Programmenes implementering ble undersøkt med utgangspunkt i fire spørsmål:
o Hvilke nivåer er programmene rettet mot?
o Hva er viktig for at mottakerne klarer å implementere programmet på en god måte?
o Inngår programmet i kommunenes og skolenes systematiske arbeid med barn og unges psykiske helse?
o Hvis dere har opplevd at skoler trekker seg fra programmet, hva er vanlige grunner til det?
Hvilke nivåer programmene er rettet mot
Tabell 3.1 viser hvilke nivåer de ulike programmene retter seg mot.
Tabell 3.1: Hvilke nivåer rettes programmet mot?
Fylker
Kommu-ner Skoler Trinn Lærere Klasser Elever Annet
VIP x x x x x x x
VIP makkerskap x x x x x x
Venn1 x x x x
Rosa kompetanse
skole x x x x x
Olweus x x x x x x x
Mot i
ungdoms-skolen x x x x x x x x
Mitt liv skole x x x x x
KLAPP x x
Hva er det med
Monica x x x
Zippys venner x x x x x x x
Drømmeskolen x x
Alle har en psykisk
helse x x
Totalt 6 5 12 7 10 6 6 6
Alle som har svart på spørsmålet har krysset av for at de retter seg mot skoler, og
seg kun mot ett nivå, og ni av de som krysser av for skoler krysser også av for fylker og/eller kommuner. Det vil si at majoriteten av programmene både orienterer seg mot både lærer-, skole- og skoleeiernivået.
Viktig for implementeringen
Angående hva som er viktig for at mottakerne klarer å implementere programmet på en god måte, peker svarene på at både programtilbydere og skoler må bidra for å lykkes. Når det gjelder tilbyders ansvar kommer det fram at organisering av pro-grammet og opplæring av de ansatte er viktig:
For å kunne implementere programmet på en god måte, er det en forutsetning at programmet er godt tilrettelagt for skolene. Det må ha en god struktur, tiltakene må innføres på en systematisk måte og materiellet må være gjennomarbeidet.
Fundamentet programmet bygger på, må være forskningsbasert.
For god implementering er det i første ledd viktig at nøkkelpersoner i skoler/kom-muner og personale får god informasjon og kursing i regi av programmet.
Når det gjelder forhold som skolen må ta ansvar for, er det svært mange som er opptatt av at gjennomføringen av programmet må være forankret hos ledelsen:
Vi opplever blant annet at det er viktig for implementeringen at skolene og utdan-ningsinstitusjonene vi underviser, har en ledelse som tydelig setter mangfold og inkludering på agendaen, blant annet gjennom å forankre vår undervisning inn i det systematiske arbeidet ved skolen. Dette kan gjøres ved at skoleledere deltar i kursingen vår, at introduksjonen som gis tydelig forklarer hvorfor temaene vi un-derviser om er viktige, at skolens egenformulerte visjoner og mål og lokale hand-lingsplaner mot mobbing inkluderer identitetsbaserte krenkelser basert på kjønn og seksualitet osv.
I tillegg til forankring hos ledelsen er det flere som nevner betydningen av at pro-grammet er forankret hos de ansatte, at det er enighet ved skolen om at temaet er viktig for hele kollegiet å jobbe med. Videre kommer flere inn på betydningen av forankring på alle nivå, fra kommunalt nivå til lærer:
Det må tilrettelegges for veiledning, oppfølging og kompetanseheving for alle del-tagerne i programmet; lærere, skoleledere og andre ansatte. Når arbeidet med programmet ‘eies’ på alle nivåer i kommunen (skole og kommune), og integreres som en del av annen satsning på barn og unges psykiske helse og oppvekstsvilkår, ser vi at implementeringen lykkes.
I forlengelsen av forankring hos involverte parter er det flere som vektlegger be-tydningen av at skolene prioriterer arbeidet med programmet gjennom å sette av tid og ressurser.
Som gjort rede for i kapittel 2, er det ganske store forskjeller i hvordan pro-grammene tilnærmer seg tematikken psykisk helse blant elever. Noen programtil-bydere peker på at det er viktig at skolene forstår programmet, hva det rettet mot og hva det ikke er rettet mot. Dette gjenfinnes i svarene fra disse to programmene:
Dette er et inspirasjonsprogram, uten klare oppskrifter som må følges. Det mest grunnleggende som må på plass for at dette skal implementeres på en god måte, er at kommunen/skolen/lærere erkjenner at elever har viktig kunnskap om sine liv. Og at denne kunnskapen er sentralt for gode skolemiljø og god psykisk helse hos elevene.
Viktig at kommunen/skolen ser arbeidet som en vinn-vinn-sitasjon, og at de ser hva programmet faktisk er et verktøy for. At de setter arbeidet inn i strategi for folkehelse/psykisk helse, og at ser den store sammenhengen opp mot andre pro-sjekter og føringer. Kommunen/skolen må forplikte seg til å jobbe med motiva-sjon, kvalitet og se arbeidet inn mot nasjonale føringer og lovpålagte krav.
Programmene som del av systematisk arbeid
Svarene på spørsmålene om programmene inngår i kommunenes og skolenes sys-tematiske arbeid med barn og unges helse vises i tabell 3.2 (neste side). Tabellen viser at de fleste svarer at programmet inngår i det systematiske arbeidet på en eller annen måte.
Kun to program svarer nei på spørsmålet. Begge disse kan beskrives som rela-tivt lite omfattende, og som lite inngripende i skolens organisering og arbeidshver-dag. Det kan være en medvirkende årsak til at de svarer at programmet ikke inngår i kommunenes og skolenes systematiske arbeid med barn og unges psykiske helse.
Selv om programmene i seg selv ikke er tatt med i planer og dokumenter er ikke det nødvendigvis det samme som at programmet ikke har verdi for skolenes og kommunenes arbeid med psykisk helse.
Seks av programtilbyderne krysset av for «Ja, annet», og skrev egne kommen-tarer. De formidler at programmet også inngår i fylkeskommuners strategiske pla-ner, og at hvorvidt programmet inngår i slike planer varierer mellom kommunene og fylkene. I tillegg pekes det på at i større kommuner med mange skoler er det ofte slik at friheten til den enkelte skole blir større, slik at det innenfor samme kommune kan variere i hvilken grad programmet faktisk brukes i skolenes syste-matiske arbeid med barn og unges psykiske helse.
Tabell 3.2: Inngår programmet deres i kommunenes og skolenes systematiske ar-beid med barn og unges psykiske helse?
Nei Ja, kommunen har
MOT i ungdomsskolen x
Olweus x x x x
Rosa kompetanse skole x x x
Trygg Læring x x x
Mitt liv skole x x x x
KLAPP x x
Grunner til at skoler trekker seg
Mange av programmene har opplevd at skoler og kommuner trekker seg, om enn i ulikt omfang. Følgende forhold framstår som viktige for å forklare frafall fra pro-grammene:
o Mangel på tid
o Svak forankring hos ledelsen o Manglende økonomiske ressurser o Manglende engasjement i lærerkollegiet o Flere parallelle satsinger samtidig
o Skifte av sentrale personer på skoler og i kommunene, som skoleleder og rådmann
o Programtilbyder har selv avsluttet samarbeidet fordi kommuner/skoler ikke følger standarder eller implementeringsplaner.
Punktene viser at det er en rekke forhold som kan føre til at kommuner og skoler avslutter arbeidet med programmet, og at programtilbyderne også kan avslutte samarbeidet. Bak mange av punktene kan det ligge usikkerhet på om det er
hensiktsmessig å fortsette å bruke ressurser på programmet, altså at skoler og kommuner ikke er sikre på at de får nok ut av anvendt tid og penger.
Som vist i kapittel 2 er programmene til dels svært ulike når det gjelder imple-mentering og omfang. Dette har betydning for frafall, siden frafallet vil arte seg svært forskjellig for ulike program. For omfattende program som arbeider tett med lærere, skoler og kommuner vil frafall innebære at investert tid ikke fører fram til ønsket resultat, samtidig som det er rimelig å tenke at det påbegynte ar-beidet har medført kompetanseheving blant lærere og på skoler. For mindre om-fattende program, som kanskje først og fremst tilbyr kortvarig undervisning til læ-rere, vil frafall bety noe helt annet, og er kanskje lettere å håndtere:
Det er svært sjelden av skoler eller kommuner trekker seg fra et samarbeid med oss, det vil si at de ikke har mulighet til at vi kommer til avtalt tidspunkt. I de få tilfellene dette skjer, finner vi alltid frem til alternative kursdatoer.