2.1 Valg av tema
Det er mange barn som har en «bjørn» sovende i huset sitt. Av og til sover han tungt og lenge, og da er det som om bjørnen ikke er der. På tross av dette vet barnet at bjørnen er der, og at den våkner opp igjen før eller siden. Det er en kribling i magen, men ikke på en god måte som når en gleder seg til en bursdag. Kriblingen barnet kjenner er uroen i kroppen som kommer av å vente på at bjørnen skal våkne. Det er ikke bare voldsepisodene i seg selv som påvirker barnet, men det å gå rundt og vente på at bjørnen skal våkne er noe barnet bekymrer seg for i hverdagen også når det ikke er vold. Sangen «bjørnen sover» beskriver den samme følelsen jeg forestiller meg barn opplever å ha i et hjem der vold forekommer. Barnet som trør
forsiktig for å ikke vekke bjørnen, og håper på at den aldri våkner opp igjen. Denne tanken er hva oppgaven baserer seg på, hvor jeg ønsker å få frem barnets opplevelser av at de er helt stille, men bjørnen fremdeles våkner opp og skader mamma.
Det er i nyere tid at bjørnekarakteren fra sangen blir betegnet som voldsutøver, da en ikke skal se langt tilbake for å se at fysiske avstraffelser var lovlig i Norge. Det har i nyere tid blitt mer fokus på konsekvensene av fysiske avstraffelser mot barn og unge. 1 Dette har vært med på å forme oppdragelsen av barn og unge gjennom årene, med en økt bevisstgjøring rundt utviklingen hos barn og unge som opplever fysiske avstraffelser. Irettesettelse av kvinnens oppførsel var også noe vanlig før da det var sett på som en «nødvendighet» for å se til at hun oppførte seg på lik linje som barna og respekterte mannen i husstanden.2 Barns opplevelse av å vite at mor blir mishandlet av far er i seg selv en form for psykisk vold, da det gir en følelse av utrygghet hos barnet og en usikkerhet om når neste voldsepisode tar sted. Vold kan også ha en innflytelse på mors omsorg til barnet, og dette er noe jeg ønsker å analysere nærmere for å undersøke kompleksiteten rundt barnets situasjon.
1 Frem til 1972 hadde foreldre en refselsesrett overfor barna sine. Det var ikke før i 1987 barneloven §30, 3 ledd at vold i oppdragelsen ble forbudt (Regjeringen). Etter barnekonvensjonen artikkel 19 skal barnet beskyttes mot alle former for fysisk eller psykisk vold, skade eller misbruk, vanskjøtsel eller forsømmelig behandling, mishandling eller utnytting (lovdata).
2 Det har i nyere tid kommet frem i straffeloven §282 at det er ulovlig å komme med trusler, tvang, frihetsberøvelse, vold eller andre krenkelser mot sin ektefelle eller samboer eller noen som er i sin omsorg (Lovdata). Her nevnes både psykisk og fysisk vold ettersom de henger tett sammen.
Side 4 av 41
2.2 Presentasjon av problemstilling
I denne oppgaven ønsker jeg å undersøke hvordan barnet påvirkes av å erfare vold i nære relasjoner. I tråd med dette vil jeg nærmere undersøke forholdet der far slår mor. Dette virket hensiktsmessig med tanke på at det foreligger en god del forskning og studier som omhandler nettopp dette. Her får jeg gode muligheter for å ta et dypdykk ned i tematikken, slik at jeg videre kan kartlegge og utforske nye aspekter og nyanser knyttet til barnets opplevelse av å leve med vold i hjemmet.
Problemstillingen jeg skal drøfte er følgende:
Hvordan opplever barn å leve med vold i hjemmet der mor blir mishandlet av far?
Barns opplevelse av å leve med vold i hjemmet, har ikke et konkret svar som passer til et hvert barn. Her blir det derfor en mulighet for meg å undersøke de ulike opplevelsene til barna og hvor ulikt de kan oppleve å leve med vold. For å begrense problemstillingens omfang har jeg valgt å ta for meg et begrenset antall kjernebegrep, som skal bistå i denne avhandlingen. Det vil derfor bli rettet lys mot begrepene barns livsverden, handlingsmønster og overlevelsesstrategier knyttet til voldsepisoder og latent vold. Begrepet mishandling inkluderer både psykisk og fysisk vold, fordi disse henger tett sammen og virker inn på hverandre. For å ytterligere begrense oppgaven tar jeg ikke stilling til kulturell og seksuell vold, med hensikt om å gjøre oppgaven mer håndterbar, i og med at vold er et stort og omfattende forskningsfelt.
2.3 Formål med oppgaven
Formålet med oppgaven er å utvikle et bilde av livsverdenen til barna, handlingsmønstrene og hvilke overlevelsesstrategier de tar i bruk ved farlige og utilregnelige situasjoner i hjemmet.
Jeg har valgt en kvalitativ forskningsmetode der jeg retter blikket mot ulike teorier og forskningsartikler som danner et grunnlag for det teoretiske rammeverket og deler av drøftingen. Det er også et mål med oppgaven at man skal utvikle perspektiver og
kompetanser, som en kan ta med seg videre i yrkeslivet hvor man kan komme i møte med barn og unge i sårbare situasjoner.
Oppgaven har et videre mål om å skape større forståelse for sammenhengen mellom
voldsepisodene og den tiden volden ikke er til stede. Her ligger det er fokus på uvissheten om
Side 5 av 41
når neste voldsepisode tar plass, og hvordan dette påvirker barnet. Denne oppgaven søker også etter å utvikle større kunnskap om barnets helhetlige opplevelse av vold i hjemmet.
2.4 Begrepsavklaring
Fysisk vold
Fysisk makt som er direkte mot en annen person, i form av kasting av gjenstander, slag, spark og kvelertak. Denne er ofte lettere synlig enn psykisk vold, og kan forårsake både psykiske og fysiske skader. I de alvorligste tilfellene av fysisk vold, kan det resultere i død (Lillevik, Salamonsen & Nordhaug, 2019, s.18).
Psykisk vold
Psykisk vold er vanskeligere å identifisere og oppdage enn fysisk vold og uttrykkes ikke alltid eksplisitt. Kan komme i form av sanksjonerende taushet, sarkastiske bemerkninger, trusler om å bruke vold, degraderende eller ydmykende utsagn, isolering og utestengning eller
latterliggjøring (Lillevik et al., 2019, s.18-19).
Latent vold
Latent vold er perioder med hyperaktivering mellom voldsepisodene. Dette fører til at barnet lever i utrygghet og spenning, og er oppmerksomme på foreldrenes humør, ansiktsuttrykk og kroppsspråk. Barnet lever i en konstant beredskap for neste voldsepisode (Sjøvold &
Furuholmen, 2020, s. 65).
Traumer
Skjer det et traume en gang, benevnes det som enkelttraume. Skjer det gjentatte ganger, kaller vi det komplekse traumer. Eksempler på komplekse traumer er gjentatte barndomsopplevelser av vanskjøtsel, fysiske, psykiske eller seksuelle overgrep og mishandling (Killén, 2019,s.159).
Vold i nære relasjoner
Vold og mishandling i nære relasjoner nevnes i straffeloven §282 mishandling i nære relasjoner. Mishandlingen kan komme i form av alvorlige eller gjentatte trusler, tvang, frihetsberøvelse, vold eller andre krenkelser. Dette gjelder ovenfor nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer, slektninger, noen i sin husstand eller noen i sin omsorg (Straffeloven, 2009, §282).
Side 6 av 41