Besvarte interpellasjoner
A. Interpellasjoner
1 Fra stortingsrepresentanten Marit Arnstad til kunnskaps- og integreringsministe-ren
‹‹Ytringsfrihet er en grunnleggende verdi i vårt demokrati. Selv om lærere i likhet med andre yrkesutøvere har frihet til å ytre seg om forhold i skolen, framkommer det at det ikke finnes noen god kultur for å ytre seg om kritikkverdige forhold. Tvert imot synes det å herske en misforstått lojalitet oppover i systemet og en frykt for å påpeke forhold en er uenig i - både utad og innad. Gjennom konkrete saker i media er vi gjort kjent med at lærere opplever å bli 'kalt inn på teppet' og trusler om straff. I kjølvannet av den såkalte Malkenes-saken meldes det om at lærere over hele landet sitter med tilsvarende erfaringer. Dette er svært alvorlig - både for den enkelte ansatte, men også for muligheten til god skoleutvikling og en konstruktiv debatt om skolen.
Hvilke initiativ vil statsråden ta for å styrke ytringskulturen i skolen?›› 01.06.18 06.11.18 2 Fra stortingsrepresentanten Kari Henriksen til kommunal- og
moderniseringsmi-nisteren
‹‹Hvordan staten arkiverer dokumentasjonen av sin virksomhet, har stor betydning for et sivilisert demokrati. Rettssikkerhet, åpenhet og tillit er viktige verdier arkivering handler om. God arkivpraksis er en forutsetning for at hver og en, enten som enkeltindivider eller via media, kan forsikre seg om at staten selv følger de lover og regler som gjelder, at aktiviteten til statsapparatet kan ettergås, og at likebehandling skjer. Det bidrar til å sikre forutsigbarhet, at like tilfeller behandles likt, at innbyggerne kan ha forventninger til hva som er deres rettigheter og plikter, og at disse er kjent for alle, og er vesentlig for at grupper med særlige behov får det de har rett på. Det er også en viktig del av historien om Norge.
Forvaltningen av arkivpraksis er kritisert av Riksrevisjonen, som har foreslått flere tiltak for å forbedre praksis.
Hva kan gjøres for å sikre mer åpenhet, bedre rutiner og større likhet i
arkivpraksisen?›› 28.08.18 16.10.18
3 Fra stortingsrepresentanten Lene Vågslid til justis-, beredskaps- og innvandrings-ministeren
‹‹Om korleis statsråden vil følgje opp arbeidet med haldningar, kultur og leiarskap i politiet, Politidirektoratet og Justis- og beredskapsdepartementet, herunder Difi-rapport 2017:9 Evaluering av nærpolitireformen.
Underveisrapportering om kultur, holdninger og ledelse og Difi-rapport 2018:2 Evaluering av nærpolitireformen - statusrapport 2017. Gjørv-kommisjonen NOU 2012: 14 skriv at det som skilde 'det som gikk godt fra det som gikk dårlig 22/7, i hovedsak var knyttet til holdninger, kultur og lederskap, og hvordan mennesker og organisasjoner utøvet den myndighet de var gitt', jf. side 458. Dei peika òg på at endringar i haldningar, leiarskap og kultur 'må utvikles over tid', jf. side 451.
Arbeidet med haldningar, kultur og leiarskap var ein viktig del av forliket om politireform i Stortinget, og Arbeidarpartiet foreslo i forbindelse med forliket ei rekke tiltak. Likevel kjem det fram av Difi-rapport 2017:9 Evaluering av nærpolitireformen, Underveisrapportering om kultur, holdninger og ledelse og
Difi-rapport 2018:2 Evaluering av nærpolitireformen - statusrapport 2017 at det framleis er ei rekke utfordringar på dette området. Til dømes kjem det fram i Difi-rapport 2018:2 at 'Det er ulike oppfatninger både om de som 'sier ifra' blir hørt oppover i linjen og hvor lurt det er 'å si ifra rent karrieremessig'.' Dette seier noko om dei utfordringane politiet står overfor knytta til haldningar, kultur og leiarskap.
Eg vil invitere statsråden til å gjere greie for korleis han vil arbeide med dette.
Statsråden kan rekne med å få ein liknande invitasjon frå meg igjen om eitt år. Eg avgrensar til tiltak i politiet, Politidirektoratet og Justis- og beredskapsdepartementet.
Korleis vil statsråden arbeide med haldningar, kultur og leiing, og korleis vil statsråden sørgje for at utfordringane Difi-rapportane peikar på og anbefalingane
dei kjem med, vert følgde opp?›› 11.09.18 18.10.18
4 Fra stortingsrepresentanten Åslaug Sem-Jacobsen til kulturministeren
‹‹I beredskapssammenheng har NRK et oppdrag med å nå ut til befolkningen.
Radio er et av de viktigste verktøyene staten har til å sende beredskapsmeldinger.
Med bakgrunn i lavere lyttertall på P1 og det at Forsvaret og våre allierte benytter samme frekvensområde som norsk riksdekkende radio, mener Senterpartiet det vil være klokt å gjenopprette P1 på FM-båndet.
Vil statsråden foreta en ny vurdering av å få P1 på FM-båndet for å gjenopprette beredskapen på samme nivå som før FM-slukkingen, og hvilke tiltak vil departementet iverksette for å kompensere for den svekkede
beredskapssituasjonen?›› 28.09.18 25.10.18
5 Fra stortingsrepresentanten Terje Halleland til klima- og miljøministeren
‹‹Nær halvparten av biodrivstoffet som ble omsatt i fjor, var laget av palmeolje.
Flere har gitt uttrykk for at forbrukerne blir lurt til å tro at drivstoffet de tanker, er mer miljøvennlig enn det faktisk er. Bruken av biodrivstoff gir en klar miljøgevinst for Norge, men slår negativt ut for regnskogen. Regnskogfondet hevder at over halvparten av avskogingen de siste ti årene skyldes jordbruk, og særlig produksjon av palmeolje. Dermed strider den norske biodrivstoffsatsingen med Norges internasjonale satsing på å bremse avskoging av regnskogen, som har kostet 23,5 milliarder kroner de siste ti årene. Økt palmeoljebruk virker å ha en negativ effekt på den internasjonale satsingen på å hindre avskoging av regnskog.
Hvilke virkemidler vil statsråden sette inn for å begrense bruken av palmeolje i
norsk biodrivstoff?›› 01.10.18 06.11.18
6 Fra stortingsrepresentanten Marit Knutsdatter Strand til kunnskaps- og integre-ringsministeren
‹‹Folkehøgskolene har en verdi for den enkelte elev, men også som arena for folkeopplysning, kultur og dannelse. Et år på folkehøgskole er for mange elever viktig for å finne motivasjon for veien videre. Det har vært en jevn vekst i antall elever på folkehøgskole siden 2004, og det er satt søkerrekord hvert år de siste årene. I dag går det om lag 20 prosent flere elever på folkehøgskole enn det gjorde for ti år siden. Det er tatt flere initiativ for å etablere nye skoler og utvide fagtilbudet. Parallelt med elevtallsveksten og utviklingen av nye tilbud som ungdommen etterspør, har regjeringen gjentatte ganger foreslått kutt i statsstøtten og endrede rammebetingelser som vil innskrenke virksomheten, uten at dette er drøftet i Stortinget.
Hva mener regjeringen er folkehøgskolenes funksjon i utdanningssystemet, og vil regjeringen styrke skolenes forutsigbarhet og mulighetene for å videreutvikle
skoleslaget?›› 01.10.18 06.11.18
7 Fra vararepresentanten Siv Henriette Jacobsen til klima- og miljøministeren
‹‹Vitenskapskomiteen for mat og miljø la nylig frem en rapport om risiko knyttet til utbredelsen av villsvin i Norge. Ifølge komiteen vil bestanden av villsvin trolig øke fra 1 000 til 40 000 i løpet av femten år dersom det ikke settes i gang drastiske tiltak. En økning av villsvinbestanden kan bidra til spredning av sykdommer, avlingsskader og fare for viltpåkjørsler samt at utbredelsen kommer ut av kontroll. I Sverige skyter jegerne rundt 100 000 villsvin i året. Østfold er hittil det eneste fylket i Norge med en fast stamme av villsvin. Siden 2005 har Halden og Aremark vært tilholdssted for en stamme som nå ligger på rundt 1 000 dyr. Uansett hva vi gjør i Norge vil det komme flere villsvin fra Sverige.
Hva vil statsråden konkret gjøre for å hindre at vi får en stamme på 40 000
villsvin i Norge innen få år?›› 16.10.18 25.10.18
8 Fra stortingsrepresentanten Grunde Almeland til justis-, beredskaps- og innvan-dringsministeren
‹‹Den siste tiden har mediene fortalt om flere grove tilfeller av hatkriminalitet.
Det er fortsatt store mørketall for denne type saker. Altfor mange anmelder ikke.
Flere interesseorganisasjoner har uttrykt bekymring for at riktig behandling av saker om hatkriminalitet i stor grad avhenger av hvor i landet du befinner deg - dette til tross for at saker om hatkriminalitet skal prioriteres i alle våre politidistrikter. Et av målene i handlingsplanen 'Trygghet, mangfold, åpenhet' fra 2017 er at saker om hatkriminalitet skal sikres lik behandling uavhengig av bosted.
Hva vil regjeringen gjøre for å sikre at arbeidet mot hatkriminalitet er en prioritert oppgave i alle politidistrikter, og at alle saker får lik behandling i alle
politidistriktene?›› 11.10.18 08.11.18
9 Fra stortingsrepresentanten Ingalill Olsen til klima- og miljøministeren
‹‹Store deler av Lopphavet er foreslått som marint verneområde. Det er behov for at de fiskerikommunene som omfattes av dette mulige vernet, får klargjort hva dette medfører for fiskeriinteressene og bruk av kystlinjen i berørte kommuner.
Fylkesmannen i Finnmark har gitt sin tilslutning til vern av området, som omfatter 3 363 kvadratkilometer. Området berører fire fiskerikommuner som alltid har brukt og høstet fra dette havområdet. Kommunene er i utgangspunktet positivt innstilt til vern, men har foreslått om lag en halvering av arealet. Arealet vil fortsatt inneholde alle referanseområder. Kommunene har etterspurt, men ikke fått svar på hva et vern i det foreslåtte omfanget vil medføre av endringer i bruk av området.
Naturlig bruk av sjøareal og kystlinja rundt Lopphavet er bygging av kaier, naust, utdyping og mudring av havner, bygging av moloer og bølgevern.
Vil slik aktivitet kreve dispensasjon for hvert tiltak?›› 24.10.18 15.11.18 10 Fra stortingsrepresentanten Marianne Synnes Emblemsvåg til forsknings- og
høy-ere utdanningsministhøy-eren
‹‹Norge har et mål for 2020 om at minst 20 pst. av de som fullfører en grad, skal ha vært på utveksling. På sikt er målet at 50 pst. av alle studenter skal ha hatt et studieopphold i utlandet, som fastsatt i stortingsmeldingen Kultur for kvalitet i høyere utdanning fra 2017. Ifølge Eurostudent-undersøkelsen 2016-2018 opplyser 13 pst. av studentene at de har hatt et studieopphold i utlandet i løpet av sitt nåværende studieprogram, mens over 65 pst. av studentene ikke har planer om utveksling. Statsråd Nybø har ambisjoner om at de fleste studenter skal ha et opphold utenlands i løpet av studiet.
Hva mener statsråden blir de viktigste tiltakene for å få flere studenter til å ta
deler av, eller hele studiet, utenlands?›› 05.11.18 05.12.18
11 Fra stortingsrepresentanten Petter Eide til justis-, beredskaps- og innvandringsmi-nisteren
‹‹Kriminalitetsbildet i Norge er i endring. Kriminalitet knyttet til vinning, narkotika og vold i det offentlige rom reduseres i alle grupper. Men det er en stor økning i antall anmeldelser av familievold og seksualovergrep mot barn. På tross av at Riksadvokaten har pålagt politiet å gi slike saker forrang, rapporterer politiet en gjennomsnittlig oppklaring av familievoldssaker på kun 33 pst. for første tertial 2018. Dette kan tyde på at politiet ikke prioriterer slike saker like høyt som Riksadvokaten ber om, og heller ikke evner å gi tilstrekkelig beskyttelse mot vold som skjer i hjemmet.
På hvilken måte vil statsråden sikre et taktskifte i politiets etterforskningsarbeid med familievold og voldtekt, og vil han etablere styringsverktøy - slik som måltall
- for å sikre politiets prioriteringer på området?›› 07.11.18 04.12.18 12 Fra stortingsrepresentanten Guri Melby til kunnskaps- og integreringsministeren
‹‹Barnehagedebatten handler for mye om eierskap og for lite om kvalitet. For barna er det irrelevant om eieren er en kommune, Espira, Norlandia, Kanvas eller foreldrene i barnehagen. For barna i barnehagen er det leke- og læringsmiljøet som er viktigst - relasjonen til de voksne og til de andre barna. Vi har nå fått på plass en bemannings- og pedagognorm som gir et viktig bidrag til kvalitet, og jeg er glad for at vi skal evaluere tilsynsordningen for barnehagene. Flere barnehager har også systemer for å vurdere og forbedre kvaliteten i sine barnehager.
Hvordan mener statsråden at vi kan sikre at alle barn har et barnehagetilbud
med god kvalitet, uavhengig av om barnehagen er privat eller offentlig?›› 09.11.18 27.11.18 13 Fra stortingsrepresentanten Jan Bøhler til justis-, beredskaps- og
innvandringsmi-nisteren
‹‹I 2008 la daværende politidirektør Ingelin Killengreen fram rapporten Politiet mot 2020. Her ble det foreslått å øke politidekningen fra 1,8 til 2,0 politiårsverk pr.
tusen innbyggere, og dette fikk bred politisk tilslutning. I de ti årene som er gått, har det skjedd en stor vekst i de oppgavene samfunnet og Stortinget forventer at politiet skal løse, f.eks. når det gjelder nettkriminalitet, overgrep mot barn, kriminelle gjenger, arbeidslivskriminalitet, sosial kontroll og æresvold osv.
Utfordringene må møtes med prioriteringer og effektivisering, men det handler også om hvorvidt den grunnleggende kapasiteten til norsk politi er stor nok til å løse de økende oppgavene. Likevel har regjeringen redusert opptaket til Politihøyskolen med 170 studieplasser fra høsten 2018.
Er statsråden enig i at vi trenger en ny bred analyse av politiets framtidige oppgaver og kapasitetsbehov, og at måltallet om to årsverk pr. tusen innbyggere
ikke bør være det endelige?›› 09.11.18 04.12.18
14 Fra stortingsrepresentanten Arne Nævra til kommunal- og moderniseringsminis-teren
‹‹WWF gav nylig ut en rapport der det framgår at verden har mistet minst 60 prosent av dyrelivet siden 1970. FNs miljøprogram har estimert at det hver dag forsvinner mellom 150 og 200 arter i verden. I Norge går utviklingen i samme retning. Veier, vassdragsutbygginger og nærings-, bolig- og hyttebebyggelse utgjør det største presset mot norsk natur og fører til nedbygging og oppsplitting av leveområder. For 9 av 10 av artene på rød-lista er det arealendringer som er hovedtrusselen. Regjeringen har gjennom flere grep svekket innsigelsesinstituttet og gjort det lettere å bygge ut. Endelig vedtaksmyndighet ble overført fra Klima- og miljødepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Så kom det viktige rundskriv fra regjeringen i 2014 og 2017 som gav klare føringer for færre innsigelser mot utbyggingsplaner.
Er statsråden enig i at regjeringen har liberalisert saksbehandlingen og akselerert nedbyggingen av norsk natur, og vil hun ta grep for å snu denne
utviklingen i lys av erfaringene?›› 09.11.18 27.11.18
15 Fra stortingsrepresentanten Torgeir Knag Fylkesnes til næringsministeren
‹‹I en reportasjeserie har Dagbladet avdekket elendige forhold på fiskebåter som blant annet høster i norsk økonomisk sone. Fra Kystvakta, Kystverket og Fiskeridirektoratet hører vi at dette er et utbredt problem som myndighetene verken har kapasitet eller ofte ikke regelverk til å ta tak i. Vi kjenner historier hvor fiskere må spise agn for å holde seg i live, hvor det er knapt med ferskvann, og til og med indikasjoner på at folk har blitt kastet overbord - likvidert - fordi de var brysomme. Kystvakta, som skal håndheve reglene i norske farvann, har svært begrenset kapasitet med kun ett skip for hele Barentshavet, som dessuten har vært uten helikoptre lenge. Norge er en av de fremste havnasjonene i verden og har både interesse av og plikt til å komme denne kyniske delen av fiskeriflåten til livs.
Hva konkret vil statsråden gjøre?›› 13.11.18 27.11.18
16 Fra stortingsrepresentanten Kjersti Toppe til helseministeren
‹‹Mange pasientar med behov for langvarige og koordinerte tenester får ikkje god nok oppfølging i sjukehus og opplever fragmenterte tenester. I spesialisthelsetenestelova er det fleire paragrafar som skal hindre dette. Det gjeld § 2-5 om individuell plan, som skal utarbeidast for alle pasientar med behov for langvarige og koordinerte tilbod. Det gjeld § 2-5 a om koordinator, som skal oppnemnast for pasientar med behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tenester. Det gjeld § 2-5 b om koordinerande eining, og det gjeld § 2-5 c om kontaktlege, som skal oppnemnast for pasientar med alvorleg sjukdom, skade eller lidingar og med behov for behandling eller oppfølging av spesialisthelsetenesta av ei viss varigheit.
Kva gjer statsråden for at dei lovpålagde pasienttilboda blir følgde opp ved alle sjukehus, slik at alle pasientar med behov for koordinerte tenester kjenner seg
betre tatt vare på?›› 13.11.18 05.12.18
17 Fra stortingsrepresentanten Torgeir Knag Fylkesnes til næringsministeren
‹‹Hvorfor er det gunstigere å investere i eiendom enn i industri og øvrig
næring?›› 13.11.18 27.11.18
18 Fra stortingsrepresentanten Elise Bjørnebekk-Waagen til helseministeren
‹‹I 1978 ble loven om selvbestemt abort vedtatt. Den var en milepel i kvinners rett til å bestemme over egen kropp og eget liv. Å ta beslutning om abort er ingen enkel avgjørelse, men avgjørelsen skal eies og gjøres av kvinnen. De siste ukene har vi fått vite at regjeringen i forhandlinger med KrF spekulerer i å fjerne abortloven § 2 tredje ledd bokstav c og erstatte den med en ny paragraf. Denne paragrafen vil, ifølge et oppslag i Verdens Gang 2. november, i så fall basere seg på at svangerskapet kan avbrytes etter uke 12 'hvis fosteret ikke er levedyktig'. Dette er en klar innskrenkning av kvinners rett til abort. Men samtidig har statsråden uttalt at kvinnens rettigheter ligger fast.
Hvordan vurderer statsråden kvinners rettigheter ved en endring i abortloven slik det nå har kommet frem at regjeringen vurderer, og står statsråden fortsatt ved
uttalelsen om at kvinners rettigheter ligger fast?›› 15.11.18 05.12.18 19 Fra stortingsrepresentanten Himanshu Gulati til justis-, beredskaps- og
innvan-dringsministeren
‹‹Økningen i ungdomskriminalitet i Oslo sør og øst de siste to årene, samt utviklingen av enkelte gjengmiljøer, har preget oss alle og bidratt til usikkerhet blant innbyggerne. Jeg er glad for at justisministeren i september lanserte følgende
fire tiltak i tillegg til en rekke andre justis- og integreringsrelaterte tiltak fra regjeringen den siste tiden:
- Vurdere forbud mot medlemskap i gjenger og rekruttering til dem.
- Gjøre det lettere å ta fra gjengmedlemmer pengene.
- Se om det stilles for mange krav til samtykke for å ilegge ungdomsstraff.
- Finne en ny type straff for kriminelle ungdommer som er strengere enn ungdomsstraff, uten å måtte sette ungdommene i fengsel.
Hva mer vil statsråden gjøre for å bekjempe og forhindre ungdoms- og
gjengkriminaliteten vi har sett utvikle seg i Oslo den siste tiden?›› 16.11.18 04.12.18 20 Fra stortingsrepresentanten Emilie Enger Mehl til klima- og miljøministeren
‹‹Beitebrukere i Nord-Østerdal fikk avslag på kompensasjon for ekstrautgifter ved ulveangrep i 2018. Klima- og miljødepartementet begrunner det bl.a. med at 'tap av sau til rovvilt i Østerdalen oppstår regelmessig over tid, i motsetning til på Hadeland der situasjonen var mer ekstraordinær'. Det kan virke som en innrømmelse av at rovviltbestanden er for stor, og at beiteprioriterte områder dermed kan gå tapt. Da statsråd Ola Elvestuen besøkte Nord-Østerdal i sommer, sa han klart at i beiteprioriterte områder skal det være beitedyr. Det må forstås slik at bøndene ikke skal måtte påregne tap til rovdyr. Når rovdyr likevel tar beitedyr, må rovviltforliket følges, og full erstatning må ytes. Det er helt urimelig at bøndene skal stå igjen med ekstraordinære kostnader.
Vil statsråden følge likhetsprinsippet slik, at beitebrukerne i Nord-Østerdal tilkjennes full kompensasjon for ekstrakostnader på lik linje med beitebrukerne
på Hadeland?›› 05.12.18 17.01.19
21 Fra stortingsrepresentanten André N. Skjelstad til landbruks- og matministeren
‹‹Norge er en eksportverdensmester når det gjelder fiskeriprodukter. Vi selger norsk fisk i det nære og fjerne utland, og den norske merkevaren står sterkt. Til tross for tungt norsk engasjement på landbruksmessen Grüne Woche og andre initativer har eksporten av norske landbruksvarer ennå ikke sett samme dimensjoner. I norsk landbruk står vi nå overfor overproduksjon på en rekke områder som gjør at eksport burde være en naturlig del av løsningen. Senest når eksportstøtteordningen blir borte i 2021, blir behovet for mer eksport enda mer framtredende. Dagens eksportstrategi er gammel og gir ikke den tyngden innen eksport som vi trenger.
Hvor ser statsråden for seg at framtidens eksportmarkeder for norske landbruksvarer er, og hvilke tiltak bør vi gjennomføre for å gjøre norsk sau til en
eksportsuksess på lik linje med norsk laks?›› 13.12.18 08.01.19
22 Fra stortingsrepresentanten Guri Melby til forsknings- og høyere utdanningsmi-nisteren
‹‹Norges forskningsråd har gått sammen med forskningsrådene i 13 andre land samt Europakommisjonen og Det europeiske forskningsrådet (European Research Council, ERC), Wellcome Trust og Gates Foundation om et initiativ til å kreve full åpen tilgang til alle artikler fra forskning som er finansiert av alle disse institusjonene, fra 1. januar 2020, omtalt som Plan S. Åpen tilgang til forskningsresultater er et gode, men noen forskere er bekymret over at land som Tyskland, USA og Kina ikke er med, og at dette kan gjøre det krevende å få publisert forskning og vanskeliggjøre internasjonalt forskningssamarbeid. Andre frykter mer statlig styring og mindre akademisk frihet for forskerne.
Hva tenker statsråden om utfordringene som påpekes, og hvordan kan vi sikre
at hensynene til likebehandling, uavhengighet og kvalitet ivaretas?›› 19.12.18 05.02.19
23 Fra stortingsrepresentanten Marit Knutsdatter Strand til kommunal- og moderni-seringsministeren
‹‹Utvikling av Fjellregionen vil gi ringverknadar i store delar av Sør-Noreg, og dalføret Valdres med sine seks kommunar er sentralt her. Regionen har stor verdiskaping og særeigne verdiar, som innan turisme og landbruk. Samstundes knytter vegane frå vest, sør og nord store delar av Sør-Noreg saman. Statlege investeringar og arbeidsplassar ved mellom anna NIBIO og Statens vegvesen er viktige. Manglande infrastruktur som god veg, mobildekning og tilgang på internett hindrar utvikling. Regionen treng auka kompetanse og innovasjon i offentleg og privat sektor framover, i tråd med utviklinga i samfunnet og dei auka forventingane frå innbyggjarane og styresmaktene.
Korleis vil regjeringa utvikle Fjellregionen og Valdres med næringsliv,
samferdselsprosjekt, styrking av fylkeskommunen og statlege arbeidsplasser?›› 20.12.18 15.01.19 24 Fra stortingsrepresentanten Kari Henriksen til utenriksministeren
‹‹Stortingsrepresentanter som deltar i internasjonale parlamentarikerforsamlinger, utfører et viktig arbeid. I OSSE arbeides det strategisk og iherdig med å realisere de forpliktelser medlemslandene har sluttet seg til. I OSSE PA er det en gjennomgående skuffelse over at ikke flere medlemsland følger opp det som vedtas. Det er en utfordring at OSSEs konsensusregler blir brukt til å blokkere at noe gjøres. Feltkontor er nedlagt i regioner som har størst behov for tilstedeværelse og oppfølging. I en tid der sterke motkrefter til menneskerettigheter, dialog og demokrati synes å samordne og styrke seg, er arbeidet og valgobservasjoner i OSSEs regi en viktig motkraft.
Hvordan følger regjeringen opp saker fra OSSE, og hva mener ministeren kan gjøres for å styrke OSSEs tre dimensjoner i regjeringens utenrikspolitiske arbeid
opp mot andre stater som blokkerer og motarbeider OSSEs verdigrunnlag?›› 20.12.18 31.01.19 25 Fra stortingsrepresentanten Marianne Synnes Emblemsvåg til forsknings- og
høy-ere utdanningsministhøy-eren
‹‹Regjeringen har store ambisjoner for kvaliteten i høyere utdanning. I 2016 la regjeringen frem stortingsmeldingen "Kultur for kvalitet i høyere utdanning". Med denne meldingen ga regjeringen universitetene og høgskolene flere verktøy og rammer som trengs for å heve kvaliteten. Siden da er langtidsplanen for forskning og høyere utdanning revidert, og utdanningskvalitet har fått en tydeligere plass i denne.
Hvordan jobber statsråden videre med å følge opp kvalitetsmeldingen, og er det andre tiltak enn de nevnt i kvalitetsmeldingen statsråden vil ta initiativ til for å
heve kvaliteten i høyere utdanning?›› 15.01.19 05.02.19
26 Fra stortingsrepresentanten Eirik Sivertsen til samfunnssikkerhetsministeren
‹‹Fiskefartøyet "Northguider" grunnstøtte 28. desember under reketråling i Hinlopenstredet. Alle de 14 om bord ble reddet i en dramatisk redningsaksjon. Det var en situasjon som var ventet. Med stadig økende økonomisk aktivitet på og rundt Svalbard, samt i havområdene opp mot Nordpolen, vil det skje ulykker.
Gjennom en bindende avtale i Arktisk råd har Norge tatt på seg forpliktelser til å ha en beredskap i disse områdene. Prosjektet SARiNOR har de siste årene dokumentert at det er et betydelig gap mellom de kravene som stilles til beredskap, utstyr mv., og den faktiske situasjonen.
Hva vil regjeringen gjøre for å lukke gapene mellom den faktiske og ønskede
situasjonen?›› 21.01.19 12.02.19
27 Fra stortingsrepresentanten Lise Christoffersen til arbeids- og sosialministeren
‹‹Navs statistikk viser en økt avgang fra arbeidsavklaringspenger med nesten 20 pst. de tre første kvartalene i 2018. Statsråden har i tidligere svar til Stortinget avvist