Del 1- Miljøtekniske sedimentundersøkelser
4.3 Resultater fra kornfordelingsanalysene, TOC og vanninnhold
5.1.4 Illustrasjon av tilstandsklasser innen tiltaksområdet
Klassifisering av tilstandsklasse for sedimentene er illustrert i figur 9. Tiltaksområdet er markert med farge etter tilstandsklasse 3, på grunn av innhold av antracen og pyren.
dfdfdddddddddddddddd
RAPPORT SIDE 18 AV 20
Figur 9. Kartet illustrerer tilstandsklassen til de tre blandprøvene som er analysert. Stasjonene er markert med farge etter høyeste tilstandsklasse av forbindelser funnet i sedimentene (Tabell 2).
6 Konklusjon
Området er forurenset med PAH-forbindelsene antracen og pyren, og det må utarbeides en tiltaksplan for området før mudring igangsettes. Tiltaksplanen bør inneholde målsetning for tiltaket, miljømål for området, samt beskrivelse av løsninger for å hindre spredning av forurensning under og etter tiltaket. Etter at tiltaket er gjennomført stiller forurensningsmyndighetene krav om at det skal leveres en sluttrapport som beskriver hva som er utført i området.
dfdfdddddddddddddddd
RAPPORT SIDE 19 AV 20
7 Referanser
Miljødirektorates grunnforurensingsdatabase. Tilgjengelig på:
http://www.miljodirektoratet.no/no/Tjenester-og-verktoy/Database/Grunnforurensning/
Miljødirektoratets Veileder M350/2015 – Veileder for håndtering av sediment- revidert 25.mai 2018 Miljødirektoratets Veileder M-409/2015 – Risikovurdering av forurenset sediment
Miljøstatus - Miljøinformasjon fra offentlige myndigheter. Tilgjengelig på:
http://www.miljostatus.no/tema/kjemikalier/prioritetslisten/
Naturbase er tilgjengelig på https://kart.naturbase.no/
OSPAR 2005: Agreement on Background Concentrations for Contaminants in Seawater, Biota and Sediment. (OSPAR Agreement 2005-6).
Vann-nett. Tilgjengelig på: https://vann-nett.no/portal/#/waterbody/0101020500-C
Direktoraktsgruppen vanndirektivet 2018: Veileder 02:2018. Klassifisering av miljøtilstand i vann.
Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver.
dfdfdddddddddddddddd
RAPPORT SIDE 20 AV 20
Vedlegg
Vedlegg 1. Analyserapport fra ALS
☒
☐
☐
RAPPORT SIDE 3 AV 7
\\nonvkfs001\OPPDRAG\32818\10219986_Bogen_-_Grunnundersøkelse,_miljøundersøkelse_og_geoteknisk_vurdering\000\07 Dokumenter\RIG\Rapport\10219986_Datarapport_Bogen_båtforening.docx
Innholdsfortegnelse
1 Innledning ... 4 2 Grunnlag ... 4 3 Grunnundersøkelser ... 4
3.1 Feltarbeid ... 5 3.2 Laboratorieundersøkelser ... 5 3.3 Oppmåling ... 5
4 Topografi og grunnforhold ... 5 5 Resultater ... 6
5.1 Løsmasser... 6 5.2 CPTu ... 6 5.3 Berg ... 6 5.4 Laboratorieresultater ... 7
6 Referanser ... 7
7 Vedlegg ... 7
RAPPORT SIDE 4 AV 7
\\nonvkfs001\OPPDRAG\32818\10219986_Bogen_-_Grunnundersøkelse,_miljøundersøkelse_og_geoteknisk_vurdering\000\07 Dokumenter\RIG\Rapport\10219986_Datarapport_Bogen_båtforening.docx
Figur 1: Oversiktskart - undersøkt område er markert med rød sirkel /1/
N
RAPPORT SIDE 5 AV 7
\\nonvkfs001\OPPDRAG\32818\10219986_Bogen_-_Grunnundersøkelse,_miljøundersøkelse_og_geoteknisk_vurdering\000\07 Dokumenter\RIG\Rapport\10219986_Datarapport_Bogen_båtforening.docx
RAPPORT SIDE 6 AV 7
\\nonvkfs001\OPPDRAG\32818\10219986_Bogen_-_Grunnundersøkelse,_miljøundersøkelse_og_geoteknisk_vurdering\000\07 Dokumenter\RIG\Rapport\10219986_Datarapport_Bogen_båtforening.docx
Figur 3: Løsmassekart og tegnforklaring [3].
N
RAPPORT SIDE 7 AV 7
\\nonvkfs001\OPPDRAG\32818\10219986_Bogen_-_Grunnundersøkelse,_miljøundersøkelse_og_geoteknisk_vurdering\000\07 Dokumenter\RIG\Rapport\10219986_Datarapport_Bogen_båtforening.docx
ρs
1 (5)
V E D L E G G 1
memo03.docx 2012-03-28-14
RR \\nonvkfs001\oppdrag\32818\10219986_bogen_-_grunnundersøkelse,_miljøundersøkelse_og_geoteknisk_vurdering\000\07 dokumenter\rig\vedlegg\vedlegg.docx
Sweco No rge AS
BILAG 1- 3
Tegnforklaringer og jordklassifisering Grunnundersøkelser - Boremetoder Laboratorieundersøkelser
Revisjon/rev.dato 00 / 27.06.2019 Utarbeidet av: noheal Kvalitetssikriet av: nojhol / nonars
120.87 Dreiesondering Dreietrykksondering Elektrisk sondering Enkel sondering Fjellkontrollboring Helningsmåler
In-situ permeabilitetsmåling Poretrykksmåling
Prøvebelastning Prøvegrop Prøveserie Ramsondering Setningsmåling Totalsondering
Trykksondering, CPTU Vingebor
NIVÅER OG DYBDER
AVSLUTNING AV BORING
BILAG 1
TEGNFORKLARING OG JORDARTSKLASSIFISERING
KONTURLINJER
Boring avsluttet
Antatt stein, blokk eller fast grunn
Antatt fjell
Boret i antatt fjell
Fjell
Terreng eller sjøbunn
Grunnvannsspeil Vannstand
TEGNINGSSYMBOLER
Leire Silt Sand Grus Stein
og blokkBerg Morene Skjell
Mat-jord Tre- Torv Gytje rester
Fyll-masser
MATERIALSYMBOLER
Borhull nr. Terreng (bunn) kote
Antatt fjellkote Boret dybde + (boret i fjell) SW-03 111.70 9.18 + 3.00
TEGNFORKLARING OG JORDARTSKLASSIFISERI
TEGNFORKLARING OG JORDARTSKLASSIFISERING
KORNFRAKSJONER (NS-EN ISO 14688-1)
Fraksjon Kornstørrelse (mm)
Blokk og stein -
Stor blokk >630
Blokk 200-630
Stein 63-200
Grus 2,0-63
Grov grus 20-63
Middels grus 6,3-20
Fin grus 2,0-6,3
Sand 0,063-2,0
Grov sand 0,63-2,0
Middels sand 0,2-0,63
Fin sand 0,063-0,2
Silt 0,002-0,063
Grov silt 0,02-0,063
Middels silt 0,0063-0,02
Fin silt 0,002-0,0063
Leire ≤0,002
UDRENERT SKJÆRFASTHET (NGF Melding 2, 2010)
Betegnelse av leire Betegnelse av skjærfasthet Udrenert skjærfasthet, cu (kPa)
Meget bløt Svært lav <10
Bløt Lav 10-25
Middels fast Middels 25-50
Fast Høy >50
SENSITIVITET (NGF Melding 2, 2010)
Betegnelse av leire Betegnelse av sensitivitet Sensitivitet, St = cufc/curfca,b
Lite sensitiv Lav <8
Middels sensitiv Middels 8-30
Meget sensitiv Høy >30
a cufc – uomrørt udrenert skjærfasthet og curfc – omrørt udrenert skjærfasthet fra konusforsøk.
b Kvikkleire har curfc <0,5 kPa.
GRUNNUNDERSØKELSER -
BILAG 2
GRUNNUNDERSØKELSER - BORMETODER
FORMÅL
Grunnundersøkelser utføres vanligvis for å kartlegge grunnens beskaffenhet tilstrekkelig til at grunnarbeider og fundamentering kan utføres på en teknisk og samtidig økonomisk forsvarlig måte.
Sonderinger utføres for å få en orientering om grunnens lagdeling, lagringsfasthet og dybder til antatt fjell eller fast grunn.
Målinger av grunnvannstand og poretrykk.
Vingeboringer og trykksonderinger utføres for in-situ bestemmelse av udrenert skjærfasthet i leire.
For nærmere bestemmelse av grunnens geotekniske egenskaper tas det opp prøver.
Grunnundersøkelsene vil også kunne omfatte måling av deformasjon i grunnen og på konstruksjoner, samt belastningsforsøk på f.eks. peler.
BORMETODER
•
•
•
•
Enkel sondering gir en veiledende bestemmelse av dybden til antatt berg eller fast grunn. Utstyret består av stålrør som skrus sammen med glatte skjøter. Det benyttes en Ø25 mm 200 mm lang spiss. Utstyret har begrensninger med hensyn til sikker bergbestemmelse.
Utstyret består av stålrør som skrus sammen med glatte skjøter. Spissen er pyramideformet med lengde 200 mm og største sidekant 25 mm. Boret belastes trinnvis opptil 1 kN.
Synker ikke boret ved 1 kN belastning, dreies den ned med en motor. Antall halve omdreininger noteres. Belastning på utstyret angis i kN til venstre.
Utstyret består av stålrør som skrus sammen i glatte skjøter. Det benyttes en Ø40 mm 225 mm lang spiss påsveiset en 5 mm høy skrueformet sveiselarve.
Boret drives ned med konstant nedpressingshastighet 3 m/min. og med konstant omdreiningshastighet 25 omdr.
/min. Nedpressingskraften blir registrert kontinuerlig. Når motstanden øker slik at normert nedtrengningshastighet ikke kan opprettholdes, økes rotasjonshastigheten. Dette anføres i diagrammet
Utstyret består av stålrør med muffeskjøter og hard-metallkrone. Boret drives av en hydraulisk borhammer under spyling med vann under høyt trykk. Når berget er nådd, bores det noe ned i berget, vanligvis ca. 3 m, under registrering av borsynk for sikker påvisning.
ENKEL SONDERING
DREIESONDERING
DREIETRYKKSONDERING
BERGKONTROLLBORING
GRUNNUNDERSØKELSER - BORMETODER
For opptak av uforstyrrede prøver benyttes vanligvis Ø54 mm NGI stempelprøvetaker. Standard prøvelengde er 800 mm. Det kan også benyttes prøvetakere med Ø75 mm og Ø95 mm.
For opptak av høykvalitets prøver av sensitiv leire benyttes blokkprøvetakere, enten Ø250 mm Sherbrooke blokkprøvetaker eller Ø160 mm NTNU miniblokkprøvetaker.
Skovlbor benyttes for opptak av forstyrrede prøver i de øvre jordlag. Skovlboret er laget av to skålformede stålblad som skrus ned ved hjelp av Ø19 mm forlengelsesrør med muffe.
For opptak av omrørte prøver av torv, leire og delvis sand og grus under grunnvannstanden, kan kannebor benyttes. Kanneboret er nederst forsynt med en snodd spiss og forlenges med Ø22/Ø12 mm sonderør.
TOTALSONDERING
Totalsondering kombinerer prinsippene for dreietrykksondering og bergkontrollboring. Utstyret består av borstenger med innvendig skjøtetapper og en Ø57 mm borkrone. Normert penetrasjonshastighet er 3 m/min. og normert rotasjonshastighet er 25 omdr. /min.
Sonderingen starter som en dreietrykksondering. Når videre nedtrengning stopper, økes rotasjonshastigheten og om nødvendig aktiveres også vannspyling. Hvis dette ikke gir videre nedtrengning, aktiveres også slaghammeren samtidig som rotasjonshastigheten økes.
Når berget er nådd, bores det noe ned i berget, vanligvis ca. 3 m, under registrering av bortid, spyletrykk og matekraft for sikker påvisning.
Vingeboring brukes for å bestemme in-situ udrenert skjærfasthet av kohesjonsmaterialer, vesentlig leire.
Utstyret består av et vingekors som presses ned i grunnen.
I ønsket dybde måles det maksimale torsjonsmomentet ved sakte omdreining til brudd. Maksimalt moment gir grunnlag for beregning av skjærfasthet som bestemmes i uforstyrret og etter brudd, i omrørt tilstand.
Utstyret består av en sonde med areal 10 cm2, Ø35,7 mm som presses ned med standardisert penetrasjonshastighet 2 cm/sek. Under nedpressingen registreres spissmotstand, sidefriksjon, vertikal helning og temperatur. Det kan i tillegg registreres poretrykk (CPTU) og resistivitet (RCPTU).
Trykket i porevannet i en gitt dybde måles med en poretrykksmåler (piezometer). Hydraulisk piezometer består av et porøst filter som trykkes ned i ønsket dybde ved hjelp av forlengelsesrør. Fra filteret føres en plastslange opp til over terreng. Poretrykket måles som vannstand i plastslangen eller ved hjelp av manometer tilkoblet systemet. Alternativt måles poretrykket ved hjelp av elektrisk registrering av trykket på en fleksibel membran.
Poretrykk, u (kPa) 0 20 40 P1
P2
P3 GV
0 20 40 60 80 100 c (kPa)u
VINGEBORING
TRYKKSONDERING (CPT, CPTU OG RCPTU)
PORETRYKKSMÅLING
PRØVETAKING
LABORATORIEUNDERSØKELSER
BILAG 3
LABORATORIEUNDERSØKELSER
Laboratorieundersøkelsene utføres for klassifisering av jordarten og bestemmelse av jordartens mekaniske egenskaper og parametere for bruk i geotekniske analyser.
Vanninnhold (%)
Konsistensgrenser, flyte- og plastisitetsgrense (%) Udrenert skjærfasthet fra
konusforsøk, omrørt/uomrørt (kPa)
Udrenert skjærfasthet fra enaksialt trykkforsøk (kPa) strek angir %-deformasjon ved brudd
Treaksialforsøk, for bestemmelse av skjærfasthetsparametere Ødometerforsøk, for bestemmelse av deformasjonsparametere Kornfordeling, for bestemmelse av telefarlighetsgrad
Sensitivitet, forhold mellom uomrørt og omrørt skjærfasthet (-) Tyngdetetthet (kN/m 3)
Humusinnhold, bestemmes vanligvis ved glødetap (%)
FORMÅL
PRESENTASJON AV RESULTATENE
TEGNFORKLARING
TEGNFORKLARING (RESULTATER PRESENTERES SEPARAT)
LABORATORIEUNDERSØKELSER
UTVALGTE DEFINISJONER
Vanninnhold (w) er forhold mellom massen av vann og faststoff i jorda (%).
Plastisitetsindeks (IP) er differansen mellom flytegrense (wL) og plastisitetsgrense (wP).
IP = wL-wP (%).
Flyteindeks (IL) beskriver forholdet mellom naturlig vanninnhold og plastisitetsindeks.
IL = (w- wP)/(wL-wP) (-).
Porøsitet (n) er porevolum angitt i prosent av totalt volum (%).
Poretall (e) er porevolum dividert med volum fast stoff, e = n/(100-n) (-).
Tyngdetetthet (ɣ) er forhold mellom massen av prøven og volum (kN/m3).
Korndensitet (ρs) er forhold mellom massen av faststoff og volum (g/cm3).
Graderingstall (CU) er mål for kornfordelingskurvens helning fra d10 til d60, CU = d60/d10 (-).
Skjærfasthet beskriver jordens styrke. Skjærfasthetsparametere bestemmes ved laboratorieforsøk på uforstyrrede materialer eller innebygde prøver, og ved feltforsøk.
For grovkornige jordarter og for langtidsbelastninger oppfører materiale seg drenert. Jordens skjærfasthetparametre (effektivspennignsanalyse) er da gitt ved:
σ effektiv normalspenning (kPa) a attraksjon (kPa)
u poretrykk (kPa) c kohesjon, c = a tanϕ (kPa)
σ’ effektiv normalspenning, σ’= σ - u (kPa) ϕ friksjonsvinkel (°) τf skjærfasthet, τf = c + σ’tanϕ (kPa) Ved korttidsbelastning av finkornige jordarter vil porevannet være fanget i materialet og massene oppfører seg udrenert. Udrenert skjærfasthet bestemmes som den maksimale skjærspenningen i et materiale før brudd. Jordens udrenerte skjærfasthet (totalspenningsanalyse):
cu udrenert skjærfasthet (kPa) cucptu trykksondering CPTU (kPa) cuC aktivt treaksialforsøk (kPa) cufc uomrørt, konusforsøk (kPa) cuE passivt treaksialforsøk (kPa) curfc omrørt, konusforsøk (kPa) cuD direkte skjærforsøk (kPa) cufv uomrørt, vingeborforsøk (kPa) cuuc enkelt trykkforsøk (kPa) curfv omrørt, vingeborforsøk (kPa) Sensitivitet (St) er forhold mellom uomrørt og omrørt skjærfasthet fra konusforsøk.
St = cufc/curfc (-).
Deformasjons- og konsolideringsegenskaper for setningsberegninger bestemmes i ødometer forsøk, trinnvis belastning (IL) eller kontinuerlig belastning (CRS). Sammenhørende verdier for vertikalspenning, deformasjon/tøyning (ɛ) og poretrykk brukes i beregninger og tolkninger av:
M – deformasjonsmodul, M = Δσ’/Δɛ (MPa) σ’c – prekonsolideringsspenning (kPa) m – modultall (-)
Permeabilitet (k, cm/sek eller m/år) er et uttrykk for materialets evne til å slippe væske gjennom porene, definert som strømningshastighet for en hydraulisk gradient lik 1. I laboratoriet måles permeabiliteten ved direkte vanngjennomgangsforsøk. I finkornig jord kan permeabiliteten bestemmes fra ødometerforsøk.
Telefarlighet bestemmes ut i fra kornfordelingskurven eller ved å måle den kapillære stigehøyde for materialet.
Saltinnhold (g/l) bestemmes ved å måle elektrisk ledningsevne i en liten mengde utpresset porevann. Saltinnholdet angis ekvivalent med en natriumkloridkonsentrasjon med samme ledningsevne.
2 (5)
VEDLEGG 2
memo03.docx 2012-03-28
RR \\nonvkfs001\oppdrag\32818\10219986_bogen_-_grunnundersøkelse,_miljøundersøkelse_og_geoteknisk_vurdering\000\07 dokumenter\rig\vedlegg\vedlegg.docx
POST: TLF:
SWECO Norge AS Hjalmar Johansens gate 23
9007 Tromsø 77 60 09 00
Bogen båtforening
Bogen Båtforening Oversiktskart
NORENRNOSURENOKJME 04.01.21
1 : 10 000
A4
G01 00
10219986
Kjersti Moen
X GEO
- - - - - -
-- - - - - -
-3 (5)
VEDLEGG 3
memo03.docx 2012-03-28
RR \\nonvkfs001\oppdrag\32818\10219986_bogen_-_grunnundersøkelse,_miljøundersøkelse_og_geoteknisk_vurdering\000\07 dokumenter\rig\vedlegg\vedlegg.docx
10
20
30 2 4
6 8 8 8
14 16 18
24 26
28
POST: TLF:
SWECO Norge AS Hjalmar Johansens gate 23
9007 Tromsø 77 60 09 00
Bogen båtforening
Bogen båtforening Borplan
NORENRNOSURENOKJME 13.01.21
1 : 1000
A3
G02 X
10219986
RENÉ RUNDHAUG
X GEO
- - - - - -
-- - - - - -
-4 (5)
VEDLEGG 4
memo03.docx 2012-03-28
RR \\nonvkfs001\oppdrag\32818\10219986_bogen_-_grunnundersøkelse,_miljøundersøkelse_og_geoteknisk_vurdering\000\07 dokumenter\rig\vedlegg\vedlegg.docx
POST: TLF:
SWECO Norge AS Hjalmar Johansens gate 23
9007 Tromsø 77 60 09 00
Bogen båtforening
Bogen båtforening PROFIL A-A og B-B NN2000
NORENRNOSURENOKJME 04.02.21
1 : 1000
A3
G03 A X
10219986
RENÉ RUNDHAUG
A GEO
- - - - - -
-- - - - - -
-POST: TLF:
SWECO Norge AS Hjalmar Johansens gate 23
9007 Tromsø 77 60 09 00
Bogen båtforening
Bogen båtforening Profil C NN2000
NORENRNOKJMENOKJME 04.01.21
1 : 1000
A3
G03 B X
10219986
RENÉ RUNDHAUG
X GEO
- - - - - -
-- - - - - -
-5 (-5)
VEDLEGG 5
memo03.docx 2012-03-28
RR \\nonvkfs001\oppdrag\32818\10219986_bogen_-_grunnundersøkelse,_miljøundersøkelse_og_geoteknisk_vurdering\000\07 dokumenter\rig\vedlegg\vedlegg.docx
RESULTATER FRA LABORATORIEUNDERSØKELSER
Oppdragsnr.:
Oppdrags navn.:
Oppdragsgiver.:
Borhull nr:
Tatt opp:
Kote:
Korndensitet (målt):
Beskrivelse Dybde
- intervall Dybde Vann- innhold Uforstyrret Omrørt Sensitivitet Enaks Brudd- tøyning Utrullings- grense Flytegrense Glødetap Korn- densitet Total densitet Porøsitet Spes.forsøk
z z w cufc curfc St cuuc ef wp wl O rs r n
m m % kN/m2 kN/m2 kN/m2 % % % % g/cm3 g/cm3 %
21,8 2,72
finsand, gråfarget, glitter, spor av nedbrutt skjellrester
27,8 1,44 2,69 K
gråfarget, spor av skjellrester
16,1 2,79 K
gråfarget, glitter, usortert, grus
4x2x1,5cm, ikke mulig konus
Dybde:
10216570-24
10219986 Bogen GU og geoteknisk vurdering Sweco Norge AS
SW1 19.11.2020
Gyldig fra / versjon:
Opptegningsmal (m):
Utarbeidet av:
2,73000 G.V.:
Borbok:
1,0-2,0
SW1
0,0-3,0 m DPA/GUO
V.1.3.2 29.09.2020 20
enkl.gruskorn
enkl.gruskorn
enkl.gruskorn
Borpunkt Konus
SAND
LEIRE, siltig, sandig
MATERIALE, sandig, siltig, leirig
0,0-1,0
-2,0-3,0
-Utført av dato/Sign.:___________________ 1 av 3 Kontrollert Dato/Sign.:____________________
Enaksialforsøk (strek angir aksiell tøyning (%) ved brudd)
5 10 15
0
10 20 30 40 50
Udrenert skjærfasthet (kPa)
10 20 30 40 50
Vanninnhold (%) og konsistensgrenser
K
K
Test s(g/cm3 )
(g/cm3 ) Organisk innhold (%)
St(-)
Prøve
enkl.gruskorn
enkl.gruskorn enkl.gruskorn SAND
LEIRE, siltig, sandig
MATERIALE, sandig, siltig, leirig
20 15 10 5
Dybde (m)
Symboler:
PRØVESERIE
www.multiconsult.no
2021-01-04
Dato:
Beskrivelse
Rev. nr.:
Godkjent:
Kontrollert:
Konstr./Tegnet:
Tegningsnr.:
Borhull:
Oppdragsnummer:
00 RER MARTM
TEREZK
RIG-TEG-200
SW1
10216570-24 10219986 Bogen GU og geoteknisk vurdering Sweco Norge AS
kt.
Vanninnhold Plastisitetsindeks, Ip
ISO 17892-6: 2017 Omrørt konus Uomrørt konus
= Densitet
s= Korndensitet St = Sensitivitet
T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering
Grunnvannstand:
Borbok: m
2,72 2,69
2,79