Denne rapporten gir en samlet oversikt over valgdeltakelse og stemmegivning til personer med innvandrerbakgrunn og deres norskfødte etterkommere barn ved stortingsvalget 2017. I rapporten sammenliknes personer med innvandrerbakgrunn med personer uten innvandrerbakgrunn etter kjennetegn som kjønn, alder,
utdanning og forhold til arbeidsmarkedet. Det er også lagt vekt på å gjøre sammenlikninger tilbake i tid der datagrunnlaget tillater det. I større grad enn tidligere er det gjort analyser av forskjeller i holdningsmønstre mellom personer med og uten innvandrerbakgrunn. Oslo er det fylket med flest stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn, i enkelte av analysene ser vi nærmere på oslovelgere med og uten innvandrerbakgrunn.
Datakildene er forskjellige registre SSB har tilgang til samt velgerundersøkelser gjennomført i månedene etter stortingsvalget 11. september 2017. Velger-undersøkelsene ble gjennomført i samarbeid med forskere ansvarlig for Valg-forskningsprogrammet ved Institutt for samfunnsforskning og Universitetet i Oslo.
Det er så langt datamaterialet tillater det lagt vekt på å sammenlikne utviklingen over tid. Datamaterialet for 2017 er større og mer detaljrikt enn for tidligere stortingsvalg, slik at noen av analysene også står alene og beskriver kun valget i 2017. I tillegg til analysene er det også lagt ved mer detaljerte vedleggstabeller bakerst i rapporten. Her er blant annet valgdeltakelse fremstilt etter innvandrernes fødeland og kjønn hvor det er minimum 25 observasjoner.
Kapittel 1 gjennomgår noen begreper og gir en beskrivelse av datakildene som er benyttet. Kapittel 2 gir en oversikt over stemmeberettigede personer med
innvandrerbakgrunn og en beskrivelse av den historiske utviklingen. Kapittel 3 sammenlikner valgdeltakelsen blant innvandrere, norskfødte med innvandrer-foreldre og øvrige befolkning etter sosioøkonomiske kjennetegn. Kapittel 4 til 6 er i hovedsak basert på velgerundersøkelser som ble gjennomført i forbindelse med valget. Kapittel 4 handler om interesse og tillitt til det politiske system, samt informasjonskanaler i valgkampen og oppgitte årsaker for ikke å delta i valget.
Kapittel 5 handler om hvilke partier de ulike gruppene valgte, mens kapittel 6 handler om sammenhengen mellom partivalg, politiske stridsspørsmål og innvandrerbakgrunn. Kapittel 7 viser hvor mange listekandidater med
innvandrerbakgrunn det var ved stortingsvalget 2017, og hvor mange som ble representanter etter valget. Her er det også med historiske tidsserier.
1.1. Definisjoner
Stemmerettsvilkårene
Stemmerett ved stortingsvalg har norske statsborgere som fyller 18 år innen utgangen av valgåret, og som noen gang har vært folkeregisterført som bosatt i Norge.
De stemmeberettigede må være ført inn i manntallet. Manntall er en systematisk oversikt over hvilke innbyggere som har stemmerett til valg. Manntallet er offentlig, og er lagt ut til offentlig gjennomsyn i periodene før valgene til Stortinget, fylkestinget og kommunestyret.
Norske statsborgere, innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Innvandrere har på et tidspunkt innvandret til Norge og tatt norsk statsborgerskap.
Etter lov om norsk statsborgerskap av 2005 kan man bli norsk statsborger etter søknad etter 7 års opphold i riket i løpet av de ti siste årene, dersom lovens øvrige krav også er oppfylt (jfr paragraf 7, første ledd):
• har dokumentert eller på annen måte klarlagt sin identitet
• har fylt tolv år
• er og vil forbli bosatt i riket
• fyller vilkårene for permanent oppholdstillatelse i utlendingsloven
• fyller kravet om norskopplæring
• er ikke ilagt straff eller strafferettslig særreaksjon eller har utholdt
• karenstid
• fyller kravet om å være løst fra annet statsborgerskap
Noen grupper av søkere kan få statsborgerskap etter kortere botid enn 7 år. Det gjelder for eksempel de som er gift med norske borgere. For disse kreves 3 års opphold i riket i løpet av de siste ti årene. Oppholdstiden i riket og tiden som gift må utgjøre minst syv år, men denne tiden løper parallelt.
Norske statsborgere, norskfødte med innvandrerforeldre er personer som er født i Norge av to foreldre som er født i utlandet, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet.
Personer med innvandrerbakgrunn
I denne rapporten er personer med innvandrerbakgrunn en samlebetegnelse for personer som enten er innvandrere med norsk statsborgerskap eller norske statsborgere som er norskfødt med innvandrerforeldre.
Personer uten innvandrerbakgrunn er personer født i Norge av to norskfødte foreldre, utenlandsfødte med én norskfødt forelder, norskfødte med én
utenlandsfødt forelder, utenlandsfødte med to norskfødte foreldre og adopterte.
Ofte brukes betegnelsen øvrige befolkning synonymt med personer uten innvandrerbakgrunn.
Fødeland er hovedsakelig mors bosted ved personens fødsel.
Landbakgrunn er eget fødeland. For norskfødte med innvandrerbakgrunn er dette foreldrenes fødeland. Når begge foreldrene er født i utlandet, er de i de aller fleste tilfellene født i samme land. I tilfelle der foreldrene har ulikt fødeland, er det mors fødeland som blir valgt.
Det er innvandrere i Norge fra 200 forskjellige land, og de må derfor i noen av tabellene grupperes sammen siden vi ikke har stort nok datamateriale til å vise alle landene. Vi benytter i denne rapporten ulike landinndelinger avhengig av antallet på observasjoner og formålet med analysen. Definisjonene er derfor satte inn fortløpende i teksten.
1.2. Datakilder
Befolkningsstatistikksystemet – BeReg
Folkeregisteret har en nøkkelrolle når det gjelder persondata i Norge. Siden 1946 har det i hver enkelt kommune vært et lokalt folkeregister som skal registrere alle bosatte i kommunen i samsvar med lov om folkeregistrering og forskrifter til loven.
Folkeregistrene får meldinger om fødsler, dødsfall, giftermål, skilsmisser, flyttinger mv. fra ulike kilder. Det sentrale personregisteret (DSP) ble bygget opp i SSB mellom 1964-1966 med utgangspunkt i folketellingen i 1960, samtidig som det 11-sifrede fødselsnummeret ble innført som identifikasjon (Soltvedt 2004, Furseth og
Ljones 2015). Registret inneholdt de som var med i folketellingen og senere alle som har vært bosatt i Norge fra og med 1. oktober 1964. I 1995 tok Det sentrale folkeregister (DSF) i Skattedirektoratet over som offisielt register. Det norske folkeregisteret tildeler id-nummer, og det registrerer sentrale demografiske og juridiske opplysninger. Grunnlaget for statistikken over endringer i befolkningen er elektroniske kopier til Statistisk sentralbyrå av alle slike meldinger som oppdaterer registeret.
Meldingene oppdaterer en egen database, Befolkningsregisteret (BeReg), til statistikkformål i Statistisk sentralbyrå, som danner grunnlaget for statistikken over befolkningens sammensetning. Når data er mottatt i SSB, må det foretas en
omfattende bearbeiding av dataene før de kan benyttes i statistikkproduksjon.
Detaljerte opplysninger om hvilke bearbeidinger av data og kontroller som foretas er beskrevet i Interne dokumenter 12/2013 (Dzamarija et al. 2013).
SSBs befolkningsregister, BeReg, er grunnlaget for informasjon om de stemme-berettigedes (personer i manntallet) innvandrerbakgrunn og benyttes også i analysene av listekandidatene og stortingsrepresentantene.
Valgdeltakelse - avkryssede manntallslister fra kommunene For å ha stemmerett i storingsvalg må man være norsk statsborger og stå i
manntallet i den kommunen er skal stemme. Folkeregisteret danner grunnlaget for manntallet. I henhold til valgloven skal velgerne «krysses av i manntallet før de legger stemmesedlene i urnen». Valgloven pålegger kommunene å oppbevare
«avkryssede manntallslister» i to valgperioder før det kasseres på en betryggende måte.
Fra og med 2017 benyttet 255 kommuner det elektroniske valgadministrasjons-systemet (EVA). Resultater fra de enkelte kommunene rapporteres inn via det elektroniske valgadministrasjonssystemet (EVA) til Valgdirektoratet, som er ansvarlig for å gjennomføre valget. I henhold til Statistikkloven leverer Valgdirektoratet administrative registerdata til SSB.
Ved stortingsvalget 2017 var det 3 765 000 stemmeberettigede, hele 87 prosent av disse bodde i kommuner hvor valgstyrene benyttet EVA til å krysse av manntalls-listene. SSB har dermed fulltelling i 255 kommuner. Det var 170 kommuner som ikke benyttet EVA til å krysse av i manntallslistene, men benyttet papirlister. De 170 kommunene er blant de minst folkerike kommunene i Norge, til sammen bor 13 posent av de stemmeberettigede her. I disse kommunene trakk SSB et utvalg på 5 900 stemmeberettigede som vi sendte til valgstyrene i kommunene og ba dem rapportere tilbake til SSB om disse hadde stemt eller ikke.
Analysene av valgdeltakelse i 2017 er basert på totaltelling gjennom EVA i 255 kommuner samt et representativt utvalg trukket i alle de øvrige 170 kommunene i Norge. Datakilder er de avkryssede valgmanntallslistene i de ulike kommunene.
For å kunne undersøke innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre mer inngående er disse gruppene overrepresentert i utvalget.
Utvalget (de 255 kommunene det er fulltelling og de resterende kommunene hvor det er trukket utvalg) blir så vektet etter kjennetegn i populasjonen slik at det har tverrsnittegenskaper for landet som helhet og etter fylke. For 2017 baserer vi estimatene om valgdeltakelse på fulltelling i 255 kommuner med til sammen 3 263 700 stemmeberettigede og et utvalg av 5 900 personer som er manntallskontrollert av de 170 kommunene som ikke leverer gjennom EVA
I 2013 var det fulltelling i 15 kommuner (de mest folkerike kommunene var blant disse), som utgjorde 1 008 500 stemmeberettigede. I de resterende kommunene var det til sammen 2 635 100 stemmeberettigede, av disse ble det trukket et utvalg på 13 100 personer som ble manntallskontrollert av kommunene.
For tidligere årganger er estimatene om valgdeltakelse basert på utvalg av om lag 10 000 stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn.
Velgerundersøkelser
Analysene av valgdeltakelse baserer seg altså ikke på opplysninger fra velgerne, hvor vi har stilt dem spørsmål om de har stemt eller ikke, men fra administrative regisistre. For en rekke andre analyseformål vi er interessert i har vi selvsagt ikke administrative registre, vi må derfor gå ut å spørre de stemmeberettigede om deres valgadferd. Analysene av valgatferd ut over valgdeltakelse i denne rapporten er fra intervjuundersøkelser blant utvalg av stemmeberettigede foretatt rett etter valget.
Ved valget 2017 gjennomførte Statistisk sentralbyrå og Institutt for samfunnsforskning fire forskjellige velgerundersøkelser:
• Undersøkelse av valgkampen (VPU),
• Den tradisjonelle stortingsvalgundersøkelsen (SVU)
• Undersøkelse med spørsmål fra en internasjonal modul (CSES)
• Velgerundersøkelsen blant innvandrere og øvrige (VU)
I tillegg ble alle som ikke deltok i undersøkelsene invitert til å svare på en kort versjon av undersøkelsen. Analysene og resultatene om partivalg er basert på de fire undersøkelsene og dermed et langt større utvalg enn tidligere.
I noen av analysene ser vi på trender og eventuelle endringer fra tidligere valg. Fra og med 1987 har SSB gjennomført egne velgerundersøkelser blant innvandrere i forbindelse med kommunestyre- og fylkestingsvalgene. Fra 1999 i samarbeid med valgforskere ved Institutt for samfunnsforskning. Fra 2013 er også stortingsvalgene undersøkt. I disse undersøkelsene er kun de som stemte i valget tatt med, og utvalgene er vesentlig mindre enn i det siste valget.
I Velgerundersøkelsen blant innvandrere og øvrige 2017 er det trukket ett tilleggsutvalg av innvandrere og norskfødte barn av innvandrere med stemmerett, slik at statistikken for disse gruppene gir mindre usikkerhet en ved enkel
proporsjonal, tilfeldig trekking. Undersøkelsen er dokumentert i en egen
dokumentasjonsrapport (Falnes-Dalheim og Lise Snellingen Bye 2018). Data fra denne undersøkelsen er samlet inn ved et Internettbasert skjema, og respondentene kunne svare på PC, Mac eller smarttelefon. For de fleste tok det under 10 minutter å besvare undersøkelsen. Utvalget ble kontaktet via brev, epost eller sms, og de mottok brukernavn og passord i epost, sms eller brev. De som ikke besvarte undersøkelsen ble kontaktet per post og invitert til å svare på papirskjema. En kunne velge om en ville svare på norsk, engelsk, polsk, litauisk, urdu eller somali.
En vurdering av feilkilder og opplegg er drøftet i appendiks.