5.7 Oppsummering og implikasjoner
5.7.1 Implikasjoner av funnene
• Det synes å være behov for å klargjøre forholdet mellom standpunktkarakteren som uttrykk for bredde i kompetanse og samtidig som kompetanse ved slutten av
opplæringen i tråd med bestemmelsene i regelverket. Det synes også å være behov for klargjøring av eksamens rolle i forhold til standpunkt.
• Fagene synes å definere svært mye mer av praksis for standpunktkaraktersetting enn forutsatt i bestemmelsene i regelverket. Det synes å være et stort behov for felles arenaer for diskusjoner om vurdering i fag på tvers av skoleslag. Spesielt synes det å være behov for å definere hva gode prestasjoner er og å dele erfaringer og verktøy for standpunktkaraktersetting.
• Det finnes i dagens ordninger for vurdering få virkemidler for å synliggjøre elevers arbeidsinnsats og positive holdning når disse elevene ikke presterer i henhold til kompetansemål. Dels handler dette om at disse elevene i dag ikke får uttelling for innsats i opplæringen, dels handler dette om at arbeidslivet etterspør slike
kvaliteter. Dagens regelverk synes ikke å gi muligheter for å kommunisere slike kvaliteter på en god måte.
• Det synes å være et stort behov for kompetanseutvikling og arbeid med forståelse for hva vurdering i en kompetansebasert læreplan innebærer. I denne undersøkelsen har det ikke vært mulighet for å studere skolenes praksis når det kommer til
tolkning og nedbryting av læreplanmål. Et generelt inntrykk er at det finnes et mangfold av tilnærminger og utviklede verktøy for vurdering. Hvorvidt disse er i tråd med bestemmelsene er et spørsmål som må undersøkes nærmere.
• I hvilken grad arbeidet med vurdering og tolkningsfellesskap på skolene får betydning for karaktersettingen ved skoler med slike fellesskap, avhenger av hvordan ledelsen klarer å balansere fagenes egenart opp mot skolens behov for vurderingsfellesskap. En skole kan være dyktig til å besvare sentral myndighets regelverk uten å ha utviklet et godt vurderingsfellesskap. Og omvendt, en skole kan ha en god utviklet vurderingskultur og et godt utviklet tolkningsfellesskap, men samtidig i begrenset grad følge opp sentralt gitte bestemmelser om
standpunktvurdering. Arbeidet med vurderingskultur synes å ta mange former i skole-Norge. Det er et spørsmål om dette mangfoldet sikrer alle elever rettferdig standpunktvurdering.
Referanser
Annerstedt, C. (2007): Att (lära sig) vara lärare i Idrott och hälsa. Göteborg: Multicare förlag.
Arasian, P. W. & Jones, A. M. (1993): The teacher as applied measurer: Realities of classroom measurement and assessment. Applied Measurement in Education, 6 pp 241-254
Bachmann, K. & P. Haug (2006): Forskning om tilpasset opplæring. Volda:
Forskningsrapport nr 62, Egset Trykk, Volda
Bakken, A. (2009): Ulikheter på tvers. Har foreldres utdanning, kjønn og minoritetsstatus like stor betydning for elevers karakterer på alle skoler? Oslo: NOVA rapport 8/09.
Bamford, A. (2006): The Wow-factor. Global research compendium on the impact of the arts in education. Berlin: Waxmann.
Barnes, S. (1985) A study of calssroom pupil evaluation: The missing link in teacher education. Journal of Teacher education, Vol. 36, No. 4, pp 46-49.
Berge, K. L., Evensen, L. S. Hertzberg, F. og W. Vagle (2005) Ungdommers
skrivekompetanse - bind I Norsksensuren som kvalitetsvurdering. Universitetsforlaget Borgen, J. S. (1991): Formingsfag i oppdragelses- og dannelsesperspektiv. Forming i
skolen nr. 5/1991. Oslo: Landslaget forming i skolen.
Borgen, J. S. (2006): Barn og kunstformidling - tradisjoner, begrunnelser og perspektiver.
Tidsskrift for Børne- og ungdomskultur, 51. Odense Syddansk Universitetsforlag.
Borgen, Jorunn Spord & Vibe, Nils (2009): Musikkfaget i opplæringen. Om intensjoner og resultater, og litt om utfordringene for faget. Musikk i skolen 1/09. Oslo: Musikk i skolen.
Brookhart, S. M. (1991): Letter: Grading practices and validity. Educational Measurement:
Issues and Practice, 10(1), pp. 35-36
Brookhart, S. M. (1993): Teachers` Grading Practices: Meanings and Values. Journal of Educational Measurement. Vol. 30, No. 2, pp 123-142
Brookhart, S. M. (1994) Teacher`s grading: Practice and theory. Applied Measurement in Education, Vol. 74 No. 4, pp 279-301
Brookhart, S. M. (2005): Developing Measurement Theory for Classroom Assessment Purpose and Uses. Educational Measurement: Issues and Practice. Vol 22 Issue 4 pp 5-12
Duncan, C. R. & Noonan, B. (2005): Factors Affecting Teachers’ Grading and Assessment Practices. The Alberta Journal of Educational Research Vol. 53, No. 1, Spring 2007, 1-21
Dahle, D. Y. (2010a): Karakterer betyr mindre og mindre. Tida da karakterene var viktige for jobbmulighetene, er definitivt over. Teknisk ukeblad, publisert: 26.02.2010 kl.
07:32. Lest 19.4.2010 på nettadresse Dahle, D. Y. (2010b): Gir for gode karakterer. Teknisk ukeblad, publisert: 11.02.2010 kl.
07:17. Lest 19.4.2010 på nettadressen Docan, T. N. (2006) Positive and Negative Incentives in the Classroom: An Analysis of
Grading Systems and Student Motivation. Journal of Scholarship of Teaching and Learning, Vol. 6, No. 2, pp. 21 – 40.
Dowling Næss, F. (1998): Tales of Norwegian Physical Education Teachers: A Life History Analysis. (Oslo, Norges Idrettshøgskole: PhD Thesis).
Eide, O. (2010): Nye kompetansemål og nye utfordringar i/for norskfaget.” Foredrag på LNUs landskonferanse om sammensatte tekster i Stavanger 19. - 20. mars 2010.
Fulltekst publisering lest 21.4.2010 på nettadressen:
http://www.norskundervisning.no/images/pdf/samansettvurdering.pdf
Frøseth, M. W., Hovdhaugen, E., Høst, H. og Vibe, N. (2008): Tilbudsstruktur og gjennomføring i videregående opplæring. Delrapport I. Evaluering av
Kunnskapsløftet. Oslo: NIFU STEP Rapport 40/2008.
Grøgaard, J.B. (2002): Integrerte eller segregerte undervisningsopplegg i videregående opplæring: Hvilke gir best resultater? Tidsskrift for ungdomsforskning, 2002 (2):83–
108.
Hagen, K. (1995). Adresse eller karakterer? En evaluering av inntaksordningen benyttet ved opptak til grunnkurs i allmenne og økonomisk/administrative fag i Oslos
videregående skoler, høsten 1994. FAFO-notat 1995:1.
Hetland, L. & Winner, E. (2004): Cognitive Transfer From Arts Education to Nonarts Outcomes: Research Evidence and Policy Implications. Eisner, E. & Day, M. (eds) (2004): Handbook of Research and Policy in Art Education. Mahwah, New Jersey:
Lawrence Erlbaum Associates, Publishers, pp. 135-161.
Hægeland, T. Kirkebøen, L. J. Raaum, O og Salvanes, K. G. (2005) Familiebakgrunn, skoleressurser og avgangskarakterer i norsk grunnskole. I SSB Utdanning 2005 – deltagelse og kompetanse. Statistisk sentralbyrå, Oslo – Kongsvinger.
Johannessen, K. (2009): Vil ha barna inn på «hvite» skoler. Publisert 22.8.2009 på TV2.
Lest 21.4.2010 på nettadressen: http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/vil-ha-barna-inn-paa-hvite-skoler-2870390.html
Johansson, M. (2002): Sløjdpraktik i skolan - hand, tanke, kommunikation och andra medierande redskap. Göteborg: Göteborg Universitet, Göteborg Studies in Educational Sciences 183, ph.d.avhandling.
Jørgensen, P. B. (1999). “At stikke hovedet ind i naturen” Et empirisk studie af udeskole som pædagogisk arbejdsform. Bø i Telemark: Hovedfagsoppgave v/Høgskolen i Telemark, Avdeling for Allmenne Fag i samarbeid med Norges Idrettshøgskole.
Kantardjiev, K. O. (2010): Sleivhendt karaktersetting. Universitas, publisert: 11-11.2009.
Lest 19.4. 2010 på nettadressen:
Kjosavik, S. (1998): Fra ferdighetsfag til forming: utviklingen fra tegning, sløyd og håndarbeid til forming sett i et læreplanhistorisk perspektiv. Oslo: Det
utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo, Ph.d.thesis.
Kjosavik, S., Aakre, B. M., Koch, R-H, Skjeggestad, E. (2003): Kunst og håndverk i L97.
Nytt fag - ny praksis? Notodden: Høgskolen i Telemark.
Kristiansen, A. (2007): Lik rett til kunnskap. En epistemologisk studie av tilpasset opplæring og sosial seleksjon i utdanning. Universitetet i Tromsø, Det
Samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for pedagogikk og lærerutdanning.
Avhandling levert for graden Philosiphiae Doctor.
http://www.ub.uit.no/munin/bitstream/10037/1400/1/thesis.pdf
Lekholm, A. K & Cliffordson, C. (2008): Discrepancies between school grades and test scores at individual and school level: effects of gender and family background.
Edcuational Research and Evaluation. Vol. 14, No 2, pp 181-199
Lekholm, A. K. & Cliffordsson, C. (2009): Effects of student characteristics on grades in compulsory school. Educational Research and Evaluation. Vol. 15, No. 1, pp 1-23 Lindfors, L. (1999): Sloyd Education in The Cultural Struggle. Part VIII. An Outline of a
Sloyd Educational Theory. Vasa: Åbo Akademi University, Faculty of Education, Report no. 4/1999.
Lødding, B. (2004): Tap og vinn med samme sinn? En evaluering av det karakterbaserte inntaket til videregående opplæring i Akershus høsten 2004. Oslo: NIFUSTEP:
Skriftserie 24/2004.
Lødding, B. (2007): Alle får, men hvem får hva? Evaluering av Oslo kommunes inntaksordning til videregående opplæring i studieretning for
allmennfag/utdanningsprogram for studiespesialisering. Oslo: NIFU STEP Rapport 21/ 2007.
Manke, M. P. & Loyd, B. H. (1990): An investigation of non achievement related factors influencing teacher`s grading practices. Boston: National Council on Measurement in Education.
Markussen, E. Frøseth, M. W. Lødding, B. Sandberg, N. (2008): Bortvalg og kompetanse Gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring blant 9749 ungdommer som gikk ut av grunnskolen på Østlandet våren 2002. Hovedfunn, konklusjoner og implikasjoner fem år etter NIFU STEP Rapport 13 / 2008
Melograno, V.J. (2007): Grading and Report Cards for Standards-Based Physical
Education. Journal of physical education, recreation and dance. Vol 78, No 6 pp. 45-53
Møller, J. Prøitz, T. S. & P. Aasen (red.) (2009): Kunnskapsløftet - tung bør å bære?
Underveisanalyse av styringsreformen i skjæringspunktet mellom politikk, administrasjon og profesjon, NIFU STEP Rapport 42 / 2009
Nielsen, L. M. (2008): Designdidaktisk forskning i utvikling - en forskningsoversikt 1997-2007. I: FormAkademisk. Oslo.
Nilssen, F. H. (2004): Fritt skolevalg i ni fylker. Utdanningsnytt.no, publisert 26.02.2004.
Lest 21.4. 2010 på nettadressen:
http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____5501.aspx
Nordli Hansen, M. (2005): Ulikhet i osloskolen: rekruttering og segregering. Tidsskrift for ungdomsforskning 2005, 5(1):3–26.
Resh, N. (2009): Justice in grades allocation: teachers’ perspective. Social Psychology of Education. Vol 12, No 3 pp 315-325
Ryste, C. og Andersen, I. (2007): Elevene og lærerne: Karakterer sier ingenting om kvaliteten. VG NETT publisert 04.10.2007 kl. 08:44. Lest 19.4. 2010 på adressen:
Skolverket (2005): Nationella prov i gymnasieskolan – ett stöd för likvärdig betygsättning?
www.skolverket.se per november 2009.
Smith, R. A. (2004): Policy and Arts Education. I: Eisner, Elliot & Michael Day (eds) (2004): Handbook of Research and Policy in Art Education. Mahwah, New Jersey:
Lawrence Erlbaum Associates, Publishers.
Steffensen, K. og. Ziade S. E. (2009): Skoleresultater 2008. En kartlegging av karakterer fra grunn- og videregående skole i Norge. SSB-notat 2008. Statistisk sentralbyrå, Oslo – Kongsvinger
Stiggins, R. J., Frisbie, D. A. & Griswold, P. A. (1989): Inside high school grading
practices: Building a research agenda. Educational Measurement: Issues and Practice.
Vol 8. No 2, pp5-14
Stiggins, R. J., & Conclin, N. F. (1992): In teachers` hands: Investigating the practices of classroom assessment. Albany: SUNY Press.
Støren, L. A. Helland, H. og Grøgaard, J. B. (2007): Og hvem stod igjen…? Sluttrapport fra prosjektet Gjennomstrømning i videregående opplæring blant elever som startet i videregående opplæring i årene 1999 – 2001. NIFU STEP Rapport 14/07. Oslo Throndsen, I. Hopfenbeck, T. Lie, S og Dale, E. L. (2009): Bedre vurdering for læring.
Rapport fra evaluering av modeller for kjennetegn på mål i fag. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo
Utdanningsdirektoratet 2007: Sluttrapport til oppdragsbrev nr 6-2007
Utdanningsdirektoratet (2009): Analyser – karakterstatistikk for grunnskolen 2009. lest 21.4.2010 på nettadressen:
http://www.udir.no/upload/Statistikk/AnalysekaraktererGS09.pdf Utdanningsdirektoratet (2009): Utdanningsspeilet 2008.
Vibe, N. og Evensen, M. (2009): Spørsmål til Skole-Norge høsten 2009. resultater og analyser fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse blant skoler og skoleeiere.
NIFU STEP Rapport 45/2009. Oslo: NIFU STEP.
Winner, E. & Gardner, H. (2008): Harvard Project Zero: The First Forty Years. In: Centre Pompidou (2008): The OECD symposium "Evaluating the Impact of Arts & Cultural Education on Children and Young People". Paris: Centre Pompidou.
Yin, R. K. (1994): Case study techniques: Design and Method (2nd ed.). Newbury Park, CA: Sage