Tor Mikkel Wara
Besvart 5. juli 2018 av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø
Spørsmål:
«Hva vil statsråden gjøre for å sørge for at Campus Kris-tiansund blir realisert?»
Begrunnelse:
Høyere utdanning er en avgjørende faktor i omstillings-prosesser flere steder i Norge. Nordmøre har mistet stat-lige arbeidsplasser og merket konjunkturnedgangen i ol-jeservicenæringen.
Stortinget har bedt regjeringen legge fram en plan for realisering av permanent høyere utdanning i Kristian-sund. Statsråd Nybø var i 2016 selv del av flertallet i Ut-danningskomiteen som sendte bestillingen om en lang-siktig løsning.
Med prosjektet Campus Kristiansund, utviklet av lokale krefter de tre siste årene, er det tatt viktige steg mot målet om permanent og solid organisering av høyere utdanning på Nordmøre. Samarbeidet mellom kommu-nen, fylkeskommukommu-nen, næringslivet, Høgskolen i Molde og Høgskolesenteret, gir et godt grunnlag for videre ut-vikling.
Regjeringen har ansvar for at målet nås. Statsråden har ytret at hun er opptatt av å finne gode løsninger for prosjektet (Kristiansund Venstre 16. april 2018). Huslei-estøtte over statsbudsjettet var viktig for etableringen av Campus Helgeland. Nå er det viktig at regjeringen synlig-gjør hvordan et langsiktig og robust tilbud om høyere ut-danning i Kristiansund kan bli en realitet.
Svar:
Desentraliserte og fleksible studietilbud skal være dyna-miske og en integrert del av universitets- og høyskolesys-temet, der den enkelte institusjon i samarbeid med lokale aktører og næringsliv, kommuner og fylkeskommuner skal vurdere studietilbud i tråd med skiftende regionale behov. Høgskolesenteret i Kristiansund og andre studie-sentre er eksempler på virksomheter som fasiliterer vik-tige studietilbud for å møte regionale behov.
I behandlingen av statsbudsjettet for 2014 og 2016 ble det øremerket henholdsvis 3 og 4 mill. kroner til Høg-skolesenteret i Kristiansund. I statsbudsjettet for 2018 ut-gjør det totale driftstilskuddet til Høgskolesenteret i Kris-tiansund 8 465 000 kroner. Formålet med tilskuddet er å legge til rette for studietilbud i Kristiansund og midlene skal gå til ordinær drift, husleie og betaling for IKT-tjenest-er. I Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2017, jf. Innst. 401 S (2016-2017), ble det tildelt midler
til 60 studieplasser til Høgskolen i Molde som skal tilbys ved Høgskolesenteret i Kristiansund. Videre ble det i stats-budsjettet for 2018 tildelt midler til 30 strategiske studie-plasser ved Høgskulen på Vestlandet, som skal tilbys ved Høgskolesenteret i Kristiansund. Disse studieplassene er treårige og vil trappes opp med nye studentkull. Eventu-elle ytterligere tilskudd til Høgskolesenteret i Kristian-sund vil måtte behandles i forbindelse med de ordinære budsjettprosessen.
Tilskuddet til Høgskolesenteret i Kristiansund og opptrapping av midler til studieplasser legger til rette for et langsiktig tilbud om høyere utdanning i Kristiansund.
Dette gir et godt grunnlag for videre arbeid med å real-isere Campus Kristiansund. Kunnskapsdepartementet er også kjent med at Campus Kristiansund-prosjektet ønsk-er en intensjonsavtale med Høgskolen i Molde for å gi til-strekkelig forutsigbarhet i realiseringen av nye lokaler for Høgskolesenteret i Kristiansund. Departementet vil følge opp denne prosessen.
SPØRSMÅL NR. 1910
Innlevert 22. juni 2018 av stortingsrepresentant Nina Sandberg
Besvart 28. juni 2018 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner
Spørsmål:
«Hva vil statsråden gjøre for å sørge for at flere elever med svake skoleprestasjoner fra tiende trinn, får tilbud om å bli lærekandidater i videregående opplæring?»
Begrunnelse:
NIFUs evaluering av lærekandidatordningen viser at lærekandidater med svake karakterer fra tiende klasse tilegner seg mer kompetanse enn sammenlignbare yrk-esfagelever i ordinære løp (NIFU-rapport 8: 2018). Elever med svake prestasjoner har godt utbytte av ordningen, og fylkeskommuner og rådgivere mener den fører til at færre slutter i videregående opplæring.
Ikke alle har muligheten for å oppnå studie- eller yrk-eskompetanse. Videregående opplæring skal ha tilbud også til denne delen av ungdomskullene. Lærekandida-tordningen trådte i kraft i 2001, som en parallell til lærlin-gordningen, beregnet på de som ønsker videregående opplæring i bedrift, men ikke har forutsetninger for å nå kravene til fag-- og svenneprøven. Lærekandidatene følg-er redusfølg-ert læreplan og har grunnkompetanse som mål.
Dette skoleåret er nesten 2000 lærekandidater, det vil si bare 4,4 prosent av summen av alle lærekandidater og lærlinger.
Når vi vet at rundt 30 prosent av alle som begynner på yrkesfag ikke har bestått etter fem år, mange på grunn av «manglende forutsetninger for å nå kravene til fag- og svenneprøven», tyder det på at flere burde blitt lærekan-didater. Mange med svake prestasjoner som i dag er i or-dinære utdanningsprogrammer, kunne hatt fordel av å sikte mot grunnkompetanse i stedet for ående opp uten å bestå.
Det er bred enighet om at ordningen trengs, men den brukes for lite. Gjennomsnittet dekker stor variasjon. I Østfold utgjør lærekandidatene 13 prosent av summen av lærlinger og lærekandidater, i Oslo er andelen 1,6 prosent.
Målgruppen defineres ulikt fylkeskommunene imellom, og hos partene i arbeidslivet. NIFUs analyser peker i ret-ning av at ordret-ningen bør tilbys elever i lavere prestas-jonssjikt, mens elever i høyere prestasjonssjikt bør holdes unna ordningen.
Svar:
Regjeringen er opptatt av at flere gjennomfører vide-regående opplæring. Det er derfor positivt at det går den rette veien. I 2017 fikk 20 800 yrkesfagelever læreplass i en bedrift. Aldri før har så mange fått læreplass. Det
utg-jør 72 prosent av de som søkte. Dette er både det høyeste antallet og den største andelen som er registrert siden målingene startet i 2011.
Gjennomføringen i videregående opplæring har også økt. 73 prosent av elevene som startet videregående plæring i 2011 har fullført og bestått videregående op-plæring innen fem år. Tallet er det høyeste siden målin-gene startet for 17 år siden. Andelen som gjennomfører videregående opplæring har økt mest blant elever med innvandrerbakgrunn, elever med lavt utdannede foreldre og elever med svake karakterer fra grunnskolen.
Vi er på rett vei, men ikke i mål. Jeg er også opptatt av at vi må ha flere tilpassede utdanningsløp, som vekslings-modeller, praksisbrev og lærerkandidatordningen, slik at alle får gode muligheter for å gjennomføre videregående opplæring. Dette er også et eget mål i den politiske plat-tformen til regjeringen.
Stortingsrepresentanten stiller spørsmål knyttet til lærekandidatordningen. I perioden 2010-2017 har ande-len lærekandidater (beregnet ut fra summen av lærlinger og lærekandidater) vært stabil på landsbasis. I 2014 var andelen 4,7 prosent. I 2015 var den 4,8 prosent og i 2016 var den 4,6 prosent. I 2017 var andelen 4,4 prosent. Det var i alt 1952 lærekandidater i 2017.
Det er store variasjoner i andelen lærekandidater mellom fylkene. Gitt at andelen elever med svake karak-terer fra tiende klasse er noenlunde jevnt fordelt mellom fylkene er det grunn til å tro at noen fylker bruker læreor-dningen mer aktivt enn andre.
Det er ikke nødvendigvis slik at fylker som i liten grad bruker lærekandidaterordningen har dårligere gjennom-føring for elever på yrkesfag. Det er flere faktorer som avg-jør gjennomføringsgraden i et fylke, bl.a. at det er tilstrek-kelig med læreplasser til elever på yrkesfag. For at flere skal gjennomføre må fylkeskommunene både fortsette å jobbe aktivt med å skaffe flere læreplasser, men også ta i bruk tilpassede løp, der dette er det beste for eleven.
NIFUs evaluering har blitt gjort på oppdrag fra Utdan-ningsdirektoraret. Evalueringen gir viktig og ny kunnskap om lærekandidatordningen. Det er midlertid flere vik-tige spørsmål om effekten av ordningen som fremdeles er ubesvart. Vi vet dessverre ennå for lite om lærekandi-datenes overgang til arbeidsmarkedet etter endt utdan-ning. Vi vet heller ikke tilstrekkelig om hvilken kom-petanse lærekandidatene oppnår. Dette påpekes også i NIFU-rapporten.
Det er først når vi ser om lærekandidatene får seg jobb at vi virkelig kan si noe om ordningens berettigelse og be-tydning. Jeg er enig i at lærekandidatordningen trengs,
og at den fungerer bra for noen elever, men jeg mener at det er for tidlig å konkludere om det vil være riktig å sørge for at flere elever får tilbud om å bli lærekandidater i vi-deregående opplæring, slik som stortingsrepresentanten
spør om. Regjeringen har høye ambisjoner for gjennom-føring i videregående opplæring og vil fortsette å arbeide for at alle elever får en opplæring som sikrer dem best mulig kompetanse fra videregående opplæring.
SPØRSMÅL NR. 1911
Innlevert 22. juni 2018 av stortingsrepresentant Ketil Kjenseth Besvart 3. juli 2018 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen
Spørsmål:
«Hva vil statsråden gjøre for at flere kommuner etablerer oppsamling av helseskadelig og klimafiendtlig deponi-gass fra deponier og gamle søppelfyllinger og slik også bidrar til å utsette for tidlig boligbygging oppå eller for nær disse?»
Begrunnelse:
Gamle søppelfyllinger og deponigass får fortsatt mye op-pmerksomhet i media, nesten ti år etter at vi innførte for-bud mot deponering av nedbrytbart avfall i Norge. Særlig gjelder dette i kommuner med befolknings- og boligvekst, som Sandnes og Skedsmo.
Det rettes berettiget oppmerksomhet mot gamle de-ponier som er regulert til eller bebygd med boliger eller allmennyttige bygninger. Deponigass kan skade både mennesker og bygninger i lang tid etter at de er stengt.
I gamle fyllinger dannes det metan som er en aggres-siv klimagass. I 1990 var klimautslippene fra deponier i Norge beregnet til over 2 mill. tonn CO2. I 2015 var disse redusert til 1 mill. tonn CO2, men som likevel utgjør om lag 2 prosent av Norges årlige klimautslipp. Mye tyder på at norske kommuner og avfallssektoren i liten grad vil re-dusere sine totale utslipp og heller ikke rere-dusere helse- og miljøskade ved gamle deponier med den politikken og innsatsen de i dag setter inn.
Alt for få kommuner prioriterer i dag å sette inn tiltak for å redusere «svetting» av metan fra gamle fyllinger og deponier. Overraskende mange kommuner tillater også bygging av boliger oppå eller i nærheten av gamle deponi-er. I de fleste tilfeller fører dette til setningsskader, skader på bygg, eksempler på eksplosjoner knyttet til antenning av gassansamlinger i friluft samt luktplager fra avgasser.
Asker kommune har tatt grep for å fange opp «svet-ting» av metangass fra det gamle deponiet på Yggeset. Det samme har GLT Avfall IKS gjort ved sitt deponi i Dalborg-marka i Gjøvik kommune. Begge har installert
oppsam-ling og fem såkalte Stiroppsam-lingmotorer i rekke (i et contain-errack). Med bruk av Stirlingmotor skjer forbrenningen av gassen utenfor gassmotoren. I forbrenningskammeret er det ingen bevegelige deler. Derfor vil eventuelle avset-ninger fra de problematiske gassene i deponigassen ikke skade selve motoren. Stirlingmotorene kan utnytte res-sursene fra deponiet i mange år, også når gassproduksjo-nen avtar – helt ned til 18 % metaninnhold.
Gassmotor eller gassturbin kan produsere varme til oppvarming eller strøm som kan selges på strømnettet.
Installasjonen gir ikke store inntekter, men med støtte fra Enova og salg av strøm betaler den seg selv. I tillegg redus-erer den klimagassutslipp og redusere faren for helse- og miljøskade betydelig. Svært få klimatiltak i Norge er så lønnsomme og effektive.
Det foreligger nå mye (digital) informasjon om antall deponier og fyllinger og hvor de er. Det finnes også mye informasjon om hvilke av disse som «svetter» mest metan og også hvilke som har størst utfordringer knyttet til set-ningsendringer i grunnen.
Her er det altså et stort rom for å etablere flere oppsamlingsanlegg og sette inn andre tiltak for å redusere klimagassutslipp, miljøskader og forebygge påvirkning på innbyggernes helse. Ett av tiltakene kan være å bidra til at ett eller flere av dagens oppsamlingsanlegg blir såkalte demonstrasjonsanlegg, slik at flere avfallsselskaper og kommuner kan få kunnskap om mulighetene.
Svar:
Deponering av biologisk nedbrytbart avfall fører til ut-slipp av klimagassen metan. Utut-slippene har gått ned sid-en 1990. Dette skyldes dels uttak og fakling av metangass, dels tiltak for å øke gjenvinningen av avfall og effekten av forbudet mot deponering av våtorganisk avfall.
De aller fleste av de om lag 60 deponiene for ordinært avfall som er i drift i dag har metangassanlegg. I tillegg har
en rekke deponier som er avsluttet tidligere, uttak av me-tangass.
Flere deponier som har avsluttet driften eller som skal avslutte, har ikke installert metangassanlegg fordi de er for små til at det er grunnlag for å etablere gassanlegg.
Det er nødvendig med en viss størrelse på deponiet både i areal og dybde for at det skal være teknisk mulig å drifte et deponigassanlegg.
Videre kan etablering av deponigassanlegg på gamle og allerede avsluttede deponier være vanskelig å gjen-nomføre siden arealene ofte er tatt i bruk til forskjellige formål. For avsluttede deponier kan krav om etablering av slike anlegg komme i konflikt med dagens arealbruk.
Siden 1990-tallet har det gradvis blitt innført krav til stadig flere deponier om å samle opp og behandle (oksi-dere) metangassen, slik at utslippene reduseres. EUs di-rektiv om deponering av avfall (1999/31/EF) som ble im-plementert i norsk lov i 2002, slår også fast at alle deponier med biologisk nedbrytbart avfall må få krav om å ha et system for uttak av deponigass. Direktivet påpeker også behovet for å stille krav om at det jevnlig foretas visuelle inspeksjoner for å avdekke sprekker og gasslekkasjer. Det er i praksis ikke mulig å fjerne alt utslipp av metan fra de-poni.
Som følge av krav i direktivet har så godt som alle avfallsdeponier i Norge som er i drift fått nye tillatelser i perioden 2007 til 2009.
I utslippstillatelsene til deponiene stilles det krav som bidrar til å redusere utslippene fra deponiene, blant annet gjennom å øke energiutnyttelsen av metangassen der gas-sen ikke blir faklet (det vil si brent). Ved å brenne gasgas-sen omdannes metan til CO2, noe som reduserer klimagassut-slippene betydelig.
For deponier med nedbrytbart avfall, er det stilt krav i utslippstillatelsen om å utrede mulig gassuttak på nytt, eller evaluere eksisterende uttakssystem samt gjen-nomføre nødvendige oppfølgende tiltak. Samtidig har deponiene strenge krav til bunn- og sidetetting, krav til cellevis deponering og krav til overdekking av depon-ert avfall, noe som blant annet bedrer mulighetene for oppsamling av deponigassen. Krav om regelmessig kon-troll av gassproduksjon og eventuell gasslekkasje fra de-poniets overflate er også tatt inn i tillatelsene.
Deponier som skal avsluttes har spesifiserte krav til utforming av toppdekke som skal bidra til bedre oppsam-ling eller tilrettelegging for biologisk oksidasjon av me-tangassen, og som hindrer at nedbrytningsprosessene i deponiet stopper opp. I tillatelsene er det også krav om å vurdere om det er grunnlag for å kreve etablering av gas-sanlegg der dette mangler, evaluere effekten av etablerte anlegg og vurdere behov for oppgradering.
Fylkesmennene har i forbindelse med fornyelse av driftstillatelser til avfallsdeponiene og gjennom pålegg om avslutning og etterdrift i perioden 2007-2011 vurdert krav til oppsamling og utnyttelse av deponigass fra de-ponier. I forbindelse med dette arbeidet etterspurte fyl-kesmennene en evaluering og vurdering av behov for oppgradering av eksisterende gassuttaksanlegg. For de-ponier med et antatt gasspotensial uten gassuttaksanlegg, ble det i all hovedsak stilt krav om å vurdere grunnlag for etablering av slike anlegg.
Alternativt eller som et supplement til gassuttak har deponier som ikke skulle drive videre etter 2009 fått krav om å avslutte deponiet med et toppdekke som skal legge til rette for at metan omdannes til karbondioksid.
SPØRSMÅL NR. 1912
Innlevert 22. juni 2018 av stortingsrepresentant Willfred Nordlund
Besvart 25. juni 2018 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara
Spørsmål:
«Har statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet tatt noe som helst initiativ overfor ansvarlig statsråd til å endre Utlendingsloven eller norsk innvandringspolitikk i tråd med sine visjoner som liberaler, hva har initiativene vært, og hvordan vurderer statsråden disse initiativene?»
Begrunnelse:
Statssekretær Sveinung Rotevatn har i sin bok «Liberal-isme på norsk» viet et helt kapittel til visjonen om fri inn-vandring. Rotevatn slår fast at å jobbe for friere migrasjon er grunnleggende for en «liberaler». Rotevatn argumen-terer for at friere innvandring er bra for økonomien, men understreker at selv om de økonomiske konsekvensene var små, ville han som liberaler argumentert for friere in-nvandring:
«Ganske enkelt ut frå det utgangspunktet at menneske ik-kje bør vere fangar i dei nasjonale fengsla dei tilfeldigvis er fødde i.»
Rotevatn avslutter kapitlet med å slå fast at Utlend-ingsloven etter hans syn burde få en ny formålsparagraf.
Svar:
Regjeringens innvandringspolitikk kommer til uttrykk gjennom Jeløy-plattformen og gjennom våre forslag til Stortinget. Ut over dette har jeg ikke for vane å kommen-tere interne drøftelser i departementets politisk ledelse, og det kommer jeg heller ikke til å gjøre ved denne anled-ning. Men jeg synes det er positivt at representanten Nor-dlund leser bøker om liberalisme, det bør han fortsette med.
SPØRSMÅL NR. 1913
Innlevert 22. juni 2018 av stortingsrepresentant Willfred Nordlund Besvart 2. juli 2018 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen
Spørsmål:
«Hvem er ansvarlig for å rydde opp i utrangerte telelinjer (kobber i hovedsak) som har vært i luftspenn tidligere med ulike eiere og i dag ligger i utmark for det meste til fare for fe og folk og hvilke initiativ vil regjeringen ta for å sørge for å unngå dyretragedier?»
Begrunnelse:
De senere årene har det vært flere oppslag med vilt som har måttet avlives grunnet kobbertråd fra gamle nedlagte telelinjer som de har surret rundt seg selv, eller gått seg fast i. Jeg har selv gått meg fast i slike kobberlinjer som ligger delvis nedgrodd. Kraftselskapene skal rydde opp gamle strømlinjer. Langs disse er det ofte også telelinjer som står tilsynelatende uten eier.
Svar:
Den som eier stolpekursen og telelinjene er ansvarlig for å vedlikeholde dem på en sikker måte. Dette betyr at kabler som ikke er forsvarlig vedlikeholdt skal ryddes/fjernes av eieren av disse. Når det gjelder gamle telelinjer (kobber-linjer) eies disse i de aller fleste tilfeller av Telenor. I noen tilfeller er det Telenor som også er eier av stolpekursen og ansvarlig for både stolper og kabel dersom masten kun brukes til telefoni eller bredbånd. I andre tilfeller eies stol-pekursene av et strømnettselskap og brukes også til frem-føring av strøm. I sistnevnte tilfeller er det likevel normalt teleselskapet (dvs. i denne sammenheng Telenor) som er ansvarlig for opprydding av telelinjene dersom disse ikke er forsvarlig vedlikeholdt. Dette følger av den såkalte
fellesføringsavtalen mellom strømnettselskapene og Tel-enor.
Når det gjelder utrangerte telelinjer som ligger i ter-renget kan disse ha vært ute av bruk i mange år. Deler av Telenors infrastruktur stammer fra det tidligere Telever-kets telenett som startet utbygging allerede på 1800-tall-et. Det kan derfor være en utfordring å fremskaffe infor-masjon om slike utrangerte telelinjer. Dersom grunneier eller andre oppdager en telekabel som er skadet eller ikke vedlikeholdt, så bør dette forholdet meldes til det lokale strømnettselskap og til Telenor (eller til en eventuell an-nen eier av den aktuelle kabelen dersom dette ikke er Telenor). Telenor har en egen webløsning hvor man kan melde fra om skadede telekabler som tilhører selskapet:
https://www.telenor.no/privat/kundeservice/tel-enor-kabelnett/innmeldskader.jsp
Dersom det er tale om en løs kabel som ligger på, eller delvis, under bakken, og det ikke lar seg gjøre å iden-tifisere eier til den aktuelle ubrukte kabelen, vil det som regel være grunneier som er ansvarlig for å fjerne kabelen.
Dette følger av forurensningsloven.
Som representanten skriver er det svært uheldig at det ligger utrangerte telelinjer i terrenget. Dette kan være skadelig for miljøet og kan representere en ulempe og i verste fall helsefare for dyr og mennesker. I tillegg til ut-brukte telekabler kan også uut-brukte stolper være et prob-lem. Ettersom Telenor har varslet at kobbernettet etter hvert vil bli utfaset, kan dette problemet i prinsippet ten-kes å øke i omfang. Samferdselsdepartementet vil derfor undersøke nærmere med Telenor om hvilke planer sel-skapet har for å sørge for at de deler av selsel-skapets linjenett som ikke lenger er i bruk blir fjernet på en forsvarlig og miljømessig god måte.
SPØRSMÅL NR. 1914
Innlevert 22. juni 2018 av stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik
Besvart 26. juni 2018 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara
Spørsmål:
«Er justisministeren enig i at situasjonen i påtalemyn-digheten, som de siste dager har fremkommet bl.a. gjen-nom reportasjer i NRK, er uakseptabel og hvilke
«Er justisministeren enig i at situasjonen i påtalemyn-digheten, som de siste dager har fremkommet bl.a. gjen-nom reportasjer i NRK, er uakseptabel og hvilke