Innledning

1.1. Bakgrunn og datagrunnlag

Publikasjonen Samisk statistikk 2014 inneholder statistikk med relevans for samiske samfunnsforhold i Norge i dag. Publisering av Samisk statistikk er ett resultat av prosjektet Samiskrelatert statistikk i Norge – innhold, organisering og drift. Dette prosjektet pågikk i årene 2003-2008 og var et samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og daværende Sámi Instituhtta / Nordisk Samisk Institutt i Kautokeino (nå samordnet med Sámi allaskuvla / Samisk høgskole). Prosjektets oppdragsgiver var Sametinget i Norge.

Hensikten med en slik publikasjon er å gi en samlet og løpende framstilling av eksisterende offisiell statistikk med samisk relevans. Samtidig illustrerer publikasjonen at det er flere statistikkområder som ikke er dekket eller som eventuelt ikke er tilrettelagt for offisiell publisering. Det er et siktemål å få til en gradvis videreutvikling av publikasjonens statistikkomfang. Utviklingen vil avhenge dels av behov som blir utpekt og dels av hva som er mulig å produsere.

Statistikkene i publikasjonen er i hovedsak geografisk basert. Grunnen til dette er at det ikke registreres informasjon om etnisk tilhørighet for personer bosatt i Norge. Dermed finnes det ikke noe datagrunnlag for å lage individbasert statistikk om personer med samisk-etnisk tilhørighet, det vil si statistikk om samene som gruppe eller om grupper av samer.

Det geografiske statistikkgrunnlaget består av et utvalg kommuner og delkommuneområder som etter visse kriterier er definert som samiske

bosettingsområder i Norge nord for Saltfjellet. Tematisk dekker den geografisk baserte statistikken ulike aspekter ved befolkningens størrelse og sammensetning, utdanningsforhold samt nærings- og arbeidsliv.

Publikasjonen inneholder også noe statistikk hvor den geografiske rammen er hele landet. Tematisk gjelder dette sametingsvalg, bruk av samisk språk i barnehage og skole, inntektsforhold, reindrift, samt sjø- og elvefiske.

1.2. Valg av geografisk statistikkgrunnlag

På samisk kalles samenes tradisjonelle bosettingsområde for Sápmi. Dette er et

sammenhengende geografisk område som strekker seg gjennom deler av Norge,

Sverige, Finland og Russland.

som mange ikke-samer er bosatt innenfor. Det er derfor ikke selvsagt hva som kan utgjøre et geografisk statistikkgrunnlag for samiskrelatert statistikk.

For denne publikasjonens formål er det bestemt at geografisk basert samisk statistikk skal omfatte det geografiske virkeområdet for Sametingets tilskudds-ordninger til næringsutvikling (STN), tidligere kjent som Samisk utviklingsfond (SUF).

Hovedargumentet for å velge akkurat dette virkeområdet er at det omfatter lokalsamfunn som vurderes som betydningsfulle for å bevare og videreutvikle samisk kultur og næringsliv, samtidig som Sametinget disponerer særskilte virkemidler for dette. Og for å kunne planlegge bruken og evaluere effekten av disse virkemidlene, har Sametinget selv behov for data som kan belyse så vel dagens tilstand som endringer over tid innenfor virkeområdet.

Et viktig poeng er at den geografisk baserte statistikken kun omfatter den delen av STNs virkeområde hvor hele befolkningen er målgruppe for virkemidlene. I noen områder (på Senja, i resten av Lenvik kommune og i sørsameområdet) er

virkemidlene reservert for den samiske befolkningen. Grunnen til at disse områdene ikke er med i statistikkgrunnlaget, er at den samiske bosettingen der antas å være så vidt spredt at områdene som helhet ikke oppfattes som samiske lokalsamfunn.

Det å avgrense det geografiske grunnlaget for samisk statistikk på denne måten har noen åpenbare svakheter. Én svakhet er at det geografiske virkeområdet for STN kun dekker områder nord for Saltfjellet. Dermed faller hele det sørsamiske

bosettingsområdet utenfor. Det er foreløpig heller ikke utviklet alternative metoder for å konkretisere sørsamiske lokalsamfunn på en slik måte at det kan lages særskilt samisk statistikk om dem. En annen svakhet med den valgte geografiske avgrensningen er at samisk bosetting i byer og større tettsteder ikke fanges inn verken nord eller sør for Saltfjellet.

1.3. Beskrivelse av det geografiske statistikk-grunnlaget

Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling (STN) har sin forløper i Utviklingsfondet for de sentrale samiske bosettingsområder. Dette fondet ble opprettet av Stortinget i 1975. Det omfattet da 5 kommuner i indre Finnmark og var underlagt Landbruksdepartementet. Senere har fondets geografiske

virkeområde blitt utvidet flere ganger, senest i 2012, jamfør avsnitt 2.2. Fondet har også skiftet navn og det har blitt forvaltet av ulike institusjoner. Fra 1989 er det Sametinget som har hatt ansvar for de aktuelle tilskuddene. Fra og med 2009 blir det geografiske virkeområdet for STN fastsatt i Sametingets årlige budsjettvedtak.

Disse vedtakene er tilgjengelig på www.samediggi.no.

Historien viser altså at virkeområdets geografiske grenser ikke er fastsatt en gang for alle. I publikasjonen benyttes gjennomgående områdeavgrensningen fra 2012.

Tabeller med tidsserier vil dermed kunne ha med tall som gjelder tidspunkter før gitte kommuner og kommunedelområder ble inkludert i virkeområdet for STN.

Den delen av det geografiske området som utgjør statistikkgrunnlaget omtales i publikasjonen som STN-området. Per dato omfatter STN-området 21 hele kommuner og 10 kommunedelområder. Av disse 31 kommunene ligger 13 i Finnmark, 14 i Troms og 4 i den nordlige delen av Nordland.

I oversikten nedenfor er de delvis inkluderte kommunene merket med *. I avsnitt 2.1 beskrives disse delområdene mer spesifikt ved at det listes opp hvilke

grunnkretser de omfatter.

20 Finnmark 2011 Kautokeino 2012 Alta*

2014 Loppa 2017 Kvalsund 2018 Måsøy*

2019 Nordkapp*

2020 Porsanger 2021 Karasjok 2022 Lebesby*

2023 Gamvik 2025 Tana 2027 Nesseby 2030 Sør-Varanger*

19 Troms 1902 Tromsø*

1913 Skånland 1919 Gratangen 1920 Lavangen 1923 Salangen 1925 Sørreisa*

1933 Balsfjord 1936 Karlsøy 1938 Lyngen 1939 Storfjord 1940 Kåfjord 1941 Skjervøy 1942 Nordreisa 1943 Kvænangen 18 Nordland 1805 Narvik*

1849 Hamarøy*

1850 Tysfjord 1853 Evenes*

1.4. Bruk av samiske og norske navn

De fleste geografiske enhetene som inngår i statistikken, har i dagligtale både et samisk og et norsk navn. Flertallet av disse navnene har også en normert samisk skrivemåte. For noen kommuner og fylkeskommuner er det gjort formelle vedtak om offisielle to- eller trespråklige navneformer, i blant som en sammenstilling av begge språkformene. Når det gjelder navn på Sametingets valgkretser, framgår både den samiske og den norske varianten i "Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold" (sameloven).

I denne publikasjonen benyttes den navneformen som samsvarer med språket i

løpeteksten; norske navn brukes når teksten er på norsk, mens nordsamiske navn

benyttes når teksten er på nordsamisk. Dette gjelder også for de enhetene som har

sammensatte to- eller trespråklige navn. For kommuner som ikke har et alminnelig

kommunedelområdene innenfor STN-området, samt c) regionaliserte STN-områder per fylke. De regionaliserte områdene er konstruert for å være et alternativ når tallene på kommunenivå er for små til å publiseres. Den regionaliserte inndelingen per fylke er gjengitt i avsnitt 2.3.

Et alternativt geografisk nivå er valgkretsene som benyttes ved sametingsvalg.

Beskrivelse av disse valgkretsene finnes i avsnitt 2.4.

I tabellene benyttes forkortelsen STN om områder som ligger innenfor STN-området. Områder som ligger utenfor dette området, benevnes som Øvrige områder.

For å kunne foreta sammenligninger over tid må en tabell inneholde en tidsserie, det vil si inneholde data for flere tidspunkt. Geografiske tidsserier på

grunnkretsnivå begrenser seg bakover til 1990 da det ble vanlig å produsere statistikk på dette nivået.

1.6. Kartmateriale

Det er utarbeidet ulike typer kart over STN-området. I publikasjonen gjengis et oversiktskart over hele STN-området, samt et kart for STN-området i hvert av de tre berørte fylkene.

I denne publikasjonen er det ellers tatt med kart over Sametingets valgkretser, samt over kommunevis fordeling av antall personer innmeldt i Sametingets

valgmanntall. I tillegg gjengis et kart over tettsteder i Norge nord for Saltfjellet.

1.7. Mer informasjon

Mer informasjon finnes på Statistisk sentralbyrås nettside

http://www.ssb.no/befolkning/statistikker/samisk. Der finnes også navn på kontaktpersoner for spørsmål og tilbakemeldinger vedrørende samisk statistikk generelt og om denne publikasjonen spesielt. Fra nettsiden er det også tilrettelagt for viderebehandling av tabellene i Statistikkbanken.

Informasjon om og fra det avsluttede prosjektet Samiskrelatert statistikk i Norge

finnes på www.sami-statistics.info.

In document Samisk statistikk 2014 / Sámi statistihkka 2014 (sider 9-12)