Implikasjoner

Denne oppgaven bygger på eksiterende forskning. Samtidig er et av formålene med oppgaven å bidra med ny innsikt og momenter som kan brukes i forskning rundt kartlegging av

avhengigheter i organisasjonenes arbeidsprosesser.

Som tidligere diskutert, legger systemteorien føringer for både aksiomatisk design (kapittel 2.2.2) og informasjonsprosesseringsperspektivet (kapittel 2.2.1). Teori rundt avhengigheter og koordinasjonskostnader (kapittel 2.3) har lagt føringer for grupperingsprinsippene brukt i de alternative organiseringsforslagene. Oppgaven har fokusert på avhengigheter som en kilde til kompleksitet i Leaseplan gjennom koordinasjonskostnadene de potensielt skaper. Men det viser seg at kartlagte avhengigheter gir informasjon som kan brukes til å vurdere andre kilder til kompleksitet, når det kombineres med metodikk fra aksiomatisk designteori.

Arbeidsoppgavene som de enkelte avhengighetsforholdene representerer, kan gi en indikasjon på hvilke funksjoner de enkelte avdelingene skal oppfylle. Ved å avdekke arbeidsoppgaver som utføres av mange ulike avdelinger i innledende intervjuer med ledere, kan det kartlegges hvilke roller og avdelinger som er involvert i potensielle funksjonelle konflikter. Et krav for å avdekke hvilke roller som er involvert i potensielle funksjonelle konflikter, er at noen

informanter hevder at det kan være utfordringer tilknyttet en arbeidsoppgave før

kartleggingen utarbeides. Det kan benyttes tilleggsspørsmål i spørreundersøkelsen for å skape innsikt om noen arbeidsoppgaver må prioriteres fremfor andre arbeidsoppgaver.

Kombinasjonen av kartlegging av avhengighetsforhold med arbeidsoppgaven som kan representere en funksjonell konflikt, og tilleggsspørsmål som avdekker om det er

115 prioriteringsutfordringer tilknyttet den aktuelle arbeidsoppgaven, har så vidt oppgaveskriverne kjent ikke blitt gjennomført tidligere. Det er viktig å påpeke at det ikke er bekreftet fra

Leaseplan at det er prioriteringsutfordringer eller funksjonelle konflikter representert gjennom arbeidsoppgave 4. Likevel kan dette være en metode for å skape innsikt og diskusjonstemaer når lederne skal vurdere organiseringen.

Design structure matrix (kapittel 2.4) som teori og Reconfig som analyseverktøy har vært helt essensielt i denne oppgaven. Med hele 848 avhengigheter og 113 roller hadde det vært

vanskelig å tolke samhandlingen i virksomheten uten denne metodikken. DSM-teorien har vært viktig i oppgaveskrivingen og ikke minst til å forklare, visualisere, og diskutere med informantene i Leaseplan. Rent praktisk har det vært noen svakheter med metodikken. Først og fremst ble DSM brukt for å visualisere avhengigheter på tvers og internt i enheter på ulike analysenivå. Når matrisene inneholder over 100 roller, kan de bli uoversiktlige og vanskelige å tolke. Dette gjør det tidkrevende å forstå helheten, og hva som skiller seg ut i

organiseringene. Problematikken med store DSM er tidligere identifisert av Browning (2001).

I denne oppgaven ble dette løst ved å bruke abstrakte DSM framstillinger på

underavdelingsnivå, men også ved å vise begrensede matriser på rollenivå. Fordelen med et abstrakt analysenivå er at det gir en helhetlig oversikt over systemet, noe som kan forenkle oppgaven med å avdekke underavdelinger og roller i underavdelinger som skiller seg ut.

Ulempen er at detaljnivået reduseres, slik at en fullstendig analyse alltid vil kreve at hele matrisen tolkes på rollenivå for ikke å overse relevante avhengighetsforhold og roller.

Reconfigs organiseringsforslag reduserer kompleksiteten og den teoretiske

koordinasjonsbelastningen sammenliknet med dagens organisering av Leaseplan. Dette kan påstås siden organiseringsforslagene reduserer antall avhengigheter mellom

underavdelingene, og antall fraværende avhengigheter internt i underavdelingene, sammenliknet med dagens organisering av Leaseplan. Dette er i henhold til grupperingsprinsippene (kapittel 2.3.2), men i praksis kan det ikke garanteres at

koordinasjonskostnadene av samhandlingen i Leaseplan faktisk blir redusert hvis de foreslåtte organiseringene implementeres. Om én fraværende avhengighet fører til unødvendig

koordinering, eller om avhengigheter på tvers av underavdelinger er mer koordinasjonsintensive enn internt i underavdelingene kan ikke bekreftes.

Grupperingsprinsippene tar også utelukkende hensyn til avhengigheter, og grupperer sammen roller som kan ha ansvar for helt ulike funksjoner i Leaseplan. Derfor oppstår dilemmaet om rollers ansvar skal justeres, eller de foreslåtte underavdelingene må endre sine funksjonelle

116

krav. Med andre ord må det tas hensyn til hvilke type arbeidsoppgaver som skal prioriteres, da de enkelte roller og underavdelinger vil ta del i en rekke forskjellige arbeidsoppgaver.

Organiseringsforslagene tar ikke hensyn til dette, noe som kan påvirke om de foreslåtte underavdelingene kan implementeres i Leaseplans organisering. Riktignok er ikke hensikten med organiseringsforslagene at de skal implementeres i sin helhet. Hensikten er at ledere kan bruke organiseringsforslagene som diskusjonsgrunnlag for mulige rollegrupperinger.

Leaseplans morselskap har satt noen begrensinger for hvilke roller som ikke kan grupperes sammen. Disse begrensingene skyldes i hovedsak lover om separering av ansvar (kapittel 2.8), men også anbefalinger fra morselskapet. Dette gjør at kvalitetssikring og risikostyring prioriteres fremfor å redusere den teoretiske koordinasjonsbelastningen til organiseringen.

Hvis personer som skal utføre fremtidige analyser i Reconfig er klar over strukturelle begrensninger i organisasjonen, vil selve analysearbeidet gå raskere da de slipper å fokusere på roller som ikke kan grupperes sammen.

Ledere og ansatte vil ikke alltid ha felles oppfatning av nivået på de enkelte

avhengighetsforhold eller eksistensen av avhengigheter (Sherman & Keller, 2011). Dette kan øke risikoen for at ledere ikke legger til rette for effektiv koordinering mellom avdelingene, og kan føre til sub-optimale design (Sherman & Keller, 2011). Lederne og respondentene i Leaseplan har ulik oppfatning om hvorvidt det eksisterer avhengighetsforhold mellom grupperinger i organisasjonen (kapittel 4.1.8). Metoden kartlegger ledernes perspektiv på avhengighetsforholdene mellom avdelingene, og sammenlikner dette med alle de ansatte sitt perspektiv i spørreundersøkelsen (fig 4.6). Resultatene kan bekrefte at Leaseplan har fått ytterligere informasjon om avhengighetsforholdene i organisasjonen, sammenliknet med ledernes oppfatninger. Metodikken kan brukes i andre virksomheter for å tydeliggjøre om det eksisterer behov for kartlegging av avhengigheter.

Resultatene i denne oppgaven indikerer at det er strukturelle likheter mellom dagens organisering av Leaseplan og de to alternative organiseringsforslagene. Ved å systematisk sammenlikne dagens underavdelinger med Reconfig sine foreslåtte underavdelinger, kan det observeres at mange av Leaseplans roller er avhengige av hverandre. Dette gjør at mange av Reconfigs rollegrupperinger er tilnærmet lik mange rollegrupperinger i dagens organisering av Leaseplan. Metoden og verktøyet Reconfig viser at kartleggingen av avhengigheter ikke kun er ment for å foreslå endringer som kan diskuteres av ledere, men også kontrollere at dagens organisering er hensiktsmessig gruppert basert på avhengigheter. Å oppdage slike likheter er helt umulig uten analyseverktøyet Reconfig. Produksjon av organiseringsforslag

117 som minimerer den teoretiske koordinasjonsbelastningen er langt utenfor den kognitive

kapasiteten til to mennesker. Reconfig sin evne til å raskt generere organiseringsforslag gjennom sin evolusjonære algoritme gjør det praktisk mulig å foreta slike analyser og sammenlikninger.