I 2006 skrev Finn Kinserdal doktoravhandlingen “Accounting for and valuation of pensions in Norway - Earnings management and whether analysts detect it”. Kinserdal undersøkte forekomsten av earnings management i regnskapsføringen av ytelsesbaserte pensjoner for norske børsnoterte selskaper. Analysen ble gjennomført for regnskapsårene 1994 og 2004.
Kinserdal utarbeidet en modell for beregning av pensjonsforpliktelsen som kombinerte tre skjønnsmessige og selskapsuavhengige forutsetninger; diskonteringsrente, forventet lønnsvekst og g-regulering. Kombinasjonen av disse tre forutsetningene blir omtalt som pensjonsforutsetningsfaktoren (PAF). Funn fra doktoravhandlingen viste en sterk indikasjon på at selskaper med lavere egenkapitalandel fastsatte pensjonsforutsetninger som reduserte pensjonsforpliktelsen i motsetning til selskaper med en høyere egenkapitalandel.
Konklusjonen til Kinserdal var som følger:
«For the 2 years where the full effect of the unrecognized net pension liabilities (in most cases) were charged directly to equity, 1994 and 2004, there are strong indications that firms with lower equity ratios chose a combination of pension assumptions resulting in lower pension liabilities (all else being equal) than firms with higher equity ratios. Hence there are strong indications of earnings management in the pension accounting area for listed firms in Norway, and the effect could significantly affect the reported book equity and operating profit» - (Kinserdal, 2006)
Som følge av dette funnet opprettet Norsk Regnskapsstiftelse en veiledning som en standard for fastsettelse av pensjonsforutsetninger. Veiledningen skulle bevisstgjøre selskapene om hvordan pensjonsforutsetningene skulle fastsettes. Med utgangspunkt i opprettelsen av denne veiledningen er det interessant å foreta en ny analyse for regnskapsåret 2014. Formålet med oppgaven er å undersøke om økt fokus rundt pensjonsforutsetninger og opprettelse av veiledningen har gitt mindre tendens til earnings management i beregning av pensjonsforpliktelsen. Sammenhengen er i tråd med fraud triangle om at strengere regler og en større sannsynlighet for å bli oppdaget, fører til at muligheten for å utøve earnings management reduseres (Cressy, 1953). Ut i fra dette skal vi besvare følgende problemstilling:
«Har etablering av en veiledning for forutsetninger og offentlig søkelys gitt mindre tendens til earnings management for beregning av pensjonsforpliktelser i IFRS-regnskaper i Norske børsnoterte selskaper?»
Basert på opprettelsen av veiledningen og økt fokus antok vi at de skjønnsmessige pensjonsforutsetningene kunne være mer sammenfallende mellom selskapene i regnskapsåret 2014. Vi forventet at det kunne være en svakere sammenheng mellom egenkapitalandelen til selskapene og fastsettelsen av pensjonsforutsetningene enn for 2004.
For å teste problemstillingen tok vi utgangspunkt i følgende hypotese:
H1: PAF i forhold til egenkapitalandelen i regnskapsåret 2014 sammenliknet med regnskapsåret 2004 er vesentlig redusert
For å kunne kontrollere om opprettelsen av veiledningen har hatt effekt på resultatet i Norge, har vi valgt å benytte Sverige som kontrollgruppe. Ved å sammenlikne korrelasjonen mellom egenkapitalandelen og valg av pensjonsforutsetninger for to sammenliknbare land og for samme tidsperiode, vil resultatet i Sverige kunne gi en indikasjon på hvilke faktorer som påvirker resultatet i Norge. Basert på at pensjonsforutsetningene i Sverige var sentralstyrt i 2004 fra aktuarer i PRI, antok vi at de svenske selskapene hadde en mindre tendens til earnings management i regnskapsåret 2004. I de senere årene har det vært et tettere samarbeid mellom aktuarer; som gir forslag til forutsetninger og beregner pensjonsforpliktelsen, og ledelsen. Dermed er det flere eksterne aktører som har innvirkning på fastsettelsen av pensjonsforutsetninger i Sverige. Av den grunn antar vi at det ikke har vært samme behov for en veiledning der, og at det har vært en mindre endring i sammenhengen mellom egenkapitalandelen og PAF fram til 2014 sammenliknet med Norge.
For del 2 av analysen har vi derfor utarbeidet følgende underhypotese:
H2: Sammenliknet med kontrollgruppen vil vi se en reduksjon i sammenhengen mellom PAF i forhold til egenkapitalandelen i Norge fra 2004 til 2014, mens i Sverige er det ingen signifikant endring i sammenhengen mellom PAF og egenkapitalandelen fra 2004 og 2014.
Våre funn i utredningen er primært basert på informasjon fra offentlige årsrapporter. For teorifundamentet fant vi det nødvendig å innhente noe informasjon fra interne aktører. Dette ble gjennomført via samtale med Finn Kinserdal og gjennom intervjuer og telefonsamtaler med aktuarer- og forsikringsselskaper i Sverige (EY PRI og PwC).
1.1 Avgrensninger
Det er et omfattende sett av ordninger for tjenestepensjon og vi har derfor vært nødt til å foreta flere begrensninger. Oppgaven avgrenser seg til ytelsesbaserte pensjoner i privat sektor, og omfatter kun børsnoterte selskaper i Norge og Sverige. Funnene fra analysen er ikke nødvendigvis representativ for børsnoterte selskaper i andre land.
Vi benytter oss av offentlig tilgjengelig regnskapsdata fra årsrapporter. I tillegg har vi kun benyttet selskaper med tilstrekkelige opplysninger om pensjonsforutsetninger i notene.
Siktemålet med analysen har vært å undersøke om tendensen til earnings management har blitt redusert i løpet av perioden fra 2004 til 2014, og vi evaluerer derfor ikke om earnings management har blitt helt fjernet.
1.2 Videre struktur
• Kapittel 2 gir en kortfattet oversikt av det norske og svenske pensjonssystemet, med en sammenlikning av disse to.
• Kapittel 3 utgjør teori om hvordan ytelsespensjoner blir regnskapsført i henhold til IAS 19. I tillegg presenteres veiledningen fra NRS med deres beregninger, og det gis en forklaring på hvordan pensjonsforutsetninger fastsettes i Sverige.
• Kapittel 4 tar for seg det videre teorifundamentet. Begrepet earnings management blir presentert, og det blir redegjort for hvilke faktorer som må være til stede for at det kan utføres i regnskapsføringen av pensjoner. Det vil også foreligge en forklaring på hvordan offentlig søkelys og media påvirker mulighetene til å utøve earnings management. I tillegg skal det drøftes hvorvidt Sverige kan benyttes som kontrollgruppe.
• Kapittel 5 redegjør for oppbyggingen av hypotesene og en beskrivelse av PAF-modellen som benyttes i analysen. Videre dokumenteres metode og ulike forutsetninger vi har tatt underveis i datainnsamlingen.
• Kapittel 6 fremstiller den deskriptive analysen av datasettet. Det blir presentert grafer om balansestørrelser og pensjonsforutsetninger som er opplyst i notene. Underveis foretas det sammenlikninger mellom Norge og Sverige.
• Kapittel 7 utgjør den empiriske analysen hvor hypotesene blir testet.
• Kapittel 8 foreligger endelig konklusjon og en diskusjon rundt resultatet. Deretter følger forslag til videre forskning.