Intervjuer

Intervjusamtalene ble gjennomført etter intervjuguide¹⁴. Samtaleopplegget var organisert i forhold til temabolker med spørsmål, som fokuserer på nåværende og tidligere boerfaringer, sosialt nettverk, kulturell identitet og fremtidige boligplaner. Informantene ble intervjuet enkeltvis. Det ble til sammen gjennomført 22 intervjuer, hvorav 9 av intervjuene ble utført av min prosjektmedarbeider Bjerke¹⁵ (1998), og 13 av meg selv. To av Bjerkes (1998) informanter er intervjuet på vekselsvis engelsk og norsk. I fem av intervjuene (i tre av Bjerkes og to av mine) deltok også ektefeller eller samboer, og i ett intervju (mitt) deltok ektefelle samt to barn. Disse intervjuene ble noe tyngre å skrive ut i etterkant. Til gjengjeld var de ekstra informative, fordi parene jeg intervjuet ofte utfylte hverandre på informasjon og hjalp hverandre til å huske på hendelser. Disse intervjuene illustrerer godt hvor viktig samtalen er for å minnes ting. Totalt er det 30 personer som har uttalt seg i intervjuene. Intervjuene utgjør hoveddata, og ble utført våren og høsten 1995.

Inntrykk fra observasjon ute i borettslaget, informasjon fra deltakelse på styremøter og erfaringer fra fokusgrupper dannet grunnlag for utarbeidelse av intervjuguide. Som grunnlag for utarbeidelse av intervjuguide, ble det også gjennomgått litteratur på feltet.

Gjennom intervjuene har jeg søkt aktørenes egne forståelser. Patton (1990) er opptatt av at et kvalitativt intervju må gjennomføres med antagelsen om at informantenes perspektiv er meningsfullt, forståelig og mulig å gjøre eksplisitt for forskeren. I tillegg må man like å intervjue, og det innebærer å ha interesse for det folk har å fortelle. Det hele handler om å ha respekt for de menneskene som er villige til å dele av sine erfaringer.

2.1.3.1 Rekruttering av informanter til intervjuene

Vi var interessert i å komme i samtale med forskjellige type beboere; kjønn, alder, hushold med og uten barn, etnisk bakgrunn, type bolig og representanter fra alle de fire tunene.

Disse kategoriene ville samlet kunne gi et variert bilde av borettslaget. Utvelgelsen av

14 Se vedlegg.

15 Bjerke intervjuet i tillegg fire eksterne informanter. Se Bjerke (1998).

informanter til intervjuene har foregått dels tilfeldig og dels på bakgrunn av noe informasjon om beboerne. Beboerlisten ble aktivt brukt for å plukke ut et utvalg.

En skriftlig forespørsel om intervju, hvor vi også kort beskrev undersøkelsens formål og tema, ble fulgt opp med en henvendelse pr. telefon. Fremgangsmåten fungerte greit med de norske informantene. Erfaringen med innvandrerinformantene vi kontaktet på telefon, var at de trakk seg unna og var nølende til å la seg intervjue. Vi begynte derfor å kontakte de personlig ved døren, en stund etter at de hadde mottatt brevet. Dette var vellykket.

Innvandrerne var positive og velvillige. Noen av dem kunne gjerne la seg intervjue med en gang. Jeg avtalte alltid å komme tilbake for å foreta intervjuet. Det var en forskjell på hvordan de norske og noen av innvandrerne gjorde avtale om senere intervju. Fra de norske, fikk jeg et eksakt klokkeslett jeg skulle komme tilbake på. Fra flere av innvandrerne, ble intervjutidspunktet så diffust foreslått at jeg måtte ”mase” litt for å få det mer eksakt tidsmessig. Et eksempel kan illustrere: Jeg ringte på døra og spurte om beboeren ville la seg intervjue. Han sa han kunne ”neste torsdag”. Så ble det stille. Jeg spurte ”når neste torsdag”? Han svarte ”kvelden”, og var i ferd med å gå inn igjen. ”Vent litt”, sa jeg, og spurte ”når på kvelden”? Han svarte ”etter 16.00”. Da ville jeg ikke spørre mer, for ikke å fremstå som masete. Da jeg kom neste torsdag, var han imidlertid ikke selv tilstede, men hans kone. Jeg hadde et innholdsrikt intervju med henne. Flere eksempler på en slik ikke-vestlig forståelse av tid, finnes hos Dahl og Habert (1994)¹⁶, hvor de beskriver flere sider av tverrkulturell kommunikasjon.

Av de til sammen 29 beboerne vi sendte brev med forespørsel om intervju, fikk vi syv avslag. Tre av de potensielle informantene traff vi aldri hjemme eller de hadde flyttet, mens fire vegret seg mot deltakelse.

16 Dahl og Habert (1994:74-75) skriver følgende om tidsbegrepet: ”Nesten alle europeere som har oppholdt seg i andre kulturer, har opplevd at den oppfatningen av tid som de har med seg hjemmefra, kanskje er noe av det som det er vanskeligst å fri seg fra. (…) Hos oss er punktlighet en dyd. Vi verdsetter den som er presis og som holder seg til oppsatt tid. Mang en europeer som har avtalt et møte med sin afrikanske kollega kl. 8.00, har opplevd at et slikt tidspunkt rett og slett var meningsløst. Kl. 8.00 betydde for afrikaneren ”når jeg har fått spist”. Når han så på veien møtte sin eldre onkel som han skylder å vise respekt og ha en inngående samtale med, er det ingen som kan forlange at han skal ødelegge sitt liv med å følge europeerens tidsmaskin. I hans egen kultur er det dessuten en måte å vise verdighet på å komme for sent, og la andre vente på seg”.

2.1.3.2 Presentasjon av intervjuutvalget

De 22 beboerne vi intervjuet var hovedsakelig i 30- og 40-årene (17 av 22), med variasjon fra 29 år til pensjonister. Informantene hadde bodd på Gullia i fra ett til tolv år, med et gjennomsnitt på sju år. Tre informanter var fremleietakere, mens resten var eiere. Det er flest hushold med barn (18 av 22), og gjennomsnittlig husholdsstørrelse var på 3,5 personer.

Medlemmer av kjernefamilien dominerer utvalget med elleve personer. Utvalget består også av sju enslige forsørgere, tre som bor med partner og en som bor alene. Fire lever i tverrkulturelt ekteskap eller samboerforhold¹⁷. I forhold til kjønn og etnisitet fordeler utvalget seg som følger:

Menn Kvinner

Norske 5 7

Innvandrere 5 5

(Sum) (10) (12)

Tabell 2.1 Kjønn og etnisitet

I borettslaget totalt sett er andelen norske beboere vesentlig høyere enn andelen utenlandske beboere. I forhold til dette er det en skjevhet i utvalget når det gjelder utenlandske beboere i forhold til norske. Denne skjevheten er en følge av at innvandrerne er en uensartet gruppe beboere, fra mange ulike steder i verden og med svært ulik bakgrunn. For at vår undersøkelse skulle kunne gi et bilde av bomiljøet, har det vært nødvendig å få representert så mange som mulig av de ulike gruppene innvandrere. Også innad i innvandrerutvalget er det en skjevhet, nettopp for å få en bredest mulig representasjon.

De fleste i det norske utvalget kommer fra Oslo og nærliggende kommuner. Alle personene i innvandrerutvalget har bodd andre steder i Oslo før de flyttet til Gullia. Alle innvandrerne

17 Ekteskap eller samboerskap mellom norsk og nordisk partner er ikke regnet med her.

i utvalget kom til Norge som voksne. I innvandrerutvalget finner vi menn og kvinner fra åtte land i tre verdensdeler¹⁸:

Vest-Europa 1 Vest-Afrika 1 Sentral-Asia 3 Øst-Europa 2 Midt-Østen 2 Sørøst-Asia 1 (Sum 10)

Tabell 2.2 Opprinnelse i innvandrerutvalget

Informantene er bosatt geografisk spredt i borettslaget, slik at vi har intervjuet beboere fra alle de fire tunene. Fordelingen mellom beboere i blokk, småhus og rekkehus er som følger:

Blokk Småhus Rekkehus

Norske 5 4 3

Innvandrere 8 2 0

(Sum 22) (13) (6) (3)

Tabell 2.3 Boligtype og etnisitet

Fordelingen over er i overensstemmelse med totalpopulasjonen i borettslaget. Blokkene utgjør hovedandelen av boenhetene (ca. 200) i borettslaget. Småhusene utgjør omkring en fjerdedel, mens rekkehusene teller i overkant av fem prosent av boenhetene. Den høye andelen av innvandrere fra blokkene, samtidig som vi ikke har intervjuet noen innvandrere fra rekkehusene er også slik det var i virkeligheten i borettslaget. Dette vil ikke si at det ikke bor innvandrere i rekkehusene, men prosentandelen er lav.

18 Av hensyn til personvern vil det bli brukt en slik grovkategorisering i sitatene.

2.1.3.3 Intervjusituasjonen

Alle intervjuene ble innledet med at jeg informerte om prosjektet, og taushetsplikten ble understreket. Beboerne kunne selv velge om de ville bli intervjuet hjemme eller på styrerommet. Styrerommet ble hyppigst brukt av norske foreldre som ønsket å forlate hjemmet en stund, og slik slippe å forholde seg til barn og andre familiemedlemmer under intervjuet. Styrerommet ble sjelden brukt av utenlandske foreldre, som også hvis de hadde ønsket det, kunne forlatt boligen og latt seg intervjue på styrerommet.

De intervjuene som ble gjennomført på styrerommet og hjemme hos informanter uten barn, opplevde jeg som at de foregikk i rolige og kontrollerte former. Mindre forutsigbart og mer livlig var det i de tilfeller hvor intervjuene foregikk hjemme hos informanten, med familien tilstede. Intervjuene som ble foretatt hjemme ga imidlertid innblikk i ulike måter å innrede og organisere hjemmet på. Intervjuene foregikk i stua eller på kjøkkenet.

I de fem intervjuene hvor barn var tilstede, varierte antallet fra ett til fire barn. I et av intervjuene var det barn til stede under hele intervjuet, i de resterende beveget barna seg ut og inn av rommet hvor intervjuet foregikk. I de to tilfellene hvor det var ektefelle eller samboer med, var disse tilstede under hele intervjuet. En av ektefellene og to av barna (fra hver sine familier), fungerte som tolk. I disse to intervjuene var barna og ektefellen en naturlig del av settingen, og de hjalp foreldrene sine eller ektefellen sin med å oversette noen av spørsmålene mine.

Alle intervjuene ble tatt opp på bånd¹⁹, for så å bli skrevet ordrett ut. Under intervjuingen noterte jeg i kortform. Dette fungerte bra i forhold til å gi intervjupersonen god tid til å tenke seg om og snakke. Jeg fant en balansegang mellom å notere, og å ha øyekontakt med intervjupersonen samt å gi respons på det som ble sagt. Intervjuene varte i gjennomsnitt i to timer.

19 Samtlige bånd er nå slettet.