Inkludering i politiske dokumenter

Inkludering er et overordnet prinsipp i den norske skole og er et viktig prinsipp i utviklingen av en skole for alle. Inkludering innebærer at alle har tilhørighet fellesskapet i skolen, der fellesfølelsen utvikles mellom grupper og ulike elever. Elevene skal ha like muligheter til å utvikle seg i arbeidet med fagene, som igjen vil si at opplæringen skal møte elevene ut fra deres egne forutsetninger (Bjørnsrud og Nilsen (red.), 2008).

19

Det er opplæringsloven som regulerer grunnskoleopplæringen i Norge. I tillegg har Norge forpliktet seg i ulike internasjonale konvensjoner og erklæringer som også legger føringer for undervisnings- og skoletilbud til barn med særskilte behov.

Verdenserklæringen om Menneskerettigheter ble vedtatt i FNs Generalforsamling i 1948.

Artikkel 26 fastslår retten til undervisning for alle (fn.no/menneskerettigheter).

FNs Barnekonvensjon ble ratifisert av Norge 8.januar 1991 og gjelder som norsk lov. Dersom andre norske lover kommer i konflikt med Barnekonvensjonen så er det Barnekonvensjonen som gjelder. Det er særlig to artikler som er aktuelle i opplærings sammenheng:

Barnekonvensjonens Artikkel 28. Utdanning.

Barnet har rett til utdanning. Staten skal gjøre grunnskoleutdanningen gratis og obligatorisk og gjøre ulike former for videregående utdanning tilgjengelig for alle barn, og sette i verk tiltak for å redusere tallet på de som ikke fullfører skolegangen. Disiplin i skolen skal utøves på en måte som er forenlig med barnets menneskeverd. Staten skal også fremme

internasjonalt samarbeid om utdanning, og særlig ta hensyn til utviklingslandenes behov.

Barnekonvensjonens Artikkel 29. Målet med utdanning.

Utdanningen skal fremme utvikling av barnets personlighet, og teoretiske og praktiske ferdigheter. Den skal skape respekt for menneskerettighetene og fremme holdninger om fred, toleranse, og vennskap mellom folk. Utdanningen skal skape respekt for naturen, og for barnets egen og andres kultur.

FNs Barnekonvensjon forplikter landene til å arbeide for et inkluderende utdanningssystem.

Dette skal landene sikre ved blant annet effektive støttetiltak tilpasset den enkeltes behov, i et miljø som gir størst mulig faglig og sosial utvikling, i tråd med målet om full inkludering (Nilsen (red.), 2017).

Salamanca erklæringen er en internasjonal erklæring i regi av FN (UNESCO) som omhandler prinsipper for opplæring av personer med særskilte behov. Denne erklæringen ble undertegnet i Salamanca i Spania i 1994, av 25 internasjonale organisasjoner og 92 nasjoner, deriblant Norge (Barneombudet 2017). Salamanca-erklæringen ble en viktig internasjonal pådriver i arbeidet for en inkluderende opplæring. Erklæringen legger vekt på at inkludering angår alle elever. Det vektlegges at spesialundervisning må utvikles som ledd i en reform av hele skolen

20

og opplæringen, man skal møte behovene hos mangfoldet av elever med en opplæring som er tilpasset elevenes behov. Ivaretakelse av mangfoldet ses på som mer enn bare å iverksette individuelle tiltak for å hjelpe elevene. Opplæringen må ha plass og fleksibilitet for mål og innhold som kommer behovene og forutsetningene hos ulike elever i møte (Nilsen (red.), 2017).

I Stortingsmelding 30 Kultur for læring, (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2003 – 2004) s.85, tas likeverdig og inkluderende opplæring opp. Stortingsmeldingen fastslår at:

” Likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæring er overordnede prinsipper i skolen. Det betyr at opplæringen må være tilgjengelig for alle, og at alle skal få gode muligheter for læring, mestring og utvikling. Elever og lærlinger er ulike, og derfor har de ulike behov og forutsetninger. Et likt tilbud til alle gir ikke et likeverdig tilbud. For å gi et likeverdig tilbud, må skolen gi en variert og differensiert opplæring.

Norges offentlige utredninger 2009:18 Rett til læring er en utredning om en helhetlig tiltakskjede for barn, unge og voksne med særskilte behov. Utvalget ble ledet av Jorid Midtlyng. Prinsippene om retten til tilpasset og likeverdig opplæring i en skole for alle og universell utforming skal vektlegges. Begrepene integrering og inkludering blir diskutert i denne utredningen. Det er stor tilslutning til begge begrepene i skolen, men de er forstått og praktisert forskjellig. Rapporten konkluderer blant annet med at skolen er best for de

gruppene som tradisjonelt har fungert i skolen. Skolen er lite følsom overfor variasjon, ulikheter, mangfold, avvik og det som er annerledes.

Med integrering menes oftest at eleven får opplæringen i et fellesskap. Da er hovedvekten lagt på deltakelse i det sosiale fellesskapet. Inkludering handler også om å øke elevenes deltakelse i skolens kultur og læring og som gir mindre utskilling. Inkludering innebærer i tillegg at opplæringen er tilpasset den enkelte og har de nødvendige kvaliteter når det gjelder struktur, prosess og resultat. I skolehverdagen kan dette gi ulike utslag for elever som har behov for mer eller annen hjelp. En variant er at enkeltelevers behov ikke blir tatt hensyn til, ut fra et ønske om ikke å skille noen ut. Dette vil være en integrering uten inkludering. Når

opplæringen rettes mot «normaleleven», vil de som har særskilte behov få en opplæring som er mindre tilrettelagt og mindre tilpasset deres forutsetninger. Mye av kritikken av den

21

integrerte opplæringen går nettopp ut på at elevene er til stede i et fellesskap, men at de ikke får en god nok opplæring. Denne situasjonen utfordrer likeverdigheten og likestillingen.

Det må skilles mellom «likt tilbud», forstått som en helt lik behandling av individ og grupper, og «likeverdig tilbud», forstått som en differensiert behandling av individ og grupper. I stedet for passivt å kompensere dersom eleven ikke «passer inn», skal skolen aktivt ta hensyn til sosiale, kulturelle og språklige forskjeller mellom elevene i sitt innhold og i sin organisering.

I den generelle del av Kunnskapsløftet 06 framstår inkludering som et sentralt og overordnet ideologisk prinsipp i skolen. Læreplanen viser til overordnede prinsipper i fellesskolen.

Likeverd, inkludering og tilpasset opplæring:

 Den generelle delen av læreplanen, som har som målsetting å utvikle hele mennesket, er overordnet alle fagplaner.

 «Hovedmålet er å gjøre elevene i stand til «å ta hånd om eget liv»

 Alle elever skal få en god opplæring faglig og sosialt, tilhøre en klasse, være del av et fellesskap, og ta del i skolens sosiale liv sammen med andre. Samtidig skal alle kunne bidra inn i fellesskapet ut fra sine forutsetninger og sosial bakgrunn (udir.no/

lareplanverket).

Likeverdig opplæring er ikke en opplæring som er lik, men en opplæring som tar hensyn til at elevene er ulike. Derfor må opplæringen alltid ha et stort rom for tilpasning. Arbeidet med å gi elever likeverdig opplæring må ta utgangspunkt i blant annet evner, forutsetninger, bakgrunn og interesser hos den enkelte (udir.no/ lareplanverket).