Hypotesene

Hva er årsaken til at noen utenlandske investorer lykkes mens andre mislykkes i samarbeid med russerne i petroleumssektoren? I analysene viser det seg at noen faktorer har sterkere påvirkningskraft på relasjonen mellom aktørene enn resterende faktorer.

Hypotese 1. Jo mindre demokrati i Russland dess fortere opplever man at vilkårlige regler påvirker samarbeidet og øker sannsynligheten for konflikt.

Denne hypotesen kan bekreftes i to av de tre case analysene. Først er det samarbeidet på Stjokman-feltet som er svært komplisert å realisere ettersom det institusjonelle rammeverket rundt prosjektet ikke er fastsatt. Den lange planleggingsprosessen om hvilke selskaper som fikk delta i utvinningen av feltet og hvor gassen skulle fraktes har vært usikkert over flere perioder. Ettersom intensjonsavtalen ble undertegnet i 2007 er det fortsatt ingen løsning for når prosjektet kan realiseres, det økonomiske rammeverket og hva slags gass som skal utvinnes. I det andre case på Kovykta-feltet endte samarbeidet opp med avtalebrudd og eierskap skifte ettersom TNK-BP ble beskyldt for å ikke holde sin del av avtalen på feltet. For det britiske selskapet kom avtalebruddet som en overraskelse, og russiske

miljøvernmyndigheter sto på kravet om tilbaketrekking av lisensen på feltet ettersom de mente at gassutvinningen var uforsvarlig. Hva slags sammenheng det er mellom

institusjonelle faktorer og demokrati i casene kan forklares ved at det oppstår en rekke

vendinger i samarbeidet fra russisk side med investorene. Det vinglete investeringsklima er et resultat av raske endringer i lovverket og et lite antall beslutningstakere. Dette skaper et investeringsklima som er uforutsigbart og dermed øker det sannsynligheten for konflikt i samarbeidet.

Hypotese 2. Den russiske regjeringens påvirkning på Gazprom og motstridende interesser innad i selskapet øker sannsynligheten for konflikt

Denne hypotesen er det vanskelig å si med sikkerhet at kan bekreftes, men noen indikasjoner er sterke på forholdet mellom stat og selskap. Først og fremst er det slik at man antar at den russiske stats interesser er i samsvar med Gazproms interesser. Denne hypotesen kan få et hold i analysen på Kovykta-feltet. Årsaken til dette er at Kovykta-feltet opererte en lang stund

108 uten et russisk selskaps tilstedeværelse⁵. Dette strider i mot sentraliseringen av

petroleumssektoren som hevdet seg spesielt mellom år 2004 og 2008. Ettersom TNK-BP måtte forlate feltet etter press fra russiske myndigheter er det nærliggende å tro at

myndighetene nettopp ønsket Gazproms tilstedeværelse på feltet som lot seg realisere noen år etter. Det er ingen indikasjoner i analysene på at selskapet har motstridende interesser innad i de tre casene. Det høye konfliktnivået på Kovykta-feltet ser jeg i relasjonen til den russiske stats tilrettelegging for Gazproms tilstedeværelse på bekostning av TNK-BP. Men det er indikasjoner på at Putin og Miller har et nært forhold og støtter hverandre på bakgrunn av selskapets handlinger slik som med Sjtokman case. Dette har ikke økt sannsynligheten for konflikt rundt samarbeidet i case.

Hypotese 3. Korrupsjon i Russland øker sannsynligheten for at samarbeidet endrer seg underveis og dermed øker sannsynligheten for konflikt

Denne hypotesen kan ikke bekreftes i de tre case analysene. I analysen av samarbeidet på Sjtokman-feltet er det ingen indikasjoner på at korrupsjon er en betydningsfull faktor og at denne er en årsak til konfliktnivået. I analysen av samarbeidet på Kovykta-feltet er det ingen indikasjoner på at korrupsjon har vært medvirkende til det høye konfliktnivået. Statens tilretteleggelse for Gazproms innpass på feltet anser jeg ikke som korrupsjon, men et samspill mellom stat og selskap. I analysen av samarbeidet mellom Gazprom og ENI har det vist seg at de særdeles gode relasjonene mellom aktørene pleies av lukrative energiavtaler. Denne

smøringen ser ut til å ha en positiv innvirkning på samarbeidet mellom selskapene og fungerer som en relasjonsbygger i motsetning til konfliktskapende.

Hypotese 4. Russland/Gazproms økonomi er avhengig av samarbeidet med utenlandske investorer som minsker sannsynligheten for konflikt

Denne hypotesen kan bekreftes i alle de tre case analysene. Den russiske petroleumssektoren er en ryggrad i russisk økonomi. Samtidig som at eksport av naturressurser er den viktigste inntektskilden til den russiske stat. Dermed antar jeg at samarbeid innenfor denne sektoren er betydningsfull for både stat og selskap. Rundt samarbeidet på Sjtokman-feltet er det store forventninger ettersom feltet regnes for å inneholde noen av de største ‟påvisteˮreservene i

5TNK-BP er en sammensverging mellom et britisk og russisk selskap. Men russisk til stedeværelse regnes ut i fra et statlig selskaps tilstedeværelse. Som jeg tidligere har referert til i innledning har denne tilstedeværelsen vært en viktig del av sentraliseringen av petroleumssektoren hvor målet er å operere med egne nasjonale selskaper på russisk sokkel. Se kap.2.1.2

109 verden. Ettersom prosjektet ikke er realisert er det vanskelig å anta hva slags økonomisk gevinst det vil gi både Russland og selskapene våren 2012, men gitt at aktørene er rasjonelle antar jeg at samarbeidet er i regi av ønske om maksimal profitt⁶. I analysen av samarbeidet på på Kovykta-feltet viser det til et samarbeid som opphører, men bruddet gir TNK-BP en

mulighet for å kjøpe seg inn i feltet ved senere anledning. Dette vil si at BP ikke er utelukkende ute av et stort økonomisk samarbeid ved seinere anledning. I analysen av samarbeidet mellom Gazprom og ENI er det tydelig at ENI er en av de største

samarbeidspartnerne til Gazprom. Italia er den tredje største importøren av russisk gass i Europa og er en svært viktig økonomisk samarbeidspartner for både stat og selskap. Det er nærliggende å anta den russiske økonomiske sektoren er avhengig av investorer hvor Russland/ Gazprom vil tilrettelegge for dette med fravær av konflikt.

Hypotese 5. Russlands forhold til investorens hjemland øker sannsynligheten for konflikt hvis dette anses som dårlig

Denne hypotesen kan bekreftes i en av case analysene. I analysen av samarbeidet på Kovykta-feltet viser det seg at Russland og Storbritannia har vært preget av meget kjølig

utenrikspoliske forhold på store deler av 2000-tallet. Russere i politisk asyl i Storbritannia og drapet på Litvinenko i London utløste en politisk krise mellom disse to landene i 2007. På samme tid opplevde TNK-BP press fra russiske myndigheter og tvangssalg av selskapets andel på Kovykta-feltet. Et dårlig utenrikspolitisk forhold blant investorens hjemland og Russland som vertsland ser ut til å øke sannsynligheten for konflikt

Hypotese 6. Russland/Gazproms behov for teknologi og kunnskap minsker sannsynligheten for konflikt

Denne hypotesen kan bekreftes i en av case analysene. I analysen av samarbeidet på Sjtokman-feltet er teknologi og kunnskap en av de viktigste faktorene for at prosjektet kan realiseres. Russlands mangel på kunnskap om offshore prosjekter gjør at de er avhengige av kompetente selskaper som besitter de prosjektspesifikke faktorene som er nødvendig for å utvinne gass på russisk sokkel. Både Statoil og Total er to store anerkjente selskap som fikk ta del i samarbeidet på bakgrunn av mangel på egen kunnskap og teknologi. Det er

nærliggende å tro at Russland/Gazproms behov for teknologi og kunnskap minsker sjansen for at konflikt mellom partene, og at dette er en årsak til å holde et lav konfliktnivå.

6Se Hovi og Rasch (1993:23-24) i kapittel 3.2

110