1.1 Bakgrunn for rapporten
Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av et oppdrag fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). NHO ønsket en utredning om utdanningskarrierer og -prestasjoner blant unge innvandrere i Norge, samt om deres overgang til arbeidsmarkedet.
Bakgrunnen for oppdraget er en henvendelse fra NHO i anledning at de hadde satt ”arbeid og velferd” som tema for sin Årskonferanse 5. januar 2011. Som ledd i forberedelsene til denne årskonferansen ble ulike institusjoner, herunder NIFU (tidligere NIFU STEP), bedt om å komme med forslag til mulige utredninger som kunne brukes til å beskrive ulike utfordringer som NHO hadde skissert i sin henvendelse til institusjonene. Av disse utfordringene var det flere som berørte situasjonen for ungdom med innvandrerbakgrunn med hensyn til utdanning og arbeid.
Dette var temaer som at ”enkelte grupper dels trekkes, dels skyves ut av arbeidsmarkedet”, herunder
o ungdom som har dårlige forutsetninger på grunn av svak utdanning, og
o innvandrere, som i stor grad har lavere kompetanse enn majoritetsbefolkningen.
Videre ble det blant annet pekt på tre ”bølger”, trygdebølgen, eldrebølgen og migrasjonsbølgen.
Angående den siste var NHO opptatt av at innvandrerbefolkningen ville øke mye de nærmeste årene. Videre var de opptatt av at dette kunne føre til økning i antallet som lever på
støtteordninger, gitt at de fleste innvandrere har relativt lav kompetanse/lavt utdanningsnivå, og gitt at mange ville ha språkvansker og mangelfull kunnskap om det norske samfunnet.
NIFU fant denne henvendelsen svært interessant, og skisserte forslag til en utredning på basis av de nevnte stikkordene. Etter kommunikasjon mellom NIFU og oppdragiver ble det avtalt hvilke temaer som skulle belyses, se kapittel 1.2.
Rapporten omhandler i all hovedsak resultater fra forskning utført ved NIFU STEP (nå: NIFU), noe som også var lagt til grunn i prosjektbeskrivelsen og i prosjektets begrensede tidsramme. Det å basere seg på egen forskning gjør det dessuten mulig å illustrere resultatene med detaljerte figurer og tabeller laget på nytt for denne publikasjonen. Rapporten omfatter imidlertid også en del nyere tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), og i flere sammenhenger vises det til forskning utført i andre norske miljøer, som interesserte lesere vil finne i rapportens referanseliste. Imidlertid vil nødvendigvis en del relevant forskning på temaene ikke bli nærmere omtalt. Rapporten er dessuten rent empirisk, og omhandler i all hovedsak bare norske forhold. Referanser til teori og til internasjonale studier er gjort i de publikasjoner rapporten viser til, og interesserte lesere kan i disse referanser se hvordan problemstillinger og resultater er belyst i relasjon til rådende teorier samt internasjonale funn. Det faller imidlertid utenfor oppdragets ramme å trekke dette inn i denne rapporten.
1.2 Hovedtemaer
Utdanning 1.2.1
Statistikk og resultater fra forskning både om videregående opplæring og høyere utdanning belyses. Forskjeller mellom innvandrere, norskfødte elever med innvandrerforeldre og øvrige elever beskrives. Omtalen gjelder både forskjeller i prestasjoner og frafall versus fullføring. Videre belyses forskjeller etter kjønn. Det fokuseres også på eventuelle forskjeller mellom
førstegenerasjonsinnvandrere og norskfødte elever med innvandrerforeldre, som i denne rapporten vil bli omtalt som etterkommere. I tillegg trekkes forskjeller etter landbakgrunn i noen grad inn.
Arbeid 1.2.2
Unge innvandreres arbeidsmarkedstilknytning etter utdanningsnivå – blant
førstegenerasjonsinnvandrere og etterkommere – sammenlignes med befolkningen ellers. Det fokuseres særlig på situasjonen for ungdom som ikke har begynt i høyere utdanning. Spørsmålene er: Hvor stor betydning har kompetanse for arbeidsmarkedstilknytningen? Er det forskjeller mellom førstegenerasjonsinnvandrere og etterkommere, og eventuelt mellom unge menn og kvinner?
Også situasjonen på arbeidsmarkedet for personer med innvandrerbakgrunn som har høyere utdanning sammenliknes med tilsvarende for etnisk norske, på basis av tidligere analyser.
Faktorer som trekkes inn er eventuelle forskjeller etter botid og norskkunnskaper.
For begge grupper, det vil si personer med høyere utdanning og personer med utdanning på videregående skoles nivå, var det også et ønske å belyse, så langt det var mulig med basis i tidligere forskning (og innenfor prosjektets tidsramme), forskjeller etter hvor (med tanke på land eller verdensdel) innvandrerne har sin bakgrunn.
Avslutningsvis i rapporten vurderes hvorvidt resultatene gir grunnlag for å hevde at diskriminering holder unge innvandrere utenfor arbeidsmarkedet, og hvilke mulige utfordringer som kan utledes av resultatene.
1.3 Data og metode
Tabeller og figurer som vises i rapporten, er i hovedsak basert på analyser der det er benyttet multivariate analyser ved bruk av binomisk eller multinomisk logistisk regresjon, eller lineær (OLS) regresjon. Regresjonsanalysene er brukt for å isolere effekten av å ha innvandrerbakgrunn ved å holde andre forhold (herunder sosiale bakgrunnsforhold) konstante. Disse tabellene og figurene er benyttet for å belyse viktige funn på en lesevennlig måte. Regresjonsanalysene som figurene bygger på, er ikke dokumentert i denne rapporten, men de er dokumentert i kilder som oppgis under figurer og tabeller. Nærmere referanser til kildene finnes i litteraturlisten. I tillegg til presentasjon av tall som baserer seg på regresjonsanalyser, presenteres også flere deskriptive resultater.
Mange ulike datakilder vil bli benyttet, både registerdata og surveydata. Utdanningskarrierer og -prestasjoner belyses ved hjelp av registerdata, det samme gjelder overgangen fra videregående opplæring til arbeid. Arbeidsmarkedssituasjonen blant høyere utdannede belyses i all hovedsak med surveydata. Datamaterialene omtales nærmere der de benyttes i illustrasjoner av funn.
Definisjoner 1.3.1
Ungdom med innvandrerbakgrunn som er født i Norge, blir i denne rapporten kalt etterkommere, og omfatter en gruppe som i offisiell statistikk tidligere ble kalt ”andregenerasjonsinnvandrere”.
SSB omtaler denne gruppen som norskfødte med innvandrerforeldre, men for å gjøre teksten kortere, benytter vi som regel betegnelsen ”etterkommere” om denne gruppen. Etterkommerne er altså personer som er født i Norge, mens begge deres foreldre er født i utlandet.
Den andre gruppen vi skal fokusere på, er førstegenerasjonsinnvandrere (eller, ganske enkelt innvandrere). Disse er født utenfor Norge og begge deres foreldre er født utenfor Norge.
Blant ungdom med innvandrerbakgrunn vil vi fokusere på dem med ikke-vestlig bakgrunn. I de fleste tabeller og figurer i denne rapporten omfatter denne gruppen personer med bakgrunn fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og østeuropeiske land tilhørende områder bak det tidligere
”jernteppet”. Av de sistnevnte er de største gruppene personer med flyktningebakgrunn fra det tidligere Jugoslavia (Bosnia Hercegovina, Kosovo/Serbia), samt en del fra for eksempel Russland, herunder Tsjetsjenia. Mange land i Øst- og Sentral-Europa er nå EU-land. I de datamaterialer som analyseres i denne rapporten, er personer med slik bakgrunn (eller deres foreldre) kommet til Norge mange år før EU-utvidelsen i 2004.Når vi benytter nyere statistikk fra SSB, vil tidvis andre inndelinger etter landbakgrunn benyttes, og de beskrives der de forekommer. Hovedforskjellen er at nye EU-land regnes som vestlige land.
I teksten vil vi ofte, for enkelthets skyld, bruke betegnelsen minoritetselever om elever med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn (etterkommere og førstegenerasjonsinnvandrere). Personer uten innvandrerbakgrunn (gitt definisjonen av førstegenerasjonsinnvandrere og etterkommere) blir i denne rapporten vekselvis kalt majoritetsgruppen/majoritetsbefolkningen eller etnisk norske. I noen analyser er elever med skandinavisk bakgrunn (som utgjør en liten gruppe) slått sammen med etnisk norske.