Innspill til videre forskning

Min gjennomgang av forskningen på feltet viste at feltet ser ut til å være dominert av kvantitative metoder og tilnærminger, og dette gjelder for den målgruppen min studie omhandler. Kunnskapsgrunnlaget viser med andre ord at vi har relativt gode oversiktsbilder av hvilke sosiale aktører som påvirker jenters kroppsbilde og indikasjoner på hvordan kroppsbildet påvirkes av idrett og trening. Min studie som har et kvalitativt design, har hatt som mål å supplere dette kunnskapsgrunnlaget ved å søke å forstå hvordan unge jenter faktisk erfarer og opplever et økende kroppsfokus og hvordan dette påvirker deres bilde av egen kropp. Jeg vil avslutningsvis komme med to innspill til videre forskning som kan representere en oppfølging av mitt studie.

For det første kunne det ha vært interessant å utforske hvordan jenter som driver med mannsdominerte versus kvinnedominerte idretter opplever egen kropp og kroppsidealer, og hvilke likheter og ulikheter knyttet til formingen av kroppsbilde som uttrykkes på to så ulike

arenaer. Eksempelvis kunne man ha intervjuet jenter som driver med ishockey og rytmisk sportsgymnastikk. Ishockey kan karakteriseres som en ikke-estetisk og maskulin idrett, hvor fysisk kontakt, kraft, styrke og taktiske ferdigheter er viktige egenskaper. I kontrast til ishockey, kjennetegnes rytmisk sportsgymnastikk som en estetisk og feminin idrett, hvor kroppslig fremførelse og estetikk representerer en vesentlig del av prestasjonskravene (Roper, 2013). I motsetning til min studie, vil en slik studie i større grad fange opp hvilke betydninger av kjønn som påvirker jentenes oppfatning av egen kropp og kroppsidealer, siden dette er idretter hvor maskulinitet og femininitet er i spill på ulike måter. Ettersom spiseforstyrrelser også har vært ansett som et problem i estetiske idretter som rytmisk sportsgymnastikk (Sundgot-Borgen et al., 2004), kunne en slik kvalitativ tilnærming også bidra til en dypere forståelse av hvilke faktorer i denne idretten og i miljøet omkring, som kan medføre et problematisk forhold til kropp, vekt og mat.

Den andre studien som kan være en oppfølging av min studie, er en studie hvor både tenåringsgutter- og jenter inkluderes, for å kunne belyse både gutter og jenters tilnærminger og innsikter og hvilken rolle kjønn spiller i denne sammenheng. Tidligere kvantitative undersøkelser viser en tendens til at idrettsaktive gutter rapporterer om mer kroppstilfredshet enn idrettsaktive jenter (e.g. Dyremyhr et al., 2014; Jankauskiene et al., 2020). For å få en bredere forståelse kan det også være fruktbart å benytte seg av et «mixed methods design», hvor både en kvantitativ og en kvalitativ tilnærming benyttes. Den kvantitative delen kan ha som mål å undersøke i hvilken grad ulike arenaer og aktører påvirker jenter og gutters kroppsbilde forskjellig. Som en videreføring, kan dette følges opp med en kvalitativ del som belyser hvordan disse sammenhengene kan forstås basert på informantenes oppfatninger og opplevelser. Dette betyr en mer utfyllende kunnskap om både strukturelle og kulturelle føringer på jenters og gutters opplevelser og erfaringer med eget kroppsbilde, i et samfunn preget av et fremtredende utseendefokus.

Etterord: masteroppgavens profesjonsrelevans

Med kunnskapen jeg har tilegnet meg på dette feltet, har jeg oppnådd en rekke innsikter om kompleksiteten rundt jenters kroppsbilde og kroppsidealer, og hvordan kroppsbilde påvirkes av ulike sosiokulturelle faktorer. Kunnskap om dette kan medvirke til hvordan jeg som fremtidig lærer i kroppsøving- og idrettsfag kan bidra i utviklingen av et positivt kroppsbilde blant ungdom. Det er også uttrykt i formålet med kroppsøvingsfaget at faget skal påvirke elevenes kroppsoppfatning i positiv retning, og at det skal ruste elevene til kritisk tenking omkring kroppsidealer som kan påvirke selvfølelse, helse, trening og livsstil (Utdanningsdirektoratet, 2015). Som kommende kroppsøvings- og idrettsfaglærer vil disse utfordringene være en sentral del av min hverdag. Jeg ønsker i denne sammenheng å være en holdningsambassadør og rollemodell for ungdom hvor jeg legger vekt på å påvirke positive holdninger til kropp, helse og livsstil.

Denne oppgaven har også vist hvor stor plass samfunnet tar i formingen av jenters kroppsbilde og kroppsidealer, og det kan se ut til at det er utfordrende å finne sin individualitet og skille seg ut i et samfunn preget av et stort utseendefokus. Studien antyder at kropp og kroppspress tar mye av jenters tankevirksomhet, for noen virker det nærmest altoppslukende, og som kan få negative konsekvenser for kroppsbildet og livskvaliteten. Å ruste jenter, og gutter, til kritisk vurdering av kroppsidealer, hvor de utvikler kompetanse rundt forståelsen av medias rolle og virkemåte, er derfor en viktig oppgave i skolen. Dette vil videre kunne bidra til at elevene distanserer seg fra kroppsidealer og kroppspress.

Både i kroppsøving og idrett står kroppen sentralt, og det er arenaer hvor unge kan oppleve at egen kropp blir ekstra eksponert. Denne oppgaven har vist at for å styrke ungdoms kroppsbilde.

vil det derfor være viktig å fremme mestringsopplevelser, verdsette kroppslig ulikhet og kroppsfunksjonalitet, fremfor et fokus på kroppens utseende. Dette er noe jeg vil ta med meg videre i min lektorkarriere. Kunnskap om kroppsidealer, kroppspress og hvordan kroppsbilde påvirkes, vil ikke bare gagne kroppsøvingslærere, men også trenere, foreldre og andre institusjonelle aktører som til daglig arbeider med unge, og som alle deler samme mål om å skape et positivt miljø som oppmuntrer til fysisk aktivitet og utvikling av livslang bevegelsesglede.