Spørsmål:
«Vil statsråden sende en presisering av oppdraget til Stats-bygg, hvor man legger inn krav om å gjennomføre en plan og designprosess innenfor dagens anbudsrammer som medfører utarbeidelse av tre eller flere plan og design-skisser, og hvor det i byggeprosjektet legges opp til en åpen prosess med involvering av relevante aktører som kommunen, UiT, etc.?»
Begrunnelse:
I forbindelse med regjeringens oppdrag til Statsbygg om å bygge nye Tromsø museum i Tromsø sentrum har Statsby-gg ikke valgt en åpen/begrenset «plan og designkonkur-ranse». Dette har skapt bekymring for en lukket prosess og hvor mangel på gode runder rundt selve utformingen av dette viktige signalbygget ikke blir optimal. Jeg fått forståelse for at det likevel skal finnes muligheter for sterk involvering av samfunnet rundt(kommune, befolkning, etc.) gjennom at Statsbygg gjennom dagens anbudsform og konkurransegrunnlag kan gi i oppdrag til gruppen som vinner anbudet om å utforme ulike løsninger på plan og designkonsept. Videre at man gjennom offentliggjøring av disse utkastene kan få et bredt engasjement og invol-vering rundt utformingen av plan og designkonseptet man går for i denne store og viktig nasjonale byggesaken med stor symbolverdi for oss i nord. Dette vil bli Norges
«Nordområdemuseum» som blant annet vil ta for seg vår stolte fortelling om havet og polarhistorien. Denne his-toriefortellingen og funksjonen som skal fylles, fortjener den aller beste scenen når vår nasjonale fortelling skal for-midles til befolkningen og de mange besøkende.
Svar:
Tromsø Museum – Universitetsmuseet (TMU) er Nord-Norges eldste vitenskapelige institusjon. I 1976 ble TMU innlemmet i Universitetet i Tromsø (UiT) som en en-het direkte under universitets-styret. Fra å være et lands-delsmuseum ble museet et universitetsmuseum som også
inkluderer forskningsformidling. Et universitetsmuseum krever et spesialisert bygg som skal inneholde magasiner, forskningsarealer, utstillingsarealer og læringsarealer.
For nybyggprosjektet for Tromsø museum – Univer-sitetsmuseet har Statsbygg valgt en åpen konkurranse for kontrahering av en komplett prosjekteringsgruppe. En slik modell innebærer at arkitekter og relevante rådgivere arbeider tett sammen som en tverrfaglig gruppe fra start-en av prosjektet, sammstart-en med Statsbygg og Universitetet i Tromsø. Dette sikrer gode arkitektoniske og funksjonelle løsninger for museet. Den åpne anbudskonkurransen er nå avsluttet, og Statsbygg vil velge prosjekteringsgruppe i begynnelsen av juni. Det er kommet inn tilbud fra i alt 10 prosjekteringsgrupper, med mange svært kvalifiserte ak-tører.
Prosjekteringsgruppen vil i første omgang utarbeide en mulighetsstudie for museumsbygget. Statsbygg bek-refter at det å utarbeide alternative løsningsforslag for bygget ligger innenfor rammen av den mulighetsstudien som allerede er planlagt for prosjektet. Dette innebærer utarbeidelse av flere skisser samt en åpen prosess med involvering av relevante aktører. Mulighetsstudien er en del av forarbeidene til reguleringssaken, og løsningsfors-lagene kan offentliggjøres.
Det er viktig å få innspill fra ulike interessenter i det videre arbeidet med nybygg for Tromsø museum – Uni-versitetsmuseet, og det må legges til rette for en god pros-ess med Universitetet i Tromsø, kommunen og befolknin-gen. Dette vil jeg formidle i den videre kommunikasjonen med Statsbygg om prosjektet.
SPØRSMÅL NR. 1677
Innlevert 28. mai 2018 av stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde Besvart 4. juni 2018 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie
Spørsmål:
«Hvor mye vil følgende tiltak koste: 1. Gi selvstendig næringsdrivende og frilansere som får alvorlig syke barn tilsvarende pleiepengerettigheter som arbeidstakere. 2.
Gi rett til 100 prosent kompensasjon av tidligere inntekt, slik at pleiepenger også kan ytes etter 1300 stønadsdager til personer som har omsorg for barn under 18 år som har en sykdom eller skade og som har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie, og at ordningen dermed blir en tidsube-grenset ytelse for foreldre med varig syke barn?»
Begrunnelse:
Som stortingsrepresentant ønsker jeg å få svar på kost-naden ved følgende tiltak knyttet til pleiepengeordnin-gen.
Svar:
Pleiepenger skal kompensere for bortfall av arbeidsinntekt for en yrkesaktiv person når et barn har behov for kontin-uerlig tilsyn og pleie, og personen derfor må være borte fra arbeidet. Representanten har stilt to spørsmål om kost-nader til knyttet endringer i reglene for pleiepenger.
Pleie-penger gis med 100 pst. av beregningsgrunnlaget i inntil 1300 dager og gis fra første fraværsdag. Dette gjelder for både arbeidstakere, frilansere og selvstendig næringsdriv-ende. Pleiepenger beregnes i stor grad som sykepenger.
Det framgår av folketrygdloven § 9-15 fjerde ledd at bestemmelsene om ventetid på 16 kalenderdager for rett til sykepenger for frilansere og selvstendig næringsdriv-ende ikke gjelder for pleiepenger. Videre gis pleiepenger med 100 pst. av beregningsgrunnlaget også til selvstendig næringsdrivende. Dette følger av folketrygdloven § 9-15 første ledd, jf. folketrygdloven § 9-12. Selvstendig nærings-drivende og frilansere har med andre ord de samme pleie-pengerettighetene som arbeidstakere. Representantens andre spørsmål er likelydende med Stortingets anmod-ningsvedtak nr. 166. I anmodanmod-ningsvedtaket er regjeringen bedt om å “i løpet av 2018 fremme egen sak for Stortinget om å utvide pleiepengeordningen, med rett til 100 pst.
kompensasjon av tidligere inntekt, slik at pleiepenger også kan ytes etter 1 300 stønadsdager til personer som har omsorg for barn under 18 år som har en sykdom eller skade og som har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie og at ordningen dermed blir en tidsubegrenset ytelse for foreldre med varig syke barn.” Jeg tar sikte på å komme til-bake til Stortinget i løpet av høsten 2018.
SPØRSMÅL NR. 1678
Innlevert 28. mai 2018 av stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde Besvart 4. juni 2018 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner
Spørsmål:
«Hvor mye vil det koste å øke statens andel av finansiering av videreutdanning i engelsk og norsk til 75 pst.?»
Begrunnelse:
Som stortingsrepresentant og medlem av Utdannings- og forskningskomiteen ønsker jeg å få svar på kostnad ved innføring av nevnte tiltak.
Svar:
Når lærere tar videreutdanning gjennom de ulike til-budene i Kompetanse for kvalitet, kan de velge mellom to ordninger. De kan enten få et stipend og jobbe fulltid eller få redusert arbeidstid for å studere. I det siste tilfellet vil staten dekke deler av kommunenes kostnader til vikar, og dette kalles vikarordningen.
En økning i statens andel av finansieringen av videre-utdanning i norsk og engelsk fra 60 til 75 prosent i vika-rordningen, ville til sammen utgjort omtrent 96 millioner kroner for studieåret 2018–2019.
Beregningen er foretatt med utgangspunkt i årets søk-ertall i vikarordningen, der det er 1004 godkjente søknad-er i norsk og 999 i engelsk. En endring fra 60 til 75 prosent gir en økning i kostnader på 48 000 kroner pr person i vikarordningen. I både norsk og engelsk ville økningen
utgjort om lag 48 millioner kroner pr fag. I beregningene over har vi lagt til grunn at utdanningene er av 30 studie-poengs varighet, som er det vanlige omfanget av disse vi-dereutdanningene.
SPØRSMÅL NR. 1679
Innlevert 28. mai 2018 av stortingsrepresentant Olaug V. Bollestad
Besvart 4. juni 2018 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner
Spørsmål:
«Hvis regjeringen mener det er rimelig at fravær knyttet til dokumenterbar og nødvendig arbeidsopplæring føres som ugyldig fravær i henhold til fraværsregelen for elever i videregående skole, vil det da bli tatt initiativ for at denne typen fravær skal bli regnet som godkjent innenfor fraværsregelen?»
Begrunnelse:
Elever i ungdoms- og videregående skole søker seg til sommerjobber for å få en tidlig erfaring med arbeidsliv-et de skal inn i arbeidsliv-etter endt skolegang. I noen jobber kreves nødvendig opplæring før skoleåret er over for å stille kvalifisert til jobbstart. Elever forteller at noen har måttet takke nei til en ønsket sommerjobb på grunn av at den nødvendige opplæringen ikke ble godkjent som gyldig fravær. Andre arbeidsgivere kan være villige til å ta på seg en ekstra kostnad ved å gjennomføre et ekstra kurs for un-gdommen etter skoleslutt.
Å forvente at alle arbeidsgivere skal ta på seg slike ek-stra kostnader er ikke realistisk. På sikt kan dette redusere ungdommers forutsetning til å skaffe seg en sommerjobb.
Dette vil da ikke være i tråd med regjeringens ambisjoner om å hjelpe ungdommer inn i arbeidslivet.
Svar:
Fraværsgrensen ble innført skoleåret 2016/17 for å redus-ere fraværet i vidredus-eregående skole. Deltakelse er sentralt for å kunne tilpasse opplæringen og skape et godt læringsmil-jø, og lærerne må ha tilstrekkelig grunnlag til å vurdere elevenes kompetanse. I tillegg handler det om respekt for skolen, lærere og medelever, og om forberedelser til vok-senlivet. I løpet av en treårsperiode skal ordningen eval-ueres, slik at man får et godt grunnlag for å vurdere om fraværsreglene skal videreføres.
Fraværsgrensen ser så langt ut til å ha hatt en svært positiv effekt. De endelige fraværstallene viser at i skoleåret 2016-17 var dagsfraværet redusert med 40 % sammenliknet med året før. Timefraværet var redusert med 25 %. I tillegg til at elevene er mer på skolen, får færre elever enn tidligere “ikke vurdert” og karakter-gjennom-snittet er også blitt noe bedre. Elevene er mer på skolen og de lærer mer.
Fraværsgrensen innebærer at elever som har mer enn ti prosent fravær i et fag, som hovedregel ikke kan få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i faget. Det er altså ikke slik at elevene mister grunnlag for karakter dersom de er borte fra skolen én dag. Enkelte typ-er dokumenttyp-ert fravær kan unntas fraværsgrensen. Dette gjelder blant annet fravær som skyldes elevens helse. Hvis man er borte fra undervisningen i forbindelse med ret-tigheter som følger av opplæringsloven, regnes heller ikke dette som fravær opp mot fraværsgrensen. For eksempel kan intervju til læreplass være en forutsetning for å bli for-midlet til læreplass etter forskrift til opplæringsloven kap.
6A. Tiden man trenger til slike intervju, kan derfor unntas.
Opplæring i sommerjobber vil normalt ikke være en del av den videregående opplæringen, og det bør derfor foregå når elevene har fri fra skolen. Selv om det er vik-tig at ungdom får arbeidserfaring, bør sommerjobbing og deltidsjobbing ikke gå ut over elevens skolegang.
SPØRSMÅL NR. 1680
Innlevert 28. mai 2018 av stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski