1.1) Bakgrunn
Hendelsene som skjedde i finansmarkedene i perioden 2007-2009 er i ettertid blitt kalt finanskrisen, og er omtalt som den verste nedturen i den globale økonomien siden krisen i mellomkrigstiden (Larsen & Mjølhus, 2009). I løpet av denne perioden skjedde det mye som har vist viktigheten av å ha klare reguleringer for finansielle institusjoner og rapportering til statlige organer.
Mange har prøvd å definere finansielle kriser, den belgisk-amerikanske professoren i økonomi Raymond Goldsmith har sagt at finansielle kriser er ‖vanskelige å definere, lette å kjenne igjen i ettertid‖ (Grytten, 2008, s. 3). En annen økonom ved navn Michael Bordo har definert finansiell krise som følgende; ”Signifikant reduksjon i finansielle nøkkelstørrelser, som pengemengde, aksjer, obligasjoner, forventninger, inflasjonsrate, renter, omsetning av finansielle objekter, langsiktig investering o.l.” (Grytten, 2008, s. 2)
Skal man se på årsakene til krisen må man rette blikket over mot det amerikanske boligmarkedet i tiden før og etter at dot.com-boblen sprakk 10. mars 2000 (Bakken, 2010).
Investorene så etter alternative investeringsmuligheter til aksjemarkedet på grunn av frykten for krakk, noe de fant i boligmarkedet. Det amerikanske boligmarkedet hadde i perioden 1997-2006 en årlig prisvekst på 9,7 % (Ryan, 2008), og var regnet som en sikker investering.
I midten av 2003 begynte den amerikanske styringsrenten å stige igjen etter å ha nådd sitt bunnpunkt med 1 % (Knutsen, 2008). I et forsøk på å opprettholde lånevolumene økte bankene sine andeler av såkalte subprime lån. Dette er omsettelige lån gitt til kunder med lav kredittverdighet og dertil høy risiko. Bankene anså risikoen for relativt liten siden de hadde sikkerhet i et boligobjekt med økende verdi. Dersom kundene fikk betalingsproblemer kunne bankene selge boligen i markedet uten særlige tap. Mot slutten av 2006 begynte etterspørselen etter eiendom å bli mettet, og prisene begynte å falle (Knutsen, 2008). På grunn av økende rentenivå, og gode betingelser kun i begynnelsen av låneperioden, begynte flere og flere kunder nå å få problemer med å betjene lånene. Samtidig opplevde bankene at de på grunn av fallende priser ikke fikk dekket kostnadene sine gjennom tvangssalg av boliger. Bankene reagerte med å stramme inn på lånebetingelsene, noe som resulterte i enda flere boliger på
11 tvangssalg og en forsterkning av prisfallet i boligmarkedet. Krisen i det amerikanske boligmarkedet var et faktum.
Men hvordan fikk problemene i det amerikanske boligmarkedet konsekvenser for finansielle markeder verden over? Fordringene fra subprime lånene ble solgt videre til store investeringsbanker som strukturerte disse lånene til forskjellige obligasjonspakker, såkalte Collateralized Debt Obligations (CDOs), for på den måten å spre risiko. Disse ble igjen solgt videre til amerikanske og internasjonale investorer, mye på bakgrunn av kredittrating fra ratingbyråene (ssb, 2007). Lite regulering av investeringsbankene i forhold til de tradisjonelle bankene førte til at svært få investorer eller kunder egentlig hadde oversikt over hvilken risiko som inngikk i produktene som ble ‖sydd sammen‖ (ssb, 2007). På grunn av misligholdte lån med sikkerhet i boliger med fallende verdi, var det nå mange finansielle institusjoner som kom i vanskeligheter. Amerikanske myndigheter måtte ved flere anledninger gå inn å redde store institusjoner fra konkurs (Bawden, 2008). Aktørene i gjeldsmarkedene ønsket ikke lenger å holde slike risikable instrumenter, noe som førte til overtilbud og stupende priser. I et forsøk på å holde likviditeten i foretaket oppe, så mange seg nødt til å utføre såkalte ‖brann-salg‖. Som en følge av dette sank prisene i markedene ytterligere og påvirket igjen andre finansielle foretaks kapitalsituasjon. Disse ble nå også nødt til å selge unna instrumenter og hele markedet var inne i en ‖ond spiral‖. Dette stadiet av krisen er i senere tid blitt kjent som
‖credit-crunch‖-stadiet, og fikk store konsekvenser for den globale økonomien, og deriblant europeiske markeder. De økonomiske urolighetene dreide seg nå ikke lenger kun om subprime markedet i USA.
Krisen i verdensmarkedene eskalerte ytterligere 15. september 2008 som følge av konkursen til Lehman Brothers, en av verdens største investeringsbanker. Det aktørene i markedene til nå hadde trodd var umulig, var et faktum. Som følge av en økende kredittrisiko reduserte bankene sin utlånsvirksomhet. Samtidig var tilliten til institusjonene og produktene deres sterkt redusert. Disse faktorene resulterte i en økende pengemarkedsrente (den renten banker låner penger til, seg imellom) og videre en ytterligere forverring i muligheten til å skaffe ny kapital.
I ettertid er det satt spørsmålstegn ved hvorvidt regelverket rundt den finansielle rapporteringen har bidratt til ytterligere å forverre finanskrisen. Det er spesielt satt
12 spørsmålstegn ved måling av finansielle instrumenter til fair value, hvor denne behandlingen førte til store tap i de rådende markedsforholdene. Gjeldende regelverk for regnskapsføring av finansielle instrumenter i Europa og USA var på enkelte områder i mindre grad samsvarende.
Spesielt gjaldt dette adgangen til reklassifisering av finansielle instrumenter. Dette var i mye større grad tillatt i USA enn hva var tilfelle i Europa. I et forsøk på å oppnå mer like
‖spilleregler‖ i regnskapsregelverkene i USA og Europa, ble det i EU 15. oktober 2008 enstemmig vedtatt en lovendring som ga adgang til større muligheter for reklassifisering av finansielle instrumenter (The accounting regulatory committee and contact committee, 2008) Dette ble sett på som en så prinsipielt viktig sak at den vanlige prosessen for å foreta endringer i regnskapsstandarder ble fraveket (Pettersen, 2008).
1.2) Formål og problemstilling
Regelendringene i IFRS som ga adgang til reklassifisering gjorde at behandlingen av finansielle instrumenter i USA og Europa i større grad ble samsvarende. Selv om motivet for like ‖spilleregler‖ mellom amerikansk og europeisk regnskapsbehandling var en drivende faktor, kan det virke som at det var målingen av finansielle instrumenter til fair value og konsekvensene av dette som var den utløsende årsaken for debatten om regelendringen.
Forholdene i de finansielle markedene høsten 2008 førte til at foretak i USA og Europa med store verdier i finansielle instrumenter ble nødt til å ta store tap. Slik reglene for reklassifisering av finansielle instrumenter ble utformet i Europa, var det mulig å unngå deler av disse tapene. Basert på dette er oppgavens problemstilling som følger:
Er det forskjeller i omfanget av reklassifisering av finansielle instrumenter, for finansielle foretak som rapporterer etter IFRS og US GAAP, sett i lys av finanskrisen høsten 2008?
Skyldes eventuelle forskjeller i omfang ulikheter i regelverkene?
Problemstillingen krever utdypning på noen punkter. Oppgaven skal se på omfanget av reklassifisering av finansielle instrumenter i Skandinavia og USA. Med omfang menes hvor store verdier som er reklassifisert, antall reklassifiseringer, og hvilke typer reklassifiseringer som er gjort. I tillegg vil dette også omfatte hvilke effekter disse reklassifiseringene har hatt på foretakenes resultat og ‖other comprehensive income‖.
13
1.3) Sentrale begrep
Det vil innledningsvis være nødvendig med en utdypning av begrep som er sentrale i den videre drøftelsen.
Det eksisterer ingen offentlig definisjon på reklassifisering, men vi mener det vil være hensiktsmessig å gi en utdypning av hva oppgaven legger i begrepet. Reklassifisering er endring i kategoriseringen av en finansiell eiendel etter at den opprinnelig er innregnet. Med det mener vi at man flytter en finansiell eiendel fra en kategori til en annen kategori av finansielle instrumenter.
Hovedfokuset i oppgaven er på International Financial Reporting Standards (IFRS), og av den grunn velger vi å benytte dette regelverket sin definisjon av fair value som utgangspunkt. Fair value is the amount for which an asset could be exchanged, or a liability settled, between knowledgeable, willing parties in an arm‟s length transaction (IAS 32.11). Fair value er det beløp en eiendel eller forpliktelse kan omsettes for ved et ikke-påtvunget salg mellom velinformerte og villige parter på armlengdes avstand. Det eksisterer en norsk oversettelse av fair value. Siden vi mener denne oversettelsen ikke er dekkende for hva begrepet omfavner, velger vi i fortsettelsen å benytte det engelske uttrykket.
Oppgaven har fokus på finansielle foretak og deres rapportering av finansielle instrumenter.
Med finansielt foretak menes en gruppe av mer eller mindre selvstendige enheter der hovedvirksomheten er banktjenester, men hvor det også er innslag av forsikring og kapitalforvaltning. Banktjenester vil i hovedsak si mottak av innskudd, og utlån til kunder i husholdnings- og bedriftsmarkedet, samt ulike betalingsformidlingstjenester.
1.4) Begrensninger
Endringshastigheten i regnskapsregelverkene har de siste årene vært stor. Siden oppgaven har fokus på hendelser som fant sted regnskapsåret 2008, vil vi følgelig benytte de regnskapsreglene som var gjeldende 31.12.2008. Eventuelle senere endringer i regnskapsreglene som vi mener er relevante, vil bli kommentert. Oppgaven fokuserer på reklassifisering av finansielle eiendeler, og vil av den grunn legge mindre vekt på behandlingen av derivater, finansielle forpliktelser og instrumenter i kategorien ‖fair value
14 option‖. Oppgaven skal analysere og sammenligne det europeiske og amerikanske regelverket i måten finansielle instrumenter blir behandlet, men hovedfokuset vil være på det europeiske regelverket.
1.5) Videre struktur i oppgaven
Utredningen består videre av fem hoveddeler. Dette er henholdsvis teori, metode, analyse, konklusjon og forslag til videre forskning.
Teoridelen begynner med en kort introduksjon om regnskap, for deretter å rette fokus mot IFRS-regelverket. Her gir vi en kort introduksjon av organisasjonen bak, samt hvordan de aktuelle standardene under IFRS har utviklet seg frem mot, og i løpet av finanskrisen. Videre går vi gjennom standardene som var gjeldende for regnskapsføring av finansielle instrumenter i 2008. Tilsvarende gjennomgang blir gjort for regnskapsstandardene under US GAAP i etterfølgende delkapittel. Til slutt i teoridelen presenteres kapitaldekningsregler som vil være aktuelle for de foretakene som er studert. På denne måten blir det satt en teoretisk ramme rundt problemstillingen.
I metodedelen går oppgaven først gjennom problemstillingen og dens utforming, før det blir foretatt en kritisk drøftelse av dataene som er blitt samlet inn og hvilke kilder som er benyttet.
Til slutt diskuteres oppgavens funn opp mot begrepene validitet og reliabilitet. Gjennom metodedelen forsøkes det å bevisstgjøre leser på eventuelle svakheter og styrker ved de arbeidsmetodene som er benyttet i oppgaven.
Analysedelen begynner med en praktisk tilnærming til IFRS-regelverket. Innsamlede data blir benyttet til å se på kategorisering og måling, reklassifisering, nedskrivning og presentasjon av finansielle instrumenter innenfor rammen av problemstillingen. Tilsvarende blir gjort for innsamlede data fra foretak som rapporterer etter US GAAP. Her vil oppgaven også foreta en sammenligning mellom de to regelverkene. Til slutt i analysedelen foretas en praktisk tilnærming til de gjennomgåtte kapitaldekningsreglene.
I konklusjonen vil oppgaven oppsummere de resultatene som er funnet i analysen og problemstillingen vil bli besvart. Til slutt vil oppgaven komme med forslag til videre forskning.
15