(08.11.2006)
50 % av menighetsrådene og de kirkelige fellesrådene i Den norske kirke så langt slutter opp om
”lovforankret folkekirke”, mens 46 % ønsker i hovedsak en videreutvikling av dagens statskirkeordning. Bare 2 % har gått inn for alternativet ”selvstendig folkekirke”.
Det synes å være større oppslutning om "lovforankret folkekirke" hos bispedømmerådene enn hos menighetsrådene og de kirkelige fellesrådene. Alle 11 bispedømmeråd har avgitt høringsuttalelser, fire av dem i form av foreløpige uttalelser. Hovedprofilen hos bispedømmerådene er en
kirkeordning som ligger nær opp til dagens ordning, men hvor Den norske kirke, i samsvar med tros- og livssynsfriheten, får større selvstendighet, men at dette bør skje gradvis, slik at relasjonen til folket ikke endres, selv om relasjonen til staten endres.
Selv om det ikke er noe klart flertall for nyordning av forholdet mellom stat og kirke i det foreløpige høringsmaterialet, er det markert større oppslutning om en slik nyordning i 2006 enn i 2002
(høringen etter Bakkevig-utvalget i regi av Kirkerådet). I 2002 gikk 33 % av menighetsrådene og fellesrådene inn for nyordning av forholdet mellom stat og kirke. I 2006 er det så langt 52 % som ønsker seg nyordning, enten i form av "lovforankret folkekirke" eller "selvstendig folkekirke".
Over 45 % har svart hittil
Så langt er det kommet inn 680 høringsuttalelser fra ca. 710 av landets vel 1560 menighetsråd og kirkelige fellesråd . Kirkerådets sammenfatning er basert på uttalelser som er kommet inn til Kirkerådet og/eller lagt ut på Kultur- og Kirkedepartementets nettsider fram til 28.oktober.
Svarprosenten så langt er i overkant av 45 %. Det er forholdsvis flere store sokn som har sendt inn høringssvar enn de mindre soknene. Det vil si at det innkomne materialet representerer en betydelig større andel av kirkemedlemmer enn andelen av antall sokn. Blant de 100 største soknene er
svarprosenten 68 %. Alle de 6 største soknene har levert høringsuttalelse.
Direktør Jens-Petter Johnsen i Kirkerådet mener det forteller om et stort engasjement omkring stat-kirke-høringen at så mange som 45 % av menighetsrådene og fellesrådene har sendt inn høringsuttalelser allerede nå.
- Kirkerådet vil nå legge det foreløpige høringsmaterialet fram for Kirkemøtet, som skal lage sin selvstendige uttalelse som det øverste demokratisk valgte organ for Den norske kirke. Kirkemøtets høringsuttalelse vil sikkert reflektere de ulike synspunkter og argumenter som kommer frem fra hele
bredden i kirken i denne høringen, sier kirkerådsdirektør Jens-Petter Johnsen.
Kirkerådet ba menighetsrådene sende inn kopi av høringsuttalelser innen 15. oktober, slik at
Kirkemøtet på Øyer 13.-19. november kunne ha et best mulig beslutningsgrunnlag. Det er fortsatt en måned igjen til høringsfristen 1. desember. Den offisielle høringsrapporten skal utarbeides for
Kultur- og kirkedepartementet av forskningsstiftelsen KIFO etter at høringsfristen er ute.
- Mange av høringsinstansene har nøyd seg med ganske knappe svar på spørreskjemaet som ble sendt ut av Kultur- og kirkedepartementet. Det er fortsatt bare halvparten av de kirkelige
høringsinstansene som har levert sin uttalelse. Dessuten har en god del avgitt foreløpige
høringsuttalelser. Det gjør at materialet må tolkes med en viss forsiktighet, sier seniorrådgiver Per Kristian Aschim som har ledet arbeidet med sammenfatningen.
Prinsippet om tros- og livssynsfrihet viktig uansett
Prinsippene om tros- og livssynsfrihet og om at staten skal føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk har bred oppslutning i høringsmaterialet uansett standpunkt til forholdet mellom staten og Den norske kirke.
Åpen folkekirke ønsket i alle leire
Når det gjelder hvilken kirke rådene ønsker seg i framtiden, er man på begge sider opptatt av at det skal være en landsdekkende, åpen og inkluderende folkekirke. Dåpen skal fortsatt være eneste medlemskriterium, og soknet, lokalmenigheten, skal være kirkens grunnenhet.
Fokus på økt kirkelig demokrati
Av de som ønsker dagens valgordning videreført, er mange opptatt av at det kirkelige demokratiet må styrkes og videreutvikles. Så mange som en tredjedel av høringsinstansene har tekstkommentarer som går på kirkelig demokrati, flere enn til noe annet spørsmål i høringen. En tredjedel av
høringsinstansene ønsker økt bruk av direkte valg i kirken.
Ønske om verdiparagraf
Det er massivt ønske om en verdiparagraf i Grunnloven som omtaler kristne og humanistiske verdier. Hele 80 % av høringsinstansene ønsker dette. Mange vil også inkludere de politiske
grunnverdiene som demokrati, rettsstat og menneskerettigheter i en slik verdiparagraf (30 %). 44 % ønsker også en referanse i Grunnloven til at Den norske kirke er en evangelisk-luthersk kirke.
Finansiering
3/4 ønsker en offentlig bevilgningsøkonomi for kirken, uten obligatorisk medlemsavgift. Mange frykter det vil oppleves som et tilleggskriterium for å være medlem i kirken. Igjen understreker mange at dåpen må være det eneste kriterium for medlemskap i kirken. Det er liten oppslutning om Gjønnes-utvalgets flertalls forslag om en offentlig finansieringsordning supplert med en mindre medlemsavgift. 1/3 av de som ønsker "lovforankret folkekirke" vil ha denne supplerende
medlemsavgiften.
I motsetning til Gjønnes-utvalgets flertall, ønsker 2/3 at gravferdsforvaltningen normalt skal ivaretas av kirkelig fellesråd. Den resterende tredjedelen deler utvalgets syn, at kommunen normalt skal ha ansvar for gravferdsforvaltningen.
Den lokale kirke skal eie kirkene (92 %), og kommunen fortsatt ha det økonomiske ansvaret (83 %).
Mange høringsinstanser er opptatt av at det må komme særskilte statlige finansieringsordninger for vedlikehold av fredede og verneverdige kirker.
Store variasjoner mellom bispedømmene
Det er store variasjoner mellom menighets- og fellesrådene i de ulike bispedømmene. Ønsket om
endrede relasjoner mellom stat og kirke står sterkest i Stavanger bispedømme. Hele 87% ønsker nyordning her. Ellers er det flertall for nyordning blant menighets- og fellesrådene i Oslo, Borg, Agder og Telemark, Bjørgvin og Møre. I Tunsberg og Nidaros er det "dødt løp".
I Hamar (64 %) og Nord-Hålogaland (63 %) er det størst oppslutning om å videreutvikle kirken innenfor rammen av dagens statskirkeordning, som "grunnlovsforankret folkekirke". Også i Sør-Hålogaland er det flertall for dette blant menighetsrådene og fellesrådene.
Svarprosenten så langt varierer også sterk mellom bispedømmene. Over 72 % av rådene i Oslo og Agder og Telemark har sendt inn uttalelser, mens under 30 % av rådene i Tunsberg og
Sør-Hålogaland har svart til nå.
I forhold til Bakkevig-høringen er det størst økning i oppslutning om nyordning i Stavanger (+ 33%) og Oslo (+31 %). Det er økning i alle bispedømmene. Minst er økningen i Nord-Hålogaland (+ 3
%), Agder og Telemark (+ 5 %) og Hamar (+ 6 %).
De største byene og utvalgte fellesrådsområder Oslo
Av de 40 menighetsrådene i Oslo som har svart til nå, går 58 % inn for "lovforankret folkekirke", noe som er godt over landsgjennomsnittet. "Grunnlovsforankret folkekirke" ønskes av 37 % av menighetsrådene i Oslo. Dette ligger godt under landsgjennomsnittet. (40 av 56 menighetsråd har svart.)
I Oslo går Kirkelig fellesråd inn for en mellomløsning mellom alternativene "grunnlovsforankret folkekirke" og "lovforankret folkekirke" som er lansert av KA - Kirkelig arbeidsgiver- og
interesseorganisasjon. Etter denne modellen skal kirken gjøres til et eget rettssubjekt, det statlige lovverket om kirken forenkles og kirken gis noe større selvstyre enn i dag. Utnevnelse av biskoper skal fortsatt ligge hos det statlige kirkestyret
Bærum
I Bærum er det dobbelt så stor tilslutning til "lovforankret folkekirke" (64 % av menighetsrådene) som til "grunnlovsforankret folkekirke" (32 %) Her samsvarer stemmefordelingen i Kirkelig fellesråd med fordelingen blant menighetsrådene. "Lovforankret" får i underkant av 70 %, mens de resterende fordeler seg jevnt på "Grunnlovsforankret" og "Selvstendig". "Selvstendig" har dermed større forholdsmessig oppslutning i Kirkelig fellesråd i forhold til i menighetsrådene. (9 av 10 menighetsråd har svart)
Kristiansand
Også i Kristiansand er det et visst sprik mellom Kirkelig fellesråd og menighetsrådene. Mens det var 7 stemmer for "grunnlovsforankret folkekirke" og 6 stemmer for "lovforankret folkekirke" i
fellesrådet, har "lovforankret folkekirke" tilslutning fra 76 % av menighetsrådene.
"Grunnlovsforankret folkekirke" har 23 % oppslutning.(10 av 12 menighetsråd har svart.) Stavanger
Menighetsrådene i Stavanger viser samme tendens som menighetsrådene i Kristiansand: 74 % oppslutning om "lovforankret folkekirke", og 23 % oppslutning om "grunnlovsforankret. Kirkelig fellesråd har enda ikke uttalt seg. (7 av 17 menighetsråd har svart.)
Bergen
I Bergen ligger menighetsrådene svært nær landsgjennomsnittet. Det er praktisk talt likt mellom
"lovforankret folkekirke" (51 %) og "grunnlovsforankret folkekirke" (49 %). Det er hittil ikke kommet uttalelse fra Kirkelig fellesråd. (15 av 25 menighetsråd har svart.)
Trondheim
Trondheim er den eneste av de undersøkte byene hvor det er større oppslutning om "Lovforankret folkekirke" i Kirkelig fellesråd enn i menighetsrådene (80 % mot 20 % for "Grunnlovsforankret").
Men også i menighetsrådene er oppslutningen om "lovforankret folkekirke" noe større enn
landsgjennomsnittet (56 %). "Grunnlovsforankret" har 37 % oppslutning i menighetsrådene. (16 av 21 menighetsråd har svart.)
(Kirkens informasjonstjeneste) Kontaktperson:
Direktør i Kirkerådet, Jens-Petter Johnsen,tlf.: 48 99 12 10