Intervjuguiden

Kvale (i Kruuse 1989) definerer det kvalitative forskningsintervjuet som et intervju med formål om å få informasjon fra informantenes livsverden, slik at intervjuer kan fortolke betydningen av dataene, og dermed forstå individets livsverden. I følge Kruuse (1989) er det to typer kvalitative intervjuer; det halvstrukturerte eller det ustrukturerte intervju. Denne undersøkelsen er basert på halvstrukturerte intervjuer, som betyr at jeg i forkant av

intervjuene forberedte en del spørsmål som jeg ville stille, og at jeg hadde en viss ide hva jeg ville spørre om. Spørsmålene ble presentert i form av en intervjuguide. En intervjuguide er et hjelpemiddel, eller et manuskript, i en intervjusammenheng, hvor forskeren på forhånd har bestemt seg for noen over- og undertemaer som skal dekkes. Guiden kan i følge Ringdal (2001) variere fra tematisk ordnede stikkord, til et sett av ferdig formulerte åpne spørsmål.

Den trengs ikke å følge slavisk, og intervjuer kan følge opp interessante og uventede tråder i samtalen. Det kan være vanskelig å beskrive hva som karakteriserer et godt spørsmål, men de bør invitere til samtale og nyanserte svar. I tillegg er det en fordel om terminologien er forståelig, og at spørsmålene er korte og nøyaktige slik at de ikke kan misforståes. I følge Halvorsen (2002) er det noen som gjennomfører en pilotundersøkelse for blant annet å trene på intervjusituasjonen, og for å teste ut hvilke spørsmål som er bra, og hvilke som kan lukes ut. På grunn av tidsmessige hensyn, og mangelen på relevante informanter, valgte jeg å ikke gjennomføre en pilotundersøkelse.

25

I forrige kapittel ble forskningsmodellen presentert, som sammen med problemstillingen utgjør rammeverket for utformingen av intervjuguiden. Dette kapitlet viser overgangen fra begrepsrammen til intervjuguide. Spørsmålene ble delt inn i forskjellige temaer, og jeg forsøkte å få dem besvart i kronologisk rekkefølge så mye som mulig for å holde orden og kontroll. Det var ofte at informantene svarte på spørsmål som jeg enda ikke hadde stilt, men det var ikke noe problem. Alle spørsmålene var åpne, det vil si at svarene ikke var begrenset til svaralternativer, men at de kunne formulere seg slik de ville, og komme med egne

tolkninger. Da informantene uttalte standpunkter som var av spesiell interesse for

problemstillingen, prøvde jeg å få dem til å begrunne svarene sine, blant annet ved å be om eksempler.

Kategoriene som jeg ønsket å undersøke nærmere, og som jeg mente var relevant i forhold til problemstillingen, ble delt inn i to hovedgrupper, som deretter forgreinet seg i

underkategorier; 1) Yrkesmessige muligheter og begrensninger med underkategoriene a)Tilgang til yrket b)Utdanning og c)Økonomi, levekår og forbrukersamfunnet og 2) Fiskeryrket som karrierevalg med underkategoriene a)Fiskerinæringen i forhold til generasjoner og b) Bakgrunn for yrkesvalg.

1) Yrkesmessige muligheter og begrensninger

Jeg var interessert i å studere hvilke yrkesrettede muligheter og begrensninger hver enkelt generasjon møtte i sin ungdom, på den tiden de sto ovenfor veiskillet over hva de skulle gjøre videre med livet sitt og hvilke yrkesrelaterte valg de hadde. Underkategoriene tilgang til yrket, utdanning og økonomi, levekår og forbrukersamfunnet ble utformet med bakgrunn i teorien om temaet, og etter hvilke kategorier jeg mente var dekkende for å besvare problemstillingen.

Jeg prøvde å utforme spørsmålene slik at de skulle være mest mulig relevant for alle de fire generasjonene, og at de kunne påvise likheter og ulikheter på tvers av generasjonene.

a) Tilgangen til yrket

• Statlig forvaltning og kjøp av egen båt

• Kvalifikasjoner

26

Jeg startet intervjuet med å spørre informantene om hvordan tilgangen til fiskeryrket var da de ble fiskere. For å kunne bli fisker er det en forutsetning at forholdene ligger til rette for å få innpass innen næringen. Deretter spurte jeg mer spesifikke spørsmål som er tilknyttet til tilgang. Et av hovedspørsmålene var hvilken rolle statlige reguleringer har hatt for deres deltakelse og tilgang til yrket. I og med at statens rolle har endret seg opp gjennom årene, og kravene for å kunne bli fisker er skjerpet, var det viktig å skille mellom informantene som har hatt begrenset tilgang til fiskeryrket, og de som har hatt lett tilgang. Andre spørsmål dreide seg om det å kjøpe egen båt. For noen er viktig å kunne være egen næringsdrivende for å ville være fisker, dessuten er tilgangen til fiskeryrket forskjellig ettersom du vil være mannskap eller eier. Et annet element som jeg mente var relevant for å finne ut hvilken tilgang informantene hadde til yrket, var kvalifikasjoner. Slik temaet beskrives i teorien, er det foreløping ingen formelle kvalifikasjoner som trengs for å bli fisker. Likevel mener jeg at spørsmålene vil kunne gi en god pekepinn på hvilke kunnskaper og kvalifikasjoner individene selv mener er viktig å ha som fisker, og om disse for eksempel kan læres, eller om de er medfødt. Grunnet endringer i fiskerinæringen er det nærliggende å tro at kvalifikasjonene har endret seg med utviklingen, og jeg var interessert i å vite hvilke tanker informantene hadde om det.

b) Utdannelse

Jeg prøvde å frem noen konkrete synspunkter om hvilken betydning utdanning har hatt for dem, og om mulighetene eller begrensningene til utdanning har hatt noe å si for yrkesvalg.

Det var interessant å vite om yrkesvalget hadde vært annerledes om utdanningsmulighetene hadde vært tilstede. I denne sammenhengen prøvde jeg å få frem informantenes holdninger til utdannelse og om de ville benyttet seg av et eventuelt utdanningstilbud.

c) Økonomi, levekår og forbrukersamfunnet

Fordi begrepet generasjon står sentralt i denne undersøkelsen, ble det stilt spørsmål rundt disse temaene. Ved å spørre informantene om samfunnet under oppveksten og hvordan barndommen deres var, var det mulig å avdekke om disse forholdene var med på å bestemme yrkesvalg. Jeg var interessert i å vite om disse sidene ved samfunnet var med på å gi

informantene større mulighet til å velge yrke, eller om de var begrensende faktorer. I tillegg ble de spurt om hvordan de kom inn i fiskerinæringen. Spørsmålet ble satt under denne

27

kategorien fordi det har vært en tradisjon at de som får et yrke innen fiskerinæringen, kommer i kontakt med næringen i ung alder.

2) Fiskeryrket som karrierevalg

Spørsmålene som faller inn under denne hovedkategorien, vedrører hvorfor individene har valgt fiskeryrket, og hvordan forholdene innenfor fiskerinæringen har vært for hver av generasjonene.

a) Fiskerinæringen i forhold til generasjoner

Jeg ønsket å få data om ulike forhold innenfor fiskerinæringen slik den enkelte generasjon opplevde den. Lønn, trivsel, komfort, hjelpemidler, hvilke vilkår de jobbet og levde under, var forhold jeg på forhånd tenkte var avgjørende for hvor attraktivt fiskeryrket var for dem. Men for ikke å ”legge ordene i munnen deres”, valgte jeg heller å stille et mer generelt spørsmål om hvilke positive og negative sider det er med fiskeryrket da de valgte å bli fiskere. I tillegg stilte jeg spørsmål for å avdekke hvordan hverdagen som fisker var for dem. Under denne kategorien ville jeg finne ut hvordan fiskerinæringen har endret seg opp gjennom årene, og ved å sammenligne dataene kunne finne ut hvilke elementer ved fisket som har og ikke har endret seg med generasjonene.

b) Bakgrunn for yrkesvalg

Under dette temaet, som er basert på spørsmål 2 i problemstillingen, ville jeg vite hvilke faktorer individene selv mente var med på å avgjøre valget av yrke. Fordi informantenes egne tolkninger av yrkesvalg står sentralt i undersøkelsen, ble det stilt flere spørsmål rundt dette.

Jeg prøvde å utforme spørsmålet på en slik måte at svaret skulle bli dirkete og reflektert, og at de svarte nøyaktig på det jeg spurte etter. Spørsmål om andre yrkesmuligheter og tidspunktet de skjønte at de kom til å satse på fiskeryrket, ble stilt for å antyde noen generasjonsforskjeller mellom informantene. For å kontrollere om de var fornøyd med yrkesvalget, og for å få en passende avrunding på intervjuet, spurte jeg hvordan de trodde de ville vurdere valg av yrke hvis de hadde vært ung i dag, og om valgene hadde vært annerledes.

28