Innledningsvis ønsker vi å presentere bakgrunnen og formålet til studien, samt hvordan masteroppgaven er strukturert videre.
1.1 Bakgrunn
Strategifaget søker å forstå prestasjonsforskjeller mellom bedrifter og hvorfor slike prestasjonsforskjeller varierer i varighet (Hoskisson et al., 1999; Rumelt, Schendel, & Teece, 1994). I forklaringen av slike variasjoner vektlegges forskjeller i ressursene og kapabilitetene bedrifter innehar siden disse legger grunnlaget for bedrifters strategi og deres konkurranseevne (Barney, 1986, 1991). Strategilitteraturen har tradisjonelt hatt en tendens til å ikke adressere finansielle ressurser, siden finansielle markeder regnes for å være for effisiente til å kunne forklare prestasjonsforskjeller mellom bedrifter (Barney, 1986; Peteraf, 1993). Med dette menes at en bedrift eller et investeringsprosjekt vil bli finansiert om det har positiv forventet avkastning. Knudsen og Lien (2014, 2018) har i sin forskning rettet søkelyset mot at antakelsen om effisiente finansmarkeder ikke holder under resesjoner, grunnet økende usikkerhet rundt fremtidig inntjening, lavere forventet inntjening, kredittinnstramming fra finansielle institusjoner, samt høyere grad av risikoaversjon hos kredittgivere. Således kan verdifulle prosjekter og bedrifter likevel mangle tilgang til finansiering.
Makroøkonomisk analyse har sterk dekning for at investeringer på aggregert nivå faller i resesjon (Hall, 1993; Aghion, Berman, Eymard, Askenazy, & Cette, 2012). Resesjoner kjennetegnes av sterkt fall i etterspørsel og redusert kredittilgang, noe som endrer bedrifters evne og incentiv til å foreta investeringer. Imidlertid bringer resesjoner ikke bare trusler. Det oppstår også særegne muligheter gjennom imperfeksjoner i faktormarkedene, slik som brannsalg av eiendeler (Shleifer & Vishny, 2011), lavere pris på talent (Greer, 1984) og redusert alternativkostnad ved bruk av ansattes tid (Aghion & Saint-Paul, 1998). Forskning på motsyklisk investeringspraksis tyder på at bedrifter som har finansiell mulighet til å utnytte slike imperfeksjoner og investere motsyklisk vil prestere bedre, både under og etter resesjon (Greer, 1984; Srinivasan et al., 2005; Steenkamp & Fang, 2011). Dette kan begrunnes i at volumet og sammensetningen av bedrifters investeringer påvirker hvilke ressurser og kapabiliteter som anskaffes, opparbeides, anvendes og avskaffes (Barney, 1986, 1991; Peteraf,
1993). Følgelig vil investeringsbeslutninger bedrifter foretar i nedgangskonjunktur være relevante for å forklare prestasjonsforskjeller.
1.2 Formål
Formålet med denne avhandlingen er å forstå hvordan ulike investeringstiltak i resesjon påvirker prestasjonsforskjeller under og i etterkant av resesjon. Mens en rekke studier har undersøkt en enkelt investeringskategori ønsker vi å studere temaet mer overordnet ved å analysere fire investeringskategorier. Investeringskategoriene som adresseres er markedsføring, realkapital, forskning og utvikling (FoU) og humankapital. Vi ønsker med dette å danne et mer helhetlig bilde av hvordan beslutningstakere bør justere sin virksomhets investeringsportefølje i resesjon. Dette vil analyseres med utgangspunkt i følgende overordnede forskningsspørsmål:
Hvordan og hvorfor kan bedrifters investeringstiltak i resesjon bidra til å forklare prestasjonsforskjeller under og etter en økonomisk krise?
Med sikte på å besvare forskningsspørsmålet benytter vi oss av ressursbasert teori ved blant annet Barney (1991), Porter (1996) og Peteraf (1993) for å forklare prestasjonsforskjeller.
Videre trekker vi på konjunkturteori ved Burns og Mitchell (1946), Bromiley, Navarro, og Sottile (2008), og Bernanke og Gertler (1989, 1990) for å undersøke hvordan resesjoner påvirker bedrifter og prisingen av ressurser. For å forstå hvordan investeringsatferd i resesjon kan påvirke prestasjon benytter vi oss av teori ved blant annet Srinivasan et al. (2005, 2011), Steenkamp og Fang (2011) og Greer et al. (1984, 1989, 1998).
Med grunnlag i den ovennevnte litteraturen er det utarbeidet hypoteser om effekten på prestasjon av prosyklisk og motsyklisk investeringsatferd under og etter resesjon for hver investeringskategori. En slik analyse vil øke forståelsen av hvilke investeringstiltak som kan bidra til å forklare prestasjonsforskjeller under og i etterkant av en nedgangskonjunktur. Videre blir det undersøkt om en rekke bransje- og bedriftskarakteristika modererer effekten investeringstiltak har på prestasjon. For å være tro mot strategifeltets fokus på forståelse av heterogenitet i bedrifters prestasjoner vil skillet mellom investeringskategorier og undersøkelse av modererende effekter (interaksjonseffekter) være interessant. Videre er det vesentlig å undersøke effektene både under og etter resesjon ettersom ulike investeringer vil være forbundet med ulike avkastningshorisonter.
Masterutredningen har til formål å gå bredt ut for å utforske forskningsspørsmålet. Det har vært et ønske om å lage en meny av interessante resultater som kan benyttes for en overordnet forståelse av tematikken og som utgangspunkt til videre forskning. Følgelig, for å få frem bredden i studien vil vi behandle visse elementer mer i dybden enn andre.
Det samlede datamaterialet som benyttes for å analysere forskningsspørsmålet består av to koblede datakilder. Den første datakilden er fra en undersøkelse foretatt høsten 2010 av 1248 norske administrerende direktører (Lien & Knudsen, 2012). Denne hadde til hensikt å kartlegge effektene av finanskrisen fra 2008-2010 i Norge og inkluderer spørsmål om investeringstiltak og i hvilken grad bedriftene ble rammet av krisen. Den andre datakilden som benyttes er regnskaps- og bransjedata for norske bedrifter (Mjøs, Øksnes, Berner, & Olving, 2017).
Vi finner i hovedsak at investeringer i markedsføring og realkapital har en ikke-signifikant effekt på prestasjon. Flere bransje- og bedriftskarakteristika ser ut til å ha en modererende effekt uten at det er funnet teoretisk belegg for disse. For forskning og utvikling (FoU) er det indikasjon på at prosyklisk investering har en positiv effekt på prestasjon under resesjon relativt til å investere nøytralt, mens motsyklisk investering har en positiv effekt etter resesjon. Det fremkommer at kunnskapsintensitet styrker effekten av motsyklisk investering i FoU, slik at det har en positiv marginaleffekt for bedrifter i bransjer med høy kunnskapsintensitet, men negativ effekt for bedrifter med lav kunnskapsintensitet.
Med hensyn til humankapital har studien avdekket ulike effekter knyttet til investering i henholdsvis trening og organisasjonsutvikling (ToU) og ansettelse. Vi finner at motsyklisk investering i ToU har en negativ effekt på prestasjon under og etter resesjon, og at økt grad av kunnskapsintensitet vil svekke effekten av å investere motsyklisk. En mulig forklaring er at kunnskapsintensive bedrifter har økt incentiv til å praktisere labor hoarding, og at bedrifter som labor hoarder vil ha en økt tendens til å investere i ikke-verdiskapende ToU. For ansettelse finner vi derimot en positiv effekt etter resesjon av å investere motsyklisk, og at denne effekten er sterkere for bedrifter i vekst.
1.3 Oppbygning
Med sikte på å forstå prestasjonseffekter av investeringstiltak i resesjon er oppgaven strukturert i seks deler. Neste seksjon, 2. Teori, vil redegjøre for oppgavens teoretiske fundament.
Hensikten med teorigjennomgangen er å gi en innføring i masterutredningens tematiske kontekst, samt skape et grunnlag for utarbeidelse av hypoteser og diskusjon av resultater. I seksjon 3. Metode vil vi redegjøre for datakilder, metodevalg og datahensyn. Videre i seksjon 4. Analyse vil de mest interessante funnene fra analysen presenteres. Resultatene vil i seksjon 5. Diskusjon diskuteres overordnet opp mot studiens forskningsspørsmål og dens tematiske kontekst. Det vil videre bli drøftet hvilke implikasjoner funnene har for beslutningstakere, begrensninger ved studien, samt forslag til videre forskningsområder. Avslutningsvis i seksjon 6. Konklusjon vil de viktigste resultatene fra studien bli oppsummert.