Gården som pedagogisk ressurs (GSPR) i Nord-Trøndelag er et pilotprosjekt som bygger på, videreutvikler og lager regionale tilpasninger av erfaringene som ble gjort i eksempelsamlinga
”Gården som pedagogisk ressurs” innenfor prosjektet Levande skule ved Norges
landbrukshøgskole (NLH-Ås) (mer om dette i kap. 2.1). Sentrale intensjoner i prosjektet Gården som pedagogisk ressurs i Nord-Trøndelag er å vise hvordan gården på ulike måter kan brukes som læringsarena for elever i grunnskolen, og utvikle modeller for hvordan slike gård-skolesamarbeid kan forankres i det kommunale forvaltningssystemet. I dette ligger også spørsmålet om hvordan slike samarbeid kan bli inntekt for bøndene som deltar.
Utgangspunktet for det konkrete samarbeidet mellom gård og skole finner vi i kurset ”Gården som pedagogisk ressurs”, utarbeidet ved Norges landbrukshøgskole. Visjonene for kurset knytter seg til hvordan praktiske og konkrete erfaringer fra jordbruk kan stimulere til læring hos elevene, og hvordan samarbeidet kan skape økonomisk utvikling og ny aktivitet på gården. Formidling av tradisjoner og verdier i landbruket har også en sentral rolle. Bonde og lærer deltar på kurset som et par, slik at de gjennom kursperioden og det samarbeidet det legges opp til der, utvikler en felles visjon og et arbeidsfellesskap.
1.2 Bakgrunn og formål for evalueringa
Prosjektet Gården som pedagogisk ressurs i Nord-Trøndelag vil gå over tre år, fra 2002 til og med 2004. Hovedmålsettinga i Nord-Trøndelagsprosjektet er ”Utvikling av modeller som dokumenterer at det er mulig å etablere samarbeid gård – skole som en del av det ordinære kommunale forvaltningssystemet” og ”Nord-Trøndelag med sine eksempelkommuner utvikles som pilot- og foregangsfylke på nasjonalt nivå” (Staup vgs. 2002). Bakgrunnsdokumentene for GSPR i Nord-Trøndelag viser til at ”De mest sentrale delmålene er …
- Næringsperspektivet: Registrere og dokumentere det nærings- og inntekstsmessige aspektet for gårdbrukere som er inne i et gjensidig forpliktende samarbeid gård – skole
- Bygdeperspektivet: Registrere og dokumentere effekten i lokalmiljøet/bygda av et formalisert samarbeid gård – skole
- Pedagogisk perspektiv: Registrere og dokumentere ut fra skolens målhierarki
- Kommuneperspektivet: Utvikle og prøve ut ulike organisatoriske og økonomiske modeller på kommunenivået som grunnlag for å etablere samarbeid gård - skole som en del av det kommunale forvaltningssystemet”(Staup vgs. 2002).
Parallelt med prosjektet GSPR ønsket styringsgruppa at Høgskolen i Nord-Trøndelag (HINT) gjennomførte en ekstern evaluering av prosjektet. En ekstern evaluering var ønskelig først og fremst fordi evaluator skal representere det kritiske blikket inn i GSPR for å dokumentere og utvikle prosjektet i ønsket retning, men også fordi en ekstern evaluering kan bidra til å gi prosjektet nødvendig legitimitet i forhold til offentlige myndigheter. Evalueringsoppdraget har karakter av følgeforskning, hvor det er lagt opp til underveisrapportering til prosjektleder og styringsgruppe. Evaluatorrollen blir da i følge Baklien (2000:37) et forsøk på å innta et mellomstandpunkt mellom å være nøytral observatør på siden av det som skjer, og å være en endringsagent som deltar i utviklingen av GSPR. Ut fra det som her er sagt måtte evaluator derfor stå utenfor prosjektet, men ha faglig bakgrunn til å forstå både landbruksnæringa og skolesystemet.
Evalueringa var i første rekke avgrenset til å rette fokus mot to av de fire delmålene som er beskrevet ovenfor, nemlig næringsperspektivet og det pedagogiske perspektivet. De to siste perspektivene, bygde- og kommuneperspektivet, blir i denne evalueringsrapporten bare behandlet som bieffekter eller ringvirkninger.
Evalueringa er delt inn i tre faser, se figur 1. Første fase er å registrere og dokumentere bøndenes og lærernes opplevelser og erfaringer, og drøfte disse i forhold til mål og
intensjoner i prosjektet Gården som pedagogisk ressurs i Nord-Trøndelag. Denne rapporten dokumenterer første fasen i evalueringsarbeidet. I andre fase av evalueringa vil vi utdype og presisere forholdene mellom læring og næring i prosjektet, da også med materiale fra de som har deltatt på kursrekke 3 og 4 (se kap. 2.1). I tredje og siste fase, vil vi konsentrere oss om de ulike samarbeidsmodellene og se på hva som er kritiske faktorer i slike samarbeid, når
bakgrunnen for dem nå er dokumentert. Siste rapport som vil dekke fase tre i
evalueringsarbeidet, er planlagt høsten 2004, da prosjektet skal ta det kritiske steget fra prosjektfase til ordinær drift.
Når det gjelder næringsperspektivet så er det presisert til å innebære både en inntektsdel eller økonomisk kompensasjon til bonden, og en tilføring av andre ressurser1. Økonomisk
kompensasjon innebærer at bonden skal ha betaling for det arbeidet som legges ned i
forbindelse med GSPR. I denne første fasen av evalueringen går vi ikke i dybden på spørsmål som berører bondens kompetanse og ansiennitet i inntektsberegningen. Dette vil vi behandle mer inngående i trinn tre av evalueringen sammen med bl. a. spørsmålet om tilføring av andre ressurser til gården som følge av GSPR. Med andre ressurser menes bl. a. tilskudd til innkjøp av undervisningsmateriell til bruk på gården, så som hakker og spader, etableringsstipend til å utvikle GSPR på gården, økonomisk støtte til kursavgift, og investeringsstøtte/lån til alt fra sanitæranlegg til restaurering av enkeltrom, eventuelt separate bygninger på gården til bruk i GSPR.
Figur 1: Fase 1 og rapport nr. 1 registrerer og dokumenterer lærernes og bøndenes erfaringer med samarbeidet innenfor GSPR
1.3 Oppbygging av evalueringsrapporten
Som bakgrunn for evalueringen gis det først en gjennomgang av prosjektet Gården som pedagogisk ressurs i Nord-Trøndelag. Deretter gis et innblikk i de metodene som er brukt i datainnsamlinga og bakgrunnen for dette, før vi presenterer utvalget av lærere og bønder som
1 Næringsperspektivet er i et udatert grunnlagsdokument fra Staup presisert slik: ”Skal et gjensidig forpliktende samarbeid gård – skole overleve på sikt, må gårdbrukeren sikres ressursmessig. Med ressurser mens både økonomisk kompensasjon og tilføring av andre ressurser.”
Fase 3
har deltatt i denne delen av evalueringa. Framlegg og drøfting av resultater vil få mest omtale i denne rapporten, og en naturlig avrunding av første fase i evalueringsarbeidet er en
gjennomgang av de utfordringene vi finner man står ovenfor i det videre arbeidet med prosjektet i Nord-Trøndelag.