4. KOMPETANSEUTVIKLINGSPROGRAMMETS SPREDNINGSSTRATEGI
4.5 Intervjuer med spredningsaktører
Innledning
Som i de andre delkapitlene skal vi se på forankring av spredningsarbeidet, sentrale aktører i spredningsfasen og dominerende premisser i prosjektarbeidet. Viktige tall som best kan tolkes sammen med data fra intervjuer med sluttbrukere og prosjektkoordinatorer, gjengir vi i en samlet framstilling (se neste delkapittel). Nedenfor refererer vi også til informasjon fra den ikke-strukturerte delen av intervjuene med spredningsaktører.
Vår utvelgelse av tjue spredningsaktører skjedde ved at femten prosjektkoordinatorer ble bedt om å navngi tre deltakere som hadde vært sentrale i spredningsarbeidet. Blant de 45 navnene trakk vi tjue, ut fra kriteriet at de burde ha ulike roller innenfor opplæringssystemet og at de var tilgjengelige på det tidspunktet vi gjorde intervjuavtaler. Et tilleggskriterium var å komme i kontakt med prosjektdeltakere som hadde hatt så mye befatning med prosjektet, at de kunne svare på våre spørsmål. Det viste seg nemlig at enkelte prosjektkoordinatorer hadde oppgitt navn på deltakere med svært perifer tilknytning til spredningsarbeidet, og til prosjektet som sådan. Dette skyldes trolig at rollen som spredningsaktør (og selve betegnelsen) er lite kjent.
Vi sitter imidlertid igjen med det inntrykk at spredningsfasen i enkelte prosjekter har blitt oppfattet som en forlenget frist for å fullføre de opprinnelige prosjektplanene. I slike tilfeller var spredningsaktørene i liten grad oppmerksomme på at spredningsarbeidet skulle
representere noe kvalitativt nytt. De tjue spredningsaktørene fordeler seg på organisasjoner/-virksomheter slik det fremgår av tabell 4.12.
Tabell 4.12. Hvilken type organisasjon eller virksomhet representerer du?
Antall
privat virksomhet 7
offentlig virksomhet 4
utdanningsinstitusjon 5
fylkeskommunale aktører 1
bransjeforeninger/faglige foreninger 1
Andre 2
N=20
Spredningsaktørenes arbeidsmåte
Et mål på hvor sterkt spredningsaktørene er involvert i prosjektarbeidet er om de selv har tatt i bruk opplæringsmateriell som ble utviklet i prosjektet. Tolv av de intervjuede svarte
bekreftende da de ble spurt om dette; noe som tyder på sentrale aktører i spredningsfasen ikke skiller seg ut fra hovedfasen med tanke på deltakerform. Spredningsaktørene er med andre ord i liten grad kompetansemeklere som først og fremst formidler prosjektresultater til andre, uten selv å delta i prosjektutviklingen. Fordelingen på type opplæringsmateriell som de selv tok i bruk, framgår av tabell 4.13.
Tabell 4.13. Hvilken type opplæringsmateriell tok spredningsaktørene selv i bruk?
Antall*
Lærebok 1
Studiehefte, temahefte el likn. 4 Video, cd-rom, annet elektronisk basert 3 Offentlig godkjent læreplan 1 Andre studie-/læreplaner 1 Metode for kompetanseutviking 2
* Svarfordeling blant 12 av 20 som selv hadde tatt i bruk opplæringsmateriell
N=12
Vi finner ikke tendenser til at visse spredningsaktører tar bestemte typer opplæringsmateriell i bruk. Det er verdt å merke seg at prosjektene konsentrerer seg om papirbasert opplærings-materiell, supplert med noen elektroniske læremidler. Våre intervjuer med spredningsaktører bekrefter på denne måten observasjoner fra underveisevalueringen i 2003 om at opprinnelige ambisiøse planer om e-læring i praksis nedskaleres til et mindre innslag av elektroniske læremidler.
Det er flere måter å gå fram for å spre prosjektresultatene. Vi ba spredningsaktørene om å angi hvordan de selv hadde arbeidet i spredningsfasen (tabell 4.14).
Tabell 4.14. Viktigste arbeidsmåte tatt i bruk for å spre prosjektresultatene?
Antall*
Bruk av pilotvirksomhet for å prøve ut nye opplæringstilbud 12 Samarbeid med potensielle brukere av nye opplæringstilbud 6 Samarbeid på tvers av bransjer 1 Spredning til andre kommuner/fylker 3 Samarbeid m/ andre prosjekter 1 Informasjon til et bredt publikum 1
Annet 2
*N=19 (flere svaralternativer var tillatt)
Den utstrakte bruken av pilotvirksomheter og samarbeid med potensielle brukere i
spredningsfasen, bekrefter en virksomhetsnær arbeidsmåte som har preget KUP-prosjektene fra de første søknadsrundene. Når vi går bak tallene i tabell 4.14, viser det seg at alle typer spredningsaktører primært oppgir å spre prosjektresultatene ved å kontakte nye virksomheter og brukere. Det er få indikasjoner på at spredningsaktører som ikke driver produksjon av varer eller tjenester i tradisjonell forstand, bruker vesentlig andre arbeidsmåter enn hva de produksjonsinnrettede aktørene gjør. En positiv tolkning av dette funnet er at den
virksomhetsnære arbeidsmåten som prosjektstyret og departementet har forfektet, faktisk følges opp i KUP-prosjektene. En negativ tolkning av samme fenomen kan være at de
forskjellige spredningsaktørene ikke spiller på hele repertoaret slik man kunne forvente ut fra deres organisatoriske tilknytning.
Denne negative tolkningen kan underbygges av forholdsvis svak integrering av opplæringen i eksisterende utdanningstilbud (halvparten av de spurte rapporterte manglende integrering) og utstedelse av lite detaljerte kompetansebevis (gjaldt ti av tretten som svarte). Den positive tolkningen kan blant annet støttes av en formodentlig realistisk oppfatning av hindre som spredningsaktørene støter på i prosjektperioden. Slike hindre tolkes som interne utfordringer i virksomhetene, og forstås i liten grad som noe som kunne avhjelpes gjennom intervensjon fra aktører på utsiden av prosjektene.
Eksempler på ulike spredningsmåter
Vi velger å gjengi noen interessante prosjekterfaringer som vi fikk referert under våre telefonintervjuer med spredningsaktører.
Spredning som ledd i arbeidet med å lage en rullerende opplæringsplan
Hovedoverenskomstene for de fleste tariffområder inneholder en paragraf om at virksom-hetene bør foreta en årlig kompetansevurdering av arbeidsstokken og at vurderingen bør ta form av en opplæringsplan. Spredningsfasen av et KUP-prosjekt bestod i at det ved fem sykehjem, spredt på tre fylker, skulle utarbeides en kompetanseplan som del av arbeidet med sluttrapporten fra prosjektets hovedfase. Samtidig med kompetanseplanen skulle det også lages et introduksjonsprogram for nyansatte. KUP-prosjektet gikk ut på å samarbeide med en høyskole om utformingen av en mâl for både opplæringsplanen og introduksjonsprogrammet.
Den lokale tilpasning skjer ved hvert sykehjem hvor planen omfatter de fleste ansatte, og skal rulleres på årlig basis.
Nettbasert mappevurdering på tvers av bransjer
Mappevurdering befester seg også som evalueringsmetode i fagutdanningen. Et KUP-prosjekt med utspring i blomsterdekoratør- og frisørfagene har, i samarbeid med en høyskole, utviklet et nettbasert system for selvevaluering der lærlingene tillates å demonstrere og visualisere sine arbeider. Det dreier seg om en elektronisk læringsplattform med kartotek over innleverte arbeider og den faglige veilederens kommentarer. Til forskjell fra mange foreliggende e-læringssystemer rapporteres læringsplattformen å være svært interaktiv.
Ved hjelp av lokale opplæringskontorer og høyskolen, som har solid yrkespedagogisk
ekspertise, skal læringsplattformen spres i siste fase av KUP-prosjektet. Spredningen skjer til flere bedrifter i de opprinnelige bransjene, og til andre – særlig byggebransjen.
Brukermedvirkning under utarbeiding av fagplaner
Utdanningsmyndighetene har startet et arbeid for å innpasse det brede spekter av utdanninger mellom videregående skoles nivå og høyskolenivået i en felles fold. Et KUP-prosjekt har i spredningsfasen tatt sikte på å spre en rammeplan for tekniske fagskoler. Rammeplanen samsvarer med Lov på om fagskoleutdanning fra 2003, og bygger på et samarbeid mellom seks tekniske fagskoler. I bunnen for rammeplanen ligger fagplaner for ulike linjer som tilbys
ved de tekniske fagskolene. De seks involverte tekniske fagskolene kjørte hvert sitt del-prosjekt der de samarbeidet med bedrifter og bransjeorganisasjoner for å utvikle de enkelte fagplaner. NHO ble trukket inn i utarbeidingen av den overordnede rammeplanen.
Oppsummering
Erfaringer med spredningsmåter fra de tre prosjektene viser eksempler på bred involvering av brukere, slik at premisser fra disse kan være styrende i spredningsfasen. Prosjektene omfatter dessuten samarbeid mellom virksomheter og utdanningsinstitusjoner der hver og en bidrar med sin kjernekompetanse. For det tredje ser vi at spredningsarbeidet knyttes opp mot faste strukturer i form av fagplaner, rullerende virksomhetsplaner og moderne vurderingssystemer som mappevurdering. Samlet sett illustrerer dette spredningsmåter som peker fram mot noe permanent.
Våre data fra intervjuer med spredningsaktører tilsier at de tre eksemplene representerer noe av det beste i KUPs spredningsprosjekter. I andre prosjekter blir spredningsfasen for lite forskjellig fra hovedfasen. Dessuten synes det som om vektleggingen på opplæring i
virksomheten og spredning til andre virksomheter, gjør at noen prosjekter ikke utnytter hele bredden i det kontaktnettet som partnerne har. Konsekvensen kan bli at det legges lite vekt på fyldig dokumentasjon ved fullført opplæring og at det gjøres lite for å ”oversette” den arbeids-plassrelaterte opplæringen inn mot utdanningssystemets formelle kompetansekrav. Det er likevel tydelig at spredningsaktørene arbeider bevisst ut fra et perspektiv om å spre arbeids-plassbasert opplæring til flere brukere.