3.1 Totalbildet
• I 2002 brukte Norge anslagsvis 2,1 milliarder til internasjonalt forskningssamarbeid.
NIFU har siden 1992 regelmessig utarbeidet oversikter over Norges internasjonale forskningssamarbeid, den siste for året 2002 (Sundnes, Slipsæter og Wendt. 2002).
Begrepet ”internasjonalt forskningssamarbeid” er meget vidt og vanskelig å definere entydig.
Det individbaserte samarbeidet som forskere i Norge har med kolleger i utlandet er fundamentet i det internasjonale forskningssamarbeidet, som f.eks deltakelse på
internasjonale konferanser og utenlandsopphold. Det er imidlertid ikke mulig å måle dette i eksakte økonomiske størrelser.
NIFU opererer med tre hovedkilder for finansiering av Norges internasjonale forskningssamarbeid:
1. Offentlige midler bevilget direkte over statsbudsjettet til aktivitetene 2. Midler bevilget over budsjettet til Norges forskningsråd
3. Næringslivets utgifter til internasjonale samarbeidsprosjekter
For 2002 er det totale anslåtte beløpet til internasjonalt forskningsarbeid 2,1 milliarder kroner eller 0,14 prosent av BNP. Realveksten for total FoU utført i Norge fra 1993 til 2001 målt i faste priser ligger på 28 prosent, mens bevilgningene til internasjonalt forskningsarbeid viser en realnedgang på nesten 10 prosent. Bevilgningene fra de ulike bidragsyterne viser en realvekst på 15 prosent for departementenes midler fra 1993-2002, mens midler over Forskningsrådets budsjett og næringslivets kostnader i samarbeidsprosjekter med utlandet viser en betydelig realnedgang, henholdsvis ca. 25 og 40 prosent i samme periode.
Vel halvparten av de offentlige midlene, 994 mill. kroner i 2002, dekker Norges deltakelse i de store europeiske forskningsorganisasjonene/-programmene (EUs rammeprogram, ESA, CERN, EUREKA, EMBL, EMBC, ESRF, IARC, COST). Departementene betaler
kontingentene direkte mens følgeforskningsmidler går via Forskningsrådet.
3.2 EUs rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling
• Tilførselen av EU-midler til norske forskningsmiljøer er på nivå med den kontingenten vi betaler.
• Totalbudsjettet for prosjektene som Norge deltok i gjennom EUs 5RP (1998-2002) var 19 milliarder kroner.
• Av til sammen 9773 søknader totalt i EUs 6RP hadde 882 (8 prosent) minst en norsk partner.
Evalueringer av Norges deltakelse i EUs rammeprogrammer for FoU viser at norske miljøer hevder seg godt i flere fagområder, og at tilførselen av EU-midler til forskningsmiljøene er på nivå med kontingenten vi betaler.
EUs femte rammeprogram (EUs 5RP)
Bevilgningen til EUs femte rammeprogram (1998-2002) har vært om lag 500 mill. kroner per år, vel 2 milliarder kroner totalt.
Evalueringen av norsk deltakelse i EUs 5RP viser at deltakelsen har vært rimelig vellykket.
Men det er også avdekket områder som har et forbedringspotensial. For å forbedre utnyttelsen av de mulighetene som deltakelsen i EUs rammeprogram gir, bør Norge i større grad sørge for en sammenkobling, eller integrasjon av nasjonale FoU- og innovasjonsprogrammer med deltakelse i EUs RP. Dette er viktig for økt tematisk samspill ut fra nasjonale, strategiske vurderinger og prioriteringer, for økt samspill i finansieringen av norsk FoU og EUs finansiering av norske prosjekter, og for å forbedre Norges evne til å utnytte
forskningsresultater som skapes i de programmene der Norge deltar.
Norge hadde 1571 deltakelser i EUs 5RP. Dette tilsvarte 2 prosent av alle deltakelsene i EUs RP. Gjennom disse deltakelsene var Norge med i 1086 prosjekter, tilsvarende 7 prosent av alle prosjektene i EUs 5RP. Instituttsektoren hadde høyeste antall deltakelser, etterfulgt av næringslivet og UoH-sektoren. Totalbudsjettet for de prosjektene som Norge deltok i var 19 milliarder kroner.
Den medisinske og helsefaglige forskningen inngikk i programmet Quality of Life and Management of Living Resources (QoL). QoL hadde 332 norske deltakelser, tilsvarende 21 prosent av de norske deltakelsene i EUs 5RP. Antallet kontrakter med minst en norsk
deltakelse i programmet QoL var 252, som var 23 prosent av kontraktene som ble inngått med norske deltakelse.
I EUs 5RP var norske institusjoner koordinatorer for 211 prosjekter, som tilsvarer 13 prosent av de norske deltakelsene. 52 av prosjektene hvor det var norske koordinatorer var innenfor programmet QoL.
EUs sjette rammeprogram (EUs 6RP)8
Norske forskningsmiljøer har fått gjennomslag på viktige områder i EUs 6RP (2002-2006) for forskning og teknologisk utvikling. Tematisk er 6RP en forlengelse av 5RP, men det er også et virkemiddel for å utvikle et felleseuropeisk forskningsområde (ERA) og motvirke
fragmenteringen i europeisk forskning. Gjennom samarbeid mellom nasjonalt og regionalt finansierte FoU-program (ERA-NET) legges det opp til å integrere, strukturere og understøtte europeisk forskning på tvers av fag, institusjoner og land. Hovedendringene fra EUs 5RP er at det benyttes to store hovedvirkemidler –Integrated projects (IP) og Network of excellence (NoE).
To prioriterte tematiske områder inneholder medisinsk og helsefaglig forskning: Life science, genomics and biotechnology for health (LIFE) og Food Quality and Safety (FOOD).
De norske aktørene har vist betydelig engasjement for å komme inn i de integrerende
strukturerende samarbeidsformene Integrated projects (IP) og Networks of excellence (NoE).
Andelen prosjekter basert på de nye samarbeidsformene i forhold til totalt antall prosjekter er høy for Norge. Dette gjelder både i søknadsfasen (55 prosent) og når det gjelder innstilte prosjekter (54 prosent). Norges suksessrate9 når det gjelder de nye samarbeidsformene er på linje med EU snittet.
8 Alle tall for Norges deltakelse i EU 6RP refererer seg til status pr 31.12.2004
9 Suksessrate: antall innstilte norske søknader dividert på antall norske søknader
Det norske engasjementet som initiativtaker/koordinator i søknadsfasen har vært betydelig med i alt 66 søknader, hvorav hele 41 prosent (27) gjaldt de nye samarbeidsformene IP og NoE. Totalt sett var det norsk koordinator i 11 prosent av søknadene med norsk deltakelse.
Av de tematiske programmene nevnes spesielt Information society technologies (IST) og LIFE, 15 prosent andel. I særklasse sto imidlertid den horisontale aktiviteten Research Infrastructure (RI), der nesten 40 prosent av alle søknadene hadde norsk koordinator.
Innenfor de tematiske delprogrammene har Norge hatt 1440 deltakelser i 917 søknader, dette tilsvarer 12 prosent av totalt 7.568 søknader. I delprogrammene hadde Norge høyest
suksessrate innenfor Sustainable Surface Transport (TRANSPORT), Aeronautics and space
(AERO), Global Change (GLOBAL) og Sustainable energy systems (ENERGY). LIFE og NMP hadde derimot suksessrater like under EU-snittet.
Innenfor de horisontale aktivitetene deltok Norge i 565 av totalt 14.905 søknader. Spesielt god uttelling var det der innenfor Scientific support to politics (SSP) og (ERA-NET) med suksessrater på henholdsvis 63 prosent og 50 prosent.
3.3 Forskerutveksling finansiert av Området for medisin og helse Det tidligere Området for medisin og helses viktigste støtteformer for å fremme
forskerutveksling og personbasert internasjonalt forskningssamarbeide var utenlandsstipend og gjesteforskerstipend. Området hadde også et forskerutvekslingssamarbeid med beskjedne økonomiske rammer med franske INSERM10. I tillegg støttet området forskningssamarbeid gjennom EUs rammeprogam, EMBL11, COST12 og ESF13 (støtte til nettverk, konferanser, seminarer). Områdets samlede utgifter til disse aktivitetene i 2001 og 2002 lå i underkant av 40 mill. kroner. Nå er forskerutveksling hovedsakelig integrert i større forskerprosjekter.
Kilder:
Susanne Lehmann Sundnes, Stig Slipersæter og Kaja Wendt. Norges internasjonale forskningssamarbeid – en oversikt for 2002. NIFU skriftserie nr. 27/2002
NIFU, STEP and Technopolis (2004). Evaluation of Norway’s participation in the EU’s 5th Framework Programme. ISBN 82-7218-483-4
Norges forskningsråd. Forskningssamarbeidet Norge - EU. Midtveis i EUs 6 rammeprogram.
Statusrapport pr 31.12.2004
10 INSERM, Institut National de la Sante et de la Recherche Medicale
11 EMBL, European Molecular Biology Laboratory
12 COST, European Co-operation in the Field of Scientific and Technical Research
13 ESF, European Science Foundation