Konseptet lederskap har fått stor forskningsoppmerksomhet over lengre tid, særlig når det gjelder dens påvirkningskraft på medarbeidere og som determinant for organisatorisk resultat og effektivitet (Northouse, 2010). Den store fascinasjonen kan komme som følge av at ledelse oppfattes som en mystisk prosess, i tillegg til at denne prosessen berører alles liv (Yukl, 2013).
Ledelse kan berøre mennesker direkte gjennom arbeidstakerrollen eller en kan berøres indirekte ved å være en del av medarbeidernes familie og omgivelser. I et samfunn med stadige endringer og store økonomiske konjunktursvingninger vil organisatoriske resultat og effektivitet være avgjørende for videre overlevelse for organisasjoner.
Forskningen har lenge forsøkt å besvare spørsmål om hvordan menn og kvinner utøver ledelse, og hvilke konsekvenser dette har for organisatoriske resultat og effektivitet.Tradisjonelt sett har lederposisjoner vært et mannlig doméne. Dette har ført til at forståelsen av ledelse lenge var knyttet til menn. Gjennom blant annet kvinnebevegelsen ble det endringer i synet på kvinner og deres posisjon i arbeidslivet (Strand, 2007). Andelen kvinner som ønsker å arbeide utenfor hjemmet i høyere stillinger er stadig økende. Dette har resultert i en økende andel kvinnelige ledere, noe som har gitt behov for en ny vinkling i tradisjonell ledelsesforskning. I henhold til en lederundersøkelse gjort av Administrativt forskerforbund ved Norges Handelshøyskole har det vært en økning i kvinnelige ledere på elleve prosentpoeng siden 2009, noe som tilsvarer en økning på femti prosent1.
Selv om andelen kvinnelige ledere har økt, er det fortsatt en overrepresentasjon av menn i de øverste stillingene. Glasstaksteorien stod lenge som en forklaring på dette. Glasstaket representerer en usynlig barriere for kvinner som ønsker å avansere til høyere stillingene i en virksomhet. Ut i fra nyere forskning mener en at et slikt glasstak har begynt å slå sprekker og kan nå betraktes mer som en myte (Solberg, 2012). På bakgrunn av dette velger vi bevisst ikke å vinkle vår utredning som en likestillingsutredning, men ønsker heller ønsker å drøfte ledelse i et effektivitetsperspektiv.
For å klassifisere utøvelse av ledelse vil det kunne være gunstig å gjøre dette ved hjelp av lederstiler. I henhold til Smith et al. (2004) er undersøkelser om hvordan kjønn påvirker lederstil, et område hvor det eksisterer et mangfold av litteratur. På tross av dette finnes det fremdeles
1http://e24.no/jobb/andelen-kvinnelige-ledere-opp-11-prosentpoeng-paa-ni-aar/20176916
aspekter hvor det behøves videre forskning. Et slikt aspekt er oppfatning av ledelse ut fra medarbeidernes synspunkt. Dette er også noe Singh et al., (2012) argumenterer for, og nevner at dette gjelder spesielt ved klassifisering av god og dårlig ledelse. De argumenterer videre for at det finnes mye litteratur som knytter kjønn til lederstiler, men at det igjen finnes mangler når det gjelder medarbeidernes evalueringer av kvinnelige og mannlige ledere. Meninger om slike mangler bekreftes også av flere studier, eksempelvis slik som i Awamleh og Gardner (1990), Eagly og Carli (2010) og Jonsen et al. (2010).
1.1 Oppgavens formål
Vår utredning tar sikte på å skape en forståelse av medarbeidernes oppfattelse av lederstilen til kvinner og menn. Det utforskes også hvorvidt de aktuelle lederstilene innfrir forestillingene medarbeiderne har om god ledelse, og dermed vurderes også hvilken lederstil som oppfattes som mest effektiv. Ut i fra dette har vi utarbeidet følgende problemstilling:
Hvilken betydning har lederstil og kjønn for medarbeidernes oppfattelse av en effektiv leder?
Det vil finnes en rekke faktorer som spiller inn i avgjørelsen hvorvidt en lederstil kan anses som effektiv eller ikke. I denne forbindelse har vi valgt å konsentrere oss om kjønn og medarbeidernes forestillinger om god ledelse. Årsaken til dette er at spørsmålet om hva som er effektivt ut i fra medarbeiderens synspunkt vil være individuelt, og det vil dermed være forskjellig hva hver enkelt medarbeider legger i begrepet effektivitet. Vi vil derfor definere effektivitet som lederens innfrielse av medarbeiderens forestilling om god ledelse. For å kunne besvare på den overordnede problemstillingen har vi valgt å formulere to forskningsspørsmål:
1. Har kvinnelige ledere en annen lederstil sett i forhold til mannlige ledere?
2. I hvilken grad anser medarbeiderne den kvinnelige lederstilen som mer eller mindre effektiv sett i forhold til mannlig lederstil?
Ved å undersøke det første forskningsspørsmålet vil vi avdekke om det finnes ulikheter mellom kjønnene i utøvelse av ledelse. Dette gjøres gjennom medarbeidernes beskrivelser av kvinnelige og mannlige lederegenskaper. Det andre forskningsspørsmålet har med hensikt å avdekke hvorvidt lederstilen oppfattes som effektiv. Dette gjøres ved å vurdere lederens innfrielse av forestillingene om god ledelse.
1.2 Oppbygging av oppgaven
Kapittel 2 består av teorigrunnlaget for utredningen. I denne delen presenteres det først hva ledelse er, og relevant forskning om kjønn og ledelse. Deretter presenteres relevant ledelsesteori og teori for utvekslingen mellom leder og medarbeider.
Metoden som ligger til grunn for utredningen presenteres i kapittel 3. Under dette kapitlet forklares og begrunnes hvordan data er innsamlet og analysert. Det blir også drøftet etiske aspekter ved utredningen.
I kapittel 5 presenteres funn fra intervjuene, og gjøres ved å vise til sitater. Funnene assosiert med beskrivelser av kvinnelige og mannlige ledere blir også illustrert ved bruk av ordskyer.
I kapittel 6 drøftes de viktigste funnene fra resultatene. I denne delen vurderes funnenes mulige årsaker og konsekvenser. Dette gjøres i lys av teorigrunnlaget og annen relevant litteratur.
Funnene blir i kapittel 7 oppsummert i en konklusjon. I tillegg til dette, belyses begrensninger ved utredningen, før vi avslutningsvis påpeker implikasjoner for både videre forskning og næringsliv.