• No results found

Implementeringsfasen og barnehagenes arbeid med kompetanseutviklingspakkene

5. Presentasjon av resultater

5.3. Implementeringsfasen og barnehagenes arbeid med kompetanseutviklingspakkene

Implementeringsfasen viser til den fasen der organisasjonen starter arbeidet med selve intervensjonen og barna møter den nye måten personalet arbeider på (Blase, et al., 2012, s.

19). For å imøtekomme oppgavens forskningsspørsmål ønsket jeg i denne fasen av intervjuet å lytte til barnehagelærernes beskrivelser av hvordan de opplever de digitale

kompetanseutviklingspakkene.

5.3.1. Arbeid med kompetanseutviklingspakkene på personalmøter og styres involvering

Barnehagelærerne forteller at arbeidet med de digitale kompetanseutviklingspakkene foregår på barnehagens personalmøter og planleggingsdager.

Det er barnehagens styrere som leder arbeidet og som tar ansvar for framdrift i tråd med det utarbeidede materialet. B1 sier dette om styrers rolle:

Det er hun som styrer det. På personalmøtene har hun ordnet alle dokumenter og papirer som er der, og har lagt opp løpet (barnehagelærer B1).

I barnehage A og C har styrer uttrykt en forventning om at alle deler sine erfaringer med utførte oppdrag i personalgruppen. Barnehagelærer A1 sier følgende:

Så har styrer vært veldig på at vi alle skal si noe, slik at vi har tatt runden. Ofte kan det være slik at en eller to kvier seg litt for å si noe, men vi er trygge på hverandre her og nå har vi jobbet med dette så lenge og vi har jobbet mye med IGP så nå er på en måte alle, jeg tror alle er komfortable med å si noe. Og alle vet at er det noe som man synes er en utfordring så får man veldig mange gode råd (barnehagelærer A1).

Jeg tolker sitatet som at A1 opplever det verdifullt at hele personalgruppen er involvert i arbeidet med de digitale kompetanseutviklingspakkene. Personalet må utfordre seg selv ved

59

å delta, og tilbakemeldinger på egen praksis bidrar til videre utvikling. Jeg forstår også at C1 opplever felles refleksjon og dialog i personalgruppen som betydningsfullt i

implementeringsarbeidet:

Det gjør at man reflekterer på egenhånd og finner ut hva man selv står for og mener.

Det er jo noen som får sperre, men da er det en lettelse når man har skjønt gangen i det og lufter det i gruppen og får en følelse av at: «Ja, det var litt sånn jeg hadde tenkt! (barnehagelærer C1).

I barnehage A og C blir de ti kompetanseutviklingspakkene gjennomgått slik som de er utarbeidet. I barnehage B har styrer valgt å gjennomgå de tre siste kompetansepakkene på ett personalmøte. Personalet ble da delt inn i tre grupper som arbeidet med hver sin kompetanseutviklingspakke.

Oppsummert framkommer det at barnehagen arbeider med de digitale

kompetanseutviklingspakkene på barnehagens felles møter. Det er knyttet ulike

forventninger til personalets deltakelse på møtene og det er styrerne som leder arbeidet. Jeg tolker dermed at de er sentrale i arbeidet.

Når styrer i barnehage B velger å gjennomgå tre digitale kompetanseutviklingspakker på ett personalmøte, opplever jeg at personalets mulighet til å gjennomføre oppdrag tilknyttet de ulike kompetanseutviklingspakker reduseres. Muligheten for å reflektere omkring sentralt innhold i strategien blir også da redusert.

Basert på intervjuene tolker jeg at barnehagelærerne har positive erfaringer med IGP som metode i implementeringsarbeidet. Dette da både individuell refleksjon, tilbakemeldinger og diskusjon i felleskap løftes fram som styrkende. Utfra barnehagelærernes beskrivelser tolker jeg at tilbakemeldinger og anerkjennelse fra øvrige i personalet bidrar til bekreftelse på eget arbeid. Disse tilbakemeldingene tolker jeg har betydning for å styrke utviklingen av

personalets språklige kompetanse i møte med barn.

60

5.3.2. Barnehagelærernes beskrivelser av utprøving av oppdragene på avdelingene.

Når de digitale kompetanseutviklingspakkene er gjennomgått i barnehagens møter, skal personalet utføre definerte oppdrag sammen med barna. Personalet får da gjøre seg egne erfaringer basert på innholdet i kompetanseutviklingspakkene.

Barnehagelærer A1 og A2 sier at personalet gjennomfører oppdragene. For å få flere erfaringer ønsker styrer at personalet skal utføre oppdragene sammen med barn i ulike aldersgrupper. Barnehagelærerne opplever det som positivt at styrer også har utarbeidet en plan for gjennomføring. Planen bidrar til at oppdragene blir prioritert. A1 opplever derimot at å gjennomføre lesestunder i hverdagen er mer krevende enn det som framkommer i videoene.

Hun sier blant annet dette om videoene:

De er ikke realiteten av hvordan det virkelig er, og vi har gått mange runder med akkurat de videoene og det er sikkert derfor styrer har filmet litt. Vi så hvor flott de klarte å gjennomføre det og vi sitter litt igjen med den følelsen av at vi ikke klarer å gjennomføre det på den måten for vi har mye større barnegrupper og vi har veldig mange barn som har spesielle behov her (barnehagelærer A1).

Jeg tolker at B1 også opplever at videoene ikke gjenspeiler hverdagen:

Vi har jo lite bemanning egentlig, store barnegrupper, få voksne. For dette baserer seg på at du skal ha to barn med å lese, smågrupper med to og tre barn. Intensjonen er fin, men å få det til i det praktiske liv i barnehagen er ikke alltid like lett. Selv om vi prøver så godt vi kan å få det inn er det ikke alt vi klarer (barnehagelærer B1).

Styrer i barnehage A filmet enkelte lesestunder og benyttet opptakene til evaluering og refleksjon i personalgruppen. Hun deltok også i gjennomføring av enkelte oppdrag. Dette blant annet ved å lese for personalet, for deretter å be om tilbakemeldinger. I denne barnehagen samarbeidet de om oppdragene ved å tipse hverandre om litteratur. Det ble også satt av tid til felles refleksjon før oppdragene skulle trenes på sammen med barna. På avdelingene delte personalet gode erfaringer, og de oppmuntret hverandre underveis også utenom personalmøtene.

61

I barnehage C ble også arbeidet med språk- og lesegrupper strukturert i et fast system som involverte hele personalet. Når lesegruppene er forankret i barnehagens planer, opplever C1 at arbeidet blir vanskeligere å avlyse. Hun opplever at planer bidrar til en større grad av gjennomføring.

I barnehage B beskriver barnehagelærerne ulike erfaringer knyttet til utprøving og gjennomføring av oppdrag på avdelingene. De forteller begge at de ikke har kjennskap til hverandres implementeringsarbeid.

B2 forteller at de delte barna inn i mindre grupper også før implementering av Språkløyper startet. Hun utarbeidet planer for gjennomføring av oppdrag, og det ble satt av en dag i uken til lesegrupper. B2 informerte foreldrene om kompetanseutviklingsarbeidet og lesegruppene ble synliggjort på avdelingens månedsplaner. B1 forteller at det var krevende å få

gjennomført oppdragene. Dette da både tid, bemanning og gruppestørrelser opplevdes som barrierer for gjennomføring:

Det eneste vanskelige er tiden, å få tid og rom til å gjennomføre alle de tingene der med at alle de 14 skal få en fin stund sammen med et voksent menneske da. Den biten er vanskelig! (barnehagelærer B1).

A2 vektlegger betydningen av at barnehagelærerne følger opp implementering i barnehagen gjennom sin pedagogiske ledelse. Hun opplever også at arbeidsmengden har økt i løpet av de årene hun har arbeidet i barnehagesektoren. Hun sier også at:

Du har jo noe som spiser deg opp hele tiden i forhold til barnegruppen, eller en ting som skjer, eller så er det mye tidstyver her (barnehagelærer A2).

Ut fra barnehagelærernes beskrivelser opplever de at struktur og planer for

implementeringsarbeidet påvirker gjennomføring av oppdragene. Å forankre arbeidet i barnehagens planer ser ut til å fremme gjennomføring i tråd med

implementeringsstrategien. Jeg tolker også at barnehagelærerne vektlegger betydningen barnehagens styrer har for gjennomføring av oppdrag i hele personalgruppen, og på alle avdelinger.

Barnehagelærerne opplever videoene som lite representative for den hverdagen de kjenner til. Dette både i forhold til antall barn det er mulig å ha i lesegruppene, men også i forhold til

62

tid til å gjennomføre oppdrag. Tid fremmes som en barriere i implementeringsarbeidet. Jeg tolker likevel at barnehagelærerne opplever at barrieren kan overvinnes og realisering fremmes. Dette ved at det etableres organisatoriske rammer for arbeidet.