Delingsøkonomi har de senere år blitt et velkjent begrep i norske og utenlandske medier, men i Norge og utland er det likevel flere begreper som brukes for å beskrive et relativt likt fenomen.
Eksempler er blant annet ”plattformøkonomi”, ”nettverksøkonomi”, ”formidlingsøkonomi”,
”tappekransøkonomi”, ”app.-økonomi”, ”peer-økonomi”, ”gig-economy”, ”samhandlende forbruk” (”collaborative consumption”), ”sammenkoplet forbruk” og ”samhandlingsøkonomi”.
I denne utredningen har vi valgt å forholde oss til begrepet delingsøkonomi, da det er av vår oppfatning at det er dette begrepet som har satt seg i den norske allmennheten.
Som en innledning til utredningen, viser vi til en forenklet definisjon utarbeidet av Stephany (2015). Han hevder at delingsøkonomi kan defineres som verdien ved å gjøre underutnyttede ressurser tilgjengelig på nettbaserte samfunn, hvor verdien av delingsøkonomien ligger i å selge eller bytte ressurser med hverandre. En konsekvens av delingsøkonomien vil være at færre trenger å eie ressurser, da varer blir transformert til tjenester. Dette viser Stephany (2015) ved et eksempel: Mennesker er ikke lenger interessert i å betale for å eie en drill, men vil heller betale for selve jobben drillen utfører - et hull i veggen.
Deling i seg selv er ikke et nytt fenomen, men det som blant annet gjør konseptet delingsøkonomi nytt er omfanget og rekkevidden det deles mellom brukere på.
Delingsøkonomien kan endre hvordan vi organiserer økonomisk aktivitet, og i ytterst konsekvens kan den ta oss tilbake til et førindustrielt samfunn. I det førindustrielle samfunnet eide arbeidere i større grad sitt eget produksjonsutstyr, og den økonomiske interaksjonen foregikk først og fremst på markedsplassen. Med det nye fenomenet, delingsøkonomi, vil økonomisk aktivitet kunne bevege seg bort fra organisering i bedrifter og over til markedet.
Ved å studere tidligere forskning og empiri observerer vi at det er gjort flere forsøk på å definere delingsøkonomi ut i fra ulike kjennetegn. Faktorer som ofte går igjen er at delingsøkonomi handler om å redusere transaksjonskostnader gjennom teknologisk utvikling og innovasjon.
Andre har prøvd å definere delingsøkonomi basert på eksempelvis hva som ytes, transaksjonsform, aktører og motivasjonen for å benytte delingstjenestene. Her råder det store forskjeller i begrepsdefinisjoner, som kan forklares ved at delingstjenester skiller seg fra hverandre langs flere av disse dimensjonene. Variasjonen av ytelser som formidles i delingsøkonomien er stor. Alt fra å gjennomføre tjenester, deling av eiendeler/eiendom, kapital, kompetanse og arbeidskraft formidles via delingstjenestene. I tillegg vil transaksjonsform
variere mellom å leie, bytte, dele, gi bort, kjøpe og selge. Motivasjonen for å benytte delingstjenester kan også forklares ved ulike faktorer, som eksempelvis ressursutnyttelse, miljøbesparelser, bærekraftige forretningsmodeller, profittmaksimering samt sosiale og kulturelle forhold. Til slutt observerer vi at aktørene tilknyttet de ulike delingstjenestene vil kunne ha forskjellige roller. Aktørene kan være privatpersoner, bedrifter og/eller profesjonelle produsenter/tilbydere. I denne utredningen vil vi kun inkludere peer-to-peer delingstjenester (p2p). Dette er delingstjenester som formidler eiendeler og ressurser mellom private aktører.
Avgrensningen er gjort på bakgrunn av at tidligere forskning og empiri er forent om at rollen ”peers” vektlegges som sentrale aktører i delingsøkonomien. Andre aktører, som profesjonelle tilbydere og/eller bedrifter råder det større uenighet om, og vi ekskluderer dermed disse fra vår utredning.
Formålet med denne utredningen er å kartlegge delingsøkonomien i Norge, for så å kunne kategorisere delingstjenestene på en hensiktsmessig måte. Vi analyserer delingstjenester som har sin opprinnelse fra både Norge og utland, men som opererer i Norge. Problemstillingen vår er følgelig todelt:
Hvordan ser delingsøkonomien ut i Norge?
For å kartlegge hvordan delingsøkonomien ser ut i Norge må vi først identifisere p2p-delingstjenester i det norske markedet. Vi har vært i kontakt med samtlige p2p-delingstjenester inkludert i denne utredningen, for å undersøke omfanget av delingsøkonomien i Norge. Her har vi hovedsakelig fokusert på hvor mange som er tilknyttet de ulike delingstjenestene, samt sett på markedsstrukturen mellom delingstjenester som konkurrerer innenfor samme tjenesteområde. Etter at delingsøkonomien i Norge er kartlagt og markedsstrukturen er analysert, kommer vi til del 2 av vår problemstilling:
Eksisterer det fellestrekk mellom delingstjenester som gjør at vi systematisk kan kategorisere disse på en hensiktsmessig måte?
For å besvare dette spørsmålet er det nødvendig å analysere de ulike delingstjenestene. Dette har vi gjort ved å benytte en kvalitativ metode, der vi selv har undersøkt delingstjenestene gjennom deres nettsider og/eller registrert oss som brukere. Videre har vi intervjuet brukere av delingstjenestene. Målet med denne framgangsmåten er å avdekke fellestrekk mellom delingstjenestene basert på hva som formidles, transaksjonsform, hva som skaper verdier for
brukerne, samt hvor viktig det er for brukerne å skape et godt omdømme for seg selv. Etter at vi har analysert hver delingstjeneste, kategoriserer vi disse etter de fellestrekk vi avdekker.
Delingsøkonomi som begrep, blir i denne utredningen følgelig brukt som en samlebetegnelse for de selskapene vi finner og plasserer i ulike kategorier.
Den videre gangen av utredningen er som følger: I kapittel 2 gjennomgår vi et teoretisk rammeverk for å forstå viktige aspekter ved delingsøkonomien. Videre vil vi i kapittel 3 presentere norsk og internasjonal forskning knyttet til begrepet delingsøkonomi og tidligere kategorisering av delingstjenester. Kapittel 4 beskriver vårt valg av metode for datainnsamling, og kapittel 5 presenterer hvordan delingsøkonomien ser ut i Norge per dags dato. I kapittel 6 vil vi først redegjøre for det rammeverket som benyttes for å avdekke fellestrekk ved delingstjenester i det norske markedet. Videre vil det samme kapittelet presentere de fellestrekk vi avdekker og benytter for å foreta en kategorisering. Avslutningsvis vil vi oppsummere våre funn og konkludere i kapittel 7.