• No results found

Innsatsområder i forskningen

Myndighetene har i lang tid prioritert forskning og utviklingsarbeid på bestemte tema- og teknologiområder. NIFU har kartlagt FoU-innsatsen innenfor ulike prio-riterte innsatsområder gjennom mange år, enten som en del av FoU-undersøkel-sen eller i egne undersøkelser, såkalte tilleggsundersøkelser. Fra og med 2007, og deretter annet hvert år, har vi tall for de fleste innsatsområdene som var gjeldende det enkelte år. For noen områder og sektorer finnes det også tall lenger tilbake i tid, men i denne fremstillingen konsentrerer vi oss om perioden 2007–2017. Rap-portene fra tilleggsundersøkelsene gir en grundigere beskrivelse av ressursinn-satsen til FoU på de ulike innsatsområdene innenfor alle de kartlagte sektorene.

Resultatene fra tilleggsundersøkelsene gjennomført i 2017 er presentert samlet i NIFU-rapport 2019:11.

Teknologiområdene dekker IKT, bioteknologi, nye materialer og nanoteknologi (sistnevnte skilt ut som eget område fra 2007). De 14 prioriterte temaområdene gjeldende i 2017 var energi, fiskeri, havbruk, helse og omsorg (heretter helse), klima, landbruk, marin, maritim, miljø, offentlig sektor for øvrig, reiseliv, utdan-ning, utvikling og velferd. Når miljøene blir spurt om hvor mye av forskningsinn-satsen som faller inn under de ulike områdene, skal det ikke være overlapp mel-lom teknologiområdene, mens de tematiske områdene kan ha overlapp.

4.3.1 Prioriterte teknologiområder

Bioteknologi største teknologiområde i universitets- og høgskolesektoren

Av de fire teknologiområdene investerer universitets- og høgskolesektoren mest FoU-ressurser i bioteknologi: over 2 milliarder kroner i 2017. Det var likevel en nedgang på 18 prosent i faste priser fra 2015, etter flere år med vekst, se figur 4.19.

Nesten halvparten av bioteknologiforskningen ble utført i universitetssykehusene, og av lærestedene bidro Universitetet i Oslo og NTNU med mest. Det var nedgang innenfor bioteknologi fra 2015 til 2017 ved de aller fleste institusjonene. Sammen med nanoteknologi, er bioteknologi det teknologifeltet hvor universitets- og høg-skolesektoren dominerer mest. I 2017 sto sektoren for 42 prosent av den samlede bioteknologiforskningen på nærmere 5 milliarder kroner. Bioteknologi er det eneste teknologiområdet hvor helseforetakene er med i kartleggingen.

Sektorens FoU-virksomhet knyttet til IKT utgjorde nærmere 1,7 milliarder kro-ner i 2017, over 600 milliokro-ner mer enn i 2015. Lærestedenes IKT-forskning utgjør

Universitetet i Bergen sto for rundt to tredjedeler av IKT-forskningen i sektoren, og veksten fra 2015 var betydelig for alle disse lærestedene.

Figur 4.19 Driftsutgifter til FoU innenfor prioriterte teknologiområder i universitets- og høgskolesektoren. 2007–2017. Faste 2010-priser.

Kilde: NIFU, FoU-statistikk

Nanoteknologi og nye materialer er betydelig mindre enn bioteknologi og IKT, og i 2017 forsket universitets- og høgskolesektoren for henholdsvis 360 og 450 mil-lioner kroner på disse teknologiområdene. Siden de ble skilt ut som to separate teknologiområder i 2007, har de vekslet på å være størst. Mens sektorens FoU på nanoteknologi hadde en betydelig nedgang i 2015, har nye materialer økt siden 2013, og vært større enn nanoteknologi de siste årene. En vesentlig skilnad er at mens lærestedene står for nesten halvparten av nasjonal FoU innenfor nanotek-nologi, står de for bare en femtedel innenfor nye materialer, hvor næringslivet er klart dominerende.

4.3.2 Prioriterte temaområder

Siden de første kartleggingene, har det vært flere endringer i hvilke temaområder som har vært prioritert: noen har falt ut eller kommet inn, andre har endret om-fang eller definisjon, eller de har blitt delt opp i underområder. I 2009 ble antall temaområder kartlagt utvidet fra 7 til 12. I 2015 kom en større revisjon som re-sulterte i 14 temaområder, hvorav 3 med underområder (energi, klima og miljø).

Samtlige ble videreført i 2017, med unntak av at området fiskeri og havbruk ble skilt ut som to separate områder. FoU-innsatsen innenfor de fleste temaområdene blir også kartlagt i instituttsektoren og næringslivet, mens noen, slik som utdan-ning og velferd, kun kartlegges i universitets- og høgskole- og instituttsektoren.

- 200 400 600 800 1 000 1 200 1 400 1 600 1 800 2 000 2 200 Bioteknologi

IKT Nye materialer Nanoteknologi

Mill. kr 2017 2015 2013 2011 2009 2007

Store endringer i de prioriterte temaområdene over tid

Tabell 4.1 viser omfanget av FoU i universitets- og høgskolesektoren på temaom-rådene kartlagt i henholdsvis 2007 og 2017. Fra 2007 til og med 2013 var tema-områdene energi, annen klimaforskning og -teknologi, annen miljøforskning og CO2-håndtering gruppert under paraplyen globale utfordringer (fra 2009 også te-maområdet utvikling).

Tabell 4.1 Driftsutgifter til FoU i universitets- og høgskolesektoren innenfor prioriterte tematiske områder. 2007 og 2017.

2007 2017

Temaområde Mill. kr Temaområde Mill. kr

Helse 3 438 Helse og omsorg 7 132

Globale utfordringer 1 005 Utdanning 1 690

Energi 557 Energi 1 430

Annen klimaforskning og -teknologi 199 Klima 1 274

Annen miljøforskning 186 Miljø 1 057

CO2-håndtering 62 Velferd 961

Velferd 271 Offentlig sektor for øvrig 728

Mat 256 Marin 579

Utvikling 407

Landbruk 288

Havbruk 225

Maritim 220

Fiskeri 97

Reiseliv 96

Kilde: NIFU, FoU-statistikk

Helse og omsorg var det klart største FoU-området i universitets- og høgskolesek-toren i begge årene, samt i årene mellom. I 2007 utgjorde området 3,4 milliarder kroner, over tre ganger så mye som FoU på globale utfordringer samlet. Merk at all virksomhet ved helseforetakene er klassifisert som helse og omsorg. FoU-utgifter ved universitetssykehusene utgjorde nær halvparten av FoU-utgiftene til helse og omsorg i universitets- og høgskolesektoren i 2017. FoU på energi, som også inngikk i globale utfordringer, utgjorde over 550 millioner kroner. Dette om-rådet er videreført i de senere kartleggingene. Også CO2-håndtering er videreført, men fra og med 2015 som en underkategori under temaområdet klima. Annen kli-maforskning og -teknologi og annen miljøforskning ble i 2015 erstattet av tema-områdene klima og miljø med henholdsvis fire og tre underkategorier. FoU på vel-ferd utgjorde i 2007 270 millioner, og mat over 250 millioner kroner. Sistnevnte dekket landbruk og fiskeri og havbruk, som fra og med 2015 ble skilt ut som egne områder.

I 2017 brukte sektoren 7,1 milliarder kroner på helserelatert FoU, som

korri-Nest størst var temaområdet utdanning, med 1,7 milliarder kroner. Også energi, klima og miljø utgjorde over 1 milliard kroner hver.

Universitets- og høgskolesektoren dominerer utdanningsforskningen

Universitets- og høgskolesektorens utgifter til FoU innenfor temaområdene gjen-speiler ikke nødvendigvis hvor mye dette utgjør av total FoU på de enkelte tema-områdene. Sektoren bruker klart mest på FoU innenfor helse, og dette har i perio-den 2007–2017 utgjort rundt 60 prosent av total FoU på helse. Her bidrar både næringslivet og instituttsektoren – i 2017 med om lag 2 milliarder kroner hver.

Innenfor det nest største området, utdanning, står sektoren for over 90 prosent av de totale FoU-utgiftene (92 prosent i 2017). På både dette og mindre områder som velferd, reiseliv, offentlig sektor for øvrig og utvikling, hvor næringslivet ikke er med i kartleggingene, står universitets- og høgskolesektoren for over halvparten av total FoU.

Sektoren bruker også over 1 milliard kroner på FoU innenfor hvert av temaene energi, klima og miljø, men dette utgjør henholdsvis 15, 42 og 28 prosent av total FoU. Spesielt innenfor FoU knyttet til energi og miljø er næringslivet tungt inne.

Instituttsektoren utfører FoU knyttet til klima og miljø for om lag like mye som universitets- og høgskolesektoren. Se tabell 4.2 for oversikt over universitets- og høgskolesektorens FoU-ressursbruk innenfor de ulike temaområdene i 2017.

Stor vekst innenfor velferd og utdanning

Det er kun på områdene helse, energi og velferd hvor vi kan følge utviklingen helt fra 2007, men fra 2009 finnes oversikt over FoU for flere områder13. Figur 4.20 viser FoU-innsatsen i universitets- og høgskolesektoren for de temaområdene hvor det finnes sammenlignbare tall for mer enn to år, i faste priser. Mange av de største forskningsområdene er nye, og altså ikke vist i figuren. Andre har endret definisjonene såpass mye at tallene ikke kan regnes å være sammenlignbare.

Vi ser at de fire største temaområdene i oversikten, helse, utdanning, energi og velferd, også har økt kraftig fra 2009 til 2017. Mens FoU på velferd og utdanning ble nær fordoblet i perioden, økte energirelatert FoU med nærmere 60 prosent, og helse med 40 prosent. Sterkest prosentvis realvekst hadde imidlertid reiseliv (135 prosent), men fra et svært lavt nivå.

13 Definisjonene av noen av temaområdene har blitt endret i perioden. Se nærmere diskusjon av sam-menlignbarheten av tallene i NIFU-rapport 2019:11.

Figur 4.20 Driftsutgifter til FoU i universitets- og høgskolesektoren innenfor utvalgte temaområder. 2007–2017. Faste 2010-priser.

Kilde: NIFU, FoU-statistikk