K JØNNSDELING PÅ ARBEIDSMARKEDET OG I UTDANNINGSSYSTEMET

I Norge er det tradisjon for at menn og kvinner velger forskjellige utdanningsløp.

Utdanningssystemet kan dermed bli sett på som kjønnssegregert. Kvinner dominerer innenfor blant annet lærerutdanninger og innen yrker under merkelappen helse- og sosialfag.

Menn dominerer historisk i utdanninger innenfor naturvitenskap og tekniske fag.

Kjønnssegregeringen gjenspeiler som oftest kjønnsforskjellene man ser i arbeidsmarkedet (Støren & Arnesen, 2003). Vi vil i dette delkapittelet belyse forskjeller i menns og kvinners valg av utdanning. Trekk ved et kjønnsdelt arbeidsmarked vil også bli presentert.

Støren og Arnesen (2003) studerte den horisontale kjønnssegregeringen innen høyere utdanning. I denne sammenheng betyr horisontal segregering at kvinner og menn tar ulike typer fag ved høyere utdanning. Støren og Arnesen analyserte i sin studie hvilke faktorer som påvirker utdanningsvalgene, om utdanningen er kvinnedominert, mannsdominert eller mer kjønnsnøytral.

Støren og Arnesen (2003) finner at faktorene som påvirker utdanningsvalgene for gutter og jenter er ulike. Blant viktige faktorer synes alder å ha en signifikant betydning for valget om en kjønnsnøytral eller en kvinnedominert høyere utdanning. Et resultat av dette er at guttene synes å ha en høyere sannsynlighet for å velge en kjønnsnøytral utdanning dess yngre de er.

Jentene synes å vise en motsatt trend; yngre jenter har høyere sannsynlighet for å velge en kvinnedominert utdanning enn en kjønnsnøytral utdanning. Studiene til Støren og Arnesen tyder derfor på at yngre gutter har en barriere for å velge utradisjonelt, dvs. en kvinnedominert utdanning.

Mari Teigen (2006) har studert det kjønnsdelte arbeidslivet i Norge og publisert en rapport for Institutt for samfunnsforsking (ISF) der hun ser nærmere på problemstillinger som omhandler kjønnssegregering i norsk arbeidsliv. I rapporten viser Teigen til analyser av Marianne Nordli Hansen (1995) som forklarer deler av kjønnsdelingen i det norske arbeidsmarkedet med særtrekk ved den sosialdemokratiske velferdsstaten i Norge. I rapporten omtaler hun disse særtrekkene som «tesen om offentlig sektors tiltrekning». Tesen baserer seg på at offentlig sektor, i mindre grad enn privat sektor, «straffer» kvinner sosialt og økonomisk, fortrinnsvis de som har store omsorgsbelastninger. Hansen konkluderer med at kjennetegn ved offentlig sektor i Norge bidrar til at kvinner og menn velger forskjellige

yrker, stillinger og sektorer i arbeidsmarkedet. Kjennetegnene ved offentlig sektor er at forventet lønn ikke faller ved høy omsorgsbelastning, slik som tilfellet er i de mannsdominerte deler av privat sektor. Konklusjonen baserer seg også på at offentlig sektor tilbyr bedre arbeidsforhold og betingelser for å kombinere arbeid og familie. Dette forsterker kvinners tiltrekning mot offentlig sektor da de kommer bedre ut lønnsmessig i offentlig sektor enn i privat sektor.

At menn ofte velger mannsdominerte yrker, må sees i sammenheng med lønnsdannelsen i de forskjellige yrkene. For menn som velger kvinnedominerte yrker medfører dette ofte en lavere inntekt og status, noe som skaper en barriere til å velge utdanning og yrke innenfor kvinnedominerte sektorer. Kvinner som velger mannsdominerte yrker møter ikke dette potensielle inntekts- og statustapet, noe som kan forklare hvorfor kvinner i større grad, enn menn, velger blant yrker fra hele yrkesstrukturen. Samtidig er det viktig å merke seg at det naturligvis er flere faktorer som vektlegges i valget av utdanning og yrke for menn og kvinner (Teigen, 2006).

Teigen viser i sin rapport at det generelt sett er svært få menn som velger kvinnedominerte utdanninger og yrker. Simpson (2004) intervjuet mannlige ansatte i fire kvinnedominerte yrker: bibliotekarer, kabinpersonale, sykepleiere og førskolelærere. Hennes studie skiller mellom forskjellige strategier for menns valg av kvinnedominerte yrker. Studien deler menn som velger kvinnedominerte yrker inn i tre typer. Den første typen er menn som aktivt søker seg til kvinnedominert sektor. En annen gruppe er de som tilfeldig kommer i kontakt med yrket når de skal velge utdanning og fremtidig karriere. Den siste gruppen er de som tidligere har jobbet i et mannsdominert yrke, og nå har funnet sin plass i det kvinnedominerte yrket.

Simpsons (2004) sine studier tyder på at menn i kvinnedominerte yrker har potensielle fordeler av sin minoritetsstatus. Hun antar at menn kan få en fordel som følge av bedre lederegenskaper. Simpson referer til denne effekten som autoritetseffekten. Menn behandles ulikt kvinner, og antas å ha en mer bevisst karriereorientering. Et av funnene i denne studien er at menn virker å finne det komfortabelt å arbeide innenfor kvinnedominerte yrker.

Simpsons finner på tross av dette at menn i kvinnedominerte yrker ofte tilpasser seg yrket som følge av forestillinger om at deres maskulinitet blir undergravd. Dette som konsekvens av de feminine sidene ved yrket. Tilpasningene handler ofte om å omdefinere arbeidsoppgavene, strategier for å heve statusen til yrket og distansering fra de feminine sidene ved yrket.

I statistisk analyse som omhandler «tesen om offentlig sektors tiltrekning» blir ofte kvinners valg trukket frem. Dette kan gi noe feil inntrykk av situasjonen da det er menns yrkes- og utdanningsvalg som framstår som mest rigide. En av de viktigste årsakene til denne endringsvegringen blant menn er at overgangen til kvinnedominerte og kjønnsintegrerte yrker ofte vil kunne medføre et inntektstap. Analyser viser at inntektstapet i liten grad skyldes forskjellig avlønning av menn og kvinner innenfor den samme stillingstype.

Forskjellene i lønn innenfor et yrke skyldes ofte at menn og kvinner har ulik stilling. Et annet viktig moment for lønnsforskjeller mellom kjønnene er kjønnssegregeringen mellom yrker. Dette medfører at kvinner oftere enn menn befinner seg i yrker som gir mindre lønn enn de yrkene menn ofte befinner seg i. Teigen (2006) viser her til studier av Barth, Røed og Schøne (2005).

Den offentlige utredningen Politikk for likestilling konkluderte med at et svært kjønnsdelt arbeidsmarked hindrer reell valgfrihet. Dersom et yrke eller et utdanningsløp er sterkt dominert av ett kjønn, skaper denne dominansen i seg selv en barriere for det andre kjønnet.

Det vil ha konsekvenser for kvinners og menns autonomi og muligheter for selvutfoldelse.

Kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet henger også sammen med andre likestillingsproblemer.

Eksempel på slike kan være kjønnsforskjeller i lønn, arbeidstid, arbeidsmiljø, karriereveier/-muligheter (NOU 2012: 15, 2012).

En skiller ofte mellom to hovedformer for kjønnsdeling på arbeidsmarkedet og i utdanningssystemet: en horisontal og en vertikal. Med horisontale kjønnsdeling tenker en gjerne på utdanninger, yrker, næringer og sektorer. Vertikal kjønnsdeling omhandler den ulike plasseringen av kvinner og menn i stillingshierarkiet. Her dominerer menn i de høyere stillingene, med makt, høyere lønn og større prestisje. Menn befinner seg i større grad enn kvinner i en karrierestige med mulighet for tilgang til topposisjoner i arbeidsmarkedet, en konsekvens av den horisontale segregeringen. Det handler blant annet om at mange kvinner jobber i offentlig sektor og i yrker med flatere karrierestiger, for eksempel sykepleiere og lærere (Reisel & Teigen (red.), 2014).

Abrahamsen (2013) refererer til Hakims preferanseteori, som går ut på at kvinner og menn har ulike preferanser når det gjelder livsstil. Med begrunnelse i empiriske studier mener Hakim at menn og kvinners tilknytning til arbeidslivet gjenspeiler deres holdninger til familie og arbeid. Kvinner er mer opptatt av å familieliv og deltidsjobbing, mens menn har mer fokus på en forsørgerrolle for familien. Derfor mener hun at menn rangerer karriere og

høy lønn høyere enn kvinnene. Lønnsforskjellene vil derfor avspeile kvinner og menns forskjellige livsstilspreferanser. Uavhengig av utdanningsnivå vil kvinner tendere til å ønske jobber som gjør samspillet mellom arbeid og familie lettere. Menn ønsker i større grad jobber som gir familien økonomisk sikkerhet. Preferanseteorien avviser ikke sosiale og strukturelle forhold, som kan gi skjevheter mellom kvinner og menn i arbeidslivet, men legger vekt på at disse er underordnet betydningen av holdninger, verdier og preferanser.

Med Hakims preferanseteori kan man si at menn og kvinner har ulike mål for sin egen karriere. Menn foretrekker yrker og profesjoner som gir høyere lønn og status, mens kvinner trekker mot yrker og profesjoner som har et innslag av deltidsjobbing.

Preferanseteorien var først og fremst utviklet basert på kvinners valg mellom lønnet arbeid og familiearbeid. Samtidig kan noe i teorien relateres til menn. Hakim (2000) deler menn og kvinner inn i tre kategorier: familiebevisste, adaptive og karrierebevisst. En av forskjellene mellom kvinner og menn er at flertallet av menn er karrierebevisste (work-centred), og kun fåtallet er det hun kaller familiebevisst (family-centred).

Kjønnsdeling på arbeidsmarkedet og i utdanningssystemet oppsummert

I dette delkapittelet har vi belyst om det er kjønnsdeling på arbeidsmarkedet og i utdanningssystemet. Støren og Arnesen (2003) fant at alder har en signifikant betydning for valg om kjønnsnøytral eller kvinnedominert høyere utdanning. Mennene hadde høyere sannsynlighet for å velge kjønnsnøytral utdanning dess yngre de er. Teigen (2006) så i sin forskning at svært få menn velger kvinnedominert utdanning. Hun viser i tillegg til Nordli Hansen (1995) som mener kjennetegn ved offentlig sektor får menn og kvinner til å velge forskjellige yrker. I Norges offentlige utredninger, nr. 15. (2012) finner de at kjønnsdelte utdanningsløp skaper en barriere for de motsatte kjønn til å velge disse utdanningene. Hakim (2000) mener menn og kvinner har forskjellige preferanser, noe som medfører at de velger forskjellig karriere.