K JERNEDYDEN V ISDOM OG K UNNSKAP

Kjernedyden visdom og kunnskap handler om evnen til å tilegne seg, og omsette, ny kunnskap i mellommenneskelige relasjoner og møte med nye situasjoner (Bang, 2015; Peterson &

Seligman, 2004). T-testen av de seks kjernedydene viste en signifikant forskjell mellom to respondentgruppene, hvor de søkerne som ble tilbudt skoleplass skåret høyere på kjernedyden visdom og kunnskap enn de som ikke ble tilbudt skoleplass. Den signifikante forskjellen mellom de to respondentgruppene indikerer at kjernedyden visdom og kunnskap kan være egnet til å predikere opptak til GOU. Det kan være flere årsaker til at de søkerne som indikerer at de er nysgjerrige og lærelystene, evner å tenke kreativt og klarer å innta et helhetlig perspektiv potensielt velges foran de som skårer lavere på disse karakterstyrkene.

En mulig forklaring på dette kan være at Forsvaret betrakter disse som viktige egenskaper for offiseren i møtet med uforutsigbare og utfordrende situasjoner (Forsvarsstaben, 2012).

Offiserene som utdannes ved krigsskolene er etter endt utdanning ment å bekle stillinger på troppssjefs-, og kompanisjefsnivå, hvor de forventes å møte utfordrende situasjoner preget av

høy grad av risiko og stress (Heen, 2006; Heen & Wathne, 2006). Forsvaret kan følgelig ha valgt å vektlegge disse egenskapene som følge av organisatorisk erfaring eller bruksteorier, potensielt begge, da de kan bidra til å bedre offiserens prestasjonsevne og håndtering av denne typen situasjoner (Boe, 2014; Matthews et al., 2011; Matthews et al., 2005).

En annen mulig forklaring på den signifikante forskjellen mellom de to respondentgruppene kan være forhold knyttet til den enkelte søker eller studiens metode. Ward et al. (2002) hevder at respondentenes tolkning, og vekting, av et spørreskjema kan være forskjellig. Dette kan ifølge Ward et al. (2002) føre til skjevheter i resultatene og potensielt få gruppene til å fremstå forskjellige. Ifølge Vazire (2010) kan respondentenes varierende grad av selvinnsikt også påvirke resultatene og bidra til at gruppene kan fremstå som forskjellige. At de to gruppene fremstår som forskjellige kan også skyldes hva Fisher og Katz (2000) omtaler som sosialt fordelaktige svar fra noen av respondentene, hvor disse forsøker å manipulere testen for å fremstå som en bedre søker (Donaldson & Grant-Vallone, 2002).

Kreativitet

Karakterstyrken kreativitet handler om evnen til å håndtere oppdukkende situasjoner på en hensiktsmessig måte i tråd med etablerte målsetninger (Bang, 2015). Ofte skjer dette gjennom innovative og nye handlemåter med utgangspunkt i egne erfaringer og kunnskap. Analysen av de to respondentgruppenes VIA-IS resultater viste at det ikke foreligger noen signifikant forskjell mellom de to gruppene, selv om den kvalifiserte gruppen viste en meget sterk tendens til å skåre høyere på karakterstyrken. Selv om det lave signifikansnivået indikerer at det er forskjell på de to gruppene, fremstår ikke dette som nok til å indikere at karakterstyrken er egnet til å predikere opptak til GOU alene.

På den ene siden kan den sterke tendensen (p = .053) skyldes at GOU potensielt representerer overgangen til et nytt nivå i organisasjonen med større, og mer vidtrekkende, konsekvenser.

Det kan argumenteres for at offiseren etter GOU potensielt kan eksponeres for mer komplekse situasjoner og utfordringer knyttet til operasjonsmønster, men også til mellommenneskelige relasjoner og ansvar (Forsvarets Stabsskole, 2014). I møte med nye og uforutsette situasjoner, potensielt stilt ovenfor en motstander som fremtvinger bruk av dødelig makt, kan evnen til å tenke kreativt i forhold til anvendelsen av egne styrker være avgjørende. Dette er også i tråd med Forsvarets ledelsesfilosofi hvor kreativitet og initiativ betraktes som viktige for å løse organisasjonens oppgaver (Forsvarsstaben, 2012). Evnen til å tenke kreativt i møte med nye

51

situasjoner kan dermed være en egenskap Forsvaret som organisasjon har identifisert som hensiktsmessig for offiserer på et høyere nivå å inneha, og følgelig søker ved seleksjon.

Den sterke tendensen kan på motsatt side også skyldes metodiske skjevheter ved søkerne eller studien. En årsak til den sterke tendensen kan være at den ene gruppen i større grad har søkt å avgi sosialt fordelaktige svar for å fremstå som bedre kandidater (Donaldson &

Grant-Vallone, 2002; Fisher & Katz, 2000). Respondentenes tolkning av Likert-skalaen i VIA-IS, og den påfølgende vektingen av svaralternativene, kan være en annen årsak til forskjellen

mellom gruppene (Ward et al., 2002). Hukommelsesbias kan også ha påvirket resultatene fra VIA-IS da respondentenes opplevelse av en gitt situasjon, og utfallet av denne, kan påvirke hvordan de velger å rapportere denne (Sica, 2006). De respektive skjevhetene kan ha bidratt til å skape forskjeller i resultatene fra VIA-IS, noe som kan ha påvirket t-testanalysen i retning av en sterk tendens.

Nysgjerrighet

Karakterstyrken nysgjerrighet handler om hvor åpen individet er for å ta inn over seg det som skjer rundt en, hvor åpen en er for ny kunnskap, samt viljen til å tilpasse egne meninger i tråd med dette (Bang, 2015). T-testen av VIA-IS resultatene viste at det ikke er noen signifikant forskjell mellom de to respondentgruppene for karakterstyrken, og indikerer at den ikke er egnet til å predikere opptak til GOU.

En mulig forklaring på hvorfor gruppene fremstår som like er hvordan karakterstyrken sier noe om evnen og viljen til å håndtere uklare situasjoner, og implikasjonene dette kan ha for Forsvaret. Befal og offiserer på alle nivåer i Forsvaret vil kunne forventes å utsettes for uklare situasjoner på ett eller annet tidspunkt, være seg i form av direkte kamphandlinger eller utfordrende og krevende arbeidsoppgaver i fredstid (Forsvarsstaben, 2012). Videre kan det argumenteres for at evnen til å absorbere ny informasjon, og endre mening i tråd med denne, kan være fordelaktig for en offiser ved håndteringen av uklare situasjoner. FFOD kan tolkes til støtte for dette da tempoet i planleggingen og utførelsen av militære operasjoner, altså evnen til å absorbere og omsette informasjon i møte med en motstander, understrekes som viktig ved manøverkrigføring (Forsvarets Stabsskole, 2014). Et mulig resultat av dette kan være at Forsvaret anser karakterstyrken som hensiktsmessig, og gjennom seleksjon til GBU søker kandidater som innehar karakterstyrken, mens påfølgende utdanning og trening søker å

styrke den (Biswas-Diener et al., 2011). Det kan argumenteres for at dette resulterer i at respondentgruppene fremstår som like i analysen.

En annen mulig forklaring kan være tilstedeværelsen av en takeffekt, hvor respondentene kan ha skåret seg høyt på karakterstyrken, men VIA-IS ikke har vært finmasket nok til å fange opp forskjellen på disse (Taylor, 2010; Vo & James, 2010).Denne effekten kan potensielt ha blitt forsterket ytterligere av den norske tendensen til å ikke benyttet seg av ytterpunktene på Likert-skalaen, noe som kan resultere i en større gruppering av respondenter rundt de nest høyeste verdiene (Silvera & Seger, 2004). Resultatene kan også ha blitt påvirket på samme måte gjennom en redusert spredning i variabelen som følge av at denne kan ha blitt vektlagt ved utplukkingen av personell til GBU (Martinussen, 2005).

Dømmekraft

Karakterstyrken dømmekraft handler om evnen til å reflektere over problemstillinger, og endre standpunkt, i tråd med ny informasjon slik at en unngår å ta forhastede avgjørelser (Bang, 2015). For karakterstyrken viste analysen av VIA-IS resultatene at det er en signifikant forskjell mellom de to respondentgruppene, hvor de kvalifiserte søkerne i gjennomsnitt skåret seg høyere. Den signifikante effekten indikerer at karakterstyrken kan predikere opptak til GOU alene eller som del av kjernedyden visdom og kunnskap.

En grunn til dette kan være at offiserer forventes å møte utfordrende situasjoner og

problemstillinger etter GOU (Heen & Wathne, 2006), situasjoner og problemstillinger det kan argumenteres for vil tilta i kompleksitet og omfang med offiserens økende grad (Forsvarets Stabsskole, 2014). Følgelig kan det argumenteres for at evnen til å reflektere over situasjonen en står ovenfor, absorbere ny informasjon, og deretter omstille eget tenkesett vil kunne være viktige egenskaper for en offiser. Dette er også i tråd med de prinsippene FFOD angir som retningsgivende for gjennomføringen av fellesoperasjoner (Forsvarets Stabsskole, 2014). Et resultat av dette kan være at Forsvaret som organisasjon over tid kan ha identifisert, og

fremhevet, egenskapene forbundet med karakterstyrken gjennom seleksjon til GBU, og videre søkt å utvikle den gjennom utdanning og trening av eget personell (Biswas-Diener et al., 2011).

En annen grunn til den signifikante forskjellen mellom gruppene kan være metodiske

skjevheter og respondentenes besvarelse av VIA-IS. Respondentene kan, i samsvar med Ward et al. (2002), ha tolket svaralternativene til påstandene VIA-IS benytter forskjellig. Dette kan

53

ha bidratt til å skape større spredning i gjennomsnittsverdiene for karakterstyrken enn det i realiteten er, og derigjennom påvirket resultatene fra analysen (Ward et al., 2002). Videre kan graden av selvbevissthet blant søkerne føre til at en som potensielt innehar en større grad av dømmekraft, på grunn av dårlig selvbevissthet, skårer seg selv lavere enn en som innehar en lavere grad av karakterstyrken (Vazire, 2010). Likeledes kan det også være i forhold til å skåre seg selv for høyt på samme karakterstyrke. Vazires (2010) funn omkring nøyaktigheten av selvrapportering for personlighetstrekk indikerer imidlertid dette ikke at dette er i stand til å overskygge potensialet karakterstyrken dømmekraft har for å kunne predikere opptak til GOU.

Læringslyst

Karakterstyrken læringslyst handler om evnen til å tilegne seg ny kunnskap og nye ferdigheter samtidig som en bygger videre på de ferdighetene og kunnskapen en allerede har (Bang, 2015). Signifikansnivået fra t-testen av de to respondentgruppenes gjennomsnittsverdier for karakterstyrken avdekket at det ikke forelå noen signifikant forskjell mellom gruppene, og indikerer at styrken er uegnet til å predikere opptak til GOU.

En årsak til at de to respondentgruppene fremstår som like kan være at offiserens evne til å tilegne seg ny kunnskap og nye ferdigheter kan fremstå som fordelaktig for Forsvaret. Dette understrekes i Grunnsyn på ledelse (Forsvarsstaben, 2012) hvor egenskapene kan tolkes som viktige bidrag til den oppdragsbaserte organisasjonskulturen Forsvarssjefen ønsker å etablere gjennom ledelsesfilosofien. Det kan også argumenteres for at evnen til å tilegne seg, og anvende, ny kunnskap hurtig i møte med en potensiell motstander kan være hensiktsmessig, noe som understøttes av de retningsgivende prinsippene FFOD gir for fellesoperasjoner (Forsvarets Stabsskole, 2014). Dette kan tolkes i retning av at Forsvaret som organisasjon, og enkeltoffiserer basert på deres bruksteorier, oppfatter dette som fordelaktige egenskaper ved en offiser. En konsekvens av dette kan være at karakterstyrken er tillagt vekt under utvelgelse av personell til GBU eller utdanning og trening i etterkant av dette. Resultatet av dette kan være stor utspredning av karakterstyrken blant offiserer i Forsvaret.

En annen årsak til signifikansnivået for karakterstyrken kan være metodiske forhold ved studien eller Forsvarets utvelgelse av personell til GBU. Dersom Forsvaret betrakter

karakterstyrken som fordelaktig, og personellet følgelig er valgt ut til GBU med utgangspunkt i dette, kan det i tråd med Martinussen (2005) resultere i en redusert spredning i variabelen.

Vo og James (2010) hevder videre at dersom et måleverktøy ikke er finmasket nok til å skille mellom de respektive kandidatene kan det oppstå en takeffekt som kan resultere i

grupperinger av disse rundt ytterpunktene blant svaralternativene. En slik effekt kan resultere i at søkerne fremstår som like i t-testanalysen av resultatene. I tråd med Silvera og Seger (2004) kan dette forsterkes ytterligere av den norske tendensen til å unngå de ekstreme ytterpunktene blant svaralternativene i spørreundersøkelser. Tendensen kan resultere i større grupperinger enn en reelt sett har rundt de nest høyeste svaralternativene, noe som kan få respondentene til å fremstå som like.

Perspektiv

Karakterstyrken perspektiv handler om evnene til å se helheten i en situasjon samtidig som en innser når en har behov for mer informasjon (Bang, 2015). Intelligens, erfaring og god

vurderingsevne er egenskaper forbundet med karakterstyrken og gjør at individer med disse egenskapene ofte er i stand til å håndtere sammensatte og komplekse situasjoner eller

utfordringer. Analysen av VIA-IS resultatene viste en signifikant forskjell (p < .01**) mellom de to respondentgruppene for karakterstyrken, hvor de kvalifiserte søkerne i gjennomsnitt skåret seg høyere. Den signifikante effekten indikerer at karakterstyrken kan predikere opptak til GOU alene, som del av kjernedyden visdom og kunnskap eller grupperingen av viktige karakterstyrker.

På den ene siden kan det argumenteres for at den signifikante forskjellen skyldes at Forsvaret anser karakterstyrken som fordelaktig i møte med de utfordrende og komplekse situasjonene det antas at offiserene vil stilles ovenfor etter GOU (Heen & Wathne, 2006). Økende

gradsnivå kan medføre stadig mer sammensatte og komplekse situasjoner, hvor en helhetlig forståelse, og tilnærming, potensielt kan være viktig for planleggingen og gjennomføringen av fellesoperasjoner (Forsvarets Stabsskole, 2014; Wong, Bliese, & McGurk, 2003). Dette kan ha resultert i utbredning av karakterstyrken ved at seleksjon til GBU har søkt individer med karakterstyrken, i tillegg til at påfølgende trening og utdanning har søkt å videreutvikle den (Biswas-Diener et al., 2011).

På den andre siden er det mulig at den signifikante forskjellen skyldes at respondentene i den kvalifiserte respondentgruppen har forsøkt å fremstå som bedre kandidater (Donaldson &

Grant-Vallone, 2002) gjennom å oppgi det de forstår som sosialt fordelaktige svar (Fisher &

Katz, 2000). Med tanke på at gjennomført GOU medfører yrkestilsetting, og potensiell

55

karriereutvikling, vil insentivene for å gjøre dette kunne overskygge eventuelle reservasjoner forbundet med konsekvensene ved å bli tatt i å jukse. Ifølge Vazire (2010) kan varierende grad av selvinnsikt også ha bidratt til den signifikante forskjellen, da det kan ha resultert i at noen respondenter har skåret seg høyere eller lavere enn de i realiteten burde ha gjort. En annen mulig årsak kan være effekten Ward et al. (2002) hevder oppstår når respondenter tolker og vekter svaralternativene i et spørreskjema forskjellig. Dette kan ha resultert i at søkere med potensielt lik oppfattelse av egen karakterstyrke har svart forskjellig, da de har oppfattet svaralternativene annerledes. Likeledes kan en som har oppfattet seg som høyere på skalaen enn en annen søker ha endt opp med å svare lavere på skalaen fordi de tolker denne forskjellig.