Hvordan kan styreren bruke personalmøter i barnehagen for å legge til rette for læring og kunnskapsutvikling?
Min studie viser at styreren kan legge til rette for læring og kunnskapsutvikling på personalmøtet i barnehagen. Styreren kan legge til rette ved å lede sine ansatte på en strategisk måte som blir synligjort i mine fire forskningsspørsmål.
Hvordan forbereder styreren og de ansatte seg til personalmøter?
Styreren legger til rette ved å forberede seg i form av hvordan innholdet på møtet skal presenteres, hva møtet skal inneholde, og inkluderer de ansatte i planlegging av innhold og formål for det aktuelle møtet. Forberedelsene til personalmøtene ser ut til å kunne bidra til å starte refleksjonsprosesser som kan legge til rette for læring og kunnskapsutvikling.
Hva bruker styrer og de ansatte tiden til på personalmøter?
Min studie fant fire ulike trinn personalmøtet kunne bli delt opp i under selve gjennomføringen av personalmøtet. Disse trinnene så ut til å være; 1) åpning med sosialt samvær, 2) gjennomgang av saksliste, felles informasjon og faglig innlegg fra styrer 3) gruppearbeid og metodebruk for samkjøring av informasjon og prosesser 4) felles gjennomgang i plenum. Disse trinnene jeg har kommet frem til kan si noe om:
1) Sosial samhandling for å bygge relasjoner kan anses å være en
forutsetning for å kunne skape et godt læringsmiljø som er preget av tillit og trygghet.
2) Gjennomgang av saksliste som er utarbeidet i samarbeid med de ansatte legger til rette for struktur og medvirkning for de ansatte. Felles
informasjon handler om at alle skal få den samme informasjonen. Dette kan handle om kvalitetssikring opp mot lov- og rammeverk, og i tillegg logistikk ved hjelp av å samkjøre informasjonen, samtidig som dette kan fungere som en forutsetning for å kunne utarbeide gode planer og
strategier. Faglig innlegg fra styrer ser ut til å ha som funksjon å lede, samt
sette forventninger til de ansatte, og i tillegg bidra til å starte individuelle refleksjonsprosesser.
3) Gruppearbeid og bruk av ulike metoder ser ut til å være verktøy for å systematisere prosessene som foregår i selve personalmøtet og for å forhindre unødvendig prat som ikke omhandler driften. Samhandling gjennom metodene kan legge til rette for strukturerte refleksjonsprosesser i fellesskap som kan legge til rette for kunnskapsutvikling og læring.
4) Felles gjennomgang i plenum kan tyde på at de drar prosessen videre, der de deler hovedelementene i det de har utarbeidet og på denne måten både deler og mottar nye tanker og refleksjoner som ligger til grunn for en ny form for tiltaksplan eller handlingsmønster.
Hvordan arbeider de videre med det de har gjennomført på personalmøtene?
Etter personalmøtene ser det ut til at både styrer og de ansatte bruker
avdelingsmøter, ledermøter og lignende for å drive prosessene videre. Det blir også dokumentert skriftlige handlingsplaner og notater på hva de har utarbeidet, som blir delt gjennom en elektronisk plattform.
På hvilken måte kan personalmøter knyttes opp mot kunnskapsutvikling og læring?
Organiseringen av personalmøter gjennom de tre ulike fasene; før, under og etter møtet, tyder på at hovedformålene med personalmøte er å starte, samt drive prosesser. Prosessene viser seg i de fire ulike trinnene som kommer frem under gjennomføringen av møtet. Sosial samhandling i første trinn ligger som en
forutsetning for å skape tillit og trygghet, bygge relasjoner og utvikle barnehagens kultur. Felles informasjon og innlegg fra styrer sikrer informasjonsflyt, og leder de ansatte inn i refleksjonsprosesser som videreføres i gruppearbeid som deles i fellesskap i siste trinn av personalmøtet. Disse trinnene har en sterk kobling til kunnskapsutvikling og læring ved at det blir startet og drevet prosesser med utgangspunkt i individuell kunnskap og erfaringer som blir delt gjennom felles refleksjon.
87
Min studie konkluderer med at personalmøtet er en del av arbeidet for at barnehagen skal være en lærende organisasjon.
Videre forskning
På bakgrunn av informantenes beskrivelser der de påpeker at personalmøtet er en av få steder alle er til stede, og har mulighet til å samhandle uten forstyrrelser, bør personalmøtet prioriteres som et forskningsfelt i fremtiden. Dette gjelder også møtestrukturen i barnehagen, fordi tidligere forskning sier mye om hvilken påvirkning møter generelt kan ha for de ansatte i organisasjonen, for eksempel i form av arbeidstilfredshet.
Det ville også vært interessant å se nærmere på hvilken påvirkning den sosiale samhandlingen på personalmøter kan ha for organisasjonskulturen, arbeidsmiljø eller læringsmiljø i barnehagen. Da spesielt hvilken betydning det kan ha å dele private saker og hvilken betydning det kan ha for det profesjonelle samarbeidet og arbeidsmiljø.
Min studie fant også noen forskjeller mellom de utvalgte barnehagene som kan henge sammen med størrelsen på dem. Dette ville også vært nyttig å se nærmere på, for å kunne finne ut om det har en betydning for de ansattes mulighet for læring og kunnskapsutvikling.
En mer langsiktig studie som hadde vært interessant å gå inn på, er effekten og utbytte av barnehagens møtestruktur. Hvilken betydning har personalmøtet eller møtestrukturen for de ansattes praksis i hverdagen? Fører det til utvikling og endring? Eller blir det med praten som foregår på disse møtene? Har de positiv eller negativ effekt? Dette ville vært en tidkrevende og utfordrende studie med tanke på at det krever lang tid for å være i stand til å se endringer. Det ville også vært en omfattende kartleggingsprosess i forkant for å kunne se hvilken betydning møtestrukturen har for utbytte og effekt.