• No results found

juli 2020 av landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad

In document Dokument 15:13 (2019–2020) (sider 98-109)

Spørsmål:

Hvor stort anslås behovet for investerings- og bedrifts-utviklingsmidler i landbruket (IBU) å være i 2020?

Begrunnelse:

Ber om at det settes opp en fylkesvis oversikt med ram-me for 2020, forbruk per juni 2020, midler som er omsøkt men ikke behandlet og estimat for ytterligere behov ut 2020.

Svar:

Det er bedt om en fylkesvis oversikt med ramme for 2020, forbruk per juni 2020, midler som er omsøkt, men ikke behandlet og estimat for ytterligere behov ut 2020.

Slik det fremgår av tabellen nedenfor har pågangen etter investeringsvirkemidler i 2020 vært stor i hele lan-det, med unntak for Troms og Finnmark.

Det ekstraordinære forbruket skyldes delvis at 10 pst. av budsjettrammen for 2020 allerede ble benyttet høsten 2019. I jordbruksoppgjøret 2019 var avtaleparte-ne enige om at praksisen med at fylkeavtaleparte-ne kunavtaleparte-ne innvilge investeringstilskudd fra en andel av kommende års bud-sjett-ramme på høsten, før midlene formelt var tilgjen-gelig for Innovasjon Norge, skulle opphøre fra 2020. Bak-grunnen for dette er at denne praksisen har hatt minimal effekt ut over det første året etter at den ble innført. Fylke-ne har derfor ikke mulighet til å låFylke-ne fra Fylke-neste års ramme i inneværende år.

Som følge av koronapandemien og fallende kronekurs har departementet videre gjort midlertidige endringer i forskriften for ordningen, slik at Innovasjon Norge har fått hjemmel til å overskride bestemmelsene om maksi-malt kronetak eller maksimaksi-malt prosenttak for støtte.

For 2020 ble det avsatt 74 mill. kroner til en særskilt satsing på investeringer i grøntsektoren. Denne rammen ble ikke fordelt ut til fylkene, men behandlet som en na-sjonal pott som alle fylker kunne trekke på. Rammen til investeringer i grøntsektoren er per juni så godt som dis-ponert. I tillegg har det for 2020 blitt gitt større tilskudd i enkelte saker enn tidligere som følge av innføring av ek-stra tilskudd til bygg i tre. Der er det gitt anledning til å gi inntil 400 000 kroner ekstra i investeringstilskudd. Per 16.

juni var det innvilget 18 mill. kroner i slike tilskudd.

Over 80 pst av de fylkesvise rammene for 2020 er som det framgår av tabellen under forbruk per juni 2020. I til-legg til de innvilgede søknadene melder Innovasjon Nor-ge om at det ligNor-ger søknader hos Innovasjon NorNor-ge på ca.

100 mill. kroner til behandling. Det ligger også saker hos kommunene som er på vei inn til Innovasjon Norge, og det anslås at disse sakene utgjør ca. 50 mill. kroner i om-søkt beløp.

Forbruket og pågangen etter investeringstilskudd vitner om optimisme og investeringslyst i næringa. Jeg er derfor fornøyd med at vi i årets jordbruksoppgjør fikk til en økning i den totale rammen for investeringstilskudd på 30 mill. kroner for 2021.

Tabell 1 IBU-midler 2020 – ramme og forbruk

Fylke

Disponi-bel ram-me 2020

Forbruk pr. 08.06

Forbruk i % av dis-ponibel ramme

Oslo-Viken 76,9 60,2 78 %

Innlandet 98,8 82,6 84 %

Vestfold og Tele-mark

33,4 27,3 82 %

Agder 30,2 21,6 72 %

Rogaland 41,6 40,5 97 %

Vestland 72,1 68,5 95 %

Møre og Roms-dal

38,3 29,8 78 %

Trøndelag 75,1 68,5 91 %

Nordland 38,8 29,9 78 %

Troms og Finn-mark

48,8 19,1 39 %

SUM 553,3 448,0 81 %

SPØRSMÅL NR. 1890

Innlevert 11. juni 2020 av stortingsrepresentant Øystein Langholm Hansen

Besvart 19. juni 2020 av distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland

Spørsmål:

Regjeringen har gitt betalingsutsettelser for innkjøpte fre-kvenser og løpende frekvensavgifter i mobilnettet til et enkeltstående selskap. Er lignende ordninger blitt tilbudt andre aktører som konkurrerer i det samme markedet?

Begrunnelse:

Et mobilselskap er nylig innvilget statsstøtte som styrker selskapets likviditet med 550 millioner kroner i form av betalingsutsettelser på kjøp av frekvenser samt frekvens-avgifter frem til 2025. I praksis dreier det seg om rentefritt lån fra staten, hvor rentefordelen skal gå inn i

investerin-ger i eget nett. Kommunal- og moderniseringsdeparte-mentet begrunner støtten med koronasituasjonen. ESA har tidligere godkjent en rekke norske støtteordninger knyttet til de økonomiske konsekvensene av koronaut-bruddet, men det er første gang regjeringen gir statsstøtte på denne måten.

Svar:

Regjeringen og Stortinget har et klart mål om å få etablert tre fullverdige mobilnett i Norge og oppnå bærekraftig konkurranse i mobilmarkedet. Ice bygger nå Norges tred-je mobilnett. Dette er samfunnskritisk digital infrastruk-tur som er viktigere enn noensinne. Telenor og Telia er veletablerte i markedet, og har allerede god nasjonal dek-ning. De er ikke i samme situasjon som Ice, som fremde-les bygger ut sitt mobilnett for å oppnå landsdekning, og som må ha avtale om nasjonal gjesting med en av de an-der tilbyan-derne for å ha et fullverdig tilbud. Dette gjør at Ice har andre finansielle og operasjonelle utfordringer enn Telenor og Telia. Ice har fått vesentlig dårligere tilgang til

finansiering på grunn av Covid-19-krisens innflytelse på kapitalmarkedene. Formålet med statsstøtten er å bidra til å legge til rette for utbygging av det tredje mobilnettet.

Det er følgelig ikke legitimt å gi tilsvarende betalingsutset-telse til Telenor og Telia, som allerede har landsdekkende mobilnett.

Det ble gitt betalingsutsettelser til alle tre infrastruk-tureiere ved tildelingen av frekvenser i 2019 i båndene omkring 700 MHz og 2,1 GHz. Da fikk auksjonsvinnerne anledning til å velge å utsette betalingen av 90 prosent av auksjonsprovenyet til 1. november 2021, mot å påta seg utbyggingsforpliktelser. Telenor, Telia og Ice benyttet seg av denne muligheten. I tillegg fikk selskapene anledning til å utsette innbetaling av 90 prosent av de årlige fre-kvensavgiftene i inntil 24 måneder, forutsatt at frekven-sene utelukkende benyttes til pilotprosjekter, og mot at selskapene betaler renter til staten. Det er kun Ice som har valgt å benytte seg av denne muligheten til betalingsutset-telse.

SPØRSMÅL NR. 1891

Innlevert 11. juni 2020 av stortingsrepresentant Øystein Langholm Hansen

Besvart 19. juni 2020 av distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland

Spørsmål:

Hvilke betingelser stiller regjeringen for å innvilge stats-støtte i form av betalingsutsettelser på over en halv milli-ard kroner til en enkeltstående operatør i mobilmarkedet, og hvordan skal myndighetene overvåke og kontrollere at disse betingelsene overholdes?

Svar:

Regjeringen og Stortinget har et klart mål om å få etablert tre fullverdige mobilnett i Norge og oppnå bærekraftig konkurranse i mobilmarkedet. Ice bygger nå Norges tred-je mobilnett. Dette er samfunnskritisk digital infrastruk-tur som er viktigere enn noensinne.

Mobilselskapet Ice vil ved betalingsutsettelsen bli forpliktet til å investere minst 259 millioner kroner i for-bedret dekning i perioden 2020-2022. Støtten er godkjent som lovlig statsstøtte av ESA (EFTA Surveillance Autho-rity).

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) er til-synsorgan på området, og følger opp at både gamle og nye utbyggingsforpliktelser oppfylles. Dersom forpliktelsene ikke innfris, kan Nkom ta i bruk ekomlovens sanksjons-system (jf. lovens kapittel 10). Nkom kan følgelig på-legge retting, fastsette dagbøter og pålegge overtredelsesgebyr.

Ved alvorlige eller gjentatte brudd på vilkår, kan frekven-stillatelsen tilbakekalles. Tillatelsen kan også tilbakekalles ved manglende betaling av avgifter eller overtredelsesge-byr.

SPØRSMÅL NR. 1892

Innlevert 11. juni 2020 av stortingsrepresentant Steinar Karlstrøm

Besvart 19. juni 2020 av distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland

Spørsmål:

Forutsigbare rammebetingelser er avgjørende for alle ak-tører som berøres av mobilmarkeds-reguleringen.

Hvordan vurderer regjeringen at denne forutsigbar-heten er ivaretatt for markedsaktørene i spørsmålet om betalingsutsettelse for ett av selskapene for frekvenser som ble innkjøpt på frekvensaksjonen i 2019?

Svar:

Forutsigbare rammebetingelser er viktig for næringslivet.

Dette gjelder særlig for infrastruktur-eierne i mobilmar-kedet, som investerer milliardbeløp i mobilnettene i Nor-ge hvert år. Mobilnettene er samfunnskritisk digital infra-struktur, og er nå viktigere enn noensinne. Det er derfor svært viktig at mobilaktørene gis rammevilkår som gjør at det fortsatt er lønnsomt å bygge nett og levere mobiltje-nester. Norge er i dag nesten det eneste landet i Europa som kun har to landsdekkende mobilnett. Det har vært gjort atskillige forsøk på å bygge opp et tredje, fullverdig mobilnett i Norge, uten at dette har lykkes. Flere

inter-nasjonale mobilaktører har gitt opp forsøket og levert tilbake frekvenstillatelsene. Dette skyldes blant annet at Telenor og Telia er veletablerte i markedet, og gir nye aktører sterk konkurranse. I tillegg er Norge et stort, lang-strakt land med en topografi og et spredt bosettingsmøn-ster som gir stedvis meget krevende utbyggingsforhold, kombinert med en relativt liten befolkning.

Ice, som nå bygger ut Norges tredje mobilnett, har kommet svært langt, og har per nå om lag 90 prosent befolkningsdekning. På grunn av Covid-19-situasjonens innflytelse på kapitalmarkedene, fikk selskapet vesentlig dårligere tilgang til nødvendig finansiering. Formålet med statsstøtten som det vises til i spørsmålet fra representant Karlstrøm, er å bidra til å motvirke den spesielle situasjo-nen som har oppstått med Covid-19, og dermed gi Ice mer forutsigbare rammer, slik at selskapet kan fortsette å byg-ge ut og fullføre det tredje mobilnettet.

De to andre mobilselskapene rammes ikke av Co-vid-19 på samme måte som Ice. For nærmere informasjon om dette, viser jeg til svar på skriftlig spørsmål nr. 1890 fra stortingsrepresentant Øystein Langholm Hansen.

SPØRSMÅL NR. 1893

Innlevert 11. juni 2020 av stortingsrepresentant Geir Pollestad Besvart 18. juni 2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Spørsmål:

Kor mange bomstasjoner/bompengepunkt var det i Nor-ge 1. januar 2020, og hvor manNor-ge er det ventet at det vil være 31.12.2020?

Svar:

Den 1. januar 2020 var det 325 bomstasjoner i Norge, og det var i tillegg bompengeinnkreving på syv ferjestrek-ninger. Prosjektene med flest antall bomstasjoner var Os-lopakke 3 (83), Nord-Jærenpakken (38), Bypakke Bergen (29) og Miljøpakke Trondheim (23).

Det er ventet å være 337 bomstasjoner med innkre-ving 31. desember 2020, i tillegg til seks ferjestrekninger med bompengeinnkreving. Det er da forutsatt at prosjek-tene fv 107 Jondalstunnelen, fv 33 Skreifjella – Totenvika, fv 48 Årsnes ferjekai og Løfallstrand – Årsnes, fv 64 Atlan-terhavstunnelen og rv 80 Røvika - Strømsnes avslutter sin innkreving i løpet av året. Det er i tillegg forutsatt at pro-sjektene E134 Damåsen – Saggrenda, andre delstrekning av E6 Kolomoen – Moelv, E6 Vindåsliene – Korporalsbrua, fv 17 / fv 720 Dyrstad - Sprova – Malm, fv 33 Skardtjernet - Tonsvatnet og Bjørgokrysset - Nedre Øydgarden, rv 13 Ry-fast og rv 3/rv 25 Ommangsvollen - Grundset/Basthjørnet starter innkreving i løpet av 2020.

SPØRSMÅL NR. 1894

Innlevert 11. juni 2020 av stortingsrepresentant Arne Nævra

Besvart 19. juni 2020 av landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad

Spørsmål:

Riksrevisjonens rapport i oktober i fjor om myndighe-tenes innsats mot alvorlige brudd på dyrevelferdsloven, konkluderte med til dels alvorlig kritikk av Mattilsynet, særlig ved at dårlig oppfølging fra etaten fører til at dyreli-delser får pågå for lenge.

Hva har statsråden gjort for å bøte på de alvorlige fun-nene i rapporten, og for å få en bedre dyrevelferd i norsk husdyrhold framover?

Begrunnelse:

Departementets nettsider presenterer dette om Mattilsy-nets oppgaver for 2020 og framover:

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/oppfol-ging-av-gransking-av-mattilsynet/id2691903/

Så vidt jeg kan se, er det bare KPMG-rapporten som var i fokus, og ingen av hovedprioriteringene handler om å styrke innsatsen mot dyrevelferdsbrudd.

Hovedinntrykket er at landbruksministeren bare har fulgt opp KPMG-rapporten.

Hovedkritikken til Riksrevisjonen var dette:

- Mattilsynet mangler gode verktøy og systemer for å sikre et risikobasert tilsyn.

- Gjentatte alvorlige brudd er ikke blitt avdekket på grunn av sen oppfølging fra Mattilsynet.

- Mattilsynet har ikke en tilstrekkelig opptrappende virkemiddelbruk for de alvorlige sakene med brudd på dyrevelferdsloven.

- Det tar for lang tid for Mattilsynet å iverksette aktivi-tetsforbud for dyrehold med alvorlige brudd på dyre-velferdsloven.

- Dyrevelferd er vektlagt i styringsdialogen, men Mat-tilsynets systemer mangler funksjonalitet for effektivt å kunne gi tilstrekkelig styringsinformasjon.

(https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-map- pe/no-2019-2020/myndighetenes-innsats-mot-alvorli-ge-brudd-pa-dyrevelferdsloven-i-landbruket/)

Ang. punktet om ”Mattilsynet har ikke en tilstrekkelig opptrappende virkemiddelbruk for de alvorlige sakene med brudd på dyrevelferdsloven.”, så har den mangelful-le virkemiddelbruken til Mattilsynet blitt påpekt i revi-sjoner tidligere også, men det er fortsatt et problem som Riksrevisjonens rapport viser. Det er derfor litt spesielt at dette ikke tas mer på alvor av statsråden.

Svar:

Som landbruks- og matminister tar jeg selvsagt funnene fra Riksrevisjonens gjennomgang og KPMGs granskings-rapport på alvor. Det er igangsatt en rekke oppfølgingstil-tak i Mattilsynet. Landbruks- og matdepartementet har tett dialog med Mattilsynet om oppfølgingen, både på ad-ministrativt nivå og med meg som statsråd.

Mattilsynet har laget en plan med tiltak for å følge opp påpekte svakheter. I 2020 har Mattilsynet definert fire hovedprioriteringer for sitt arbeid med å forbedre forvalt-ningspraksis på tilsynsområdet. Bedre dialog med nærin-gene, bedre veiledning, bedre kommunikasjon og kvalitet på tilsyn står sentralt i dette. De generelle tiltakene Mattil-synet arbeider med for å følge opp KPMG-rapporten, vil også styrke innsatsen mot brudd på dyrevelferdsloven.

Riksrevisjonen har påpekt at det i en del saker med alvorlige brudd på regelverk om dyrevelferd, har tatt for lang tid før Mattilsynet har tatt i bruk de mest inngripen-de virkemidlene.

Dette følges opp av Mattilsynet med flere tiltak. Mat-tilsynet har blant annet innført en retningslinje for prio-ritering av alvorlige saker, de har oppdatert retningslinjen for virkemiddelbruk spesielt med tanke på vedtak uten forhåndsvarsel (hastevedtak), og de har besluttet ny pro-sess for fortløpende for kvalitetssikring av tilsynsrappor-ter. De senere årene har også etablering av tidslinjer blitt systematisert.

Dyrehold med dårlig tilsyn og dårlig stell fra dyrehol-der over tid, såkalte kronisk dårlige dyrehold, skal iden-tifiseres og følges opp med mål om varig bedring eller avvikling innen forsvarlig tid. En mer systematisk oppføl-ging av slike dyrehold ble satt i gang i 2018, og har vært en hovedsatsning i Mattilsynets arbeid med dyrevelferd etter det. For 2020 er oppfølging av kronisk dårlige dyrehold fortsatt en hovedsatsning innen dyrevelferdsarbeidet for Mattilsynet.

I et møte med svinenæringen i juni i fjor foreslo jeg for øvrig at det burde iverksettes et pilotprosjekt med ka-meraovervåking i slakteri. En samlet næring sa seg enig at dette var de villig til å teste ut. I et møte i september med næringen tilbød KLF å teste ut kameraovervåking gjen-nom en pilot ved ett slakteri. Dette skulle gjøres som et prosjekt på vegne av alle aktørene og med involvering av Mattilsynet. Fremdriftsplanen ble forsinket på grunn av Covid-19, da det må gjennomføres en fysisk gjennomgang av slakteriet, med vurdering av plassering av kameraer i forhold til kritiske kontrollpunkter for dyrevelferd.

Mattilsynet har videre gjort flere tiltak for å fremme risikobasert tilsyn med dyrevelferden. Mattilsynet har ut-viklet og i år tatt i bruk et nytt dataverktøy for systemstøt-te i kjøttkontrollen i slaksystemstøt-teriene. Detsystemstøt-te vil gi viktige bidrag både for risikovurderinger i forbindelse med planlegging

av tilsynsaktivitet i produksjonsdyrehold, og informasjon om historikk hos enkeltprodusenter.

Mattilsynet har også gått gjennom sin oppfølging av bekymringsmeldinger om dyrevelferd og gjort endringer som skal sikre enhetlig oppfølging.

SPØRSMÅL NR. 1895

Innlevert 11. juni 2020 av stortingsrepresentant Emilie Enger Mehl Besvart 19. juni 2020 av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn

Spørsmål:

Miljødirektoratet avslo skadefelling av en bjørn som ja-get og tok rein i beiteprioritert område 9. juni, midt i kal-vingstiden. Årsak var at bjørnen inngår i et forskningspro-sjekt i Sverige, som gjennomføres av NINA. At forskning i utlandet betalt av Norge brukes for å hindre skadefelling i beiteområder er en ny og uakseptabel forvaltningsprak-sis, i strid med den todelte målsettingen i rovviltforliket.

Vil statsråden stoppe en slik praksis, slik at det gis fel-lingstillatelse på bjørn som herjer i beiteområder midt i kalvingstida?

Begrunnelse:

9. juni ble det observert en bjørn som jaget rein i Svahken sitje (Elgå reinbeitedistrikt), og skade på reinkalv er do-kumentert. Dette er et sårbart beiteprioritert område for rein, som nå er midt i kalvingstiden, og søknad om skade-felling ble straks sendt. Søknaden ble avslått fordi bjørnen inngår i et forskningsprosjekt hos NINA som gjennom-føres i Sverige tett mot den norske grensen, men betales av Norge. Når forskning i utlandet betalt av Norge brukes som argument for å ikke ta ut skadedyr i beiteprioriterte områder innfører Miljødirektoratet en ny og uakseptabel forvaltningspraksis. Bjørnen kunne ikke bedøves og flyt-tes til Sverige på grunn av strengt regelverk. I stedet beslut-tet Miljødirektorabeslut-tet å flytte den over grensen ved hjelp av skremming med helikopter. Denne metoden innebærer risiko for betydelig stress og skade på reinsdyrene som be-finner seg i områder bjørn jages gjennom.

Svar:

Frå 1. juni er det fylkesmannen som har mynde til å treffe avgjerder om skadefelling av rovvilt. Som representanten skriv vart det observert ein bjørn i Elgå reinbeitedistrikt 9. juni i år. Same dag fekk Fylkesmannen i Innlandet inn

ein søknad om felling av bjørnen frå reinbeitedistriktet.

På det tidspunktet var det ingen påviste skadar årsaka av bjørn, men det vart vist til at tamrein vart jaga av bjørnen.

Ved vurderingar av skadefelling er forvaltninga plikta til å vurdere om det finns andre tilfredsstillande løysingar.

Ettersom det var mistanke om at bjørnen var radiomerka i regi av eit forskingsprosjekt i Idre, vart Miljødirektora-tet kontakta for vurdering av moglegheita for å skremme bjørnen ut av området. Det vart slått fast at bjørnen var ra-diomerka i samband med eit forskingsprosjekt om brun-bjørn sin predasjon på reinkalvar i regi av Norsk institutt for naturforsking (NINA).

Miljødirektoratet vurderte det som aktuelt å gjere forsøk på å skremme bjørnen ut av området og inn mot grensa til Sverige, og Statens naturoppsyn (SNO) fekk opp-draget. Forsøket på å skremme bjørnen ut av området vart gjennomført seint kveld/natt til 11. juni. Reindrifta var med under forsøket på skremming, for å bidra til å ivareta omsynet til tamrein med kalv i området. Siste observasjon av bjørnen var når den passerte grensa til Sverige. Fylkes-mannen i Innlandet gav avslag på søknaden til reinbeite-distriktet om felling av bjørn, mellom anna med grunn-gjeving i at regelen i rovviltforskrifta § 9 om skadefelling seier at Fylkesmannen pliktar å vurdere andre tilfredsstil-lande løysingar enn felling.

Fredag 12. juni returnerte bjørnen til området, og reinbeitedistriktet søkte på ny om fjerning/felling av bjørn. Det vart vurdert at nytt skremmeforsøk ikkje var eigna, men SNO fekk i oppdrag å ta seg inn i området for å få informasjon om eventuelle skadar. I løpet av måndag 15. juni vart det dokumentert to rein tatt av bjørn, og Fyl-kesmannen i Innlandet handsama saka og gav løyve til felling av bjørnen.

Denne saka kan klagast på innan klagefristen på tre veker, og eg vil derfor ikkje kommentere denne saka spesifikt. På eit generelt grunnlag vil eg likevel seie at for-valtninga er forplikta til å vurdere moglegheita for å

gjen-nomføre andre tilfredsstillande løysingar når dei vurderer skadefelling av rovdyr. Dette vert gjort for å sikre at ein ikkje feller rovdyr unødig. Å prøve ut andre moglege

løys-ingar enn felling er altså i utgangspunktet ein riktig fram-gangsmåte.

SPØRSMÅL NR. 1896

Innlevert 11. juni 2020 av stortingsrepresentant Arne Nævra Besvart 18. juni 2020 av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn

Spørsmål:

Det er nettopp lagt fram rapport med tydelige konklusjo-ner fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø og det har kommet klare anbefalinger fra Norsk Polarinstitutt, som klart indikerer at det skjer en ikke-bærekraftig jakt på is-bjørn og eksport av isis-bjørnskinn fra Canada.

Kan statsråden forsikre om at isbjørn blir ført opp på CITES lista A i Norge, og når vil han innføre importforbud av isbjørnskinn til Norge?

Begrunnelse:

30. august 2019 ble Norsk Polarinstitutt på oppdrag fra MD bedt om å svare på om det er grunnlag for å iverkset-te et midlertidig norsk forbud mot import av isbjørnpro-dukter fra Canada inntil Norge har fått utredet saken. NP svarer at ”det er grunnlag for å stanse import av isbjørn-skinn fra kanadiske bestander inntil en grundig gjennom-gang og vurdering av importen opp mot CITES-avtalen og norsk regelverk er gjort i lys av all tilgjengelig og oppdatert informasjon. Dette er basert på et føre-var-hensyn og Nor-ges rolle som importør med tilhørende tilsynsansvar.»

30. august 2019 ble Norsk Polarinstitutt på oppdrag fra MD bedt om å svare på om det er grunnlag for å iverkset-te et midlertidig norsk forbud mot import av isbjørnpro-dukter fra Canada inntil Norge har fått utredet saken. NP svarer at ”det er grunnlag for å stanse import av isbjørn-skinn fra kanadiske bestander inntil en grundig gjennom-gang og vurdering av importen opp mot CITES-avtalen og norsk regelverk er gjort i lys av all tilgjengelig og oppdatert informasjon. Dette er basert på et føre-var-hensyn og Nor-ges rolle som importør med tilhørende tilsynsansvar.»

In document Dokument 15:13 (2019–2020) (sider 98-109)