekoste

kabelformidling, er det grunnet konkurransemessige og kostnader i samband med omforming av signaler.

Med bakgrunn i oppsummeringen over, er det ingen tvil om at teknologi alene påvirker rammevilkårene til lokal-TV som kringkaster. Men, det er ikke før teknologi blir kombinert med andre drivkrefter at beslutninger og faktiske forhold virkelig inntreffer.

Kanalpakker og tjenester eksisterer ikke kun fordi det er teknisk mulig, men fordi det i tillegg er økonomisk lønnsomt. Lokal-TV får ikke bedre dekning enn de hadde tidligere kun fordi det er teknologisk mulig, men også fordi dekningsutbedringen er politisk vedtatt. Og teknisk sett, er det ingen problem for RiksTV å videreformidle signaler til kabelnett, men de ville i så fall mistet et konkurransemessig fortrinn. I sum, teknologi dikterer hva som er mulig. Men andre drivkrefter er i høyeste grad med å styre hvordan de faktiske forhold til slutt blir.

5.2. Rammevilkår i et kulturpolitisk perspektiv- hvor