samarbeid med studenter og lærere ved Sosialr)ko-nornisk institutt, universitetet i Oslo har Sosialokono-menes Forening laget en artikkelserie basert på utvalgte artikler fra tidsskriftene Sosialøkonomen og Statsekonornisk Tidsskrift fra 1958 tildidpag.,, Forfatterne har vederlagsfritt stilt sine a:rtikler til is osision til det-tee formal.
Vi tror at samlingen kan ha interesse for okono u-denter ogsä andre steder i landet. Interesserte kan henvende seg til sekretariatet pr. brev eller telefon ARTIKLER FAA SOSIALOKONOMEN/
STATSOKONOMISK TIDSSKRIF
92 sider. oris kr. 100,—. Til studenter kr. 80,
Johansen,
F° holdet mellom næringene under rakonomisk vekst. Statsøk Tidsskrift (1958).
Rodseth, A. •
Nyare teori m •
seringspoirtikk i opne okono-,ar. Sosialokononien nr . 6, 1979
Rodseth
Inflasjonennen opne økonomiar. Sosialøkonomen nr. 8,* 1982.
Holte F: C.:
Hvorfor er det så vanskelig a bli kvitt arbeidslosheten OECD-landene? Sosialøkonomen nr. 8, 1985.
Holthe,
Mer om arbeidslosheten i OECD-landene. Sosial-olonomen nr, 9, 1985.
Stolen, N.M.:
Virkninger av en endring i lønnssatsene og vatutakur.
sene analysen ved modellen MODAG A. Sosialøkono-men nr. 10, 1985.
SOSIALØKONOMEN NR. 3 1996 35
BOKANMELDELSE 4r,
Stein Hansen, Pal Foyn Jesper-sen og Ingeborg Rasmussen:
BÆREKRAFTIG ØKONOMI Ad Notam Gyldendal.
Oslo 1995, 357 s. Kr. 350,—.
Vil vi overleve med en grønn politikk?
«Bærekraftig økonomi» er en slutt-rapport fra et prosjekt som Norges Naturvernforbund og Prosjekt Alter-nativ Framtid tok initiativ til sammen i 1992. Det er ingen hemmelighet at mange økonomer har vært skeptiske til mye av det Prosjekt Alternativ Framtid har gjort tidligere, blant an-net fordi en har følt at viktige økono-miske problemstillinger ikke er drøf-tet tilfredsstillende. Det uttalte formå-let med prosjektet var ønsket om å bringe miljøvernere og økonomer i dialog med hverandre. Derfor allierte man seg med mange av de fremste miljø- og ressursøkonomene i landet, og stilte spørsmålet om man kan tenke seg at en radikal endring av Økonomisk politikk i miljøvennlig retning er mulig innenfor rammene av etablert økonomisk teori og mo-deller som også statsforvaltningen bruker i sitt arbeid. I så fall ville det bli vanskelig å tilbakevise strenge miljøkrav ut fra økonomiske argu-menter.
Med dette utgangspunktet er det naturlig å se på boka først og fremst som en presentasjon av hvordan øko-nomer tenker om miljø-spørmål, og eventuelt hva de kan bidra med. Det er avsatt mye plass til gjennomgang av forholdvis nye resultater fra miljø-økonomisk forskning. En tar opp pro-blemer som hva en skal legge i begre-pene bærekraftig utvikling, «grønne nasjonalregnskap», kompenserende investeringer, verdsettings-problema-tikk og miljøpolitiske tiltak. Dessuten undergis sektorer som er særlig vik-tige i miljøsammenheng egen be-handling, beklagelig nok med unntak av energi-sektoren. På disse områ-dene er boka informativ og godt opp-datert. Et gjennomgående trekk i denne drøftingen er at lettvinte løs-ninger på vanskelige problemer stort sett er dårlige. Det gjelder for
eksem-pel ideene om ogrOnt BNP» og kom-penserende investeringer og vanligivs også direkte regulering av aktiviteter med negative miljøvirkninger. En del av dette er velkjent, og noe er nytt.
Styrken er at boka gir en samlet og grundig drøfting av disse spørsmå-lene.
Svakheten i disse kapitlene er at framstillingen er forholdsvis ujevn.
Boka er skrevet med bakgrunn i un-derliggende rapporter av andre for-skere enn bokas forfattere, referert til i en uvanlig slurvete litteraturliste.
Det er tydelig at vanskelighetsgraden og presisjonsnivået i de underlig-gende rapportene er forskjellig. Noen steder går en surr i alt som forutsettes for at et resultat skal gjelde, mens andre steder lurer en på om resultatet faktisk er så selvfølgelig som det fremstilles som. Det kan hende at det hadde hjulpet med noen formelle framstillinger (les: likninger) — i alle fall for oss økonomer.
En stor del av «Bærekraftig øko-nomi» er konsentrert om scenarie-be-regningene for prosjektet. Her har en brukt SSB 's makroøkonomiske mo-deller, i hovedsak MSG-5. Basisfor-utsetningene i det siste Langtidspro-grammet blir brukt som referanse.
Disse sammenliknes med fem alter-native beregninger som et «Miljø-parlament» har diktert forutsetning-ene for. Dette «parlamentet» er meget miljøvennlig. I 2030 skal energibuket reduseres med 50 prosent i for-hold til 1990-forbruket. I samme
peri-ode skal samlede utslipp av drivhus-gasser reduseres med 60 prosent, for-bruket av sement, kopper, stål, bly og kunstgjødsel med 80 prosent, og det settes krav til at ingen skal utsettes for luftforurensing utover SFT's grenseverdier i perioden 2000 — 2030.
Spørsmålet om vi vil overleve en grønn politikk er hentet fra tittelen p å et av kapitlene, og gjentas på omsla-get av boka. En kan selvsagt stille små krav til det å overleve, og ingen av scenariene gir mer enn 22 prosent reduksjon i forbruket. Det sies ikke noe om hvordan denne reduksjonen fordeles, men de aller fleste av oss vil sikkert overleve det. Dersom forfat-terne på den annen side mener at det skal være mulig å møte «Miljø-parla-mentets» krav uten betydelig Økono-misk tilbakegang, så viser beregning-ene at det ikke er mulig. I det mest ra-dikale scenariet reduseres olje- og gassproduksjonen, det innføres en høy CO2-avgift og arbeidstiden redu-seres med 10 prosent uten lønnskom-pensasjon. Selv ikke dette er tilstrek-kelig for å nå noen av de målene en opprinnelig satte seg. I den grad det er positivt, reduseres imidlertid en del eksportrettet produksjonsvirksomhet, uten at en hadde noen målsetting om en slik reduksjon.
Økonomien i dette radikale alter-nativet er langt fra bærekraftig. For det første er det uklart hvordan en skal få til en reduksjon i arbeidstiden sånn uten videre. Hvilke tiltak en skal sette i verk for å få folk til å godta kortere arbeidstid, og dermed gå ned i lønn, drøftes ikke. Det er nærliggende å tro at en bare har «tatt vekk» 10 prosent av sysselsettingen i modellen.
Det gir folk mindre å rutte med, ikke så rart at miljøet da bedres i model-len. I andre sammenhenger vil en imidlertid kalle dette 10 prosent per-manent arbeidsledighet, selv om mil-jØvirkningen av det også er positiv.
Mer alvorlig er kanskje utsiktene for den offentlige økonomien. I 2030 en-der man opp med et offentlig budsjet-tunderskudd på 11% av BNP. Dette svarer til 90-100 mrd. kr. med dagens BNP! En av grunnene til at det ikke blir enda større er at hjelpen til u-land reduseres — unektelig et ganske
pus-mitk
sig tiltak når en skal oppnå en bære-kraftig utvikling.
Det er altså ikke overfor Finansde-partementet man bør foreslå denne politikken. Sannsynligvis ikke for noen andre heller. Spørsmålet da er om boka feiler når det gjelder å bringe økonomer og miljøvernere i dialog. Jeg tror ikke det. Beregning-ene som er utført utgjør tross alt bare en del, og det ekstreme scenariet er bare ett av fem. De andre scenariene er mer moderate og gir mindre dras-tiske økonomiske og miljømessige virkninger. Dessuten er mange andre deler av boka interessante.
Det er derfor synd at ikke forfat-terne svarer på det spørmålet de selv stiller i utgangspunktet: Kan økono-misk teori og modeller brukes til å forsvare en radikal miljøsatsing? Når modellene ikke gir grunnlag for en
slik satsing, ville det være naturlig å spørre seg om det er teorien, model-lene eller miljø-kravene det er noe galt ved. Hovedinnvendingen mot boka er at dette overhodet ikke drOf-tes. Mange faktorer som er viktige i miljø-sammenheng blir stemoderlig behandlet i MSG-modellen, for ek-sempel forholdet mellom vekst og teknologisk endring. Det ville også vært interessant å utprøvd noen av tankene i de prinsipielle delene av boka gjennom scenarie-beregning-ene, og diskutert hvordan en skulle operasjonalisert bærekraftighet med rimelige hensyn både til økonomien og til miljøet. Noe særlig nærmere dette spørsmålet kommer vi dessverre ikke.
Asbjørn Aaheim Cicero, Universitetet i Oslo
:Pi 'T T IE ?
Vi vet ikke om våre abonnenter flytter mer enn andre, men det virker slik. Hver måned får vi tidsskrifter i retur fordi adressaten har flyttet. Spar oss for ekstra porto og deg selv for forsinkelsen. Meld flytting pr.
telefon 22 17 00 35, telefax 22 17 31 55 eller skriv til oss.
Sosialokonomens Forening
Postboks 8872 Youngstorget 0028 OSLO
Ab.nr./medl.nr.
Ny adresse'
• BØKER
• TIDSSKRIFTER irw
RAPPORTER
• HEFTER
. veBROSJYRER
• SMÅTRYKKSAKER
produksjon
WELHAVENSGT. 15 POSTBOKS 2608, 5026 BERGEN/MØHLENPRIS TELEFON: 55 32 53 00 TELEFAX: 55 32 09 77