Instrumentenes iboende styrker og svakheter

Det siste hovedtemaet tar for seg musikkterapeutens fokus på hva de ulike instrumentene tilbyr og hvordan det også er kriterier for valg av instrumenter. De seks undertemaene er presentert lineært med bakgrunn i informantenes beretninger. Videre tar jeg for meg disse seks undertemaene.

Figur 7: Instrumentenes iboende styrker og svakheter

4.6.1 «Alle»

Musikkterapeuten forteller at de bruker alle instrumentene i musikkterapi:

«... jeg blir nødt til å gjøre veldig mye forskjellig i jobben. Det blir liksom ...

´strykeinstrumentet` blir kanskje en ti prosent og nitti prosent er jo alt mulig annet også.»

«... så bruker en jo alle instrumentene som er i musikkterapirommet, det er jo ikke få ...»

INSTRUMENTENES IBOENDE STYRKER OG SVAKHETER

"Alle" Vokal Tangentinstrumenter Klimpreinstrumenter Treblåseinstrumenter Andre instrumenter

«Alt mulig.»

4.6.2 Vokal

Hun la vekt på sang i musikkterapien:

«Det bruker jeg hele tiden. Det ligger veldig nært.»

Og forteller hvordan sang brukes i musikkterapi:

«... du synger og du bruker melodier, altså, du bruker jo nesten stemmen som en akkompagnatør den også ...»

«... det er så virkningsfullt å bruke sang (...) indikere hva man skal gjøre (...) imitert dem litt i forhold til styrke (...) improvisert.»

Det ble også lagt vekt på at sang er en selvfølge:

«... det er bare som en sånn en ... selvfølge på en måte.»

«... det er jo ganske sånn selvfølgelig.»

Hun beskriver sang som det viktigste instrumentet i musikkterapi:

«Jeg ville klart meg fint uten de andre, faktisk. Jeg tror jeg ville klart meg greit bare som

´vokalist`(...) jeg føler at uten stemmen så vet jeg ikke hva jeg skulle gjort.»

«... jeg hadde heller tatt bort pianoet enn å ha tatt bort sang.»

Vokalisten reflekterer også over hvordan det ville vært uten instrumentet:

«Kanskje jeg skulle vært taus en uke og sett hva som skjedde.»

4.6.3 Tangentinstrumenter

Tangentinstrumentet tilbyr trygghet:

«Så da ville jeg ha valgt ´tangentinstrumentet` framfor andre instrumenter og sånn for å bli kjent med dem (...) starta med det som jeg er trygg på ...»

Rytmiske muligheter blir nevnt:

«Dra hånda over strengene eller slå på lokket (...) ´tangentinstrumentet` som et rytmeinstrument ...»

I tillegg trekker tangentinstrumentalisten inn forskjeller mellom akustiske og elektriske tangentinstrumenter:

«Ja, de tilbyr jo forskjellige ting. (...) liker veldig godt den responsen du får fra et stort akustisk

´tangentinstrument` (...) helt annen feeling (...) helt annen respons tilbake.»

«... el-´instrument` så har man jo liksom utforsking av lyder og sånn, men det skaper ofte en forstyrrelse (...) når de først finner ut at de kan trykke og sånn forskjellig så trykker de hele veien ...»

4.6.4 Klimpreinstrumenter

Musikkterapeuten forteller at klimpreinstrumentet er flittig i bruk.

«... jeg tror kanskje jeg har ... eh ... spilt på ´klimpreinstrumentet` ved en eller annen jobbsammenheng da hver eneste dag omtrent.»

Også klimpreinstrumentet har allsidige bruksområder:

«... mye sånn visesang og fingerspill og type teknikker der som jeg bruker mye nå ...»

«... bruker jeg ofte når jeg leder grupper.»

«Bruker den som både bakgrunnslyd og som akkompagnatør, men også bare spille, ikke bare akkompagnere (...) det er veldig allsidig bruk, rett og slett.»

I likhet med tangentinstrumentalisten legger klimpreinstrumentalisten vekt på trygghet:

«Jeg velger å bruke ´klimpreinstrument` framfor piano (...) fordi jeg er mest fortrolig med det og ... og kan det best på en måte.»

Trygghet er også viktig:

«... jeg nok sikrest på ´klimpreinstrumentet`, så er det en låt jeg liksom ikke kan, så tar jeg det på ´klimpreinstrumentet`.»

4.6.5 Treblåsinstrumenter

Musikkterapeuten som har hovedinstrument fra treblåserfamilien forteller dette om instrumentenes muligheter:

«... det er jo et instrument som man kan spille mye melodier og sånn, men man kan òg bruke det veldig sånn rytmisk. Så jeg føler at det er gode muligheter for variasjon da, og musikalske uttrykk. Man kan spille ganske rått og man kan spille ganske sårt og spille veldig sterkt og veldig svakt og bruke luft og man kan til og med bruke stemmen i instrumentet.»

«... mange som syns det er et veldig tøft instrument (...) et annet uttrykk som kanskje ikke så mange har et forhold til (...) som kan inspirere ...»

«... så kan jeg jo følge på mye mer direkte, føler jeg da, med hovedinstrumentet (...) føler jeg får uttrykt veldig mye sånn nyanser og følelser gjennom instrumentet ...»

4.6.6 Andre instrumenter

Musikkterapeuten bruker også trekkspill i arbeidshverdagen og forteller hvorfor det kan være praktisk:

«Ja. Det går veldig mye i tre akkorder, men utrolig sånn greit instrument å ha når man sånn går rundt i gangene eller skal liksom samle folk.»

Hun bruker også bruker ukulele og forteller dette om muligheter:

«... ukulele det bruker jeg en del mer nå enn gitar ... og det er også et mindre instrument, og det er lettere føler jeg også å lære, og det er liksom også lettere å få en fin lyd i det (...) det er gjerne det at på ukulele så kan man jo gjerne spille på åpne strenger og sånn.»

4.6.7 Instrumentbruk

Informantene ga et rikt bilde av hvilke ulike instrumenter hun bruker i sin praksishverdag. Jeg har valgt å sette disse i en tabell for å gi en oversikt over bruk av instrumenter. Under punktet

«små-blås» inngår blåseinstrumentene entonehorn, fuglefløyter, blåsekeyboard og fløyter, og under «små-perk» inngår perkusjonsinstrumentene rytmeegg, shakers, maracas, tamburin, kastanjetter, stjernedryss, rytmepinner, bjeller, klokker, håndtrommer og congas. Under punktet

«band» inngår bruk av tradisjonelle bandinstrumenter i en bandsetting.

Figur 8: Instrumentbruk

I dette kapittelet har resultatene av analysen blitt presentert løpende i seks hovedtemaer med tilhørende undertemaer. Hvert tema er presentert ved en figur som viser hoved- og undertemaer.

Hovedtemaene er: identitet, musikkterapiutdannelsen, kontakt, kontekst, ringvirkninger og instrumenters iboende styrker og svakheter. Avslutningsvis presenterte jeg instrumentbruk hos informantene i en tabell.